Samandrag

Det er i proposisjonen redegjort for høringsforslaget fra advokatfirmaet BAHR på vegne av Den norske Bank ASA av 4. desember 1998, Kredittilsynets merknader og høringsinstansenes merknader til departementets høringsbrev 13. april 1999.

Ved departementets vedtak av 2. juli 1998, angående DnBs erverv av Vital Forsikring ASA, ble det som nevnt ikke gitt samtykke til at konsernet etter ervervet skulle kunne organiseres etter en datter-dattermodell. Departementet la i sin vurdering til grunn at forarbeidene til reglene om finanskonsern i finansieringsvirksomhetsloven legger opp til at blandede finanskonsern, i tilfeller der selskapsformen ikke er til hinder for det, som hovedregel skal organiseres etter en holdingmodell. Ved Kredittilsynets senere godkjenning av konsernstrukturen i DnB-konsernet i november 1998, ble det stilt som vilkår at DnB-konsernet skulle organiseres etter en holdingmodell.

Departementet legger til grunn at en omorganisering av finanskonsern fra et konsern med et operativt selskap som konsernspiss til et konsern med et holdingselskap som konsernspiss vil være enklere å gjennomføre etter en endring av finansieringsvirksomhetsloven som foreslått i høringsnotatet. Etter forslaget vil generalforsamlingen i et operativt morselskap med kvalifisert flertall kunne beslutte at konsernet skal omdannes til en holdingmodell, og vedtaket vil også innebære at aksjeeiernes aksjer byttes om med aksjer i det nyopprettede aksjeselskapet (holdingselskapet).

Selv om behovet for en bestemmelse som gjør det enklere å omdanne finanskonsern til en holdingmodell vil være størst ved danning av blandet finanskonsern, der Finansdepartementet som hovedregel vil stille som vilkår at konsernet skal organiseres med et holdingselskap som konsernspiss, vil forslaget ikke være begrenset til blandede finanskonsern. Forslaget vil dermed også åpne for at det på en enklere måte kan skje en omdanning til holdingmodell i for eksempel et rent forsikringskonsern, dersom et kvalifisert flertall av aksjonærene ønsker dette.

Etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-18 første ledd krever beslutning om å endre vedtektene i et aksjeselskap/allmennaksjeselskap tilslutning fra minst to tredeler så vel av de avgitte stemmer som av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen. Etter aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-18 tredje ledd kan det i vedtektene fastsettes strengere flertallskrav enn det som følger av første ledd. Departementet er på denne bakgrunn enig med Kredittilsynet i at kravet til minst to tredelers flertall i forslaget bør byttes ut med formuleringen «med flertall som for vedtektsendring», for å fange opp et eventuelt strengere flertallskrav enn det som følger av lovens normalregel.

Forslaget vil også omfatte etablering av holding­selskap i delkonsern. Eksempelvis vil en bank som er eiet av et holdingselskap, og som eier eller ønsker å erverve en finansinstitusjon, kunne søke omdanning av delkonsernet etter den foreslåtte bestemmelse. Resultatet vil da i utgangspunktet bli et holdingselskap som eier et holdingselskap som eier banken og den øvrig finansinstitusjon som søsterselskaper. Fordi en beslutning om omdanning etter forslaget skal godkjennes av Kongen, vil imidlertid en slik struktur kunne forhindres, ved å sette som vilkår at det mellomliggende holdingselskapet må fjernes, eventuelt ved å nekte samtykke til omdanningen.

I høringsforslaget vises det til at gjennomføringen av aksjeombyttingen etter den foreslåtte bestemmelse forutsetter at det selskapet som skal være morselskap (holdingselskapet) er stiftet på forhånd, og at dette selskapet vedtar en aksjekapitalforhøyelse som rettes mot aksjeeierne i den finansinstitusjonen som skal få sine aksjer ombyttet. Departementet finner ikke grunn til å gå nærmere inn på det rent tekniske forholdet til stiftelsesreglenes anvendelse på det nye morselskapet i denne proposisjonen.

I Kredittilsynets kommentar til lovforslaget, som er gjengitt under avsnitt 5 i proposisjonen, legger Kredittilsynet til grunn at en i høringsforslaget har vurdert og konkludert med at en omdanning i henhold til lovforslaget ikke vil føre til mislighold av låneavtalene som følge av eventuelle «change in control»-klausuler. Finansdepartementet har forelagt Kredittilsynets forutsetning for DnB, som i brev av 15. oktober 1999 uttaler:

«Den norske Bank ASA"s innlån består av:

• 1. Innskudd fra andre banker

• 2. Trekk på linjer i Norges Bank

• 3. Utenlandske obligasjonslån

• 4. Norske obligasjonslån

• 5. Enkeltstående lån dokumentert ved låneavtaler

Innskudd fra andre banker vil ordinært ha en meget beskjeden dokumentasjon som ikke inneholder misligholdsklausuler. Lån som opptas ved trekk på linjer i Norges Bank vil følge Norges Banks standard avtaler som ikke inneholder noen klausul om mislighold ved endring i bankens eierskap.

For innlånene nevnt under punktene 3 - 5 er det inngått avtaler som inneholder misligholdsklausuler, men ingen av disse utløser mislighold som følge av endring på eiersiden.

De nevnte låneavtaler inneholder heller ikke klausuler som statuerer mislighold i tilfelle der banken opphører å være et børsnotert selskap, men i stedet blir et selskap 100% eiet av et holdingselskap.»

Departementet legger etter dette til grunn at en omorganisering av DnB-konsernet etter forslaget ikke vil ha betydning for bankens innlånsavtaler.

En omorganisering etter forslaget vil i utgangspunktet utløse realisasjonsbeskatning av de aksjonærer som får ombyttet sine aksjer. I medhold av lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 avsnitt II, kan det fremmes søknad overfor Finansdepartementet om lempning av eventuell skattepliktig gevinst på aksjene. Fordi det ikke er adgang til å avskjære fradrag for eventuelt tap ved realisasjonen av aksjene, vil omdanning etter forslaget kunne medføre asymmetrisk skattemessig behandling av gevinster og tap. Asymmetrisk skattemessig behandling er imidlertid et generelt problem ved ulike former for omstruktureringer. Dette gjelder blant annet alle former for konserndannelser hvor det søkes om skattelemping etter avsnitt II i loven av 9. juni 1961 nr. 16, og likeledes ved konserninterne overføringer av eiendeler etter forskrift av 13. mai 1991 nr. 336 om skattefrie overføringer mellom aksjeselskaper og mellom deltakerlignede selskaper med hovedsakelig samme eierinteresser. Departementet viser også til at en av de tre alternative fremgangsmåter som etter gjeldende rett kan brukes til å omdanne et finanskonsern til en holdingmodell, vil kunne gi asymmetrisk skattemessig behandling. Departementet mener etter dette at muligheten for at omdanning av et finanskonsern etter forslaget vil kunne gi asymmetriske skattemessige virkninger, ikke bør tillegges vesentlig vekt som argument mot det fremsatte forslaget.

Merknader frå komiteen

Komiteen sluttar seg til forslaget frå Regjeringa, jf. finansieringsverksemdlova § 2a - 2 bokstav a andre punktum og ny § 2a - 1b i kapittel 2 avsnitt IV.