4.1 Sammendrag

4.1.1 Gjeldende rett for arbeidsutleie - sysselsettingsloven § 27 og forskrift om unntak fra forbudet mot utleie av arbeidskraft

Grunnlaget for utleie og innleie av arbeidskraft er at det i de fleste bransjer og yrker er behov for å rekruttere arbeidskraft i tillegg til den faste arbeidsstokken i en periode. Dette skjer bl.a. ved uforutsette arbeidstopper, vikariater, sykefravær, under permisjoner eller ved midlertidig ledighet i stillinger. Sammen med overtid og midlertidige ansettelser bidrar utleie av arbeidskraft til fleksibilitet i arbeidslivet.

Utleie av arbeidskraft er i utgangspunktet forbudt, men det kan gjøres unntak fra forbudet. Lovbestemmelsen som regulerer utleie av arbeidskraft finnes i sysselsettingsloven § 27.

Det er i forskrift gjort unntak fra forbudet mot utleie av arbeidskraft. Etter den siste mer omfattende revisjonen av forskriften i 1983 er det gjort generelle unntak fra forbudet mot utleie av arbeidskraft på visse områder.

De områder som i forskriften § 1 første ledd helt er unntatt fra forbudet mot utleie av arbeidskraft, er:

• Firma som driver reisereparasjonsvirksomhet eller vedlikeholdsarbeid ombord på skip i utenriks fart.

• Losse- og lastekontorer eller tilsvarende organer som er opprettet i samarbeid mellom partene i transportsektoren for utleie av arbeidskraft til lossing og lasting av skip.

• Deltakere på arbeidsmarkedstiltak som drives i samarbeid med den offentlige arbeidsformidling.

• Avløserlag i landbruket som stiller avløsere til disposisjon for bønder i forbindelse med sykdom og avvikling av ferie m.v.

• Utleievirksomhet som skjer i forbindelse med gjennomføringen av lærekontrakter inngått etter reglene i lov om fagopplæring.

Etter forskriften § 1 annet ledd er det videre gitt et generelt unntak for firmaer som stiller arbeidstakere til disposisjon for oppdragsgivere innen områdene «kontor-, regnskap-, sekretær-, butikk-, demonstrasjons-, og kantinearbeid, teknisk tegning eller til lagerarbeid i tilknytning til varehandelen». Disse områdene vil i det senere omtales som «kontorsektoren».

Av de områder som er unntatt fra forbudet, har «kontorsektoren» størst betydning. Det er dette området som danner grunnlaget for vikarbyråenes virksomhet.

Etter forskriften § 2 kan en virksomhet eller et firma søke om tidsbegrenset dispensasjon for utleie av arbeidskraft på andre områder. Dispensasjonen kan gis som en generell dispensasjon av Arbeidsutleieutvalget, og gjelder for et geografisk avgrenset område eller for hele landet for et tidsrom av inntil fem år.

Dispensasjon kan også gis for et enkelt oppdrag.

Etter en forskriftsendring i 1992 kan Arbeidsut­leieutvalget «gi dispensasjon til arbeidsgiverforeninger for en gruppe av bedrifter som ønsker å etablere en pool-ordning for utleie av arbeidskraft». Formålet med etablering av pool-ordninger er, som uttalt i forskriften § 9, «å redusere omfanget av oppsigelser og permitteringer ved mangel på oppdrag, og gjøre det mindre formålstjenlig å benytte overtid for å løse kapasitetsproblem. Det er opp til partene i arbeidslivet å etablere nærmere samarbeidsformer om utvikling og bruk av slike pool-ordninger.»

Overtredelse av forbudet mot utleie og innleie av arbeidskraft kan straffes med «bøter eller med fengsel inntil 3 måneder eller begge deler», jf. sysselsettingsloven § 40 første ledd. Påtale finner bare sted etter «krav fra Arbeidsdirektoratet eller den det bemyndiger», jf. § 40 annet ledd.

I proposisjonen er det gitt en oversikt over normene som tillegges vekt ved fortolkning av loven og forskriftens § 1 annet ledd.

4.1.2 Andre regler og avtaler som påvirker etterspørsel og tilbud etter korttidsarbeidskraft

En rekke lover antas å påvirke organiseringen i arbeidslivet, herunder etterspørsel og tilbud etter kortidsarbeid og bruk av alternative mellomleddsfunksjoner. Særlig vil lovreguleringen av arbeidsgiveransvaret, samt andre kostnader ved å ha egne ansatte som for eksempel personaladministrasjon, kunne ha innvirkning på hvordan aktørene i arbeidslivet innretter seg.

I proposisjonen er det gitt en sammenfatning av sentrale bestemmelser om arbeidsgiveransvaret i arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Av annet regelverk som regulerer arbeidsgiveransvaret eller som på annen måte kan påvirke organiseringen i arbeidslivet, kan nevnes lov om lønnsplikt ved permittering, yrkesskadeforsikringsloven, skatteloven og folketrygdloven, samt lov om merverdiavgift og utlendingsloven.

4.1.3 Bruken av korttidsarbeidskraft, herunder arbeidsutleie

I proposisjonen gis en kort gjennomgang av bruken av korttidsarbeidskraft og en oversikt over omfang og utvikling av utleie fra vikarbyrå og mellom ordinære bedrifter, samt en beskrivelse av hvem som jobber i vikarbyråene og hva slags ansettelsesvilkår de har.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.