Forbud mot krav om betaling for varer, tjenester eller andre ytelser uten etter avtale, herunder forbud mot negativt salg

Komiteen støtter departementet i at det er uheldig å begrense virkeområdet til at det faktisk er levert en vare eller tjeneste. Bestemmelsen vil ellers lett kunne oppfattes som en innskrenking av gjeldende rett.

Komiteen har merket seg Forbrukerombudets høringsuttalelse og viser der til følgende:

«Selv om det foreløpig er særlig i næringslivsforhold at fakturaer for ikke bestilte varer er problematisk, oppstår tilsvarende problemer regelmessig i forbrukerforhold, særlig i forbindelse med at det ikke er inngått noen uttrykkelig avtale.»

Komiteen er enig med departementet i at forbudsbestemmelsen bør utformes som en markedsrettslig bestemmelse, og at bestemmelsen dermed vil være et hensiktsmessig supplement til straffeloven.

Begrensninger i bruk av visse kommunikasjonsmetoder ved markedsføringshenvendelse til forbrukere

Komiteen er kjent med at Statens Institutt for Forbrukerforskning tidligere i år har foretatt en undersøkelse, der det viste seg at 30 pst. av norske nettbrukere har opplevd å bli utsatt for såkalt «spamming», som vil si at man har mottatt uønsket e-post reklame.

Komiteen vil vise til at Forbrukerombudet mener det er stor grunn til å tro at dette tallet vil stige sterkt dersom det ikke settes effektive begrensninger for denne markedsføringsmetoden.

Komiteen forstår departementets endringer i markedsføringsloven slik at man skal innhente forhåndssamtykke også ved bruk av «tips en venn» funksjonen.

Komiteen mener at dette spørsmålet ikke er tilstrekkelig utredet fra departementets side, samt at det heller ikke er skissert hvilke konsekvenser et slikt forhåndssamtykke vil medføre for ulike parter.

Komiteen stiller seg bl.a. spørrende til om man kan betrakte det som markedsføring når en forbruker sender informasjon til en annen forbruker.

Komiteen vil videre be departementet komme tilbake med egen sak som omhandler denne problemstilling, slik at Stortinget blir forelagt de ulike konsekvenser, og en nærmere gjennomgang av eventuelt hva som skal reguleres og hva som ikke skal reguleres når det gjelder denne tjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at departementets forslag til krav om forhåndssamtykke fra forbrukeren for markedsføringshenvendelser via e-post, tekstmeldinger og telefaks bryter med prinsippet om teknologinøytral regulering som ble slått fast i stortingsmeldingen om elektronisk handel. Dette gjennom at det skal stilles krav om forhåndssamtykke i forbindelse med markedsføring via e-post, mens et slikt krav ikke gjelder ved utsendelse av adressert reklame.

Disse medlemmer har merket seg at departementets forslag går lenger enn EUs fjernsalgdirektiv, som med unntak for telefax og automatiserte oppringningssystemer (talemaskin) bare krever at det opprettes et reservasjonsregister. Disse medlemmer mener strengere regulering av slik markedsføring i Norge enn i andre europeiske land vil svekke norske bedrifters muligheter til å konkurrere i forhold til markedsføring gjennom f.eks. e-post fra utlandet som man ikke har effektive sanksjonsmidler mot.

Når det gjelder telefonmarkedsføring, mener disse medlemmer at adgang til å reservere seg i et sentralt register i tilstrekkelig grad vil beskytte forbrukerne mot uønskede markedsføringshenvendelser. Disse medlemmer ser derfor ikke behovet for å utrede og sende på høring et forslag til krav om forhåndssamtykke ved telefonmarkedsføring.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

«I lov om markedsføring og avtalevilkår skal ny § 2 b annet ledd lyde:

Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til forbrukere ved hjelp av telefaks eller automatisert oppringningssystem (taleboks).»

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen i tråd med EUs fjernsalgdirektiv opprette et reservasjonsregister for forbrukere som vil reservere seg mot markedsføringshenvendelser i form av e-post eller tekstmelding til mobiltelefon. Registeret skal også omfatte forbrukere som vil reservere seg mot telefonmarkedsføring. Det innføres ikke krav om forhåndssamtykke ved telefonmarkedsføring».

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen av St.meld. nr. 40 (1998-1999) (Forbrukermeldinga) foreslo prinsippet om at forbrukeren må melde sin interesse og på den måten bli registrert i et register som blir tilgjengelig for tilbyderen. Forbrukeren skal ikke være nødt til gjøre noe aktivt for å skjerme seg mot markedsføring.

Dette medlem mener at også markedsføring via telefonsalg må underlegges krav om forhåndsgodkjenning. Markedsundersøkelser viser at ni av ti er negative til denne salgsformen. Dette medlem er enig med Forbrukerombudets vurderinger om at det rimeligste blir derfor å legge aktivitetsplikten til den som ønsker å formidle reklamen, og ikke på den som ikke ønsker å motta den. Dette medlem viser til at flere av høringsinstansene peker på at telefonsalg oppfattes som en svært aggressiv form for salg. Ved avtaler som inngås pr. telefon der selgeren uanmeldt har ringt forbrukeren, er det større behov for forbrukerbeskyttelse enn for andre fjernsalgsformer.

Dette medlem foreslår følgende endring i § 2 b første ledd:

«§ 2 b første ledd skal lyde:

Det er forbudt i næringsvirksomhet uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til forbrukere ved hjelp av telekommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, tekstmelding til mobiltelefon, telefaks, automatisert oppringningssystem (talemaskin) eller telefon.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at spørsmålet om regler om telefonsalg er under utredning i departementet og vil avvente resultatet av dette.

Uadressert reklame

Komiteen viser til at innstikk i aviser og andre trykksaker som er adressert til abonnent, ikke kan oppfattes som uadressert reklame. Det samme gjelder for innstikk i løssalgsaviser.

Komiteen mener også et forbud mot innstikk i aviser og andre trykksaker vil være et inngrep i redaktøransvaret.

Komiteen vil, for å unngå uklarheter på dette punkt, foreslå at det tas inn en direkte henvisning i lovteksten når det gjelder innstikk og vil foreslå følgende tekst som nytt annet ledd i lovforslagets § 2 c:

Ǥ 2 c nytt annet ledd skal lyde:

Innstikk, som er omfattet av redaktøransvaret, i aviser og andre trykksaker, anses ikke som uadressert reklame etter denne bestemmelsen.»

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil påpeke at departementet i sine kommentarer sier at distribusjonsformen ikke er avgjørende, således skal det ikke spille noen rolle hvorvidt reklamen distribueres alene eller f.eks. som innstikk i aviser eller blader.

Flertallet mener at alminnelig språkforståelse tilsier at innstikk i aviser og blader ikke er uadressert reklame, og at dette kan det ikke være noen tvil om når det gjelder løssalg, likeledes adresserte aviser og blader (postdistribusjon).

Hvis man legger departementets kommentarer til grunn for nevnte lovendringsparagraf, vil dette etter flertallets syn føre til en klar forskjellsbehandling mellom aviser og blader som distribueres med bud i forhold til aviser og blader som distribueres med post eller via løssalg.

Flertallet er kjent med at innstikk i aviser og blader ikke var reist som problemstilling i høringsdokumentene fra høsten 1999, men at det kun var snakk om uadressert reklame levert i postkasse.

Flertallet er kjent med at Posten BA i sin høringsuttalelse hevdet at innstikk i aviser og blader er å anse som uadressert reklame.

Flertallet mener at dette var en såpass vesentlig endring at denne problemstilling burde vært utsendt på ny høringsrunde.

Flertallet viser til at aviser og blader har store inntekter fra innstikk. Disse inntektene er økende og utgjør for mange aviser og blader en stor del av annonseomsetningen.

Markedsføring skal fremstå som markedsføring

Komiteen vil peke på at det er særlig reklame «forkledd» som redaksjonelt stoff som er problematisk i den forstand at redaksjonelt stoff for de fleste vil være mer troverdig enn vanlig reklame og det er i slike tilfeller svært viktig at det tydelig fremgår at det dreier seg om markedsføring.

Komiteen er enig med departementet når det gjelder den foreslåtte lovbestemmelsen, og mener at dette vil klargjøre gjeldende rett.

Forskriftshjemmel for bestemmelser om sammenlignende reklame

Komiteen viser til at departementet har gått inn for at direktivet skal gjennomføres ved forskrift, og at departementet derfor har foreslått en forskriftshjemmel i markedsføringsloven § 2 femte ledd.

Komiteen støtter departementet og mener det er mest hensiktsmessig å gi disse reglene som forskrift, og at utkast til forskrift sendes på høring innen rimelig tid.