Arbeidsgruppen foreslår en vesentlig liberalisering av navnelovgivningen med utgangspunkt i den liberale praksis departementet de siste årene har utvik­let. Loven bør gi meget vide rammer for den videre utvikling av navnetradisjonen, og det skal etter arbeidsgruppens syn sterke grunner til for å hindre folk i å ta det navn de ønsker.

I forskjellig grad støtter alle høringsinstanser som har uttalt seg om det en liberalisering av navneloven. Norsk slektshistorisk forening reiser imidlertid spørsmål om ikke forslaget i sterkere grad burde ha vektlagt det å videreføre og utvikle norske navnetradisjoner. Enkelte høringsinstanser peker på at en ny og mer liberal navnelov kan gjøre at den blir vanskelig å praktisere.

Etter departementets mening bør en fortsatt ha en navnelov administrert av det offentlige. Denne loven bør imidlertid gi folk vesentlig større frihet i valget av navn. Sett hen til de administrative ulempene en mer liberal navnelov kan medføre, foreslås at en som hovedregel ikke skal kunne endre fornavn og etternavn mer enn én gang hvert tiende år, jf. § 10 annet ledd. Unntak gjelder bl.a. ved ekteskapsinngåelse, navn vedkommende tidligere har hatt eller i tilfeller der det foreligger «særlige» grunner.

Straffeloven § 337 setter straff for den som bruker navn i strid med lov. Påtalen er i dag ubetinget offentlig. Arbeidsgruppen foreslår at påtale skal være betinget av at det anses påkrevd av allmenne hensyn. Ingen av høringsinstansene har innvendinger mot dette, og forslaget fremmes i lovutkastet § 17.