Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erling
Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen,
Kjell Opseth og Rita Tveiten, fra Fremskrittspartiet, Øystein
Hedstrøm og Terje Knudsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi
Karlstrøm og Jon Lilletun, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen
og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet, lederen Morten Lund, og
fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, har merket seg de forslag
til endringer i dyrevernloven som Regjeringen foreslår. Komiteen er
innforstått med at det på enkelte områder
har skjedd en utvikling i samfunnet som nødvendiggjør
enkelte endringer og tilpasninger i lovverket i loven om dyrevern.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg
at arbeidet med endringer av dyrevernloven ble startet og sendt
på høring av regjeringen Bondevik og at hovedgrunnen
til lovarbeidet var å slå fast at tamrein skulle
omfattes av dyrevernloven. Flertallet merker seg
at departementet mener at dagens lovverk omfatter en tilsynsplikt
for alle dyreeiere.
Flertallet vil understreke at loven er en dyrevernlov
og at det er dyrenes ve og vel som må være førende
for arbeidet med endringer i loven. Norge har tatt mål
av seg å ligge foran i arbeidet for godt dyrevern, og flertallet mener
at den foreliggende proposisjonen er et skritt i denne retning.
Komiteen er kjent med at det er blitt
reist tvil om hvorvidt tamrein på beite omfattes av dyrevernloven § 5
tredje ledd som pålegger eier, besitter og alle som på vegne
av disse fører tilsyn med husdyr, selskapsdyr og andre
dyr som er holdt i fangenskap på annen måte, å sørge
for at disse dyrene får forsvarlig tilsyn og stell. Komiteen mener
det er uheldig at lovverket levner tvil om § 5
tredje ledd omfatter tamrein. Komiteen vil derfor
gi sin tilslutning til Regjeringens forslag på dette punkt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil imidlertid
understreke at en gir sin tilslutning til at alle beitende husdyr,
rein inkludert, blir underlagt en tilsynsplikt i samsvar med det
som er nedfelt i gjeldende lovverk. Flertallet vil
her vise til proposisjonen der det heter at «forslaget
primært har til hensikt å presisere at tamrein
på beite er omfattet av bestemmelsene i dyrevernloven».
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre vil imidlertid understreke at dette
ikke innebærer at en gir sin tilslutning til at alle beitende
husdyr, rein inkludert, blir underlagt en utvidet tilsynsplikt i
forhold til det som er nedfelt i det som er gjeldende lovverk i
dag.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg at
departementet mener at dyreeiere allerede etter dagens lovverk skal
sørge for forsvarlig tilsyn med alle dyr, både
når dyrene er oppstallet og når de går
på beite. Departementet mener også at dyrevernnemndene
i dag har plikt til å føre tilsyn og har hjemmel
til å kunne fatte vedtak som berører alle sider ved
dyrehold.
Flertallet merker seg at Justisdepartementet har
reist tvil om dagens bestemmelse omfatter tamrein på beite. Flertallet merker
seg videre at forslaget til ny § 5 a
annet ledd kun er ment å presisere det ansvar for tilsyn
og stell som ligger på dyreeier når det gjelder
tamrein på beite, og dyrevernnemndenes myndighet i denne
sammenheng. Forslaget har ikke til hensikt å innskjerpe
dyreeiers plikter etter dagens lovverk.
Flertallet er enig i at dagens lov var ment å skulle
omfatte tamrein på beite og er enig i at det på grunn
av den usikkerhet som har oppstått, er behov for å presisere
dette. Flertallet mener imidlertid at dette kan imøtekommes
uten å ta inn ny § 5 a siste
ledd, men at det i § 5 a første
ledd i stedet presiseres at også tamrein på beite
omfattes av tilsynsplikten. Flertallet foreslår
at det i § 5 a tilføyes: «herunder
tamrein» etter «Halden i fangenskap på annan
måte» i første punktum og fremmer forslag
i samsvar med dette.
Flertallet fremmer følgende
forslag:
«Ny § 5 a skal lyde:
Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr
eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte,
herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller
innehavar, skal syta for at:
1. dyret får godt nok fôr
og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret,
2. dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får
stelt klør, hovar eller klauver,
3. bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til
ulempe for det i utrengsmål,
4. sjuke eller skadde dyr får høveleg
behandling og vert avliva om det trengst,
5. dyr på beite vert henta heim før frost
og snøfall er ventande om hausten.»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre mener i utgangspunktet at det lovverket
en i dag har som regulerer tilsyn og stell av dyr på beite,
er tilstrekkelig for å kunne ivareta dyrevernet for beitende
bufe og tamrein på en hensiktsmessig måte. Disse
medlemmer vil videre understreke at det kan reises tvil om
gjeldende lovverk gir hjemmel til lokale dyrevernnemnder å fatte
vedtak mot eiere av beitende bufe og tamrein på grunn av
tap som følge av rovdyr. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng vise til vedtak av 10. august 2000 hvor
en sauebonde i Lierne ble instruert av dyrevernnemnda til å iverksette
tiltak på grunn av store tap som følge av rovdyr.
I vedtaket heter det at:
«Sauene må tas hjem umiddelbart og sikres
at de ikke kan rømme, eksempelvis med gjerde eller strømgjerde.
Dersom det ikke er tilstrekkelig med beite må de fôres
med rundballer/kraftfôr. I de periodene på døgnet
hvor rovdyrangrep er mest sannsynlig må det iverksettes
særlige tiltak for å beskytte dyra mot angrep.
For eksempel kan sauene tas inn i fjøset i denne tiden
av døgnet.»
Disse medlemmer mener at denne saken er av prinsipiell
betydning fordi dyrevernsnemnda gjennom dette vedtaket har gått
aktivt inn i forvaltningen av rovdyrpolitikken. Disse medlemmer er
i tvil om dyrevernsnemnda har denne hjemmelen.
Disse medlemmer vil videre vise til Regjeringens
forslag om ny § 5 a annet ledd punkt 4, der det heter at «det
vert sett i verk tiltak for å hindre dyretap». Disse
medlemmer er enig i målet om å redusere
store tap av beitende bufe og rein på grunn av store rovdyrskader,
men samtidig mener disse medlemmer at denne problemstillingen
må underlegges en bred politisk behandling som kan munne
ut i løsninger på denne problemstillingen som
alle aktører kan slutte seg til. På prinsipielt
grunnlag mener disse medlemmer at rovdyrkonflikten
må løses med politiske midler, ikke gjennom en
tilstramning av allerede eksisterende lovverk i dyrevernloven. En
tilstramning i allerede eksisterende lovverk slik Regjeringen foreslår,
vil kunne føre til at store rovdyrtap blir ansett som et
resultat av manglende dyrevern, ikke en utilstrekkelig forvaltning
av rovdyrene.
Disse medlemmer vil videre vise til uttalelse fra
Utmarkskommunenes Sammenslutning (USS) i forbindelse med bruk av
dyrevernloven i rovdyrsaker:
«USS ser klart dyrevernnemndenes og dyrehelsetilsynets
dilemma i rovdyrsaker. Disse organer skal ivareta husdyrs levekår
og ikke forvalte statens rovdyrpolitikk. Dette dilemma er det imidlertid
dagens rovdyrforvaltning som har forårsaket, og ikke et
i flere generasjoner tradisjonsrikt husdyrhold. USS er derfor sterkt
kritisk til at dyrevernnemndenes tiltak kun blir rettet mot dyreeierne.
Det er USS" syn at dyrevernmyndighetene verken har eller
bør ha den myndighet som det nå hevdes i rovdyrsaker.
Det er USS" syn at rovdyrforvaltningen må foretas
av de forvaltningsorganer som direkte er tillagt slik myndighet,
herunder Direktoratet for Naturforvaltning, fylkesmennene og Regionalt
Rovviltutvalg. At dyrevernnemndene griper inn i enkelttilfeller
med krav om tidlig innsanking, innmarksbeite, forbud mot utmarksbeite
m.v. er bare egnet til å tilsløre de ansvarslinjer
og forvaltningsoppgaver som hører hjemme i de organer som
er satt til å drive rovviltforvaltning. Dyrevernmyndighetenes
aktiviteter overfører det nasjonale ansvar for rovdyrforvaltningen
til den enkelte rettighetshaver, som dermed rammes vilkårlig
og med store kostnader til følge.»
Disse medlemmer vil slutte seg til de vurderinger
USS har gitt i forhold til dyrevernmyndighetenes hjemmel i rovdyrkonflikter.
Disse medlemmer mener at Regjeringen må komme
tilbake til Stortinget med en evaluering av forebyggende tiltak
mot rovdyrskader, jf. næringskomiteens enstemmige krav
i Innst. S. nr. 167 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon.
En enstemmig næringskomité ba om at dette ble
lagt frem for Stortinget innen utgangen av 2000. Eventuelle endringer
i dyrevernloven i forhold til stell og tilsyn av dyr på beite
må etter disse medlemmers oppfatning behandles
i forbindelse med Stortingets behandling av en evaluering om forebyggende
tiltak. Det må i denne forbindelse gjøres grundige
utredninger av eventuelle økonomiske konsekvenser om rettstilstanden
skal endres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:7 (2000-2001) om avvikling
av kjerneområder for rovvilt, samt å fremme de
nødvendige endringer slik at man kan oppnå et
mer effektivt uttak av rovvilt som gjør skade eller skaper
truende situasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser i
den sammenheng til Dokument nr. 8:18 (2000-2001) fra Ansgar Gabrielsen,
Bjørn Hernæs og Jan Tore Sanner med krav om en
ny rovdyrmelding.
Når det gjelder kastrasjon av voksen reinsbukk, vil komiteen understreke
at en bør tillate kastrasjon av reinsbukk hvis dette er
nødvendig av hensyn til den enkeltes reindrift. Imidlertid
skal kastrasjonen ikke lenger tillates uten bedøvelse,
og i utgangspunktet av godkjent veterinær. Av hensyn til
store avstander og dermed urimelig store kostnader ved pålagt
bruk av veterinær til slik kastrering, vil imidlertid komiteen foreslå at
lekfolk bør kunne få anledning til å skaffe seg
nødvendig undervisning og kompetanse til selv å kunne
utføre slike inngrep, slik Regjeringen tar til orde for
i proposisjonen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at kastrasjon
av gris må opphøre så snart det er praktisk
og økonomisk mulig. Ambisjonen om å kunne gjennomføre
et slikt forbud tidligst fra 2007 er etter flertallets syn
ikke tilstrekkelig.
Regjeringen har i proposisjonen foreslått lovendringer
som skal gjelde i en overgangsperiode frem til et forbud skal iverksettes.
Regjeringen foreslår at det i § 7 skal være
et unntak fra det generelle forbudet mot at lekfolk skal kunne gjøre
kirurgiske inngrep på dyr. Forslaget innebærer
at det skal være tillatt for lekfolk å forestå kastrering
av gris som er mindre enn en uke gammel. Flertallet kan
ikke akseptere en slik unntaksbestemmelse hva gjelder lekfolks adgang
til å forestå kastrering i overgangsperioden,
men mener at ethvert kirurgisk inngrep på dyr skal foretas
av veterinær, også ved kastrering av gris. Flertallet ber
Regjeringen legge et slikt syn til grunn når man skal utarbeide
forslag til nye overgangsordninger.
Regjeringen foreslår at det skal være tillatt å kastrere
smågris som er under en uke uten bedøvelse
frem til et forbud mot kastrering iverksettes. Forslaget innebærer
et unntak fra den generelle bestemmelsen om at det ved kirurgiske
inngrep som må antas å gjøre «mykje vondt» skal nyttes bedøvelse.
Av Ot.prp. nr. 68 (1999-2000) går det frem at anerkjent
forskning konkluderer med at smertefølelsen også på gris
er fullt utviklet allerede ved fødselen. Flertallet mener
det ikke skal foretas kastrering på smågris uten bedøvelse i den tiden som
går fra man etablerer overgangsordningen og frem til man
kan gjennomføre et totalforbud mot kastrering.
Flertallet vil be Regjeringen snarest komme tilbake
til Stortinget med et lovforslag som bygger på de her anførte
merknader. Ved fremleggelse av en slik sak bes det redegjort for
hvilke praktiske og økonomiske konsekvenser man vil kunne
påregne både hva gjelder innføring av
totalforbud og i forbindelse med etablering av en overgangsordning.
Dette innebærer at flertallet stemmer for
det foreliggende forslag til § 7.
Flertallet fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen snarest fremme lovforslag
som skal inneholde forbud mot kastrering av gris. I en overgangsperiode,
fra det nye lovforslaget blir vedtatt og frem til totalforbudet
trer i kraft, skal det kun være veterinær som
kan forestå kastrering av gris. Det må også legges
til grunn at det ikke skal være unntak fra bestemmelsen
om å nytte bedøvelse ved kirurgiske inngrep på gris
og andre dyr hvor inngrepet kan påregnes å gjøre «mykje
vondt».»
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet støtter Regjeringens forslag om
at all kastrering av gris skal bli forbudt, og at tidspunktet for
dette forbudet kan fastsettes av departementet ved forskrift. Likeså at
det i en overgangsperiode fram til forbudet kan settes i verk gis
tillatelse til at en som ikke er veterinær, men har gjennomgått
en særskilt opplæring, kan kastrere gris som ikke
er mer enn en uke gammel uten bedøvelse. Disse medlemmer har
merket seg at departementet mener det kan trengs en så lang
overgangsperiode som til 2007, og støtter den vurderingen. Disse medlemmer mener
de foreslåtte lovendringer vil innebære en klar
forbedring ut fra en dyreetisk synsvinkel, og at en utvikling mot
en svinekjøttproduksjon der kastrering ikke er nødvendig,
vil bety en forbedring også for dyreeierne.
Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen bygger
på en rekke uttalelser og vurderinger bl.a. fra høringsinstanser
med strenge dyreetiske holdninger når den anbefaler at
det i en overgangsperiode inntil 2007 kan tillates at lekfolk kastrerer
smågris mindre enn en uke gammel uten bedøvelse.
Enkelte høringsinstanser har trukket i tvil om kastrering
med bedøvelse totalt sett medfører mindre smerte
og påkjenning for dyret enn den ordning som er foreslått.
Disse medlemmer støtter Regjeringens
argumenter for at det også må legges vekt på driftsmessige
og økonomiske forhold for næringsutøverne. Disse
medlemmer har merket seg at det vil medføre betydelige
merkostnader og inntektstap ved produksjon og omsetning av svinekjøtt
om det innføres restriksjoner raskere enn det som er foreslått. Disse medlemmer vil
advare mot raske omlegginger som kan medføre at verdifull
mat må dumpes i betydelige mengder på grunn av
rånelukt eller -smak, og som også kan føre
til at prisen på svinekjøtt til forbruker blir
høgere enn i dag. Det vises i denne sammenheng til vedlagte
brev fra Landbruksdepartementet datert 4. desember 2000
med svar på spørsmål fra Senterpartiets
stortingsgruppe datert 1. desember 2000.
Disse medlemmer vil sterkt advare mot å innføre
et særnorsk regime for kastrering av smågris som
er betydelig strengere enn det som praktiseres i Sverige og Danmark,
så lenge det ikke kan dokumenteres at slikt regelverk gir
dyreetiske gevinster. Ifølge vedlagte brev fra Landbruksdepartementet «er
det ingen land i Europa som i dag forbyr kastrering av gris og heller
ikke noe land som krever at all kastrering av smågris (opptil
en måned) skal foretas av veterinær ved bruk av
bedøvelse».
Disse medlemmer forutsetter at rask iverksetting
av skjerpede dyrevernhensyn ikke ensidig skal dekkes av den enkelte
dyreeiers økonomi, men være et spleiselag mellom
næringen, staten og forbrukerne.