Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Astrid Marie Nistad, Jan Petter Rasmussen og Ane Sofie Tømmerås, fra Kristelig Folkeparti, Finn Kristian Marthinsen og Åse Wisløff Nilssen, fra Høyre, lederen Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs, fra Fremskrittspartiet, Jan Simonsen, fra Senterpartiet, Tor Nymo, og representanten Jørn L. Stang, har merket seg at stiftelser kjennetegnes ved at en formuesverdi ved en rettslig disposisjon blir stilt til rådighet for et bestemt formål. Disposisjonen innebærer altså en gave. Stiftelser kan ha en rekke ulike formål. Komiteen vil i denne sammenheng særlig knytte noen merknader til stiftelser med et ideelt eller allmennyttig formål.

Komiteen har merket seg at proposisjonen ikke inneholder noen vurdering av hvilken funksjon stiftelser har i Norge. Det er heller ingen vurdering av hvilken rolle norske stiftelser kan eller bør ha i fremtiden. Proposisjonen mangler også en nærmere vurdering av hvilken funksjon stiftelser har i andre vestlige land. Komiteen mener at innretningen på bl.a. stiftelseslovgivningen og annet lovverk som berører stiftelser spesielt, burde vurderes i lys av erfaringer fra andre land for å utforme den politikk som på den beste måte fremmer stiftelsenes positive bidrag til samfunnet.

Komiteen har gjennom høringer fått innspill om at allmennyttige stiftelser over hele den vestlige verden har spilt en rolle i utviklingen av det sivile samfunn, og har på en smidig måte utfylt offentlig sektor. Stiftelser har bidratt til, eller i noen tilfeller båret hovedtyngden av, bidrag til grunnforskning, kultur samt humanitære og sosiale tiltak. Allmennyttige stiftelser har vært instrumentet for private personer eller virksomheter som har ønsket å gi en varig gave for å tilgodese ett eller flere samfunnsnyttige og verdige formål.

Komiteen, har merket seg at man i Norge ikke har eksempler på større stiftelser som man kjenner fra våre naboland, eksempelvis Carlsberg-fondene og A. P. Møller-fondene i Danmark og Nobelstiftelsen, Riksbankens Jubileumsfond og Wallenberg-fondene i Sverige. Komiteen er kjent med den betydning Carlsberg-fondene har hatt for dansk grunnforskning, og har merket seg at A. P. Møller-fondene nylig avga et milliardbeløp til bygging av ny opera i København. Fra USA kjennes store og samfunnsnyttige stiftelser som eksemplvis Rockefeller, Ford, Packard, Kellogg og en rekke andre. Komiteen mener at et større innslag av stiftelser i det norske samfunn vil kunne bidra til å dekke viktige behov innenfor grunnforskning og andre kulturelle, sosiale og allmennyttige formål.

Komiteen viser til at man også i Norge har en rekke større og mindre stiftelser som på en positiv og effektiv måte bidrar til et bredt spekter av allmennyttige formål. Komiteen er gjennom høringer gjort oppmerksom på at den norske tradisjonen avviker fra mønsteret i andre vestlige land. Norge har fått en utvikling med langt sterkere vekt på offentlige, særlig statlige bidrag. I denne forbindelse har norsk næringsliv som helhet ikke utviklet samme sterke bånd til kulturelle og sosiale formål som det man kjenner fra mange andre vestlige land. Komiteen mener at det i en situasjon hvor det skjer betydelig formuesoppbygging på private hender er særlig viktig gjennom ulike tiltak å stimulere til at private i større grad enn tidligere finner det ønskelig å opprette allmennyttige stiftelser som tilgodeser samfunnsnyttige formål. Dersom en slik politikk lykkes vil betydelige økonomiske tilleggsbidrag kunne ledes til ulike allmennyttige formål. Komiteen mener en slik utvikling vil være positiv.

Det er komiteens vurdering at stiftelser allerede i dag har en positiv rolle i Norges frivillige organisasjons- og foreningsliv. Mye av dette frivillige og samfunnsnyttige arbeidet er fullstendig avhengig av giverglede og personlig innsats. Komiteen er gjort kjent med at man i utlandet også har stiftelser med et lokalt utgangspunkt. Slike stiftelser særpreges ved at de fremmer frivillig innsats og dugnadsånd på det lokale og regionale plan. Komiteen mener det er ønskelig å stimulere til en slik utvikling også i Norge.

Komiteen mener på denne bakgrunn at lovgivningen, herunder ikke bare stiftelseslovgivningen, men også skattelovgivningen og andre aktuelle lover, bør stimulere til opprettelse av flere allmennyttige stiftelser i Norge i fremtiden. Det er i denne sammenheng viktig at det ikke gjøres unødig komplisert å opprette eller å drive en stiftelse. Det er også viktig at stiftelsene ikke påføres kostnader som reduserer deres evne til å oppfylle sitt formål. Komiteen mener en slik politikk vil være et nødvendig og viktig bidrag bl.a. til det som ofte omtales som «den tredje sektor».