Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder regelverksstruktur.
Departementet er enig med utvalget i at fastleggelse av hvilke
oppgaver børser og autoriserte markedsplasser skal ha,
og hvordan de skal utføres, må ligge innenfor
de minstekrav som stilles til et «regulert marked» og
andre bestemmelser i EØS-reglene som svarer til de relevante
EU-direktiv. Siden de ulike direktivkravene er omfattende og dels
detaljerte, vil det av tekniske grunner være hensiktsmessig å fastsette
hovedregler og prinsipper i loven og de mer detaljerte regler i
forskrift, som foreslått av utvalget.
Den nærmere vurdering av hvor store deler av regelsettet
som må inntas i børsloven eller i forskrift for at
et direktivkrav kan anses å være oppfylt, må vurderes
konkret ved fastsettelsen av de aktuelle bestemmelsene i børsloven
og i forskrifter.
Utvalget har lagt til grunn at børs/autorisert
markedsplass skal fastsette mer detaljerte regler innenfor lovens
minstekrav, for eksempel regulere hvilke forhold som må inntas
i søknad om opptak til notering av verdipapirer. Også nærmere
handelsregler, ytterligere medlemsvilkår, regulering av
prisstruktur m.v., vil ifølge utvalget kunne inntas i regler
og forretningsvilkår utarbeidet av børs eller
markedsplass. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering
på dette punkt. Departementet foreslår som utvalget
at børs og autorisert markedsplass til utfylling av børsloven
med forskrifter skal fastsette regler og forretningsvilkår om
blant annet opptak til kursnoteringen og om rettigheter eller plikter
for utstedere og medlemmer. Departementet anser som utvalget at
flere av de forhold som i dag er regulert i børsforskriften
trolig kan overlates til regulering i markedsplassenes egne regelverk.
Det vises til lovforslaget § 5-1 tredje ledd og § 6-4
tredje ledd.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at regler
og forretningsvilkår som nevnt skal sendes inn til Kredittilsynet
og at Kredittilsynet skal kunne kreve disse endret dersom de ikke
oppfyller lov eller regler gitt i medhold av lov. Departementet
anser en slik ordning for å være i overensstemmelse
med ISD artikkel 1 nr. 3. På bakgrunn av Kredittilsynets
høringsuttalelse foreslås det at Kredittilsynet
skal kunne fastsette frist for innsending av endring og tillegg
i regler og forretningsvilkår før endringen eller
tillegget settes i verk. Departementet legger til grunn at Kredittilsynet
skal kunne kreve endringer i regler og forretningsvilkår
også etter at disse har trådt i kraft, dersom
Kredittilsynet i ettertid oppdager at de ikke oppfyller regler gitt
i eller i medhold av lov.
Aksjesparernes Forening har bedt departementet vurdere om ikke
Kredittilsynet bør få hjemmel til å endre
børsers forretningsvilkår ikke bare hvis disse ikke
oppfyller lov eller regler gitt med hjemmel i lov, men også hvis
de oppfattes som urimelig. Departementet viser til at regler om
børs eller autorisert markedsplass må utformes
under hensyn til de generelle prinsipper om blant annet nøytralitet
og likebehandling av aktører som fremgår av lovforslaget § 5-1
annet ledd og § 6-4 annet ledd. Dette vil Kredittilsynet måtte
ta hensyn til ved vurderingen av børser og autoriserte
markedsplassers regler og forretningsvilkår etter lovforslagets § 5-1
tredje ledd og § 6-4 tredje ledd. Videre vises
det til at Konkurransetilsynet i medhold av konkurranseloven § 3-10
kan gripe inn mot misbruk av dominerende stilling i et marked, blant
annet dersom tilbyder stiller usaklige eller urimelige vilkår for
forretningsforbindelser. Også avtaleloven § 36 kan
medføre revisjon av urimelige forretningsvilkår
i det enkelte tilfelle. Dersom markedsplassen ikke er i en dominerende
stilling i markedet antar departementet at den av konkurransemessige
hensyn vil være lite tilbøyelig til å operere
med forretningsvilkår som oppfattes som urimelige. Departementet
antar på denne bakgrunn at synspunktene som er fremmet
av Aksjesparernes Forening er tilstrekkelig ivaretatt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til generelle krav til børsvirksomhet, jf. § 5-1
tredje ledd og § 6-4 tredje ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder forvaltningslovens anvendelse i denne forbindelse.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at børser
og autoriserte markedsplasser ikke vil være å anse
som forvaltningsorgan. Dette er i tråd med Justisdepartementets
høringsuttalelse.
Når det gjelder spørsmålet om de avgjørelser
som vil bli truffet av børs med hjemmel i lovforslagets
kapittel 5 skal anses som enkeltvedtak, slutter departementet seg
til Justisdepartementets vurdering av at spørsmålet
er tvilsomt og at vurderingen kan variere over tid. Det vises til
at det blant annet vil kunne ha betydning om en børs har
en faktisk monopolstilling eller ikke. Departementet legger til
grunn at f.eks. avgjørelser som går ut på ileggelse
av overtredelsesgebyr eller løpende mulkt vil være å betrakte
som enkeltvedtak. Når det gjelder øvrige avgjørelser
som er fattet med hjemmel i lovforslaget i kapittel 5 er situasjonen
mer tvilsom. Departementet finner imidlertid at den betydning mange
av disse avgjørelsene vil ha for den det gjelder tilsier
at de behandles etter forvaltningslovens regler. Departementet finner
det på denne bakgrunn hensiktsmessig å avklare
hvilke vedtak truffet av børs forvaltningsloven skal komme
til anvendelse for. Det vises til at både Oslo Børs
og Justisdepartementet har ansett det viktig med en slik avklaring.
Etter departementets oppfatning er det særlig reglene
i forvaltningsloven kapittel III, IV, V, VI og VIII som er aktuelle
i denne sammenheng. I kapittel III er det gitt alminnelige regler
om saksbehandlingen, i kapittel IV er det gitt regler om saksforberedelse
ved enkeltvedtak, i kapittel V er det gitt regler om vedtaket, i
kapittel VI er det gitt regler om klage og om omgjøring
og i kapittel VIII er det blant annet gitt bestemmelser om virkningen
av feil og utsatt iverksetting av vedtak. Det foreslås
at bestemmelsen i forvaltningsloven § 13 om taushetsplikt
ikke gis anvendelse. Det vises til at det er foreslått
en egen bestemmelse om taushetsplikt i børsloven § 3-6.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i punkt 8.2.4 i proposisjonen.
Forvaltningslovens regler i kapittel II om ugildhet foreslås
ikke gitt anvendelse da det er foreslått en egen bestemmelse
om habilitet i børsloven § 3-7, jf. nærmere
omtale i punkt 8.2.5 i proposisjonen.
Det foreslås at departementet skal kunne fastsette nærmere
regler om saksbehandlingen.
Departementet foreslår etter dette en bestemmelse med
oppregning av hvilke avgjørelser som fattes av børs
som skal behandles etter saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven.
Det vises til lovforslaget § 5-14. Oppregningen
er ment å være uttømmende, slik at forvaltningsloven
ikke vil komme til anvendelse for andre avgjørelser enn
de som er nevnt i § 5-14. Så lenge det
er snakk om en avgjørelse av den art som er omhandlet i
de bestemmelser som er omfattet av oppregningen, vil det være
uten betydning om avgjørelsen bygger på håndheving
av krav som er gitt i eller i medhold av børsloven, eller
håndheving av krav som fremgår av børsens
egne regler og forretningsvilkår. Vedtakene som er nevnt
i § 5-14 vil som hovedregel være gjenstand
for klage, jf. lovforslaget § 7-1 som er nærmere
omtalt i kapittel 10 i proposisjonen.
I § 5-14 foreslås det at når
børs treffer avgjørelser etter børsloven §§ 5-4,
5-5, 5-6, 5-8, 5-9, 5-12 og 5-13 skal de nevnte bestemmelsene i
forvaltningsloven få anvendelse. Dette innebærer
at en børs avgjørelse om opptak av børsmedlem,
suspensjon eller opphør av børsmedlemskap, opptak
til børsnotering, suspensjon og strykning av finansielle
instrumenter fra børsnotering, samt ileggelse av overtredelsesgebyr
eller løpende mulkt skal behandles etter de nevnte regler
i forvaltningsloven. Det samme gjelder avgjørelser børsen treffer
i medhold av verdipapirhandelloven kapittel 4 om tilbudsplikt og
frivillige tilbud ved oppkjøp og kapittel 5 om prospektkrav
ved offentlig tilbud. I gjeldende rett har det vært lagt
til grunn at vedtak som nevnt ovenfor er enkeltvedtak etter forvaltningsloven og
skal behandles i henhold til denne.
Departementet foreslår at det i forskrift kan fastsettes
i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde når
autorisert markedsplass treffer avgjørelser, jf. lovforslaget § 6-9.
Det vises til at spørsmålet om forvaltningslovens
anvendelse på avgjørelser fattet av autoriserte
markedsplasser i liten grad er behandlet av utvalget og høringsinstansene.
Også her foreslås det at departementet skal kunne
fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.
Utvalget har lagt til grunn at en børs fastsetting av regler
og forretningsvilkår til utfylling av børsloven med
forskrifter i henhold til § 5-1 tredje ledd må anses som
privatrettslige forretningsvilkår eller standardavtaler
og at forvaltningsloven derfor ikke vil gjelde ved fastsettelsen
av slike. Justisdepartementet har på sin side uttalt at
de samme momenter har relevans ved denne vurderingen som ved vurderingen
av om en avgjørelse med hjemmel i bestemmelsene i utkastets
kapittel 5 skal anses som enkeltvedtak. Justisdepartementet utelukker
med andre ord ikke at slike regler kan være å anse
som forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2 første
ledd c). Justisdepartementet har imidlertid ikke gått nærmere
inn på dette spørsmålet i sin høringsuttalelse.
Departementet legger til grunn at flere av de regler og forretningsvilkår
børser og autoriserte markedsplasser forutsettes å fastsette
vil være av utpreget privatrettslig karakter, slik at det
er uaktuelt å anse dem som forskrifter. Andre regler og
forretningsvilkår fastsatt av børs eller autorisert
markedsplass kan imidlertid etter sitt innhold tenkes å ha
mer til felles med forskrifter. Departementet antar at forskjellen
i hovedsak vil knytte seg til om børsen eller markedsplassens vedtak
om å fastsette slike regler/vilkår må anses å være
truffet under utøvelse av offentlig myndighet, eller om
det må anses truffet som en privatrettslig disposisjon
med bakgrunn i privat autonomi (standardavtale). Det vises til Justisdepartementets
høringsuttalelse.
Ut fra det store antall regler og vilkår som kan tenkes
fastsatt, antar departementet at det ikke vil være hensiktsmessig å gi
nærmere retningslinjer eller bestemmelser i børsloven
for hvilke av børsens regler og forretningsvilkår
som eventuelt skal anses som forskrift.
Departementet legger på denne bakgrunn til grunn at
de nærmere regler og forretningsvilkår som fastsettes
av børs eller autorisert markedsplass skal være å anse
som privatrettslige regler og vilkår. I denne forbindelse
vises det til departementets forslag om at Kredittilsynet skal kunne
kontrollere reglene og vilkårene, jf. lovforslaget § 5-1
tredje ledd. Departementet vil selv kunne sikre at de fleste spørsmål
av mer inngripende karakter reguleres i forskrift. Det vises i denne
forbindelse også til at departementet, i motsetning til
utvalget, foreslår å videreføre departementets hjemmel
til å gi nærmere regler om suspensjon og strykning
fra notering, jf. lovforslaget § 5-8 fjerde ledd
og § 5-9 annet ledd. Bestemmelsene er nærmere omtalt
i punkt 8.3.11 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-14 om forvaltningslovens anvendelse
på avgjørelser truffet av børs og til § 6-9
om forvaltningslovens anvendelse for avgjørelser truffet
av autoriserte markedsplasser.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder virksomhetsregler for børs og tilknyttet virksomhet.
Departementet er enig med utvalget i at børs skal drive
børsvirksomhet slik dette er definert i børsloven, men
anser det overflødig å lovfeste dette. Det vises blant
annet til at tillatelse som børs kan kalles tilbake dersom
foretaket har opphørt å drive virksomhet som børs
i mer enn seks måneder, jf. lovforslaget § 2-3
annet ledd a).
Departementet går som utvalget inn for at det i børsloven
videreføres begrensninger for hvilken virksomhet som kan
drives av en børs. Det vises til lovforslaget § 5-2.
Departementet kan i hovedsak slutte seg til utvalgets begrunnelse
for å videreføre en slik regel.
Utvalget har foreslått at børs i tillegg til
børsvirksomhet bare skal kunne drive virksomhet som har
naturlig sammenheng med børsvirksomhet. Utvalget legger
til grunn at virksomhet som hverken kan anses som bivirksomhet til
børsvirksomhet eller relatert til verdipapirkjeden for øvrig,
som et utgangspunkt vil bli ansett å være så vidt
fjernt fra børsvirksomhet at børs ikke bør
gis anledning til å drive dette. Departementet slutter
seg til utvalgets vurdering på dette punkt. Departementet
er også enig med Oslo Børs i at hva som skal anses å ha
naturlig sammenheng med børsvirksomhet ikke bør
vurderes en gang for alle. Departementet legger til grunn at begrepet
bør være fleksibelt og kunne utvikles i takt med
endrede bransje- og konkurransemessige forhold.
Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse anført
at tilknyttet virksomhet som refererer seg til andre ledd i verdipapirkjeden,
etter omstendighetene vil kunne svekke tilliten til børsens
integritet og uavhengighet dersom den medfører økonomisk
eller annen risiko av betydning. Av denne grunn mener Kredittilsynet
at det bør slås fast i børsloven at tilknyttet
virksomhet kun kan utøves dersom den ikke representerer
en svekkelse av tilliten til børsens uavhengighet og integritet.
Kredittilsynets forslag går lenger enn utvalgets forslag
idet det også kan stenge for at børsen driver virksomheten
gjennom et datterselskap eller i et søsterselskap.
Departementet legger til grunn at begrepet «tilknyttet
virksomhet» skal forstås relativt vidt, slik at det
blant annet vil kunne omfatte virksomhet knyttet til andre deler
av verdipapirkjeden. Departementet antar på denne bakgrunn
at det kan være behov for det tilleggsvilkår som
er foreslått av Kredittilsynet, og foreslår at
børs bare skal kunne drive annen virksomhet som ikke svekker
tilliten til børsens integritet og uavhengighet, jf. lovforslaget § 5-2
første ledd.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at
myndighetene i tvilstilfelle avgjør om en virksomhet kan
anses å henge naturlig sammen med børsvirksomhet,
men foreslår at kompetansen legges til departementet. Departementets
kompetanse vil også omfatte det å vurdere om driften
kan svekke tilliten til børsens integritet og uavhengighet.
Utvalget har lagt til grunn at det i utgangspunktet bør
være opp til børsen å vurdere om virksomhet
som har naturlig sammenheng med børsvirksomhet skal drives
integrert innen børsvirksomhetsforetaket eller i datterselskap.
Departementet er enig i dette.
Utvalget har imidlertid foreslått at Kredittilsynet skal
kunne pålegge børsen å drive den tilknyttede virksomheten
i eget foretak. Oslo Børs har i sin høringsuttalelse
argumentert mot dette forslaget. Oslo Børs har i denne
forbindelse vist til at det for Oslo Børs er avgjørende
at en fremtidig regulering gir børsen muligheter til å organisere
sin virksomhet på en effektiv og funksjonell måte
for å kunne tilby konkurransedyktige priser overfor brukerne.
Videre er det vist til at reguleringen må ha en fleksibilitet
hvor børsen kan tilpasse seg strukturendringer i det nasjonale og
internasjonale finansmarkedet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag. Det vises til
utvalgets uttalelse om at virksomhet som naturlig henger sammen
med børsvirksomhet kan komme i konflikt med de hensyn som
ligger til grunn for virksomhetsbegrensningsreglene. Disse hensynene vil
måtte stå sentralt ved Kredittilsynets vurdering
av om et pålegg om organisering i eget foretak skal gis. Imidlertid
må det i vurderingen også legges vekt på de hensyn
som taler mot virksomhetsbegrensningsregler, herunder hensynet til
at virksomheten skal være konkurransedyktig. Departementet
har vurdert å foreslå et generelt krav om at drift
av tilknyttet virksomhet i samme foretak som børsvirksomheten
skal godkjennes av Kredittilsynet, men har ikke funnet tilstrekkelig
grunn til dette. En legger til grunn at Kredittilsynet gjennom sitt
tilsyn med børs (det vises til nærmere omtale
under kapittel 11 i proposisjonen) vil ha tilstrekkelig innsyn i
virksomheten til å vurdere om det skal kreves utskillelse
av virksomhet som ikke er børsvirksomhet enten i datterselskap
eller på annen måte, eller om virksomheten skal
kunne drives i samme foretak som børsvirksomheten.
Utvalget har tatt for seg en del eksempler på virksomhet
knyttet til andre ledd i verdipapirkjeden og drøftet hvorvidt
disse kan anses å henge naturlig sammen med børsvirksomhet
og i så fall om virksomheten etter utvalgets syn bør
kunne drives i samme foretak som børsvirksomhet.
Et av eksemplene som er trukket frem av utvalget er oppgjørsvirksomhet
slik dette er regulert i verdipapirhandelloven kapittel 6. Utvalget
legger til grunn at slik virksomhet må regnes som virksomhet
som naturlig henger sammen med børsvirksomhet i forhold
til virksomhetsbegrensningsreglene. Departementet slutter seg til
dette.
Departementet anser i likhet med utvalget at det ikke er gitt
at oppgjørsvirksomhet bør kunne drives i samme
foretak som børsvirksomhet. Utvalget mener at Kredittilsynet
etter en konkret vurdering bør kunne kreve at slik virksomhet
drives i et eget foretak. Oslo Børs mener på sin
side at en børs som ønsker å tilby et integrert
børsoppgjør og clearing produkt ikke må pålegges å organisere
dette under et felles holdingselskap og har bedt om at spørsmålet
avklares i forarbeidene til loven. Etter departementets oppfatning
bør hovedregelen være at oppgjørsvirksomhet
drives i et eget foretak. Ved å skille de to virksomhetene
i separate selskap vil man kunne isolere ulike risikoer knyttet
til de ulike typer virksomhet. Det vises til at oppgjørssentraler
påtar seg en ikke ubetydelig risiko ved å inngå som
part i alle avtalene. Hensynet til klart avgrensede kjernevirksomheter
for konsesjonspliktig virksomhet, blant annet av tilsynsmessige
hensyn, tilsier også etter departementets oppfatning at
de to virksomhetstypene pålegges å drives i separate
selskap. Som utvalget kan ikke departementet se at en selskapsrettslig
atskillelse av virksomhetene nødvendigvis reduserer effektiviteten
i transaksjonskjeden. Departementet foreslår på denne
bakgrunn at dersom børs driver oppgjørsvirksomhet
etter verdipapirhandelloven kapittel 6, må virksomheten
drives i eget foretak, jf, lovforslaget § 5-2
annet ledd. Det foreslås at departementet i forskrift eller
enkeltvedtak skal kunne gjøre unntak fra kravet om at oppgjørsvirksomhet
skal drives i eget foretak.
Etter departementets syn er det hensiktsmessig å ha
en mulighet til å gjøre unntak dersom særlige
hensyn som begrunner hovedregelen kan anses tilstrekkelig ivaretatt
på andre måter. Dette kan f. eks. tenkes for oppgjørssentral
som driver begrenset virksomhet.
Dersom oppgjørsvirksomhet skal drives i et datterselskap
til børs forutsetter det dispensasjon fra bestemmelsen
i verdipapirhandelloven § 6-1 som fastsetter at
ingen kan eie mer enn 20 pst. av aksjekapitalen i en oppgjørssentral
uten dispensasjon fra Finansdepartementet.
Utvalget har lagt til grunn at virksomhet i form av opptak av
unoterte finansielle instrumenter til handel på en autorisert
markedsplass vil være virksomhet som har naturlig sammenheng
med børsvirksomhet. Departementet slutter seg til utvalgets
vurdering på dette punkt og viser til utvalgets begrunnelse
som departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg
til.
Departementet finner imidlertid ikke uten videre å kunne
slutte seg til utvalget i synet på at virksomhet som autorisert
markedsplass bør skilles ut som eget foretak, dvs. ikke
kunne drives i samme foretak som børsvirksomhet. Departementet
kan som utvalget ikke se at drift av autorisert markedsplass innebærer
noen særpreget risiko sammenlignet med den risiko som følger
med børsvirksomheten, som børsvirksomheten bør
skjermes mot. Departementet kan imidlertid heller ikke se at hensynet
til børsens tillit og integritet i alle tilfeller bør
stenge for at virksomhet som autorisert markedsplass skal kunne
drives i samme foretak som børs. Oslo Børs har
i sitt brev av 18. januar 2000 til departementet vist til
behovet for at børsen har et tilstrekkelig utvalg av investeringsobjekter
og at det er av stor konkurransemessig betydning for børsen å kunne
tilby også unoterte instrumenter uten å gjøre dette
i eget foretak. Det synes for departementet som om drift av autorisert
markedsplass i samme foretak som børsvirksomhet kan gi
muligheter for en rasjonell ressursanvendelse både hva
gjelder tekniske systemer og kompetanse. Departementet antar at
heller ikke hensynet til et mest mulig effektivt tilsyn med virksomhetene
i alle tilfelle skulle tale avgjørende mot at virksomhet
som autorisert markedsplass drives i samme foretak som børsvirksomhet.
Det vises til at Kredittilsynet vil måtte forta en konkret
vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det presiseres at dersom børs
skal drive virksomhet som autorisert markedsplass må det
søkes særskilt om konsesjon som autorisert markedsplass uavhengig
av om driften skjer i samme foretak eller skilt ut i eget foretak.
Det må også fremgå tydelig for brukerne
når de forholder seg til børsnoterte instrumenter
og når de forholder seg til instrumenter som er opptatt
på den autoriserte markedsplassen.
Utvalget har lagt til grunn at virksomhet i form av å drive
markedsplass for andre produkter enn finansielle instrumenter, herunder
valuta, råvarer og råvarederivater, må anses å ha
naturlig sammenheng med børsvirksomhet. Utvalget har videre
lagt til grunn at drift av en markedsplass for varederivater med
kontantoppgjør ligger så nær opp til
virksomheten som børs for finansielle instrumenter, at
den bør kunne drives av børs. Departementet oppfatter
utvalget slik at det mener at slik virksomhet bør kunne
drives i samme foretak som børsvirksomheten. For så vidt
gjelder varer med oppgjør i fysisk vare og ikke i kontanter,
vil vurderingen etter utvalgets oppfatning i utgangspunktet være
den samme dersom det foreligger betryggende systemer for oppgjør
m.v. som børsen kan knytte seg til. Om slik virksomhet
skal kreves organisert i eget foretak, bør etter utvalgets
oppfatning vurderes konkret. Departementet er ikke uenig i de utgangspunkter
utvalget gir uttrykk for, men viser til at Kredittilsynet etter
en konkret vurdering av det enkelte tilfelle vil kunne pålegge
at slik virksomhet drives i eget foretak. Departementet finner i
denne forbindelse grunn til å peke på at Varederivatutvalget
i NOU 1999:29 har foreslått en endring i verdipapirhandelloven § 1-2
som innebærer at varederivater skal anses som finansielle
instrumenter etter verdipapirhandelloven. Som nevnt under punkt
5.1 i proposisjonen vil begrepet finansielle instrumenter i børsloven
ha det samme innhold som tilsvarende begrep i verdipapirhandelloven.
Dersom Varederivatutvalgets forslag gjennomføres, innebærer
det at organisering eller drift av markedsplass for varederivater,
der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig
kursnotering og eventuelt også opptak av instrumentene
til børsnotering, vil bli å anse som virksomhet
som henholdsvis autorisert markedsplass eller børsvirksomhet etter
børsloven. Departementet viser også til at det
i lovforslaget § 1-4 foreslås at departementet
i forskrift kan fastsette at børsloven med forskrifter
helt eller delvis skal få anvendelse for markedsplasser
for varederivater. Forslaget er nærmere omtalt under kapittel 13
i proposisjonen.
Med hensyn til drift av markedsplass for valuta og varer m.v.
må det etter departementets oppfatning vurderes konkret
hvorvidt dette er virksomhet som henger naturlig sammen med børsvirksomhet
og eventuelt om virksomheten bør kunne drives i samme foretak
som børsvirksomhet.
Når det gjelder Nord Pools høringsuttalelse
om at drift av markedsplass for kraft etter energiloven § 4-1 ikke
må være til hinder for at et foretak kan få konsesjon
til å drive børsvirksomhet, viser departementet
til omtalen i kapittel 13 i proposisjonen.
Med hensyn til virksomhet i form av rettighetsregistrering, oppstår
det spørsmål om det skal åpnes for at
børs skal kunne drive slik virksomhet og i så fall
på hvilken måte. Verdipapirsentralen er i dag
i henhold til verdipapirsentralloven organisert som en selveiende
institusjon og har særskilte virksomhetsbegrensninger.
Verdipapirsentralloven er for tiden under vurdering. Ved kgl. res.
11. desember 1998 ble det nedsatt et utvalg for å vurdere
endringer i verdipapirsentralloven ut fra hensynet til et sikkert, effektivt
og velfungerende verdipapirmarked, herunder oppgjør av
handel i finansielle instrumenter. Utvalget avga sin innstilling
til departementet 28. april 2000. Departementet anser det
derfor ikke for naturlig på dette tidspunkt å gå nærmere
inn på spørsmål som involverer virksomhetsbegrensninger for
foretak som driver rettighetsregistrering.
Utvalget har i drøftelsen av virksomhetsbegrensninger
for autoriserte markedsplasser gitt uttrykk for at en autorisert
markedsplass som utgangspunkt ikke bør kunne drive tradisjonell
meglervirksomhet, herunder virksomhet der foretaket selv driver
egenhandel i de instrumenter som er notert på markedsplassen.
I denne forbindelse uttaler utvalget (NOU 1999:3 side 232):
«Slik virksomhet vil kunne undergrave den forutsetning
om integritet og tillit som må ligge til grunn for virksomheten
på markedsplassen og omfanget av dette må eventuelt
vurderes konkret.»
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at drift
av meglervirksomhet kan tenkes å undergrave den forutsetning
om integritet og tillit som må ligge til grunn for virksomheten
på en autorisert markedsplass. Tilsvarende vil gjelde for
en børs. Forslaget om at virksomhet som henger naturlig
sammen med børsvirksomhet bare skal kunne drives av en
børs eller autorisert markedsplass dersom virksomheten ikke
svekker tilliten til integritet og uavhengighet for børsen
eller den autoriserte markedsplassen, vil etter en konkret vurdering
kunne være til hinder for at børs eller autorisert
markedsplass driver slik virksomhet. Følgen kan bli at
et verdipapirforetak som utvikler en markedsplass som overskrider
grensen for konsesjonsplikt etter børsloven må legge
ned eller selge seg ut av en av virksomhetene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-2 som gjelder begrensninger for
hvilken virksomhet som kan drives av en børs.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder generelle krav av skjønnsmessig karakter til virksomhetsregler
for børs.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å lovfeste
generelle skjønnsmessige krav til virksomheten i tillegg
til konkrete krav til hvordan børsvirksomheten skal utøves.
Departementet foreslår således at det fastsettes
at virksomheten skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper
om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av aktører
samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og
at kursnoteringen gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi, jf.
lovforslaget § 5-1 første ledd. Bestemmelsen
er med visse tekniske endringer i tråd med utvalgets forslag.
Departementet legger som Kredittilsynet til grunn at bestemmelsen
vil legge en ramme for innholdet i børsens regler og forretningsvilkår
og få betydning ved tolkningen av de øvrige bestemmelsene
om børsvirksomhet. Det vises til omtalen av Kredittilsynets
behandling av børsens regler og forretningsvilkår under
punkt 8.1.1 i proposisjonen. Departementet foreslår å ta
ut formuleringen i utvalgets forslag om at børsvirksomheten
skal drives i samsvar med lovens formål. Departementet
anser en slik formulering som overflødig.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-1 første ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder krav til nødvendige systemer til bruk i børsvirksomhet.
Departementet slutter seg med visse tekniske endringer til utvalgets
forslag om at det fastsettes i børsloven at børs
skal ha nødvendige systemer for gjennomføring
av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet og informasjonsgivning,
jf. lovforslaget § 5-1 annet ledd. Hva som skal
anses som nødvendig må vurderes konkret, i forhold
til hvordan virksomheten er organisert og virksomhetens omfang.
Vurderingen vil måtte foretas i forbindelse med konsesjonsbehandling
og senere under tilsynet med børsen.
Kredittilsynet har foreslått at det i tillegg til krav om
systemer for gjennomføring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet
og informasjonsgivning, stilles krav til at børser har
de nødvendige systemer for gjennomføring av markedsovervåking.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag. Departementet
antar som Kredittilsynet at effektiv overvåking og kontroll
av handelen i slike handelssystemer vanskelig kan gjennomføres
uten å ha egnede overvåkingssystemer. Departementet
viser videre til at markedsovervåking, på samme
måte som organisering av kursnoteringene, er en sentral
oppgave for børsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-1 annet ledd.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder taushetsplikt i forbindelse med børsvirksomhet.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om i hovedsak å videreføre
taushetspliktbestemmelsen i gjeldende børslov. Bestemmelsen
foreslås å gjelde for tillitsvalgte, ansatte og
revisor ved børsen. Det vises til lovforslaget § 3-6.
Som Kredittilsynet anser departementet at det ikke er grunn til å fastsette
i loven at tillitsvalgte, ansatte og revisor ved børsen
har taushetsplikt om børsens eget forhold. Det vises til
Kredittilsynets uttalelse på dette punkt som departementet
i hovedsak finner å kunne slutte seg til.
Når det gjelder unntaket fra taushetsplikt overfor «tilsynsmyndighetene»,
slutter departementet seg til at tilsynsmyndighetene i denne sammenheng
må forstås som Kredittilsynet og Finansdepartementet.
Utvalget har foreslått at Kongen i forskrift eller ved
enkeltvedtak skal kunne gjøre unntak fra taushetsplikten
overfor annen børs, verdipapirsentral, oppgjørssentral
og autorisert markedsplass. Ingen av høringsinstansene
har hatt merknader til dette forslaget. Departementet slutter seg
til utvalgets forslag. Det vises til utvalgets begrunnelse for forslaget
som departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg
til. Departementet foreslår imidlertid at kompetansen etter bestemmelsen
legges til departementet i stedet for til Kongen. Videre foreslår
departementet at hjemmelen utvides til også å omfatte
utenlandske tilsynsmyndigheter.
Etter gjeldende rett er unntakene fra taushetsplikt i forvaltningsloven § 13a
- 13e gitt tilsvarende anvendelse. Utvalget har foreslått å videreføre
unntakene men slik at det bare får anvendelse for opplysninger som
gjelder forvaltningssaker etter forvaltningsloven. Departementet
slutter seg til utvalgets forslag, med den endring at uttrykket «forvaltningssaker
etter forvaltningsloven» går ut. Departementet
mener at de nevnte unntakene bør gis anvendelse for hele
børsens virksomhet, som etter gjeldende rett.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3-6 om taushetsplikt.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder habilitetsregler i forbindelse med børsvirksomhet.
Departementet er enig med utvalget i at det er hensiktsmessig
fortsatt å ha en egen habilitetsbestemmelse i børsloven.
Som utvalget anser departementet at habilitetsbestemmelsene i allmennaksjeloven
og forvaltningsloven vil kunne bidra til fortolkning av børslovens
bestemmelse.
Departementet slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets
forslag om at tillitsvalgte og ansatte ved børs ikke må delta
i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål
som har slik særlig betydning for vedkommende selv eller
noen nærstående at vedkommende må anses å ha
en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse
i saken. Videre slutter departementet seg til forslaget om at vedkommende
heller ikke må ta del i behandlingen av noe spørsmål
som har fremtredende økonomisk særinteresse for
selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som
vedkommende er knyttet til. Forslaget innebærer i hovedsak
en videreføring av gjeldende rett. Det vises til lovforslaget § 3-7.
Bestemmelsen foreslås å gjelde for tillitsvalgte
og ansatte ved børs. Som utvalget legger departementet
til grunn at habilitet for medlemmer i generalforsamlingen vil reguleres
av allmennaksjeloven § 5-4 fjerde ledd om aksjonærers
inhabilitet.
Kredittilsynet har gitt uttrykk for at det, ut fra hensyn til
integritet og tillit, vil være uheldig om ansatte ved markedsplassen
har særlig tilknytning i form av styreverv, bierverv eller
vesentlige eierandeler (jf. konserndefinisjonen i allmennaksjeloven § 1-3)
i selskaper som utsteder instrumenter som omsettes på den aktuelle
markedsplassen. Etter Kredittilsynets oppfatning bør rammevilkårene
være felles for autoriserte markedsplasser, børser
og verdipapirforetak.
Departementet er enig med Kredittilsynet i at det kan være
uheldig om ansatte ved børs har særlig tilknytning
i form av styreverv eller bierverv i selskaper som utsteder instrumenter
som omsettes på den aktuelle børsen. Tilsvarende
gjelder etter departementets oppfatning for tillitsvalgte ved børs.
Det foreslås på denne bakgrunn at departementet
gis adgang til i forskrift å begrense ansatte og tillitsvalgtes
adgang til å ha styreverv eller bierverv i selskap hvis
finansielle instrumenter er opptatt til handel og notering på vedkommende
børs. Etter departementets oppfatning bør departementet
kunne fastsette tilsvarende begrensninger for ansatte og tillitsvalgte
i foretak i samme konsern som børs. Det vises til lovforslaget § 3-7
annet ledd.
Når det gjelder ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha
vesentlige eierandeler i selskap som omsettes på den aktuelle
børsen, viser departementet til lovforslaget § 3-8
om eie av finansielle instrumenter.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3-7 som gjelder habilitetsregler.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder børsens, ansattes og tillitsvalgtes eie av finansielle
instrumenter m.m.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en børs
ikke skal kunne eie finansielle instrumenter som er tatt opp på vedkommende
børs, eller rettigheter til slike, jf. lovforslaget § 3-8.
Forbudet mot å eie finansielle instrumenter er altså ikke
absolutt som etter gjeldende børslov § 5-5,
men er knyttet til om det finansielle instrumentet er opptatt til
handel og notering på vedkommende børs. Forslaget
har sin bakgrunn i hensynet til tilliten til børs. Som
utvalget legger departementet til grunn at tilliten til børsens
uavhengighet eller nøytralitet ikke vil svekkes om børsen kan
investere i statsobligasjoner eller sertifikater utstedt av en EØS-stat.
Disse foreslås derfor unntatt fra forbudet. Oslo Børs
har påpekt at sertifikater etter sin form er ihendehaverobligasjoner
med kortere løpetid enn 12 måneder og at ordet «sertifikater» derfor
bør tas ut av bestemmelsen. Departementet er kjent med
at den terminologi som Oslo Børs henviser til ikke nødvendigvis
er ensartet i hele EØS-området. Departementet
foreslår derfor ingen endring på dette punkt.
Utvalget har uttalt at børs for øvrig bør
ha anledning til å plassere eventuell kapital på den
måte børsen anser som hensiktsmessig. Departementet
slutter seg til uttalelsen fra utvalget på dette punkt,
men finner grunn til å peke på bestemmelsen i
lovforslaget § 5-2 første ledd hvor det
er foreslått at børs i tillegg til børsvirksomhet
bare skal kunne drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng
med børsvirksomhet. Etter departementets syn begrenser
denne bestemmelsen også børsens omfang av investeringsvirksomhet.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at børsens ansatte bare skal kunne erverve eller avhende
finansielle instrumenter, eller rettigheter til slike, i den utstrekning
det følger av forskrift. Forskriftskompetansen foreslås
lagt til departementet og ikke til Kongen som foreslått
av utvalget.
Etter departementets oppfatning tilsier hensynet til børsens
tillit at det fortsatt skal gjelde begrensninger i adgangen for
børsens ansatte til å erverve eller avhende finansielle
instrumenter. Departementet antar at det også kan være
en viss fare for interessekonflikter mellom børsens ansatte
og børsen, utstedere, børsmedlemmer eller investorer.
Det presiseres at børsens ansatte også er ment å omfatte
daglig leder ved børsen og eventuell stedfortreder for
denne selv om disse ikke lenger er eksplisitt nevnt. Begrensningen
for de ansattes eie av finansielle instrumenter eller rettigheter
til slike er ikke begrenset til børsnoterte instrumenter.
Et skille mellom børsnoterte og ikke børsnoterte
instrumenter vil eventuelt kunne følge av de forskrifter
som fastsettes. Departementet foreslår for øvrig
at formuleringen «eller rettigheter til slike» utgår,
da den må anses som overflødig.
Utvalget har foreslått at Kongen skal kunne fastsette
begrensninger i tillitsvalgets adgang til å erverve eller
avhende finansielle instrumenter. Det gjelder ikke slike regler
i dag. Departementet anser, som utvalget, at det kan være
grunn til å oppstille slike begrensninger. Det vises til
begrunnelsen for å begrense ansattes handel i finansielle
instrumenter som også har relevans i denne sammenheng.
Departementet antar som utvalget at spørsmålet
kan reguleres i forskrift. Departementet slutter seg også til
utvalgets forslag om at det skal kunne fastsettes forskrift om at
ansatte og tillitsvalgte skal melde til børsen eller Kredittilsynet
egne handler og handler foretatt av nærstående.
Forskriftskompetansen etter bestemmelsene foreslås lagt
til departementet i stedet for til Kongen som foreslått
av utvalget. Etter departementets oppfatning bør disse
reglene gis tilsvarende anvendelse for både ansatte og
tillitsvalgte i foretak i samme konsern som børs.
Kredittilsynet har, som utvalget, gått inn for at bestemmelsene
i kapittel 2a i verdipapirhandelloven i hovedsak gjøres
anvendelige for tillits- og tjenestemenn ved børs/autorisert
markedsplass gjennom de foreslåtte forskriftshjemler. Etter
Kredittilsynets oppfatning bør dette komme klart til uttrykk
i lovteksten. Departementet er enig i at det er naturlig å ta
utgangspunkt i de regler som følger av verdipapirhandelloven kapittel
2a. Dette vil imidlertid kunne vurderes i forbindelse med fastsettelse
av en eventuell forskrift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 3-8 om adgang til å eie
finansielle instrumenter m.m.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder regler om kursnotering.
Departementet foreslår at kursnoteringene skal foregå gjennom
de kjøps- og salgstilbud som fremsettes på børs,
samt de avsluttede handler som finner sted på eller rapporteres
til vedkommende børs, jf. lovforslaget § 5-3.
Forslaget er i all hovedsak i tråd med utvalgets forslag.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at det presiseres i loven at børsen skal offentliggjøre
kursnoteringene på en måte som sikrer god gjennomsiktighet
samt oppbevare innrapporterte opplysninger og holde dem offentlig
tilgjengelige i minst 10 år.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal
kunne fastsettes nærmere regler om kursnotering, om børsmedlemmenes
rapporteringsplikt og om børsens offentliggjøring
av opplysninger innrapportert etter § 5-3. Departementet
foreslår imidlertid at forskriftskompetansen legges til
departementet, og ikke til Kongen som foreslått av utvalget.
Forskriftene vil danne ramme for børsens nærmere
regler. Som påpekt av Kredittilsynets må en ved
fastsettelse av forskriftene sikre at minimumskravene i ISD og andre EØS-forpliktelser
er oppfylt.
Konkurransetilsynet og Aksjesparernes Forening har som nevnt
stilt spørsmål ved tidsforsinkelsen i offentliggjøringen
og prisingen av informasjon om kursnoteringene ved Oslo Børs.
Departementet legger til grunn at spørsmålet om
en børs har plikt til å offentliggjøre
kursnoteringene umiddelbart (i realtid) må bero på en
tolkning av den nevnte bestemmelsen i § 5-3 i
lovforslaget der blant annet hensynet til børsens mulighet
til å få dekket kostnader ved offentliggjøring må tillegges
vekt. Dersom opplysninger ikke offentliggjøres i realtid,
men bare gis mot godtgjørelse, vil det også kunne
bli spørsmål om å vurdere prisfastsettelse
og andre vilkår i forhold til bestemmelsene i konkurranseloven.
For øvrig vil mange av forslagene i børsloven
etter departementets syn kunne bidra til å bedre konkurransen
også på dette området. Dette vil også kunne
påvirke prisene på kursinformasjon.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-3 om kursnotering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder regler om børsmedlemskap.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
hovedregelen i gjeldende børslov om at det bare er børsmedlemmer
som kan delta i den handel og kursnotering som organiseres av børsen,
jf. lovforslaget § 5-4. Når det gjelder
uttalelsen fra Konkurransetilsynet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet
om at de støtter forslaget om å åpne
for fjernmedlemskap, påpeker departementet for ordens skyld
at en slik adgang foreligger også i gjeldende rett.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om ikke å videreføre
dagens regel om at bare verdipapirforetak kan tas opp som børsmedlem.
Forslaget er, som påpekt av Konkurransetilsynet, i samsvar med
et forslag fra Konkurransetilsynet og Kredittilsynet i deres rapport
av 2. april 1998. Rapporten fra Konkurransetilsynet og
Kredittilsynet hadde sin bakgrunn i en henvendelse fra Arbeids-
og administrasjonsdepartementet og Finansdepartementet av 26. januar
1998 hvor de to instansene ble bedt om å vurdere «fondsmeglernes
fortjeneste og konkurranseforholdene i det norske verdipapirmarkedet» og
om å fremme mulige tiltak for å bedre konkurranseforholdene
i det norske verdipapirmarkedet. At også andre enn verdipapirforetak
kan bli børsmedlemmer innebærer at også personer
og foretak som ikke er underlagt tilsyn av Kredittilsynet etter
Kredittilsynsloven § 1 kan bli børsmedlemmer.
Ingen av høringsinstansene har hatt motforestillinger til
dette. Departementet viser til at børsmedlemmer etter lovforslaget §§ 5-4 siste
ledd og 8-2 siste ledd siste punktum vil ha opplysningsplikt overfor
henholdsvis børsen og Kredittilsynet og slutter seg på denne
bakgrunn til utvalgets forslag.
Utvalget har ikke foreslått å videreføre
regelen i børsloven § 4-1 annet punktum
om at børsstyret kan bestemme at også andre enn
børsmedlem kan delta i kursnoteringene for særlige
typer finansielle instrumenter. Departementet kan ikke se at dette
er nærmere kommentert av utvalget eller høringsinstansene.
I Ot.prp. nr. 83 (1986-1987) side 101 heter det om bakgrunnen for
denne regelen:
«Imidlertid kan det tenkes at en for særlige
typer verdipapirer finner det naturlig også å la
andre enn fondsmeglerforetak og Norges bank delta i kursnoteringene.
Departementet ønsker derfor ikke å utelukke muligheten
for en slik utvikling i fremtiden.»
På bakgrunn av at vilkårene for å bli
børsmedlem i utvalgets forslag er gjort uavhengig av om
søker er verdipapirforetak, er det etter det departementet
kan se ikke lenger behov for en slik unntaksregel.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å ta
inn i børsloven en presisering av vilkårene for å bli
børsmedlem. Det presiseres at hver enkelt børs med
de begrensninger som følger av lovforslaget § 5-1
første ledd vil kunne oppstille ytterligere vilkår
for medlemskap i sine regler og forretningsvilkår. Det foreslås
at det fastsettes at børs bare kan oppta medlemmer som
har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon
og tilstrekkelige tekniske systemer, og som for øvrig anses
skikket til å delta i kursnoteringen i forhold til de forpliktelser
medlemskapet innebærer. Videre foreslås det at
børsmedlem må ha de nødvendige offentlige
tillatelser til å drive den virksomhet børsmedlemskapet
etter sin art innebærer, og må oppfylle betingelser
og plikter knyttet til børsmedlemskapet.
At børsmedlemmer må ha nødvendige
offentlige tillatelser, innebærer f.eks. at børsmedlem
som er marketmaker vil måtte ha konsesjon etter verdipapirhandelloven § 7-1
første ledd, jf. § 1-2 første
ledd nr. 2.
Kredittilsynet har uttalt at vilkåret om en formålstjenlig
organisasjon må antas å ha størst aktualitet
for søkere som ikke er verdipapirforetak, idet verdipapirforetak
vil være underlagt kravene til organisering av virksomheten
som følger av verdipapirhandelloven § 9-1.
Departementet er ikke uenig med Kredittilsynet i at kravet om en
hensiktsmessig organisasjon som regel vil være oppfylt
dersom et verdipapirforetak oppfyller de krav til organisering som
følger av verdipapirhandelloven. Det kan imidlertid ikke
utelukkes at virksomheten som børsmedlem kan stille ytterligere krav
til organiseringen og slik sett vil vilkåret også kunne
være relevant for denne gruppen av søkere.
Utvalget har foreslått inntatt en presisering av at børs
skal gi investeringsforetak med hovedkontor i annen EØS-stat
adgang til å delta i handel og kursnotering på like
vilkår som andre børsmedlemmer. Departementet
slutter seg til utvalgets forslag. Det foreslås imidlertid
en teknisk endring i utvalgets forslag ved at begrepet «investeringsforetak
med hovedkontor i annen EØS-stat» erstattes med «foretak
med hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har
tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i
verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd
nr. 1 til 4».
Bestemmelsen gjennomfører ISD artikkel 15 som pålegger
norske myndigheter å påse at investeringsforetak
med hovedkontor i EØS-stat har adgang til regulerte marked
i Norge, på linje med norske foretak.
Når det gjelder utvalgets forslag om at Kongen kan fastsette
nærmere regler om villkår for medlemskap og medlemmenes
forpliktelser, foreslår departementet at kompetansen legges
til departementet i stedet for til Kongen. For øvrig slutter
departementet seg til utvalgets forslag.
Nord Pool har gitt uttrykk for at selskapet forutsetter at alle
kategorier aktører i markedet som oppfyller børslovens
krav kan være medlemmer på børsen, herunder
at ikke meglerne gis særskilte fortrinn i forhold til direkte
aktører. Kredittilsynet har i sin høringsuttalelse
gitt uttrykk for at spørsmålet om det bør stilles
ytterligere krav til børsmedlemmer som ikke er verdipapirforetak
enn de som fremgår av utkastets § 5-4
annet ledd, vil være et av spørsmålene
som vil være aktuelle i forbindelse med fastsettelse av
nye forskrifter i medhold av utkastets § 5-4 tredje
ledd. Departementet slutter seg til Kredittilsynets vurdering.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
dagens regel om at børsmedlemmet og børsmedlemmets
ansatte uten hinder av taushetsplikt plikter å gi børsen
opplysninger som er nødvendige for at børsen skal
kunne oppfylle sine plikter etter børsloven og annen lovgivning.
Opplysningsplikten vil blant annet omfatte opplysninger om børsmedlemmets
kapitalforhold og organisasjon for at børsen skal kunne
kontrollere at medlemmet fortsatt oppfyller kravene til forsvarlig
kapital, formålstjenlig organisasjon, tilstrekkelige tekniske
systemer og for øvrig anses skikket til å delta
i kursnoteringen i henhold til lovforslaget § 5-4
annet ledd. Det presiseres i lovforslaget at opplysningsplikten
også gjelder børsmedlemmenes tillitsvalgte. Dette
er i overensstemmelse med tolkningen av bestemmelsen i § 4-8
og representerer derfor ikke en realitetsendring i forhold til gjeldende
rett. Det vises for øvrig til at børsmedlemmers opplysningsplikt
overfor Kredittilsynet er behandlet i kapittel 11 i proposisjonen.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om ikke å videreføre gjeldende børslovs
regler om børsrepresentanter. Som utvalget anser departementet
at ettersom børsrepresentantene ikke lenger møter
personlig på børsen for å delta i kursnoteringene,
og verdipapirhandellovens regulering av verdipapirmeglere tar utgangspunkt
i verdipapirforetak og ikke enkeltmeglere, er det naturlig at børsloven
kun regulerer forholdet til børsens direkte brukere, nemlig børsmedlemmene.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-4 om børsmedlemskap.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder opphør og suspensjon av børsmedlemskap.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at en børs
skal kunne beslutte opphør av medlemskapet dersom et medlem
ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for medlemskap eller
dersom et børsmedlem opptrer i strid med lov eller forskrifter
gitt i medhold av lov eller på annen måte viser
seg uskikket som børsmedlem. Det vises til lovforslaget § 5-5.
Departementet foreslår at alternativet om god forretningsskikk
tas ut av forslaget. Det vises til at den tilsvarende formuleringen
i gjeldende rett er ment som en henvisning til bestemmelsene om
god forretningsskikk i verdipapirhandelloven. Departementet legger
til grunn at dette vil følge av det alternativet som fastsetter
at medlemskapet kan bringes til opphør dersom medlemmer
opptrer i strid med lov.
Utvalget uttaler på side 213 i NOU 1999:3:
«det foreslås at børsen også kan
treffe slike vedtak dersom børsens forretningsvilkår
vesentlig misligholdes».
Dette fremgår ikke direkte av utvalgets forslag til lovtekst.
Departementet er enig med utvalget i at dersom børsmedlemmet
vesentlig misligholder sine plikter ifølge regler og forretningsvilkår
fastsatt av børsen i medhold av § 5-1
tredje ledd i lovutkastet, bør børsen kunne bestemme
at medlemskapet skal opphøre. Det foreslås at
dette tas inn i loven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at børs
på de samme vilkår som nevnt ovenfor, skal kunne
suspendere et børsmedlem. Departementet slutter seg til
utvalgets forslag til nærmere regler om suspensjonsvedtaket.
Det foreslås således at suspensjon ikke må vare
lenger enn påkrevet og ikke ut over 21 dager. Videre foreslås
det at børs når særlige grunner tilsier
det skal kunne vedta en ny suspensjon for et bestemt tidsrom ut
over 21 dager.
Som utvalget foreslår departementet at vedtak om suspensjon,
unntatt vedtak om ny suspensjon, ikke skal kunne påklages.
De foreslåtte regler om suspensjon er i hovedsak en videreføring
av gjeldende rett.
Som utvalget anser departementet at en regel om at børsen
kan ilegge børsmedlemmet en advarsel er overflødig.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-5 om opphør og suspensjon
av børsmedlemskap.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder vilkår for opptak til børsnotering av
finansielle instrumenter.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det skal
være den enkelte børs som beslutter opptak av
finansielle instrumenter til notering.
Utvalget har gitt uttrykk for at det foreslår at gjeldende
børslovs vilkår for opptak videreføres
i den nye loven. Som påpekt av Kredittilsynet er ordlyden
imidlertid noe endret i forhold til gjeldende lov. Et vilkår om
at de finansielle instrumentene «anses egnet for notering» foreslås
i stedet for vilkåret i gjeldende børslov § 4-3
om at instrumentene «antas å ha allmenn interesse».
Departementet slutter seg til Kreditttilsynets påpeking
av at dette i noe større grad overlater til børsens
skjønn hvorvidt et finansielt instrument skal tas opp til
notering. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at
det fastsettes som vilkår for opptak av finansielle instrumenter
til offisiell notering at instrumentene anses egnet for notering
og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning,
jf. lovforslaget § 5-6 første ledd. Som
omtalt under punkt 5.1 i proposisjonen foreslår imidlertid
departementet at begrepet opptak til offisiell notering erstattes
med begrepet opptak til børsnotering.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
dagens regel om at det ved avgjørelsen av om et verdipapir
skal tas opp til notering og handel på børs skal
legges vekt på utstederforetakets økonomi. Som
foreslått av utvalget mener departementet at det også skal
legges vekt på andre forhold av betydning for om verdipapirene
er egnet for børsnotering, men departementet finner det
ikke nødvendig å si dette eksplisitt i lovteksten
slik som utvalget har foreslått. Det vises til at det i
departementets lovforslag heter at det «blant annet» skal
legges vekt på utstederforetakets økonomi. Departementet
foreslår for øvrig, i tråd med Kredittilsynets
høringsuttalelse, at ordet «verdipapirer» i
bestemmelsen erstattes med «omsettelige verdipapirer» for å bringe
ordlyden mer i overensstemmelse med verdipapirhandelloven § 1-2.
Når det gjelder spørsmålet om vilkår
for opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer
slutter departementet seg til Kredittilsynets vurdering og forslår
at det henvises til finansielle instrumenter som nevnt i annet ledd
nr. 4 til 7, jf. lovforslaget § 5-6 første
ledd. Denne løsningen innebærer at verdipapirfondsandeler
og pengemarkedsinstrumenter verken omfattes av forslagets § 5-6
første ledd tredje eller fjerde punktum. Hvorvidt slike
instrumenter skal opptas til notering vil måtte avgjøres
etter bestemmelsens første ledd første punktum.
Med hensyn til spørsmålet om det skal være
mulig å ta opp til børsnotering terminer på et
underliggende som først skal noteres på et senere
tidspunkt («when issued terminer»), slutter departementet
seg til Oslo Børs" vurdering. Det foreslås
at det fastsettes at børsnotering av finansielle instrumenter
som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet
ledd nr. 4 til 7, kan skje dersom det foreligger en betydelig handel
med betryggende kursfastsettelse i det eller de underliggende finansielle
instrumentene, eller dersom det av prospekt i henhold til børsloven § 5-6
annet ledd eller verdipapirhandelloven § 5-1 fremgår
at slik handel må forventes å skje innen seks
måneder fra tidspunktet for offentliggjøring av
prospektet, jf. lovforslaget § 5-6 første
ledd. Departementet legger til grunn at en adgang til å ta
opp slike instrumenter til børsnotering vil kunne lede
til en mer riktig verdifastsettelse for de underliggende instrumentene
når de tas opp til børsnotering.
Nord Pool har påpekt at slik forslaget er utformet fra
utvalgets side synes det som om utsteder må ta initiativ
til at finansielle instrumenter som ikke er verdipapirer skal bli
tatt opp til notering, jf. § 5-6 første ledd
første punktum i utvalgets lovutkast. Derivatinstrumenter
har ikke utsteder i tradisjonell forstand. Instrumentene blir tatt
opp til notering ut fra ønsker og behov uttrykt av investorer
og børsmedlemmer. Departementet har på bakgrunn
av Nord Pools høringsuttalelse klargjort i lovteksten at
krav om søknad fra utsteder bare gjelder ved opptak av
omsettelige verdipapirer, jf. lovforslaget § 5-6
første ledd. For de tilfeller hvor de omsettelige verdipapirene
allerede er børsnotert ved annen børs foreslås
det at departementet i forskrift skal kunne fastsette unntak fra
kravet om søknad fra utsteder.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utsteder
som søker børsnotering av omsettelige verdipapirer
skal utarbeide prospekt i samsvar med regler gitt i forskrift og
børsens egne regler og forretningsvilkår som skal
offentliggjøres før kursnoteringen begynner, jf.
lovforslaget § 5-6 annet ledd.
Departementets slutter seg til utvalgets forslag om at børsen
skal kunne bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet
informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter
som ikke er verdipapirer, jf. lovforslaget § 5-6
annet ledd.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at det i forskrift skal kunne fastsettes nærmere regler
om vilkår for å oppta finansielle instrumenter
til børsnotering, herunder om utsteders løpende
forpliktelser og om utarbeidelse og offentliggjøring av
prospekt eller andre opplysninger. Departementet foreslår
at hjemmelen til å fastsette slike regler legges til departementet
i stedet for til Kongen som foreslått av utvalget. Departementet
legger som utvalget til grunn at forskriftene vil måtte
oppfylle minimumskravene for opptak til notering i EØS-reglene
som svarer til Rdir. 79/279/EØF om samordning
av vilkårene for opptak av verdipapirer til offisiell notering
på en fondsbørs (opptaksdirektivet) og minimumskravene til
prospekt i Rdir. 80/390/EØF om samordning
av kravene til utforming, kontroll og spredning av prospekter som
skal offentliggjøres i forbindelse med opptak av verdipapirer
til offisiell notering på en fondsbørs. Det vises
til lovforslaget § 5-6 tredje ledd. Videre legges
det til grunn at forskrifter i medhold av denne bestemmelsen må oppfylle
forpliktelser i ulike EØS-regler knyttet til plikter som
skal legges på selskaper som har utstedt aksjer eller obligasjoner
som er opptatt til offisiell notering på en fondsbørs.
Utvalget har vist til at EØS-reglene som svarer til opptaksdirektivet
krever at det fastsettes at børs plikter å ha
og håndtere regler om verdipapirers frie omsettelighet
og likebehandling. Regler om dette er imidlertid ikke inntatt i
utvalgets forslag. I gjeldende rett er slike regler inntatt i børsforskriften.
Departementet slutter seg til at slike regler fremdeles bør
fastsettes i forskrift.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om ikke å videreføre
bestemmelsen i børsloven § 4-3 annet
ledd om at dersom et allmennaksjeselskap har flere aksjeklasser,
må søknad om opptak til børsnotering
gjelde alle aksjeklasser, og hver enkelt aksjeklasse må tilfredsstille
vilkårene for opptak. Det vises til utvalgets begrunnelse
for forslaget som departementet i hovedsak slutter seg til.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-6 som gjelder vilkår
for opptak til børsnotering av finansielle instrumenter.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder opplysningsplikt for utsteder av børsnoterte verdipapirer.
Departementet legger som utvalget til grunn at bestemmelsene
om utsteders forpliktelser i børslov med forskrifter, som
i gjeldende rett, må være i overensstemmelse med
krav til utsteders informasjonsplikt i EØS-reglene som
svarer til opptaksdirektivet (Rdir. 79/279/EØF)
og halvårsrapportdirektivet (Rdir. 82/121/EØF),
samt Rdir. 89/298/EØF om samordning av kravene
til utforming, kontroll og spredning av det prospekt som skal offentliggjøres
når verdipapirene legges ut til offentlig tegning, som
kommer til anvendelse både ved noterte og unoterte verdipapirer.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at utsteder
skal offentliggjøre og innsende til børsen opplysninger
av betydning for en riktig vurdering av de finansielle instrumentene
etter nærmere regler gitt i forskrift. Bestemmelsen er
en videreføring av gjeldende rett og går lenger
enn de minimumskrav til utsteders opplysningsplikt som følger
av opptaksdirektivet. Departementet anser det som hensiktsmessig
at forskriftskompetansen legges til departementet i stedet for til
Kongen, som foreslått av utvalget. Det vises til lovforslaget § 5-7.
Det vil måtte gis nærmere regler både
om utsteders løpende informasjonsplikt, plikt til regnskapsrapportering
og plikt til å utarbeide prospekt. Videre vil den enkelte
børs kunne oppstille ytterligere krav på dette
området, jf. lovforslaget § 5-1 tredje
ledd. Som utvalget legger departementet til grunn at det vil kunne
fastsettes unntak fra informasjonsplikten i den grad dette er i
samsvar med de ovennevnte krav etter EØS-regelverket.
For de tilfeller der de omsettelige verdipapirene allerede er
børsnotert ved annen børs foreslås det
at departementet i forskrift skal kunne fastsette unntak fra reglene
om utsteders opplysningsplikt, jf. lovforslaget § 5-6
tredje ledd.
Utvalget har foreslått at det fastsettes i børsloven at
utsteder periodevis skal innsende til børsen og offentliggjøre årsregnskap
og regnskapsopplysninger etter nærmere regler fastsatt
av Kongen. Departementet mener at det neppe er behov for å fastsette
nærmere regler om regnskapsrapportering direkte i loven.
Det vises til at det i tråd med utvalgets forslag ikke
foreslås inntatt nærmere regler om løpende
informasjonsplikt og plikt til å utarbeide prospekt i lovteksten.
Det foreslås således at denne formuleringen utgår.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
dagens regel om at børs kan kreve at utstedere, samt deres
ansatte, uten hinder av taushetsplikt, skal gi slike opplysninger
som er nødvendig for at børsen kan oppfylle sine
plikter etter loven og annen lovgivning. Det foreslås enkelte
tekniske endringer i forhold til utvalgets forslag. Utvalget har
for ordens skyld foreslått presisert at plikten også gjelder utsteders
tillitsvalgte. Departementet slutter seg til utvalgets forslag.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-7 om opplysningsplikt for utstedere.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder strykning av et finansielt instrument fra børsnotering.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
gjeldende regel om at børs kan vedta at et finansielt instrument
skal strykes fra børsnotering hvis det ikke lenger tilfredsstiller
vilkårene for opptak eller hvis særlige grunner
for øvrig tilsier det, jf. lovforslaget § 5-8
første ledd. Som utvalget anser departementet at børs
med hjemmel i denne bestemmelsen også vil kunne vedta midlertidig
strykning av de finansielle instrumentene.
Departementet slutter seg også til forslaget om å videreføre
gjeldende bestemmelse i børsloven § 4-10 om
at et aksjeselskap kan søke børsen om strykning. Regelen
foreslås gjort generell slik at utsteder av børsnoterte
omsettelige verdipapirer kan søke om at instrumentene blir
strøket fra notering. Bestemmelsen om at søknad
om at aksjer skal strykes fra notering bare kan fremmes dersom generalforsamlingen
i utstederselskapet har besluttet dette med flertall som for vedtektsendringer,
foreslås også videreført. En lignende
regel foreslås for grunnfondsbevis. Det foreslås at
søknad om at grunnfondsbevis skal strykes fra børsnotering
bare skal kunne fremmes dersom forstanderskapet i sparebanken har
besluttet dette etter reglene for vedtektsendring. Det vises til
lovforslaget § 5-8.
Kredittilsynet mener at bestemmelsen om at vedtak om strykning
straks skal offentliggjøres bør videreføres.
Departementet viser til den foreslåtte bestemmelse om at
børsvirksomhet skal drives med tilbørlig hensyn
til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling
av aktører, samt for å sikre at markedet er gjennomsiktig
og at kursnoteringen gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
Departementet legger til grunn at det følger av denne bestemmelsen at
vedtak om strykning skal straks meddeles markedet, og finner på denne
bakgrunn ikke grunn til å foreslå en særskilt
regel om offentliggjøring.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å videreføre
en regel om at myndighetene i forskrift kan gi nærmere
regler om strykning av finansielle instrumenter. Forskriftskompetansen
foreslås lagt til departementet. Det vises til lovforslaget § 5-8 fjerde
ledd. Ved fastsettelse av nærmere regler i forskrift vil
departementet måtte se hen til regler om strykning i EØS-reglene
som svarer til opptaksdirektivet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-8 om strykning fra børsnotering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder suspensjon av notering og handel vedrørende et
børsnotert finansielt instrument.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
regelen om at børs kan suspendere et finansielt instrument
fra børsnotering dersom særlige grunner tilsier
det, jf. lovforslaget § 5-9.
Videre slutter departementet seg til utvalgets forslag om å videreføre
regelen om at suspensjonen ikke kan vare lenger enn nødvendig,
og uansett ikke utover 21 dager.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om å videreføre den gjeldende regel om at vedtak om
suspensjon ikke kan påklages.
Kredittilsynet har foreslått å videreføre
gjeldende regel om at vedtak om suspensjon straks skal offentliggjøres.
Departementet finner, som for strykning, ikke tilstrekkelig grunn
til å foreslå en slik regel. Det vises til begrunnelsen
under punkt 8.2.12.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å videreføre
gjeldende bestemmelse om at myndighetene i forskrift kan gi nærmere
regler om suspensjon av finansielle instrumenter. Forskriftskompetansen
foreslås lagt til departementet.
Departementet finner imidlertid ikke å kunne slutte
seg til forslaget fra Kredittilsynet og Norges Bank om at Kredittilsynet
bør gis en særskilt hjemmel til å suspendere
finansielle instrumenter fra børsnotering. Det vises til
at dette er en oppgave som hører inn under kjerneområdet
for børsens virksomhet, nemlig å organisere kursnoteringene.
Departementet anser at denne kompetansen utelukkende bør
ligge til børsen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-9 som gjelder suspensjon fra børsnotering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder stans av handel og notering ved børsen.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
gjeldende regel om at det i ekstraordinære situasjoner
kan vedtas at all notering og handel ved børs skal stanses.
Departementet foreslår at kompetansen til å treffe
slikt vedtak legges til departementet. Det vises blant annet til
at det kan være nødvendig å treffe et
slikt vedtak svært raskt, noe som tilsier at det vil være
upraktisk å være avhengig av en beslutning i statsråd.
I Ot.prp. nr. 83 (1986-1987) er det på side 108 uttalt
at § 4-12 har karakter av en beredskaps- og krisefullmakt.
På denne bakgrunn antar departementet at det vil være
mest aktuelt at et vedtak i tilfelle vil omfatte alle børser
i Norge. Slik bestemmelsen er utformet i § 5-10
i departementets forslag er imidlertid ikke ordlyden til hinder
for at et vedtak kan omfatte bare en av flere børser.
Som utvalget foreslår departementet at det fastsettes
at børsens og Kredittilsynets uttalelse så vidt
mulig skal innhentes før vedtak treffes. Videre slutter
departementet seg til utvalgets forslag om at dersom departementets
vedtak ikke kan avventes, kan Kredittilsynet eller den enkelte børs
treffe slikt vedtak. Det vises til at det i slike ekstraordinære
situasjoner vil være av betydning at vedtaket treffes raskt.
I tråd med Kreditttilsynets høringsuttalelse foreslås
det at det fastsettes at dersom departementets vedtak ikke kan avventes, kan
Kredittilsynet treffe slik avgjørelse og videre at dersom
Kredittilsynets vedtak ikke kan avventes, kan børs treffe
slik avgjørelse.
Utvalget har foreslått å fastsette særskilt
at børs regler og forretningsvilkår etter § 5-1
tredje ledd kan inneholde regler om avbrudd i kursnoteringen eller andre
tiltak ved store kursbevegelser, unormal kursutvikling i ett, flere
eller samtlige noterte finansielle instrumenter. Departementet anser
en slik regel for overflødig i forhold til bestemmelsen
i lovforslaget § 5-1 tredje ledd, og foreslår
at den sløyfes.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-10 som gjelder stans av handel
og notering.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder overtredelsesgebyr.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å videreføre
gjeldende regel om at børs, ved brudd på børsloven
eller forskrifter gitt i medhold av denne, etter nærmere
regler i forskrift, kan pålegge utsteder av børsnoterte
finansielle instrumenter eller børsmedlemmer å betale
et overtredelsesgebyr til børsen. Departementet foreslår
at forskriftskompetansen legges til departementet. Etter departementets
oppfatning bør adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr
utvides til også å gjelde ved vesentlige brudd
på børsens egne regler og forretningsvilkår,
fastsatt i medhold av børsloven med forskrifter. Det vises
i denne forbindelse til at en rekke av de forhold som i dag er regulert i
børsforskriften, hvor overtredelsene kan medføre
at det ilegges overtredelsesgebyr etter gjeldende rett, i forslaget
er forutsatt regulert i børsens egne regler og forretningsvilkår.
Departementet mener det er viktig at børsen har effektive
sanksjoner også ved brudd på slike regler. Departementet
finner at en slik regel ikke vil være betenkelig, og viser
til at reglene og forretningsvilkårene vil være
underlagt Kredittilsynets tilsyn i medhold av § 5-1
tredje ledd jf. nærmere omtale av dette under punkt 8.1.1
i proposisjonen. Det vises også til at myndighetene etter
forslaget skal kunne gi nærmere regler om ileggelse av
overtredelsesgebyr, jf. omtale nedenfor.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at
myndighetene skal kunne fastsette overtredelsesgebyrets øverste
grense. Departementet anser at forskriftshjemmelen bør
utvides noe i forhold til utvalgets forslag. Det foreslås
at det på samme måte som i bestemmelsene om strykning
og suspensjon fastsettes at departementet kan gi nærmere
regler om ileggelse av overtredelsesgebyr. Departementet anser at
det blant annet kan være aktuelt å gi nærmere
regler om offentliggjøring av vedtaket og om overtredelsesgebyrenes
størrelse. Slike regler er i dag gitt i børsforskriften § 25-5
og § 25-8. Som utvalget anser departementet det
for overflødig å fastsette en maksimalgrense for
overtredelsesgebyr i børsloven. Dette anses heller ikke
hensiktsmessig på grunn av eventuelle behov for inflasjonsjustering.
Slike regler kan fastsettes i forskrift.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-12 som gjelder overtredelsesgebyr
for foretak med børsnoterte finansielle instrumenter og
børsmedlemmer.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder løpende mulkt for utsteder og børsmedlem.
Departementet slutter seg med enkelte presiseringer til utvalgets
forslag om å videreføre bestemmelsen i gjeldende
lov om at børs kan pålegge et foretak eller en
person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter børsloven,
en daglig løpende mulkt, inntil opplysningsplikten er oppfylt.
Som Kredittilsynet anser departementet at det bør presiseres
i bestemmelsen at adgangen til å ilegge mulkt også gjelder
ved overtredelse av forskrifter i medhold av børsloven.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om en videreføring
av regelen om at pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for
utlegg.
Videre slutter departementet seg til utvalgets forslag om at
myndighetene skal kunne gi nærmere regler om ileggelse
av løpende mulkt, herunder mulktens størrelse,
de nærmere vilkår for ileggelse av mulkt m.m.
Departementet anser imidlertid at det er tilstrekkelig at det fastsettes
i børsloven at det kan gis nærmere regler om ileggelse
av løpende mulkt. Forskriftskompetansen foreslås
lagt til departementet i stedet for Kongen.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-13 som gjelder løpende
mulkt for utsteder og børsmedlem.
Børsloven § 4-4 første ledd
fastsetter at ved forhøyelse av aksjekapitalen i et børsnotert
allmennaksjeselskap skal den nye aksjekapitalen tas opp til børsnotering
når det fra selskapet foreligger skriftlig bekreftelse
om at kapitalforhøyelsen er registrert i Foretaksregisteret
og de nye aksjene er registrert i Verdipapirsentralen.
Børslovutvalget har ikke funnet grunn til å videreføre
denne regelen. Utvalget begrunner forslaget med at en slik lovbestemmelse
ikke er nødvendig eller hensiktsmessig i en ny lov, og
at den heller ikke hensyntar avvikende løsninger for utenlandske
aksjeselskaper. Utvalget legger til grunn at den enkelte børs
er nærmest til selv å regulere dette i sine standardvilkår.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til forslaget.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ikke å videreføre
regelen i gjeldende børslov § 4-4 første
ledd. Departementet viser til utvalgets begrunnelse for forslaget
som departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg
til.
Komiteen er enig med Regjeringen i
at § 4-4 første ledd i gjeldende børslov
ikke videreføres.
Børsloven § 4-9 fastsetter at styret
i et børsnotert allmennaksjeselskap som befinner seg i
en overtagelsessituasjon, ikke kan foreta en rettet emisjon til
en eller flere bestemt angitte personer eller foretak på grunnlag
av en fullmakt fra generalforsamlingen etter reglene i allmennaksjeloven § 10-14,
med mindre fullmakten går ut på dette. Kongen
kan gi regler i børsforskriftene om når et aksjeselskap
skal anses for å være i en overtagelsessituasjon
etter denne bestemmelse.
Børslovutvalget har ikke funnet grunn til å videreføre
bestemmelsene, og uttaler i denne forbindelse (NOU 1999:3 side 215):
«Det vises til at verdipapirhandelloven § 4-17
nå inneholder visse begrensninger i selskapets handlefrihet
når det foreligger overtakelsestilbud, som er mer vidtgående
enn børsloven § 4-9. Riktignok gjelder børsloven § 4-9
også ved frivillige tilbud, mens verdipapirhandelloven § 4-17
bare gjelder ved tilbud som følge av at tilbudsplikten
er utløst. Det fremgår av forarbeidene til verdipapirhandelloven § 4-17
at det i høringsrunden ble reist forslag om at bestemmelsene også burde
gjelde ved frivillige tilbud, uten at dette ble fulgt opp, jf Ot
prp nr 29 (1996-97) side 83 første spalte.»
Kredittilsynet er enig i at gjeldende børslov § 4-9 ikke
bør videreføres ettersom verdipapirhandelloven § 4-17
nå regulerer de samme forhold.
Oslo Børs anfører i sitt brev av januar 2000
at bestemmelsen bør videreføres, eventuelt også flyttes
til verdipapirhandelloven. Nærmere begrunnelse er inntatt
i proposisjonen.
Departementet viser til at spørsmålet om å la
verdipapirhandelloven § 4-17 også få anvendelse
for frivillige tilbud ble vurdert i Ot.prp. nr. 29 (1996-1997), jf.
avsnitt 9.2.1.5 på side 83. Dette ble ikke foreslått. Det
ble samtidig heller ikke gjort endringer i børsloven § 4-9
første ledd.
Som påpekt av Børslovutvalget får
bestemmelsen i verdipapirhandelloven kun anvendelse ved pliktige tilbud.
Oslo Børs har vist til at de langt fleste selskapsovertagelser
foretas som frivillige tilbud, og at børsloven § 4-9
fyller et svært viktig formål. Departementet viser
til det foreliggende utkast til 13. selskapsdirektiv om selskapsovertagelser
som vil kreve lignende restriksjoner også ved frivillige
tilbud. Det må antas at direktivforslaget blir vedtatt,
og at tilsvarende regler vil bli tatt inn i EØS-avtalen.
På denne bakgrunn mener departementet at bestemmelsen i § 4-9
bør videreføres. Det vises til lovforslaget § 5-15.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 5-15 som gjelder begrensninger i
styrets handlefrihet i en overtagelsessituasjon.
Det er ikke gitt regler om autoriserte markedsplasser i gjeldende
børslov. Av verdipapirhandelloven § 1-7
følger det imidlertid at departementet kan fastsette at
bestemmelser i verdipapirhandelloven som gjelder børsnoterte
finansielle instrumenter, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende
for finansielle instrumenter som noteres på eller omsettes
i annet regulert marked som nevnt i lovens § 1-3.
I henhold til § 1-3 er et regulert marked i lovens
forstand et marked som fungerer regelmessig, som reguleres av bestemmelser gitt
eller godkjent av myndighetene om vilkårene for hvordan
markedet skal virke, herunder vilkår for adgang til markedet,
vilkår for opptak til kursnotering og vilkår for
at et finansielt instrument kan omsettes på markedet. Markedet
må videre reguleres av krav til rapportering og åpenhet.
Verdipapirhandelloven åpner altså for regulering
av markedsplasser som ikke er børs. Hjemmelen i verdipapirhandelloven § 1-7
til å gi regler for slike markeder er ikke benyttet. Det
vises for øvrig til departementets forslag til endringer
i verdipapirhandelloven på dette punkt som er nærmere omtalt
under punkt 5.1 i proposisjonen.
I verdipapirhandelloven er det fastsatt regler som kommer til
anvendelse for foretak som yter investeringstjenester. Begrepet
investeringstjenester er definert i verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd. Som investeringstjenester etter denne bestemmelsen
anses blant annet mottak og formidling av ordre på vegne
av investor i forbindelse med finansielle instrumenter, samt markedsføring
av finansielle instrumenter, dersom tjenestene ytes på forretningsmessig
basis. Drift av markedsplass for finansielle instrumenter vil således
kunne omfattes av verdipapirhandellovens bestemmelser.
På bakgrunn av at gjeldende rett ikke har regler om
autoriserte markedsplasser vil det i de påfølgende punkter
ikke bli gitt noen ytterligere redegjørelse for gjeldende
rett.
Komiteen viser til merknader under
avsnittene 6.3.2 - 6.3.15 nedenfor.
Det er i proposisjonen redegjort for Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det gjelder
virksomhet som markedsplass og tilknyttet virksomhet.
Departementet er enig med Børslovutvalget i at autorisert
markedsplass skal drive virksomhet som autorisert markedsplass slik
dette er definert i børsloven, men anser det overflødig å lovfeste
dette. Det vises blant annet til at tillatelse som autorisert markedsplass
kan kalles tilbake dersom foretaket har opphørt å drive
virksomhet som autorisert markedsplass i mer enn seks måneder,
jf. lovforslaget § 2-3 annet ledd bokstav a).
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at autorisert
markedsplass i tillegg til virksomhet som markedsplass bare skal
kunne drive annen virksomhet som har naturlig sammenheng med denne
virksomheten og at Kredittilsynet skal kunne pålegge den
autoriserte markedsplassen å drive den tilknyttede virksomheten
i eget foretak. Som sagt i tilknytning til den tilsvarende bestemmelsen
for børs anser departementet at spørsmålet
om hva som henger naturlig sammen med virksomhet som autorisert
markedsplass ikke bør vurderes en gang for alle. Departementet
legger til grunn at begrepet bør være fleksibelt
og kunne utvikles i takt med endrede bransje- og konkurransemessige
forhold.
Kredittilsynet har foreslått at det oppstilles som et tilleggsvilkår
for at en autorisert markedsplass kan drive tilknyttet virksomhet,
at virksomheten ikke representerer en svekkelse av tilliten til
markedsplassens uavhengighet og integritet. Tilsvarende regel er
i tråd med Kredittilsynets høringsuttalelse foreslått
for børs, jf. lovforslaget § 5-2. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets forslag også når
det gjelder autorisert markedsplass. Det vises til begrunnelsen
for den tilsvarende regel for børs, jf. punkt 8.2.1 i proposisjonen
om børsvirksomhet og tilknyttet virksomhet. De samme hensyn
gjør seg gjeldende når det gjelder en autorisert
markedsplass’ adgang til å drive tilknyttet virksomhet.
Departementet slutter seg videre til utvalgets forslag om at
myndighetene i tvilstilfelle avgjør om virksomheten har
naturlig sammenheng med virksomheten som autorisert markedsplass.
Myndigheten foreslås imidlertid lagt til departementet.
Departementets kompetanse vil som for børs også omfatte
det å avgjøre om driften svekker tilliten til
den autoriserte markedsplassens integritet og uavhengighet.
Departementet legger til grunn at vurderingen av om virksomhet
som henger naturlig sammen med virksomheten som autorisert markedsplass
skal kreves utskilt i eget foretak må skje på bakgrunn
av de samme hensyn som vurderingen av hvilken tilknyttet virksomhet
som kan drives i samme foretak som børsvirksomhet. Det
vises til det som er sagt av utvalget om begrunnelsen for virksomhetsbegrensninger
i NOU 1999:3 på side 206, samt til punkt 8.2.1 i proposisjonen.
Utvalget har tatt opp spørsmålet om autorisert markedsplass
skal kunne drive tradisjonell meglervirksomhet. Når det
gjelder dette og øvrige spørsmål knyttet
til hvilke typer tilknyttet virksomhet en autorisert markedsplass
kan drive, vises det til omtale av tilsvarende spørsmål
for børs, jf. punkt 8.2.1 i proposisjonen. Etter departementets
oppfatning er det i utgangspunktet ikke grunn til å forskjellsbehandle
børs og autorisert markedsplass når det gjelder
spørsmålet om i hvilken grad foretaket også skal
kunne drive annen virksomhet enten i samme foretak som markedsplassvirksomheten
eller i eget foretak. Spørsmålet vil imidlertid
både for børs og autorisert markedsplass avhenge
av en konkret vurdering, der blant annet virksomhetens omfang og
betydning må tillegges vekt. Det antas at dette etter omstendighetene
vil kunne føre til at den konkrete vurderingen vil kunne
falle ulikt ut for de ulike virksomhetstypene.
Som for børs foreslår departementet at dersom
en organisert markedsplass driver oppgjørsvirksomhet etter
verdipapirhandelloven kapittel 6, må virksomheten drives
i eget foretak. Videre foreslås det på samme måte
som for børs at departementet i forskrift eller enkeltvedtak
skal kunne gjøre unntak fra dette. Det vises til omtalen
av den tilsvarende bestemmelse for børs under punkt 8.2.1
i proposisjonen som bakgrunn for forslaget.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-5 om virksomhetsbegrensninger
for autorisert markedsplass.
Komiteen viser for øvrig til merknader
under avsnitt 6.2.1 foran.
Som for børs foreslår Børslovutvalget
at det i tillegg til de spesifikke krav til markedsplassens virksomhet
tas inn mer skjønnsmessige retningslinjer for virksomheten,
jf. utvalgets lovutkast § 6-1. Retningslinjene
foreslås på samme måte som for børs,
formulert som et krav om at virksomheten drives i samsvar med lovens
formål og med tilbørlig hensyn til prinsipper
om effektivitet, nøytralitet, likebehandling av aktører
og god gjennomsiktighet i markedet, samt for å sikre at
kursnoteringene gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
I omtalen av det tilsvarende forslaget for børs har utvalget
gitt uttrykk for at det antar at det kan styrke etterlevelsen av
slike prinsipper dersom de er lovfestet og ikke bare angitt i forarbeidene
som hensyn og målsetninger bak de mer konkrete og detaljerte
regler om børsers organisering, myndighet og oppgaver.
I lovutkastet § 6-1 syvende ledd har utvalget
foreslått en bestemmelse om at Kongen kan gi nærmere regler
til utfylling av bestemmelsene i § 6-1.
Ingen av høringsinstansene har hatt merkader til utvalgets
forslag på dette punkt.
Kredittilsynet har imidlertid omtalt utvalgets forslag til tilsvarende
regel for børs og sluttet seg til utvalgets forslag. Det
vises til omtalen av Kredittilsynets høringsuttalelse under
punkt 8.2.2 i proposisjonen som må antas å ha
relevans også for reguleringen av autoriserte markedsplasser.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at det i tillegg
til konkrete krav til hvordan virksomhet som autorisert markedsplass
skal utøves, fastsettes generelle skjønnsmessige
krav til virksomheten. Henvisningen til lovens formål er
imidlertid etter departementets oppfatning overflødig.
Det foreslås at det fastsettes at virksomheten skal drives
med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet
og likebehandling av aktører, samt for å sikre
at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringen gjenspeiler
de noterte instrumentenes markedsverdi, jf. lovforslaget § 6-4
første ledd. Bestemmelsen tilsvarer lovforslaget § 5-1
første ledd for børs.
Departementet finner imidlertid ikke å kunne slutte
seg til utvalgets forslag om en hjemmel for departementet til å gi
nærmere regler til utfylling av bestemmelsen. Slik hjemmel
er ikke foreslått i tilknytning til børs, og departementet
kan ikke se at det er større behov for en slik hjemmel
i tilknytning til autoriserte markedsplasser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-4 første ledd som gjelder
generelle skjønnsmessige krav til virksomheten ved autoriserte
markedsplasser.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder krav til nødvendige systemer til bruk i virksomheten.
Departementets slutter seg med visse tekniske endringer til utvalgets
forslag om at det fastsettes i børsloven at autoriserte
markedsplasser skal ha de systemer for gjennomføring av
handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet og informasjonsgivning
som er nødvendig i forhold til den måten virksomheten
er organisert på, jf. lovforslaget § 6-4
annet ledd. Departementet slutter seg videre til Kredittilsynets
forslag om at det i tillegg til krav om systemer for gjennomføring av
handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet og informasjonsgivning,
stilles krav til at børser og autoriserte markedsplasser
har de nødvendige systemer for gjennomføring av
markedsovervåking. Bestemmelsen tilsvarer § 5-1
annet ledd for børs.
Departementet finner ikke å kunne slutte seg til utvalgets
forslag om en hjemmel for departementet til å gi nærmere
regler til utfylling av bestemmelsen. Slik hjemmel er ikke foreslått
i tilknytning til børs, og departementet kan ikke se at
det er større behov for en slik hjemmel i tilknytning til
autoriserte markedsplasser.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-4 annet ledd.
Komiteen viser for øvrig til tilsvarende
merknader om børs under avsnitt 6.2.3.
Børslovutvalget foreslår at det i børslovens
kapittel om autoriserte markedsplasser inntas en bestemmelse som
fastsetter at en rekke av reglene for børs i lovens kapittel
3, 4 og 5 kommer tilsvarende til anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Nærmere omtale av de ulike bestemmelsenes anvendelse for
autoriserte markedsplasser, er inntatt i punktene nedenfor.
Videre forslår utvalget at det fastsettes at Kongen kan
fastsette nærmere regler for organiseringen av autoriserte
markedsplassers virksomhet til utfylling og avgrensning av bestemmelsene
i loven her samt om slike markedsplassers overvåkning av
markedet. Det er i tillegg foreslått en forskriftshjemmel
vedrørende autoriserte markedsplassers krav på å få opplysninger fra
verdipapirsentral og oppgjørssentral.
Det er i proposisjonen redegjort for høringsinstansenes
merknader til utvalgets forslag.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag til lovteknisk
løsning. Departementet anser det som hensiktsmessig at
det henvises til de ulike bestemmelsene for børs som skal
komme tilsvarende til anvendelse for autoriserte markedsplasser,
i stedet for at det utformes tilsvarende bestemmelser for autoriserte
markedsplasser. Det vises til lovforslaget § 6-8
første ledd.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag
om at det i forskrift skal kunne fastsettes nærmere regler
for organiseringen av autoriserte markedsplassers virksomhet. En
slik forskriftshjemmel må anses særlig hensiktsmessig
på bakgrunn av at den foreslåtte reguleringen
av autoriserte markedsplasser er ny. Det kan derfor være
et særlig behov for å vurdere de enkelte bestemmelsers
anvendelse for autoriserte markedsplasser nærmere etter
at loven har trådt i kraft. Det foreslås at det
presiseres i lovteksten at slike regler skal kunne utfylle, supplere
eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av denne lov. Det
vises til lovforslaget § 6-8 annet ledd.
Hensynet til investorene tilsier isolert sett at reglene for
autoriserte markedsplasser ikke i for stor grad fraviker fra reglene
for børs. Et relativt omfattende regelverk for autoriserte
markedsplasser vil også kunne fremme tilliten til markedsplassen
og derigjennom kunne bedre kapitaltilgangen for de utstedere som ikke
oppfyller vilkårene for å bli tatt opp til notering og
handel på børs, men som kan tas opp til notering
og handel på en autorisert markedsplass. Også hensynet til
konkurranse mellom børs og autorisert markedsplass tilsier
at reglene for autoriserte markedsplasser ikke i for stor grad fraviker
fra reglene for børs. Etableringen av alternative markedsplasser
som nyter tillit fra investorer og andre aktuelle aktører
vil kunne bli viktige konkurrenter for eventuelle børser
som dermed får et incentiv til å utvikle virksomheten
ytterligere. Samtidig er hensikten med å åpne
for autoriserte markedsplasser å legge til rette for et
alternativ til børs. Reguleringen bør derfor ikke
være så omfattende at dette formålet
ikke oppnås. I de påfølgende kapitler
drøftes hvilke regler for børs som skal gis tilsvarende
anvendelse for autoriserte markedsplasser. Under punkt 8.3.14 i
proposisjonen om innsidehandel og kursmanipulasjon og punkt 8.3.15
i proposisjonen om tilbudsplikt og flagging m.v. drøftes
hvorvidt atferdsreglene i verdipapirhandelloven, som får
anvendelse i tilknytning til børsnoterte finansielle instrumenter, skal
gis tilsvarende anvendelse for finansielle instrumenter som er tatt
opp til notering og handel på autorisert markedsplass.
Kredittilsynet har påpekt at siden foretakene etter utvalgets
forslag står fritt til å velge mellom å søke konsesjon
som autorisert markedsplass eller som verdipapirforetak bør
det særlige grunner til for å underlegge autoriserte
markedsplasser andre rammevilkår enn verdipapirforetak.
På bakgrunn av at departementet anser at verdipapirhandelloven
ikke er tilstrekkelig som rammeverk for den virksomhet som drives
av autoriserte markedsplasser, og at departementet foreslår at
slik virksomhet underlegges konsesjonsplikt, finner departementet
ikke å kunne slutter seg til Kredittilsynets uttalelse
på dette punkt.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-8.
Utvalget har foreslått at bestemmelsen om taushetsplikt
for ansatte, tillitsvalgte og revisor ved børs gis tilsvarende
anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets
forslag på dette punkt.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at bestemmelsen
om taushetsplikt for ansatte, tillitsvalgte og revisor ved børs
gis tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser, jf. lovforslaget § 6-8 jf. § 3-6.
Det vises til omtale av den tilsvarende regelen for børs
i punkt 8.2.4 i proposisjonen.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 6.3.5.
Utvalget foreslår at habilitetsregelen i § 3-10
i utvalgets lovutkast gis tilsvarende anvendelse for autoriserte
markedsplasser.
Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til utvalgets
forslag på dette punkt.
Departementet slutter seg utvalgets forslag om at bestemmelsen
om habilitet for tillitsvalgte og ansatte ved børs gis
tilsvarende anvendelse for autoriserte markedsplasser, jf. lovforslaget § 6-8,
jf. § 3-7.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 6.3.5.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder eie av finansielle instrumenter m.m.
Departementet slutter seg til Børslovutvalgets forslag
om å gjøre begrensningene i adgangen for børs
og ansatte og tillitsvalgte ved børs til å eie
og handle finansielle instrumenter gjeldende for autoriserte markedsplasser,
jf. lovforslaget § 6-8 jf. § 3-8.
Som utvalget viser departementet til hensynet til markedsplassens
integritet og tillit. At disse begrensningene gis tilsvarende anvendelse
for autoriserte markedsplasser innebærer blant annet at
en autorisert markedsplass ikke kan eie finansielle instrumenter
som er tatt opp til notering og handel på vedkommende markedsplass, eller
rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner og sertifikater
utstedt av en EØS-stat. Utvalget har påpekt at
en etablerer av en markedsplass vil kunne velge ikke å søke
konsesjon som autorisert markedsplass for å unngå denne
begrensningen. I og med at departementet foreslår at virksomhet
som autorisert markedsplass skal være konsesjonspliktig,
er dette argumentet ikke lenger aktuelt.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 6.3.5.
Børslovutvalget foreslår at § 5-3
annet til fjerde ledd i utvalgets forslag til lovtekst gis tilsvarende
anvendelse for autoriserte markedsplasser. Dette innebærer
et krav om at den autoriserte markedsplassen skal offentliggjøre
kursnoteringene på en måte som sikrer god gjennomsiktighet
og oppbevare registrerte og innrapporterte opplysninger i minst
10 år, samt holde dem offentlig tilgjengelige.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at autoriserte
markedsplasser skal offentliggjøre kursnoteringene på en
måte som sikrer god gjennomsiktighet samt oppbevare innrapporterte
opplysninger og holde dem offentlig tilgjengelige i minst 10 år.
Det vises til departementets vurdering av den tilsvarende regel
for børs under punkt 8.2.7 i proposisjonen om kursnotering
og bestemmelser i lovforslaget § 5-3 annet og
tredje ledd. Forskriftshjemmelen i lovforslaget § 5-3
fjerde ledd bør etter departementets oppfatning også gis
anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om å gi
bestemmelsen om at kursnoteringen foregår gjennom de kjøpstilbud,
salgstilbud og avsluttede handler som finner sted på eller
rapporteres til børsen anvendelse for autorisert markedsplass.
Det vises til lovforslaget § 6-8, jf. § 5-3
første ledd.
Komiteen viser til merknader under
avsnitt 6.3.5.
Børslovutvalget har ikke funnet grunn til å regulere
hvem som til en hver tid skal kunne delta i handelen på markedsplassen.
Vilkårene for slik deltakelse vil etter utvalgets syn mest
hensiktsmessig kunne reguleres i forretningsvilkår eller
standardavtaler.
Utvalget foreslår heller ingen regler om opphør eller
suspensjon av medlemskap på autorisert markedsplass.
Det er i proposisjonen redegjort for forslaget og for høringsinstansenes
merknader.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ikke å regulere
vilkårene for medlemskap på autorisert markedsplass
i børsloven. Krav til medlemskap bør fastsettes
av den enkelte markedsplass. Det samme gjelder regler om opphør
og suspensjon av medlemskap.
Departementet finner imidlertid ikke å kunne slutte
seg til utvalgets vurdering av at det ikke er behov for å regulere
medlemmenes opplysningsplikt overfor markedsplassen. Departementet
foreslår at bestemmelsen i lovforslaget § 5-7
om opplysningsplikt for børsmedlem gis tilsvarende anvendelse
for autoriserte markedsplasser, jf. lovforslaget § 6-8.
Det vises til nærmere omtale av bestemmelsen i punkt 8.2.8
i proposisjonen. Det vises til at slike opplysninger vil være nødvendige
for at markedsplassen skal kunne oppfylle sine plikter.
Som påpekt av utvalget pålegger ISD artikkel
15 norske myndigheter å påse at investeringsforetak
med hovedkontor i en EØS-stat har adgang til regulerte markeder
i Norge, på lik linje med norske foretak. Departementet
slutter seg på denne bakgrunn til utvalgets forslag om å fastsette
at autoriserte markedsplasser skal gi investeringsforetak med hovedkontor
i annen EØS-stat adgang til markedsplassen. Det foreslås som
for børs en teknisk endring i forhold til utvalgets forslag
ved at begrepet «investeringsforetak med hovedkontor i
annen EØS-stat» erstattes med «foretak med
hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har tillatelse
til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 1-4». Det vises til lovforslaget § 6-6.
Departementet slutter seg også til utvalgets forslag om
at myndighetene i forskrift skal kunne gi nærmere regler
til utfylling av bestemmelsen. Myndigheten til å gi slik
forskrift foreslås imidlertid lagt til departementet i
stedet for til Kongen som foreslått av utvalget.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-6 og viser for øvrig
til merknader under avsnitt 6.3.5.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder opptak av finansielle instrumenter, herunder børsnoterte
instrumenter, handel, krav til prospekt, samt strykning og suspensjon.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ikke å fastsette
vilkår i børsloven for opptak av finansielle instrumenter
til notering og handel på autoriserte markedsplasser. I
motsetning til det som gjelder for børs stiller ikke EØS-reglene
krav til opptakskriterier for autoriserte markedsplasser. I lovforslaget § 6-4 tredje
ledd er det foreslått at markedsplassen til utfylling av
børsloven med forskrifter skal fastsette regler og forretningsvilkår
som regulerer vilkår for opptak av finansielle instrumenter
til notering og handel på markedsplassen. Reglene og forretningsvilkårene
vil som påpekt av Kredittilsynet måtte fastsettes
innenfor de rammer og prinsipper som følger av lovforslaget § 6-4
første ledd. Markedsplassens regler og forretningsvilkår
skal dessuten innsendes til Kredittilsynet som kan kreve disse endret
dersom de ikke oppfyller lov eller forskrifter gitt i medhold av
lov, jf. lovforslaget § 6-4 tredje ledd.
Departementet anser det imidlertid som hensiktsmessig med en
presisering i børsloven av at opptak av omsettelige verdipapirer
til notering og handel ved autorisert markedsplass bare kan skje
etter søknad fra utsteder. Det vises til lovforslaget § 6-7
første ledd.
Departementet slutter seg til Kredittilsynets forslag om at bestemmelsene
om strykning og suspensjon gis tilsvarende anvendelse for autorisert
markedsplass. Departementet finner imidlertid ikke å kunne
slutte seg til Kredittilsynets begrunnelse for forslaget. Etter
departementets vurdering er det ikke tvilsomt at en autorisert markedsplass
ville ha adgang til å fastsette regler og forretningsvilkår
om stryking og suspensjon av finansielle instrument fra handelen, og
at markedsplassen i medhold av slike regler og forretningsvilkår
ville kunne stryke et finansielt instrument fra handelen dersom
instrumentet ikke lenger oppfylte vilkårene for opptak
til notering og handel. Departementet anser imidlertid at hensynet
til utstederne og investorene tilsier at reglene om strykning og suspensjon
gis tilsvarende anvendelse for autorisert markedsplass. Det vises
til lovforslaget § 6-8 jf. §§ 5-8
og 5-9.
For børs er det i lovforslaget § 5-6
annet ledd bestemt at prospekt ved søknad om opptak til
børsnotering skal utarbeides i samsvar med forskrift gitt
av departementet med hjemmel i børsloven og i samsvar med
børsens egne regler og forretningsvilkår. Departementet
foreslår en tilsvarende regel for autoriserte markedsplasser.
Det vises til lovforslaget § 6-7 annet ledd. Ved
utarbeidelsen av slike forskrifter vil det være naturlig å ta
i betraktning at ett prospekt ofte vil skulle tjene både
som grunnlag for opptak på autorisert markedsplass og som
prospekt ved offentlig tilbud etter verdipapirhandelloven kapittel
5. Det foreslås videre at det som for børs fastsettes
at autorisert markedsplass kan bestemme at det skal utarbeides prospekt
eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle
instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at autoriserte
markedsplasser i medhold av børsloven skal kunne oppta
børsnoterte finansielle instrumenter til notering og handel,
og at markedsplassen i så fall skal rapportere gjennomførte
transaksjoner i slike finansielle instrumenter til vedkommende børs
etter nærmere regler fastsatt i forskrift, jf. lovforslaget § 6-7
tredje ledd. Det vises til utvalgets begrunnelse for forslaget som
departementet i hovedsak finner å kunne slutte seg til.
Departementet legger til grunn at regler om medlemmenes plikt til å rapportere
til markedsplassen om foretatte handler i finansielle instrumenter
som er tatt opp til notering og handel på autorisert markedsplass
vil fastsettes av den enkelte markedsplass i medhold av lovforslaget § 6-4
tredje ledd. Slike regler må anses som en viktig forutsetning for
at kursnoteringene skal gjenspeile de finansielle instrumentenes
markedsverdi. Det vises for øvrig til at verdipapirhandelloven §9-4,
som fastsetter meldeplikt for verdipapirforetak overfor børs
om transaksjoner i børsnoterte instrumenter, gjelder uavhengig av
hvor transaksjonen er foretatt.
Kredittilsynet har pekt på at bestemmelsene i verdipapirhandelloven
kapittel 2 til 4 som er relatert til handel i finansielle instrumenter
notert på norsk børs, også kommer til
anvendelse ved omsetning av disse instrumentene utenom børs,
herunder på autoriserte markedsplasser. Departementet slutter
seg til Kreditttilsynets uttalelse.
Departementet foreslår for øvrig at departementet for
de tilfeller hvor verdipapirene allerede er opptatt til notering
ved en børs, i forskrift skal kunne fastsette unntak fra
bestemmelsen om at opptak til notering og handel ved markedsplassen
forutsetter søknad fra utsteder.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag til § 6-4 tredje ledd og § 6-7.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder utsteders opplysningsplikt.
Departementet slutter seg til Børslovutvalgets forslag
om å gi bestemmelsen om opplysningsplikt for utstedere
tilsvarende anvendelse for autorisert markedsplass. Det vises til
lovforslaget § 6-8 jf. § 5-7. Som
for børsnoterte instrumenter er en slik regel av avgjørende
betydning for at det skal kunne skje en likebehandling av aksjonærene
og for at kursnoteringene skal gjenspeile de finansielle instrumentenes
markedsverdi. Som utvalget antar departementet at minstekravene
etter omstendighetene vil kunne avvike fra dem som fastsettes ved
børsnotering. Det vises blant annet til at EØS-reglene
som svarer til opptaksdirektivet (Rdir. 79/279/EØF),
halvårsdirektivet (Rdir. 82/121/EØF)
eller Rdir. 80/390/EØF som regulerer
kravene til utforming, kontroll og spredning av prospekter som skal
offentliggjøres i forbindelse med opptak av verdipapirer
til offisiell notering på en fondsbørs, ikke gjelder
for autoriserte markedsplasser.
Departementet foreslår at autorisert markedsplass, som
børs, gis hjemmel til å kreve at utstedere av omsettelige
verdipapirer som er tatt opp til notering og handel på markedsplassen,
uten hinder av taushetsplikt skal gi slike opplysninger som er nødvendig
for at markedsplassen skal kunne oppfylle sine plikter etter børsloven
og annen lovgivning. Det vises til Kredittilsynets høringsuttalelse
som departementet kan slutte seg til. Opplysningsplikten bør
også i relasjon til autoriserte markedsplasser gjelde tilsvarende
for utsteders tillitsvalgte og ansatte.
For de tilfeller der autorisert markedsplass opptar til notering
og handel omsettelige verdipapirer som er børsnotert, foreslås
det at departementet i forskrift skal kunne fastsette unntak fra
reglene om utsteders opplysningsplikt. Det vises til lovforslaget § 6-7
tredje ledd.
Komiteen viser når det gjelder
lovforslagets § 6-8 til merknader under avsnitt
6.3.5. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag
til § 6-7 tredje ledd annet punktum.
Børslovutvalget foreslår at §§ 5-12
om overtredelsesgebyr og 5-13 om løpende mulkt i utvalgets
lovutkast gis anvendelse for autoriserte markedsplasser.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag. Som utvalget
anser departementet at det er viktig at autoriserte markedsplasser
har effektive virkemidler for å forebygge og forhindre
opptreden som er i strid med regelverket. Det vises til lovforslaget § 6-8
jf. §§ 5-12 og 5-13.
Komiteen viser til merknader til § 6-8
under avsnitt 6.3.5.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder innsidehandel og kursmanipulasjon.
Departementet slutter seg til utvalgets vurdering av at i den
grad bestemmelser i verdipapirhandelloven som i dag bare gjelder
børsnoterte instrumenter også skal gis anvendelse
for finansielle instrumenter som er tatt opp til notering og handel
på autorisert markedsplass, bør dette gjøres
ved en endring i den aktuelle bestemmelse i verdipapirhandelloven,
i stedet for i forskrift i medhold av verdipapirhandelloven § 1-7. Det
vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at bestemmelsene
i verdipapirhandelloven § 2-1 første
ledd og § 2-2 første og annet ledd gis
anvendelse for finansielle instrumenter som er tatt opp til notering og
handel på norsk autorisert markedsplass.
Departementet slutter seg til utvalgets forslag og vurdering
når det gjelder å gi verdipapirhandelloven § 2-6
om forbud mot kursmanipulering anvendelse i forhold til finansielle
instrumenter som er tatt opp til notering og handel på norsk
autorisert markedsplass.
Departementet slutter seg videre til uttalelsen fra utvalget
om at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2-5
ikke er begrenset til børsnoterte finansielle instrumenter
og således også vil gjelde i forhold til finansielle
instrumenter som er opptatt til notering og handel på en
autorisert markedsplass.
Når det gjelder de øvrige atferdsreglene i
verdipapirhandelloven kapittel 2 og 3 har utvalget ansett at disse
ikke bør gis anvendelse for finansielle instrumenter som
er opptatt på autorisert markedsplass, men som ikke er
eller søkes børsnotert. Kredittilsynet har som
nevnt gitt uttrykk for at det ikke er grunn til å ha noe
skille mellom atferdsreglene for børser og autoriserte
markedsplasser hva angår kravet til gjennomsiktighet i
markedet. Departementet mener som Kredittilsynet at også de øvrige
adferdsreglene i verdipapirhandelloven kap. 2 og 3 bør
komme til anvendelse for finansielle instrumenter som er tatt opp
til notering og handel ved autoriserte markedsplasser. Departementet
legger vekt på at dette vil kunne bidra til å øke
tilliten til de autoriserte markedsplassene.
Departementet slutter seg etter dette til Kredittilsynets forslag
om at bestemmelsene i verdipapirhandelloven § 3-1
jf. § 3-3 første ledd, endres slik at
meldeplikten gis tilsvarende anvendelse for primærinnsidere
i foretak hvis finansielle instrumenter er tatt opp til notering
og handel på norske autoriserte markedsplasser. Melding
som nevnt vil måtte sendes alle børser og autoriserte
markedsplasser hvor instrumentet er notert. Videre foreslås
det at bestemmelsen i § 3-3 tredje ledd som fastsetter
at børsen skal offentliggjøre meldingen, får
tilsvarende anvendelse i forhold til finansielle instrumenter som
er tatt opp til notering og handel på autorisert markedsplass.
Departementet slutter seg også til Kredittilsynets forslag
om å endre bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2-1
annet ledd om primærinnsideres undersøkelsesplikt,
slik at den også får anvendelse for primærinnsidere
i foretak hvis finansielle instrumenter er tatt opp til notering
og handel på norske autoriserte markedsplasser.
Kredittilsynet har anført at også § 2-2
tredje ledd bør få anvendelse for foretak som
er notert på autoriserte markedsplasser. Departementet
slutter seg til Kredittilsynets forslag og vurdering, og foreslår
at bestemmelsen i verdipapirhandelloven § 2-2
tredje ledd endres slik at den omfatter også foretak hvis
finansielle instrumenter er tatt opp til notering og handel på norsk
autorisert markedsplass. I de tilfeller hvor de finansielle instrumentene
ikke er børsnotert, men er tatt opp til notering og handel
på autorisert markedsplass, skal melding etter § 2-2
tredje ledd etter dette sendes den autoriserte markedsplassen.
Utvalget og Kredittilsynet har foreslått at bestemmelsen
i verdipapirhandelloven § 2-3 om forbud mot handel
i visse perioder, ikke skal komme til anvendelse for finansielle
instrumenter som kun er opptatt til notering og handel på autorisert
markedsplass. Departementet er ikke enig i dette. Det vises til
det som er sagt ovenfor om at atferdsreglene i verdipapirhandelloven
bør komme til anvendelse uavhengig av om de finansielle
instrumentene er børsnotert eller opptatt til notering
og handel på norsk autorisert markedsplass.
Departementet har valgt en noe annen lovteknisk løsning
når det gjelder endringene i verdipapirhandelloven kapittel
2 og 3 enn det utvalget foreslo.
Når det gjelder tilsyn med overholdelsen av de ulike
bestemmelsene i verdipapirhandelloven som her er nevnt vises det
til nærmere omtale i punkt 9.1.
Departementet viser for øvrig til at et lovforslag til endring
i reglene om innsidehandel er sendt på høring ved
departementets brev av 21. februar 2000. Dette vil bli
behandlet som en egen sak.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag om ulike endringer av verdipapirhandelloven som strammer
opp regelverket for finansielle instrumenter som er tatt opp til
notering og handel på autorisert markedsplass. Komiteen er
opptatt av at regelverket for innsidehandel skal være strengt
og ikke minst tydelig og objektivt utformet uansett om aksjen er
notert eller unotert. Gjeldende regelverk er åpenbart ikke tilstrekkelig
når det viser seg at ulovlig primærinnsidehandel
vanskelig kan bevises. Komiteen mener det er nødvendig
med et regelverk som virker preventivt, men som samtidig gjør
det enklere å reagere i forhold til lovbrudd. Etter komiteens oppfatning
vil dette bidra til å øke tilliten til aksjehandel
samt bidra til å redusere mulighetene for kursmanipulasjon
og svindel samt bedre tilgangen på risikokapital til norsk næringsliv. Komiteen vil
derfor be Regjeringen i sitt videre arbeid med innsidereglene fremme
forslag som bidrar til at alle aksjer som er gjenstand for alminnelig
omsetning skal underlegges en likere og streng lovgivning for innsidehandel.
Komiteen viser videre til gjeldende regelverk for
egenhandel i verdipapirhandelloven. Komiteen mener
at ikke bare ansatte som er daglig involvert i forvaltningen, men
også ansatte som periodisk får samme innsikt,
må være omfattet av reglene. Komiteen vil
derfor be Regjeringen vurdere også dette forholdet i forbindelse
med forslag til endringer i verdipapirhandelloven.
Komiteen ber Regjeringen vurdere om også andre
som periodisk får innsikt i forvaltningen bør omfattes
av reglene.
Komiteen viser videre til brev fra finansminister
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen av 4. oktober 2000
til Arbeiderpartiets stortingsgruppe hvor det redegjøres for
departementets videre arbeid med innsidehandelsregler:
«Ny børslov – spørsmål
Det
vises til Deres brev av 3. oktober 2000. I brevet stilles følgende
spørsmål:
«I forbindelse
med Finanskomiteens arbeid med forslaget til ny børslov
har spørsmål knyttet til innsidereglene kommet
opp. Vi er kjent med at departementet for tiden har ute på høring
forslag til regler om skjerping av innsidereglene. Kan vi få en
orientering om innsidereglenes forhold og betydning for forslaget til
ny børslov?»
Verdipapirhandelloven
kapittel 2 inneholder regler om innsidehandel. Forbudet mot innsidehandel omfatter
bare finansielle instrumenter som er eller søkes notert
på norsk børs. Dette er en videreføring
av reglene som gjaldt etter den tidligere verdipapirhandelloven.
I forslaget til ny børslov er virkeområdet til innsidehandelreglene
foreslått utvidet ved at de er foreslått gjort
gjeldende også for finansielle instrumenter som er eller
søkes notert på norsk autorisert markedsplass.
Det vises til lovforslaget § 10-3 nr. 5 og omtale
av forslaget i proposisjonen punkt 8.3.14. Departementets forslag
vil innebære en skjerping i forhold til dagens situasjon,
i og med at flere vil kunne bli underlagt innsideregelverket. Departementets
forslag innebærer for øvrig en skjerping i forhold
til Børslovutvalgets forslag, hvor færre av bestemmelsene
om innsidehandel var foreslått gjort gjeldende for autoriserte
markedsplasser.
Videre arbeider departementet med
forslag til endringer i verdipapirhandellovens innsidehandelsregler,
basert på forslag utarbeidet av Kredittilsynet. Departementet
vurderer også endringer i enkelte bestemmelser i børsforskriften,
basert på forslag fra Oslo Børs. Viktige spørsmål
tatt opp i høringen er bl.a.:
Forslag om å senke kvalifikasjonskravet med hensyn
til kurssensitivitet for hvilke opplysninger som rammes av forbudsregelen
mot ulovlig innsidehandel. Lignende endring foreslås inntatt
i børsforskriften.
Forslag om å innføre et forbud mot utilbørlig
markedsadferd. Forbudet retter seg mot aktører som må antas å ha
tilstrekkelig kjennskap til forhold som det er grunn til å tro
kan få betydning for handelen med de finansielle instrumenter
det gjelder, og som ikke er offentlig tilgjengelige eller allment kjent
i markedet, til å forstå at vedkommende bør avholde
seg fra å foreta slik disposisjon, og at det vil være
utilbørlig markedsadferd om slik disposisjon likevel foretas
i den foreliggende situasjonen.
Forslag om en viss utvidelse og presisering av taushetsplikten,
slik at personer som omfattes av taushetsplikten skal utvise tilbørlig
aktsomhet i sin behandling av kurssensitiv informasjon slik at informasjonen
ikke tilflyter uvedkommende.
Forslag om å overføre kompetanse til å begjære vinningsavståelse
fra Økokrim til Kredittilsynet. Videre foreslås
det å innføre adgang til å anvende administrative
sanksjoner i form av overtredelsesgebyr ved mindre overtredelser
av meldeplikt.
Departementet vil etter planen
legge fram en proposisjon om endringer i innsidehandelreglene basert på høringsutkastet
og høringsinstansenes merknader våren 2001. Departementet
legger opp til at lovforslaget skal innebære en klargjøring,
effektivisering og skjerping av reglene om ulovlig innsidehandel.
Det
kan for øvrig tilføyes at Stortinget ved enkelte anledninger
har vedtatt mindre strenge regler enn det som har vært
foreslått fra departementets side. Det vises til at departementet
i Ot.prp. nr. 29 (1996-97) side 146-148 foreslo å innføre
administrative sanksjoner i tillegg til straff. Forslaget gikk ut
på å gi Kredittilsynet et sivilrettslig økonomisk
sanksjonsmiddel i form av vinningsavståelse ved uaktsom
eller forsettlig overtredelse av nærmere angitte bestemmelser
i verdipapirhandelloven, bl.a. bestemmelser om innsidehandel.
Forslaget
fikk imidlertid ikke flertall i Finanskomiteen, jf. Innst. O. nr.
83 (1996-97) (flertallet besto av alle utenom medlemmene fra Ap).
Kompetansen til vinningsavståelse ble lagt til ØKOKRIM.
Den myndighet som ble tillagt ØKOKRIM har pr. i dag ikke vært
benyttet. En grunn til dette kan være at håndhevingen
av et slikt sivilrettslig virkemiddel reiser spørsmål
av prinsipiell og praktisk karakter for ØKOKRIM, som inngår
som en del av politiet og påtalemyndigheten. Det vises
i denne sammenheng til Justisdepartementets brev av 15. mai
1997 (kopi vedlagt). Det vurderes som sagt å foreslå en
endring av kompetansetildelingen i forbindelse med de ovenfor nevnte
endringer i innsidehandelregelverket, slik at kompetansen legges
til Kredittilsynet.
Videre foreslo departementet i
Ot.prp. nr. 72 (1990-91) følgende regel i tilknytning til
forslaget om innsidebestemmelse (vphl. 1985 § 6):
«Er
kjøp eller salg foretatt av styremedlem, medlem av kontrollkomite,
revisor eller ledende ansatt hos utsteder av verdipapirer mens det
forelå opplysninger om utstederen som nevnt i første
punktum, skal det legges til grunn at vedkommende hadde slike opplysninger
med mindre han sannsynliggjør at han ikke hadde slike opplysninger.»
Forslaget
medførte omvendt bevisbyrde. Hele komiteen gikk imot forslaget.
Flertallet (alle unntatt Høyre og FrP) foreslo isteden
en undersøkelsesplikt for personkretsen som nevnt.»
Komiteen viser til finansministerens
svar og vil be om at departementets vurdering og konklusjon forelegges
Stortinget på egnet måte, så snart som
mulig.
Det er i proposisjonen redegjort for gjeldende rett, Børslovutvalgets
forslag og høringsinstansenes merknader når det
gjelder tilbudsplikt og flagging m.v.
Departementet tar til etterretning at utvalget ikke har vurdert
nærmere hvorvidt verdipapirhandellovens regler om flaggingsplikt
og tilbudsplikt bør gis tilsvarende anvendelse i relasjon
til finansielle instrumenter som er tatt opp til notering og handel
på norske autoriserte markedsplasser.
Som utvalget anser departementet at dette spørsmålet
krever til dels omfattende vurderinger. Slike regler vil som nevnt
av utvalget, kunne gis i medhold av verdipapirhandelloven § 1-7.
Komiteen tar dette til etterretning.