Om tamrein skal omfattes av dyrevernloven

Komiteen er kjent med at det er blitt reist tvil om hvorvidt tamrein på beite omfattes av dyrevernloven § 5 tredje ledd som pålegger eier, besitter og alle som på vegne av disse fører tilsyn med husdyr, selskapsdyr og andre dyr som er holdt i fangenskap på annen måte, å sørge for at disse dyrene får forsvarlig tilsyn og stell. Komiteen mener det er uheldig at lovverket levner tvil om § 5 tredje ledd omfatter tamrein. Komiteen vil derfor gi sin tilslutning til Regjeringens forslag på dette punkt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil imidlertid understreke at en gir sin tilslutning til at alle beitende husdyr, rein inkludert, blir underlagt en tilsynsplikt i samsvar med det som er nedfelt i gjeldende lovverk. Flertallet vil her vise til proposisjonen der det heter at «forslaget primært har til hensikt å presisere at tamrein på beite er omfattet av bestemmelsene i dyrevernloven».

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil imidlertid understreke at dette ikke innebærer at en gir sin tilslutning til at alle beitende husdyr, rein inkludert, blir underlagt en utvidet tilsynsplikt i forhold til det som er nedfelt i det som er gjeldende lovverk i dag.

Om tilsyn og stell av dyr på beite

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at departementet mener at dyreeiere allerede etter dagens lovverk skal sørge for forsvarlig tilsyn med alle dyr, både når dyrene er oppstallet og når de går på beite. Departementet mener også at dyrevernnemndene i dag har plikt til å føre tilsyn og har hjemmel til å kunne fatte vedtak som berører alle sider ved dyrehold.

Flertallet merker seg at Justisdepartementet har reist tvil om dagens bestemmelse omfatter tamrein på beite. Flertallet merker seg videre at forslaget til ny § 5 a annet ledd kun er ment å presisere det ansvar for tilsyn og stell som ligger på dyreeier når det gjelder tamrein på beite, og dyrevernnemndenes myndighet i denne sammenheng. Forslaget har ikke til hensikt å innskjerpe dyreeiers plikter etter dagens lovverk.

Flertallet er enig i at dagens lov var ment å skulle omfatte tamrein på beite og er enig i at det på grunn av den usikkerhet som har oppstått, er behov for å presisere dette. Flertallet mener imidlertid at dette kan imøtekommes uten å ta inn ny § 5 a siste ledd, men at det i § 5 a første ledd i stedet presiseres at også tamrein på beite omfattes av tilsynsplikten. Flertallet foreslår at det i § 5 a tilføyes: «herunder tamrein» etter «Halden i fangenskap på annan måte» i første punktum og fremmer forslag i samsvar med dette.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Ny § 5 a skal lyde:

Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte, herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syta for at:

• 1. dyret får godt nok fôr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret,

• 2. dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt klør, hovar eller klauver,

• 3. bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål,

• 4. sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og vert avliva om det trengst,

• 5. dyr på beite vert henta heim før frost og snøfall er ventande om hausten.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener i utgangspunktet at det lovverket en i dag har som regulerer tilsyn og stell av dyr på beite, er tilstrekkelig for å kunne ivareta dyrevernet for beitende bufe og tamrein på en hensiktsmessig måte. Disse medlemmer vil videre understreke at det kan reises tvil om gjeldende lovverk gir hjemmel til lokale dyrevernnemnder å fatte vedtak mot eiere av beitende bufe og tamrein på grunn av tap som følge av rovdyr. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til vedtak av 10. august 2000 hvor en sauebonde i Lierne ble instruert av dyrevernnemnda til å iverksette tiltak på grunn av store tap som følge av rovdyr. I vedtaket heter det at:

«Sauene må tas hjem umiddelbart og sikres at de ikke kan rømme, eksempelvis med gjerde eller strømgjerde. Dersom det ikke er tilstrekkelig med beite må de fôres med rundballer/kraftfôr. I de periodene på døgnet hvor rovdyrangrep er mest sannsynlig må det iverksettes særlige tiltak for å beskytte dyra mot angrep. For eksempel kan sauene tas inn i fjøset i denne tiden av døgnet.»

Disse medlemmer mener at denne saken er av prinsipiell betydning fordi dyrevernsnemnda gjennom dette vedtaket har gått aktivt inn i forvaltningen av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer er i tvil om dyrevernsnemnda har denne hjemmelen.

Disse medlemmer vil videre vise til Regjeringens forslag om ny § 5 a annet ledd punkt 4, der det heter at «det vert sett i verk tiltak for å hindre dyretap». Disse medlemmer er enig i målet om å redusere store tap av beitende bufe og rein på grunn av store rovdyrskader, men samtidig mener disse medlemmer at denne problemstillingen må underlegges en bred politisk behandling som kan munne ut i løsninger på denne problemstillingen som alle aktører kan slutte seg til. På prinsipielt grunnlag mener disse medlemmer at rovdyrkonflikten må løses med politiske midler, ikke gjennom en tilstramning av allerede eksisterende lovverk i dyrevernloven. En tilstramning i allerede eksisterende lovverk slik Regjeringen foreslår, vil kunne føre til at store rovdyrtap blir ansett som et resultat av manglende dyrevern, ikke en utilstrekkelig forvaltning av rovdyrene.

Disse medlemmer vil videre vise til uttalelse fra Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) i forbindelse med bruk av dyrevernloven i rovdyrsaker:

«USS ser klart dyrevernnemndenes og dyrehelsetilsynets dilemma i rovdyrsaker. Disse organer skal ivareta husdyrs levekår og ikke forvalte statens rovdyrpolitikk. Dette dilemma er det imidlertid dagens rovdyrforvaltning som har forårsaket, og ikke et i flere generasjoner tradisjonsrikt husdyrhold. USS er derfor sterkt kritisk til at dyrevernnemndenes tiltak kun blir rettet mot dyreeierne. Det er USS" syn at dyrevernmyndighetene verken har eller bør ha den myndighet som det nå hevdes i rovdyrsaker. Det er USS" syn at rovdyrforvaltningen må foretas av de forvaltningsorganer som direkte er tillagt slik myndighet, herunder Direktoratet for Naturforvaltning, fylkesmennene og Regionalt Rovviltutvalg. At dyrevernnemndene griper inn i enkelttilfeller med krav om tidlig innsanking, innmarksbeite, forbud mot utmarksbeite m.v. er bare egnet til å tilsløre de ansvarslinjer og forvaltningsoppgaver som hører hjemme i de organer som er satt til å drive rovviltforvaltning. Dyrevernmyndighetenes aktiviteter overfører det nasjonale ansvar for rovdyrforvaltningen til den enkelte rettighetshaver, som dermed rammes vilkårlig og med store kostnader til følge.»

Disse medlemmer vil slutte seg til de vurderinger USS har gitt i forhold til dyrevernmyndighetenes hjemmel i rovdyrkonflikter.

Disse medlemmer mener at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget med en evaluering av forebyggende tiltak mot rovdyrskader, jf. næringskomiteens enstemmige krav i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon. En enstemmig næringskomité ba om at dette ble lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2000. Eventuelle endringer i dyrevernloven i forhold til stell og tilsyn av dyr på beite må etter disse medlemmers oppfatning behandles i forbindelse med Stortingets behandling av en evaluering om forebyggende tiltak. Det må i denne forbindelse gjøres grundige utredninger av eventuelle økonomiske konsekvenser om rettstilstanden skal endres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling av kjerneområder for rovvilt, samt å fremme de nødvendige endringer slik at man kan oppnå et mer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller skaper truende situasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser i den sammenheng til Dokument nr. 8:18 (2000-2001) fra Ansgar Gabrielsen, Bjørn Hernæs og Jan Tore Sanner med krav om en ny rovdyrmelding.

Om kastrering

Når det gjelder kastrasjon av voksen reinsbukk, vil komiteen understreke at en bør tillate kastrasjon av reinsbukk hvis dette er nødvendig av hensyn til den enkeltes reindrift. Imidlertid skal kastrasjonen ikke lenger tillates uten bedøvelse, og i utgangspunktet av godkjent veterinær. Av hensyn til store avstander og dermed urimelig store kostnader ved pålagt bruk av veterinær til slik kastrering, vil imidlertid komiteen foreslå at lekfolk bør kunne få anledning til å skaffe seg nødvendig undervisning og kompetanse til selv å kunne utføre slike inngrep, slik Regjeringen tar til orde for i proposisjonen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at kastrasjon av gris må opphøre så snart det er praktisk og økonomisk mulig. Ambisjonen om å kunne gjennomføre et slikt forbud tidligst fra 2007 er etter flertallets syn ikke tilstrekkelig.

Regjeringen har i proposisjonen foreslått lovendringer som skal gjelde i en overgangsperiode frem til et forbud skal iverksettes.

Regjeringen foreslår at det i § 7 skal være et unntak fra det generelle forbudet mot at lekfolk skal kunne gjøre kirurgiske inngrep på dyr. Forslaget innebærer at det skal være tillatt for lekfolk å forestå kastrering av gris som er mindre enn en uke gammel. Flertallet kan ikke akseptere en slik unntaksbestemmelse hva gjelder lekfolks adgang til å forestå kastrering i overgangsperioden, men mener at ethvert kirurgisk inngrep på dyr skal foretas av veterinær, også ved kastrering av gris. Flertallet ber Regjeringen legge et slikt syn til grunn når man skal utarbeide forslag til nye overgangsordninger.

Regjeringen foreslår at det skal være tillatt å kastrere smågris som er under en uke uten bedøvelse frem til et forbud mot kastrering iverksettes. Forslaget innebærer et unntak fra den generelle bestemmelsen om at det ved kirurgiske inngrep som må antas å gjøre «mykje vondt» skal nyttes bedøvelse. Av Ot.prp. nr. 68 (1999-2000) går det frem at anerkjent forskning konkluderer med at smertefølelsen også på gris er fullt utviklet allerede ved fødselen. Flertallet mener det ikke skal foretas kastrering på smågris uten bedøvelse i den tiden som går fra man etablerer overgangsordningen og frem til man kan gjennomføre et totalforbud mot kastrering.

Flertallet vil be Regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med et lovforslag som bygger på de her anførte merknader. Ved fremleggelse av en slik sak bes det redegjort for hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser man vil kunne påregne både hva gjelder innføring av totalforbud og i forbindelse med etablering av en overgangsordning. Dette innebærer at flertallet stemmer for det foreliggende forslag til § 7.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme lovforslag som skal inneholde forbud mot kastrering av gris. I en overgangsperiode, fra det nye lovforslaget blir vedtatt og frem til totalforbudet trer i kraft, skal det kun være veterinær som kan forestå kastrering av gris. Det må også legges til grunn at det ikke skal være unntak fra bestemmelsen om å nytte bedøvelse ved kirurgiske inngrep på gris og andre dyr hvor inngrepet kan påregnes å gjøre «mykje vondt».»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om at all kastrering av gris skal bli forbudt, og at tidspunktet for dette forbudet kan fastsettes av departementet ved forskrift. Likeså at det i en overgangsperiode fram til forbudet kan settes i verk gis tillatelse til at en som ikke er veterinær, men har gjennomgått en særskilt opplæring, kan kastrere gris som ikke er mer enn en uke gammel uten bedøvelse. Disse medlemmer har merket seg at departementet mener det kan trengs en så lang overgangsperiode som til 2007, og støtter den vurderingen. Disse medlemmer mener de foreslåtte lovendringer vil innebære en klar forbedring ut fra en dyreetisk synsvinkel, og at en utvikling mot en svinekjøttproduksjon der kastrering ikke er nødvendig, vil bety en forbedring også for dyreeierne.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen bygger på en rekke uttalelser og vurderinger bl.a. fra høringsinstanser med strenge dyreetiske holdninger når den anbefaler at det i en overgangsperiode inntil 2007 kan tillates at lekfolk kastrerer smågris mindre enn en uke gammel uten bedøvelse. Enkelte høringsinstanser har trukket i tvil om kastrering med bedøvelse totalt sett medfører mindre smerte og påkjenning for dyret enn den ordning som er foreslått.

Disse medlemmer støtter Regjeringens argumenter for at det også må legges vekt på driftsmessige og økonomiske forhold for næringsutøverne. Disse medlemmer har merket seg at det vil medføre betydelige merkostnader og inntektstap ved produksjon og omsetning av svinekjøtt om det innføres restriksjoner raskere enn det som er foreslått. Disse medlemmer vil advare mot raske omlegginger som kan medføre at verdifull mat må dumpes i betydelige mengder på grunn av rånelukt eller -smak, og som også kan føre til at prisen på svinekjøtt til forbruker blir høgere enn i dag. Det vises i denne sammenheng til vedlagte brev fra Landbruksdepartementet datert 4. desember 2000 med svar på spørsmål fra Senterpartiets stortingsgruppe datert 1. desember 2000.

Disse medlemmer vil sterkt advare mot å innføre et særnorsk regime for kastrering av smågris som er betydelig strengere enn det som praktiseres i Sverige og Danmark, så lenge det ikke kan dokumenteres at slikt regelverk gir dyreetiske gevinster. Ifølge vedlagte brev fra Landbruksdepartementet «er det ingen land i Europa som i dag forbyr kastrering av gris og heller ikke noe land som krever at all kastrering av smågris (opptil en måned) skal foretas av veterinær ved bruk av bedøvelse».

Disse medlemmer forutsetter at rask iverksetting av skjerpede dyrevernhensyn ikke ensidig skal dekkes av den enkelte dyreeiers økonomi, men være et spleiselag mellom næringen, staten og forbrukerne.