Departementet foreslår nye regler for beskatning av
obligasjoner som er mengdegjeldsbrev.
Med mengdegjeldsbrev menes norske og utenlandske obligasjoner
som er gjenstand for omsetning i organiserte markeder, dvs. ihendehaverobligasjoner, konvertible
obligasjoner og andre omsetningsgjeldsbrev, hvorav det utstedes
eller registreres mange i sammenheng og med lik tekst. Mengdegjeldsbrev
omfatter også obligasjoner med kortere løpetid
enn 12 måneder (sertifikater).
Departementet har vurdert to modeller for beskatning av obligasjoner:
et markedsverdiprinsipp, der den skattepliktige avkastningen
i det enkelte år er summen av den utbetalte avkastningen
og endringer i markedsverdien fra et årsskifte til det
neste.
en modell for beskatning av effektiv rente (renteberegningsmodellen),
der den skattepliktige årlige avkastningen er kupongrenten
justert for den kjente årlige avkastningen som skyldes
under- eller overkurs ved utstedelse/omsetning.
Begge modellene gir grunnlag for å oppheve de gjeldende
restriksjonene på utstedelse av underkursobligasjoner
og vil således bidra til mer fleksible finansieringsformer
og til et bedre fungerende og mer konkurransedyktig norsk obligasjonsmarked.
Etter begge modellene vil det bli beregnet en løpende
skattepliktig avkastning som skal tilsvare forholdet mellom utstedelses-/omsetningskursen
og den avtalte innløsningskurs. Ved uendret rente vil begge modeller
i prinsippet gi samme beregnede årlige skattepliktige avkastning.
Ved endringer i markedsrenten vil modellene imidlertid gi forskjellig
resultat siden den skattepliktige avkastningen etter renteberegningsmodellen
kun justeres ved omsetning, mens den etter markedsverdiprinsippet
i tillegg oppdateres ved hvert årsskifte.
Departementet har etter vurdering av de to modellene kommet til
at obligasjoner bør skattlegges etter renteberegningsmodellen,
se forslag til endring i skatteloven § 14-23.
Bestemmelser om hvordan rente skal beregnes bør gis i forskrift.
Departementet har i vurderingen lagt stor vekt på nøytralitetsprinsippet
som blant annet lå til grunn for skattereformen i 1992.
Dette tilsier at en bør skattlegge like objekter mest mulig
likt. Lik beskatning av relativt like produkter vil virke minst
forstyrrende på markedet. Fordelen med renteberegningsmodellen
er at denne gir en skattemessig likebehandling med ordinære
bankinnskudd for den kjente avkastningen på en obligasjon
(kupongrente og eventuell kjent kursgevinst/-tap, dvs.
effektiv rente), og likebehandling i forhold til aksjer og opsjoner
for den usikre avkastningen. Det skyldes at den kjente avkastningen
skattlegges løpende mens den usikre ikke skattlegges før
ved realisasjon. Renteberegningsmodellen vil derfor gjøre det
unødvendig å skille mellom nesten like produkter for
beskatningsformål.
Renteberegningsmodellen gir dessuten større forutsigbarhet
knyttet til den årlige skattepliktige avkastningen sammenlignet
med markedsverdiprinsippet. Dette vil kunne ha betydning for småinvestorer som
investerer i obligasjoner direkte, og ikke gjennom obligasjonsfond.
I høringsnotatet ble det pekt på at beskatning
etter markedsverdiprinsippet prinsipielt er best siden dette medfører
større samsvar mellom skattegrunnlaget og den økonomiske
avkastningen i det enkelte år. Etter denne modellen er
det ikke noe skille mellom realisert og urealisert avkastning. Dermed
kan en ikke utsette skatten på kursgevinster og fremskynde
fradragene for kurstap. Dette betyr at en isolert sett unngår
problemene med skattekreditter (innlåsningseffekter) og skattemotiverte
salg, slik gjeldende gevinstbeskatning basert på realisasjon
kan gi opphav til.
Når departementet likevel ikke har valgt denne løsningen
har det sammenheng med at en har lagt større vekt på likebehandling,
og at usikker avkastning ikke skal skattlegges før ved
realisasjon.
I tillegg har departementet også lagt vekt på at
det kan oppstå en del problemer med å finne markedsverdien
på enkelte obligasjoner med liten eller ingen omsetning.
Et ytterligere forhold som er vektlagt er at enkelte investorer
kan få likviditetsproblemer fordi opptjente gevinster ikke
genererer noen kontantinntekt før de realiseres, samtid
som enkelte obligasjoner kan være vanskelig eller relativt
vanskelige å realisere.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, er enig i Regjeringens
forslag om beskatning av obligasjoner, mengdegjeldsbrev etter en
renteberegningsmodell, og viser til flertallets merknader
under avsnitt 16.3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Regjeringens forslag om beskatning
av obligasjoner etter renteberegningsmodellen bør utsettes
inntil departementet har klarlagt nærmere kostnadene. Lovendringene skal
under enhver omstendighet ikke tre i kraft før 1. januar
2001. Lovendringene er alene begrunnet med at endringene gjør
det mulig å oppheve forbudet mot å utstede underkursobligasjoner.
Slik rentesituasjonen er i dag, og antas å være
i nær fremtid, er det ikke forventet en etterspørsel
etter underkursobligasjoner. Det er først og fremst i perioder
med store rentefluktuasjoner at obligasjonsutstedere har behov for å kunne
legge ut underkursobligasjoner. Det er vårt inntrykk at
dagens skattemodell og restriksjoner på utleggelse av underkursobligasjoner
ikke innebærer noe problem.
Disse medlemmer viser til at behandlingen bør
utsettes inntil det kan dokumenteres at det er mulig å gjennomføre
renteberegningsprinsippet for strukturerte lån til en forsvarlig
kostnad. For øvrige obligasjoner – unntatt utenlandske
obligasjoner – viser departementet til at VPS har opplyst
at VPS kan foreta de nødvendige beregninger og forestå rapportering
til skattemyndighetene, og at kostnadene vil beløpe seg
til 3-4 mill. kroner for å utvikle systemet og 500 000
kroner i årlige kostnader. For strukturerte lån
uttaler departementet at:
«For obligasjoner (strukturerte lån)
som er registrert i VPS vil departementet, i samarbeid med VPS, vurdere
en løsning hvor utskillelse av opsjonselementet eventuelt
gjøres av VPS på bakgrunn av beregningsprinsippet
som er beskrevet ovenfor.»
Det er m.a.o. ikke innhentet opplysninger om hva det vil koste å utvikle
systemer for å beregne opsjonselementet i strukturerte
lån. Departementet redegjør for et beregningsprinsipp
for å skille ut opsjonselementet i strukturerte lån.
Dersom VPS ikke kan gjøre disse beregningene, må skatteyter
selv (dvs. kjøper) foreta denne beregningen for å få fastsatt
sin skattepliktige inntekt. Etter disse medlemmers oppfatning
er det en meget stor byrde å pålegge skatteyter.
Disse medlemmer viser til at en annen kostnad
ved renteberegningsmodellen som ikke er berørt i proposisjonen,
er kostnadene som kontoførerne får ved å måtte
endre sine systemer for kommunikasjon med VPS. Utstedere av obligasjoner
samt kjøpere og selgere av obligasjoner, har ikke direkte
kontakt med VPS. All kommunikasjon med VPS skjer via hhv. kontofører
for utstedere (KU) og kontofører investor (KI). Innmelding
av transaksjoner til VPS skjer ved at utsteder eller kjøper/selger
instruerer kontofører som benytter standardiserte løsninger
for kommunikasjon med VPS. Det er ikke beskrevet i proposisjonen hvilke
opplysninger som kontoførere må innhente for at
VPS eventuelt skal kunne beregne verdien av opsjonselementet av
et strukturert lån og hvilket gjør det vanskelig å konkretisere
hvilke kostnader som kontoførerne i så fall vil
måtte bære.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre viser til at aktørene
i markedet i lang tid har ønsket å få innført
muligheten til utstedelse av underkursobligasjoner. Disse
medlemmer påpeker at Fremskrittspartiet og Høyres
merknad vil ha som konsekvens at det skaper usikkerhet omkring regelendringen.
Etter gjeldende regler er det pliktig VPS-registrering for de
aller fleste obligasjonslån i norske kroner. For å beregne
renteelementet som følger av underkursen ved utstedelse/omsetning,
må en ha kjennskap til kjøpskursen, innfrielseskursen
(pålydende) og løpetiden samt påløpt
rente. Disse opplysningene må innhentes ved hver realisasjon.
Dette innebærer blant annet at det må innføres
en generell opplysningsplikt for disse størrelsene for obligasjonsutstedere
og -selgere/kjøper eventuelt megler i annenhåndsmarkedet.
Rapportering av nye data krever endring i forskrift av 22. mai
1986 nr. 1157 om registrering i VPS.
Departementet har stilt spørsmål til VPS om
de kan rapportere utstedelse-/omsetningskurs, pålydende kurs
og løpetid for obligasjoner registrert i VPS til ligningsmyndighetene.
Videre ble det spurt om i hvilken utstrekning VPS kan beregne renteelementet og
gevinst/tap, og innberette disse til ligningsmyndighetene.
Skattyters opplysninger kan da kontrolleres opp mot de oppgaver
over beholdnings- og transaksjonsoppgaver som Skattedirektoratet
mottar fra VPS. I sitt svar stiller VPS seg positive til å utarbeide de
oppgaver og rapporter over bl.a. kurser ved utstedelse, forfall
og omsetning som vil være nødvendige for å innføre
beskatning etter renteberegningsmodellen.
Dersom et slikt system skal innføres, forutsetter VPS
at det er investor som blir rapporteringspliktig og som har dokumentasjonsplikt
overfor ligningsmyndighetene, mens VPS blir oppgavepliktig overfor ligningsmyndighetene.
Departementet anser det som viktig at beregningen og rapporteringen
blir så enkel og kostnadseffektiv som mulig. Det er hensiktsmessig
at VPS foretar beregning og rapportering med grunnlag i obligasjonutsteders
og selgers, eventuelt meglers, opplysninger til VPS. Ved å pålegge
utsteder og selger/kjøper eventuelt megler en
slik opplysningsplikt må forskrift om registrering i VPS
endres.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad under avsnitt 16.1.
Departementet er av den oppfatning at det kun er mengdegjeldsbrev
som bør skattlegges etter renteberegningsmodellen. Etter
departementets vurdering er det lite hensiktsmessig å operere
med en renteberegningsmodell på enkeltstående
obligasjoner, som for eksempel pantobligasjoner, enkle gjeldsbrev
og muntlige fordringer. Enkeltstående fordringer bør fortsatt
følge realisasjonsprinsippet. Departementet viser blant
annet til at enkeltstående obligasjoner ikke er registrert
i VPS og de kontrollproblemer dette i så fall vil skape
for ligningsmyndighetene.
Et obligasjonsfond vil ved en eventuell innføring av
en renteberegningsmodell bli skattlagt på samme måte
som annen direkte eie av obligasjoner. Dette innebærer
at det vil finne sted en løpende beskatning av avkastning
som følger av kursgevinst/-tap ved utstedelse
og/eller omsetning på obligasjonsfondets hånd. På bakgrunn
av fondenes fradragsrett for utdeling til andelshaver, jf. kapittel
15.2.6 i proposisjonen vil i praksis beskatningen skje hos andelshaverne.
Departementet foreslår at renteberegningsmodellen skal
gjelde for alle obligasjoner (mengdegjeldsbrev) som erverves etter
innføringen av modellen. I disse tilfellene vil kjøpskursen
og gjenstående løpetid være kjent i tillegg
til eventuell kupongrente.
Videre legges det til grunn at eventuell over- eller underkurs
knyttet til strukturerte obligasjoner og obligasjoner med utstedelsesretter
m.v. skal periodiseres etter renteberegningsmodellen. Et fellestrekk
ved disse obligasjonene er at de inneholder ett eller flere opsjonselement
og at den usikre avkastningen på opsjonselementet er en
erstatning for sikker avkastning i form av kupongrente eller kjent
kursstigning. Dette innebærer at en bør skille
ut verdien på opsjonselementene i alle obligasjoner med
slike opsjonselement, slik at en unngår at kjøperne
får fremskyndet fradragene for opsjonspremien i forhold
til rene opsjoner.
For å gjennomføre skattemessig likebehandling mellom
opsjoner knyttet til obligasjoner og rene opsjoner, vil departementet
derfor foreslå at eventuelle opsjonelementer i obligasjoner
skilles ut og skattlegges etter realisasjonsprinsippet i likhet
med rene opsjoner, mens den rene obligasjonsdelen skattlegges etter
renteberegningsmodellen. Dette bør gjelde alle obligasjoner
med tilknyttede opsjonselementer, herunder indeksobligasjoner og
obligasjoner med utstedelsesretter.
Opsjonselementet kan skilles ut ved å beregne verdien
av den rene obligasjonen eksklusive dette elementet, og deretter
trekke dette fra den samlede verdien av obligasjonen. Verdien av
den rene obligasjonen beregnes ved å neddiskontere kontantstrømmen knyttet
til denne (dvs. obligasjonens kjente avkastning) med en relevant
rentesats, for eksempel markedets internbankrente (swaprente) med
samme løpetid som obligasjonen, eventuelt justert for kredittrisiko.
For å sikre registrering av fordelingen mellom opsjonselementet
og den rene obligasjonen bør selger og/eller kjøper
pålegges en opplysningsplikt om dette.
I førstehåndsmarkedet kan det være
naturlig å legge opplysningsplikten på obligasjonsutsteder.
I annenhåndsmarkedet vil det imidlertid ikke være like
naturlig å pålegge selgeren en slik rapporteringsplikt
ettersom denne ikke har behov for å skille de to elementene
i forbindelse med sin skatteplikt ved realisasjon av obligasjon.
Dette tilsier at kjøper må rapportere dette for å få fastsatt
sin skattepliktige inntekt.
Problemet med denne løsningen kan være at kjøpere
av obligasjoner kan ha interesse av at verdien på opsjonselementet
prises for høyt, slik at de får fremskyndet fradragene
for opsjonspremien i forhold til rene opsjoner. I førstehåndsmarkedet
vil dette problemet trolig være begrenset siden obligasjonsutstedere
motsatt vil ha interesse av at opsjonselementet prises lavt, ettersom
disse da vil få fremskyndet inntektsføringen av
opsjonspremien sammenlignet med rene opsjoner. I annenhåndsmarkedet
vil det normalt ikke være en slik motgående interesse
fordi den skattemessige behandlingen av både opsjonsdelen
og obligasjonsdelen følger realisasjonsprinsippet for selgeren,
mens kjøperen fremdeles vil ha interesse av at opsjonselementet
overprises.
I førstehåndsmarkedet kan det likevel være
problemer knyttet til utstedere som ikke er skattepliktige. Disse
vil ha incentiver til å «overprise» utstedelsesretten
siden deler av obligasjonskjøperens periodiseringsgevinst
vil tilfalle utstederen. Departementet legger likevel til grunn
at dette ikke er et betydelig problem. Det vil være mulig å avdekke
urimelig overprising av opsjonselementet basert på ovennevnte beregningsprinsipp.
For obligasjoner som er registrert i VPS vil departementet, i
samarbeid med VPS, vurdere en løsning hvor utskillelsen
av opsjonselementet eventuelt kan gjøres av VPS på bakgrunn
av beregningsprinsippet som er beskrevet ovenfor.
Begge de skisserte løsninger vil innebære noen administrative
kostnader. Verdien av skattemessig nøytralitet på dette
punktet må derfor vurderes opp mot de administrative kostnadene
knyttet til å splitte verdien på en opsjonsdel
og en obligasjonsdel.
Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at det
bør innføres en rapporteringsplikt til VPS både
for utsteder og kjøper av obligasjon eventuelt megler.
Dersom VPS kan foreta denne beregningen direkte vil rapporteringsplikten
kunne falle bort. Videre foreslås det at departementet
får forskriftshjemmel til å gi regler for fastsettelse
av separate inngangsverdier for elementene i sammensatte mengdegjeldsbrev
og eventuelt unnta enkelte obligasjoner fra renteberegningsmodellen.
Med sammensatte mengdegjeldsbrev menes strukturerte obligasjoner
og obligasjoner med utstedelsesrett m.v.
Departementet nevner at det også etter de gjeldende
reglene er nødvendig å skille ut verdien av opsjonselementet
i denne typen obligasjoner for å unngå ulik beskatning
i forhold til rene opsjoner. Det samme ville være tilfellet
dersom en skulle velge å skattlegge obligasjoner etter
markedsverdiprinsippet.
Utenlandske obligasjoner er ikke registreringspliktig i VPS.
Departementet antar at de skattytere som investerer i utenlandske
obligasjoner i all hovedsak er profesjonelle investorer. Disse vil
enten selv eller gjennom hjelpere allerede i dag ha system for beregning
av avkastningen på sine investeringer. Det er denne avkastningen
renteberegningsmodellen skal komme fram til. Departementet antar
at disse investorene vil være i stand til å beregne
skattepliktig inntekt og oppgi de nødvendige opplysninger
direkte til ligningsmyndighetene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om beskatning
av obligasjoner i form av mengdegjeldsbrev etter en renteberegningsmodell,
jf. forslag til § 14-23(1) i skatteloven av 1999.
Flertallet slutter seg videre til Regjeringens forslag
om at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om
hvordan rente skal beregnes samt regler for fastsettelse av separate
inngangsverdier for elementene i sammensatte mengdegjeldsbrev og
eventuelt unnta enkelte obligasjoner fra renteberegningsmodellen,
jf. forslag til § 14-23(2).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse
medlemmers merknad under avsnitt 16.1.
I forslaget legger departementet til grunn at VPS skal foreta
registrering og rapportering for å beregne obligasjonsinnehavernes
skattegrunnlag. Dette innebærer at VPS må foreta
enkelte systemendringer. Departementet foreslår at de nye
bestemmelsene trer i kraft fra og med inntektsåret 2001.
Departementet legger til grunn at renteberegningsmodellen kommer
til anvendelse for alle obligasjoner (mengdegjeldsbrev) som erverves
etter ikrafttredelsen. I disse tilfellene vil kjøpskursen
og gjenstående løpetid være kjent i tillegg
til eventuell kupongrente. På denne bakgrunn er det ikke
behov for særskilte overgangsregler.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, slutter seg til Regjeringens forslag om ikrafttredelse
fra og med inntektsåret 2001.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse
medlemmers merknad under avsnitt 16.1.
Renteberegningsmodellen vil kunne innebære en viss økning
i arbeidsbelastningen for skattytere og ligningsmyndigheter, blant
annet ut fra økt behov for å innberette opplysninger
fra skattytere og økt informasjonsbehov om regelverket.
Disse belastningene må avveies mot hensynet til å få et
velfungerende obligasjonsmarked der det også åpnes
for utstedelse av underkursobligasjoner. Hensynet til norsk næringsliv tilsier
at de samme finansieringsmulighetene som finnes i mange andre land
også bør kunne anvendes i Norge.
Forslaget vil innebære kostnader i forbindelse med utvikling
av rapporteringssystem hos VPS. Det vil også påløpe
kostnader som følge av utvidede årlige innberetningsplikter.
VPS har i brev av 19. august 1998 til departementet uttalt
at kostnader ved etablering av et rapporteringssystem vil være
i størrelsesorden 3 til 4 mill. kroner. De årlige
driftskostnader er anslått til ca. 500 000 kroner.
Departementet forutsetter at disse kostnadene dekkes av gebyrer
på lik linje med de øvrige tjenester VPS tilbyr.
Eventuelle økte offentlige kostnader vil i hovedsak gjelde
ligningsmyndighetenes økte arbeidsbelastning ved behandling
av innberettede opplysninger. Forslaget antas ikke å ha provenymessige
konsekvenser av betydning.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Høyre, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til disse
medlemmers merknad under avsnitt 16.1.