Arbeidsgruppen foreslår en vesentlig liberalisering
av navnelovgivningen med utgangspunkt i den liberale praksis departementet
de siste årene har utviklet. Loven bør
gi meget vide rammer for den videre utvikling av navnetradisjonen,
og det skal etter arbeidsgruppens syn sterke grunner til for å hindre folk
i å ta det navn de ønsker.
I forskjellig grad støtter alle høringsinstanser
som har uttalt seg om det en liberalisering av navneloven. Norsk
slektshistorisk forening reiser imidlertid spørsmål
om ikke forslaget i sterkere grad burde ha vektlagt det å videreføre
og utvikle norske navnetradisjoner. Enkelte høringsinstanser
peker på at en ny og mer liberal navnelov kan gjøre
at den blir vanskelig å praktisere.
Etter departementets mening bør en fortsatt ha en navnelov
administrert av det offentlige. Denne loven bør imidlertid
gi folk vesentlig større frihet i valget av navn. Sett
hen til de administrative ulempene en mer liberal navnelov kan medføre,
foreslås at en som hovedregel ikke skal kunne endre fornavn
og etternavn mer enn én gang hvert tiende år,
jf. § 10 annet ledd. Unntak gjelder bl.a. ved
ekteskapsinngåelse, navn vedkommende tidligere har hatt
eller i tilfeller der det foreligger «særlige» grunner.
Straffeloven § 337 setter straff for den som
bruker navn i strid med lov. Påtalen er i dag ubetinget
offentlig. Arbeidsgruppen foreslår at påtale skal
være betinget av at det anses påkrevd av allmenne
hensyn. Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot
dette, og forslaget fremmes i lovutkastet § 17.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn
Karin Gjul, Anne Helen Rui og Knut Storberget, fra Høyre,
Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad,
fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad,
fra Kristelig Folkeparti, Einar Holstad og Finn Kristian Marthinsen,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen,
deler Regjeringens synspunkt om at det er behov for en liberalisering
og oppdatering av reglene om navn.