Lovforslaget legger opp til at dyr skal gis forsvarlig behandling
selv om eieren ikke kan betale eller om eieren er ukjent. Det eksisterer
en ordning for veterinærer i dag, men det økonomiske
ansvaret har vært kommunalt. Ved at staten i disse spesielle
tilfellene dekker utgiftene vil en unngå tvil som kan oppstå om hvilken
kommune som skal betale regningen.
Det veterinærmedisinske rettsråd er tiltenkt
en sentral funksjon som rådgiver for sentraladministrasjonen
i disiplinærsaker, saker om forsvarlig virksomhet, saker
av veterinærmedisinsk art og i dyrevernspørsmål.
Dagens rettsråd har et budsjett på i underkant
av kr 150 000. Det er grunn til å forvente
en økning i disse kostnadene fordi rettsrådet
forventes å få flere oppgaver fremover. Kostnadene
kan anslagsvis bli på 0,5 mill. kroner.
De økonomiske rammene for klinisk vakt er lagt i St.
prp. nr. 54 (1999-2000) om faglige, juridiske og økonomiske
rammer for dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer
og annet dyrehelsepersonell. Jfr. Stortingets vedtak i saken 14. juni
2000.
Det er foreslått hjemmel til å utarbeide forskrifter på en
rekke områder innen dyrehelsepersonells ansvarsområde,
som for eksempel om:
i) bruk av medhjelper
ii) om rekvirering forbeholdt dyrehelsepersonell med spesialkompetanse
og om rekvirering til bruk innen eget praksisområde
iii) bruk av bestemte hjelpemidler, undersøkelses- og
behandlingsmetoder
iv) immobilisering av dyr
v) forsvarlig virksomhet
vi) ordnede opptegnelser
vii) sikkerhetsstillelse
viii) klinisk vakt.
Tilsynsansvaret for disse vil bli lagt til Statens dyrehelsetilsyn,
og fører til administrative konsekvenser for denne etaten.