Arbeidsretten er en særdomstol som behandler tvister
om en tariffavtales gyldighet, forståelse eller eksistens,
tvister om brudd på fredsplikten i arbeidslivet, samt tvister
om erstatningsansvar i forbindelse med tariffbrudd og ulovlig arbeidsstans.
Saksbehandlingsreglene i Arbeidsretten er i hovedsak de samme som
for de alminnelige domstoler, men Arbeidsretten har et særlig
ansvar for sakens opplysning. Videre kan Arbeidsrettens dommer som
hovedregel ikke påankes.
Arbeidsrettens medlemmer og varamedlemmer oppnevnes for tre år
av gangen, jf. arbeidstvistloven § 10. I tillegg til
formannen og nestformannen oppnevnes en juridisk dommer og varamedlemmer
for disse tre, samt fire medlemmer med varamedlemmer etter innstilling
fra de store arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene. Det er
ikke noe krav i loven om at den tredje dommeren ved siden av formannen
og nestformannen skal være jurist. Det har imidlertid blitt
fast praksis for at det har vært en lagdommer som har vært oppnevnt.
Formannen og nestformannen er i hovedstilling. De øvrige
er i bistilling.
For ordinære dommerstillinger ved de alminnelige domstoler
er det etter Grunnloven § 22 tredje ledd siste
punktum ikke adgang til å benytte åremålstilsetting.
Kommunal- og regionaldepartementet legger til grunn at domstolens
uavhengighet er et uomtvistet prinsipp både etter nasjonal
rett og folkeretten.
Arbeidsretten er den av de norske særdomstolene som
har de mest fremtredende likhetstrekk med de alminnelige domstoler,
og de samme prinsippene som gjelder generelt for dommere, bør
etter departementets syn utvilsomt også gjelde tilsvarende
for stillingene som formann og nestformann i Arbeidsretten.
Prinsippet om domstolens uavhengighet er klart uttrykt i flere
av de internasjonale konvensjoner Norge er bundet av. Den fundamentale
bestemmelse er artikkel 6 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK),
der individets rett til å få avgjort sin sak av "en
uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov" er en sentral rettssikkerhetsgaranti.
EMK er inkorporert i norsk rett ved menneskerettsloven.
Professor Stein Evju skriver i sin høringsuttalelse at
det vanskelig kan legges til grunn at gjeldende ordning med åremålsoppnevnte
dommere i heltidsstilling som ikke har noen annen stilling å falle
tilbake på, tilfredsstiller det grunnleggende kravet til
domstolenes uavhengighet som stilles i eksempelvis EMK artikkel 6 (1).
De samme vurderinger har man gjort i Danmark, som i 1997 gjennomførte
en tilsvarende endring i den danske oppnevningsordningen til Arbeidsretten for å sikre
samsvar med folkeretten.
Regjeringen legger stor vekt på at Norge oppfyller våre
folkerettslige forpliktelser og at norsk rett skal være
i samsvar med folkeretten. Dette har også vært en
ledetråd i arbeidet med oppfølgingen av Stabelutvalgets
innstilling. Utenriksdepartementet understreker i sin uttalelse
til Stabelutvalget at menneskerettighetene er minimumsstandarder,
og at siktemålet for Norge bør være å sikre
at våre menneskerettighetsforpliktelser blir oppfylt med
god margin.
På denne bakgrunn foreslår Kommunal- og regionaldepartementet å endre
arbeidstvistloven § 10 slik at Arbeidsrettens
formann og nestformann blir embetsmenn. Departementet har vurdert
innvendingene mot forslaget som fremkom i høringsrunden,
men finner at hensynet til domstolens uavhengighet må veie
tyngre.
Komiteen viser til at domstolens uavhengighet er
et uomtvistelig prinsipp både etter nasjonal rett og folkeretten. Komiteen er
av den grunn enig med departementet i å endre arbeidstvistloven § 10
slik at Arbeidsrettens formann og nestformann blir embetsmenn.
Komiteen har merket seg at det i arbeidstvistloven
og også i lovforslaget i proposisjonen er brukt betegnelsen
Arbeidsrettens formann og nestformann. Betegnelsen formann er også benyttet
i lønnsnemndloven og i proposisjonens forslag til endring
av denne loven. Komiteen ber Regjeringen komme med
forslag til å bytte ut titlene formann og nestformann med leder
og nestleder i disse lovene og i eventuelle andre lover hvor titlene
formann og nestformann fortsatt benyttes.