Vaktvirksomhetsutvalget har foretatt en kasuistisk gjennomgang
av grensedragningen mellom politiet og vaktselskapenes oppgaver.
Utvalget har ikke funnet det mulig å formulere en lovregel
som kan trekke opp helt klare grenser mellom politiets og private
vaktselskapers gjøremål, og mener politiloven § 26
om forbud mot privat rettshåndhevelse fortsatt bør
anvendes som skranke for vaktselskapenes virksomhet.
I proposisjonen gjengis flere høringsuttalelser når det
gjelder denne grensedragningen.
Utgangspunktet er at det bare er politiet som kan håndheve
lovregler knyttet til kriminalitetsbekjempelse og opprettholdelse
av ro og orden. Det er kun politiet som har lovhjemmel til å benytte
fysisk makt i sin tjenesteutøvelse. Vektere kan foreta
pågripelse av personer som treffes på fersk gjerning
eller ferske spor, men eventuell maktanvendelse kan bare ha som
formål å hindre vedkommende i å fortsette
sin straffbare virksomhet eller hindre vedkommende i å unnslippe før
politiet kommer.
Når det gjelder eksempler på gråsoner,
nevnes vakttjenester som innebærer en «form for
tilnærmet patruljering» på større,
uavgrensede områder hvor allmennheten har fri adgang, for
eksempel i borettslag eller i butikker. Slik disse tjenestene utføres
i dag, antar departementet - i likhet med Vaktvirksomhetslovutvalget
- at de ikke er i strid med forbudet mot privat rettshåndhevelse.
Tjenester som består i at vaktselskapene tilbyr utrykning
til husbråk i private boliger, samt utrykning etter at
det er utløst rans- og overfallsalarmer i butikker, anses å være
særlig problematiske i forhold til politioppgavene. Også i
forhold til butikktyver som pågripes i forretninger må man
hele tiden være på vakt for ikke å overskride
grensen for hva som er politiets myndighetsoppgaver.
Departementet er enig med utvalget i at det er vanskelig å trekke
opp en klar og utvetydig grense mellom vaktselskapers og politiets
gjøremål, og går ikke inn for lovregulering
av denne grensedragningen, ut over den generelle bestemmelse om
forbud mot privat rettshåndhevelse i politiloven.
Komiteen peker på at opprettholdelse
av offentlig ro, orden og sikkerhet er en politioppgave. Vaktselskapene
fyller imidlertid også en viktig funksjon i forhold til å medvirke
til å skape sikkerhet og trygghet i samfunnet. I samarbeid
med politiet vil de således være et nyttig supplement.
Komiteen er opptatt av å klargjøre
ansvarsfordelingen mellom politi- og lensmannsetaten og vaktselskapene. Komiteen er
enig i at politiloven gir gode retningslinjer for en slik klargjøring.
Komiteen legger stor vekt på folks rett
til trygghet, og mener at det er naturlig at nye tjenester oppstår
for å dekke et slikt økende behov.
Komiteen ser et økende behov for sikkerhetstjenester
i private hjem, f.eks. ved innbrudd. Komiteen ser
at det kan være en glidende overgang mellom «utrykning
ved innbrudd» og «utrykning ved innbrudd og voldsutøvelse/husbråk». Komiteen ber departementet
følge utviklingen på dette området nøye,
og eventuelt komme tilbake med forslag til et klarere definert skille
mellom politi- og vaktoppgaver, dersom den faktiske utviklingen
skulle gjøre det nødvendig.
Komiteen understreker at et viktig premiss for ethvert
lovbud på dette området, må være
at befolkningens behov for trygghet for liv, helse og privat eiendom
sikres.