§ 11 tredje ledd lyder:
"Utlending som søker om fornyelse av arbeidstillatelse
eller oppholdstillatelse, kan få fortsatt opphold på samme
vilkår inntil søknaden er avgjort og har rett til
dette dersom utlendingen søker senest en måned
før tillatelsen utløper."
I høringsbrevet av 17. februar 2000
foreslo departementet at "som kan fornyes" blir tilføyd
etter "arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse".
Bestemmelsen er tolket slik at den gjelder søknader
om fornyelse av tillatelser som kan fornyes, jf. utlendingsforskriftens § 39
første ledd. Dersom for eksempel en utlending med tillatelse
etter forskriftens § 4a annet ledd søker
fornyelse etter å ha hatt tillatelse i to år,
hjelper det ikke om vilkårene for første gangs tillatelse
er oppfylt og både søkeren og arbeidsgiveren ønsker
at arbeidsforholdet skal fortsette, fordi det ikke er hjemmel i
regelverket til å gi tillatelse ut over to år. Tilsvarende
gjelder etter forskriftens § 24 fjerde ledd oppholdstillatelser
av inntil ni måneders varighet til foreldre med voksne
barn i Norge. Det fremgår av bestemmelsen at det er en
forutsetning "at søkeren returnerer til sitt hjemland ved
tillatelsens utløp".
I høringsbrevet sto det følgende om forholdet
mellom lovens §§ 11 og 39:
"Mens § 11 gjelder hvilken status en utlending skal
ha mens en søknad om fornyet tillatelse ligger til behandling,
gjelder lovens § 39 tidspunktet for iverksetting av vedtak.
Når en tillatelse som ikke kan fornyes utløper,
har innehaveren naturligvis plikt til å forlate landet
umiddelbart, i kraft av at han eller hun ikke lenger har tillatelse
til opphold i riket. Søker slik utlending likevel om fornyelse,
omfattes søkeren ikke av bestemmelsen i § 39 første
ledd annet punktum, fordi fristen i § 11 tredje ledd ikke
gjelder slike søknader. De iverksettes etter bestemmelsen
i § 39 første ledd siste punktum."
Departementet bemerker at fire av de åtte instansene
som har uttalt seg til forslaget, støtter det. De øvrige ønsker
ingen endring i gjeldende bestemmelse, med den begrunnelse at det
da kan gjøres unntak i spesielle tilfeller. Departementet
opprettholder forslaget.
§ 11 tredje ledd, jf. også § 39
første ledd annet punktum, gir rettigheter til dem som
omfattes av bestemmelsene, nemlig innehavere av tillatelser som kan
fornyes. Når det gjelder innehavere av tillatelser som
ikke kan fornyes, er utgangspunktet at de skal forlate riket ved
tillatelsens utløp, uten å søke fornyet
tillatelse, slik at spørsmålet om utsatt iverksetting
ikke blir aktuelt. Det vises imidlertid til følgende sitatet
fra Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse: "Forvaltningslovens § 42
gir i alle tilfeller direktoratet muligheten til å gi utsatt
iverksettelse hvor vi mener det er rimelig." Dette fremgår
også av lovens § 39 første ledd
siste punktum. Det er således forvaltningslovens regler
som gjelder i slike tilfeller. Dette innebærer at de som
ikke omfattes av rettighetsbestemmelsene, blir gjenstand for en
skjønnsmessig vurdering.
Departementet ser på endringen av § 11 tredje ledd
som en presisering av bestemmelsens ordlyd. En presisering vil ikke
ha innvirkning på praktiseringen av regelverket.
Komiteen viser til at Regjeringen i
Ot.prp. nr. 48 (2001-2002) sier:
"En presisering vil ikke ha innvirkning på praktiseringen
av regelverket."
Komiteen slutter seg til denne vurderingen, og vil
understreke at det fortsatt skal være mulig å praktisere
regelverket slik at det kan gis opphold inntil søknad er
behandlet, også for de som søker om fornyelse
av arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse som ikke kan fornyes. Komiteen viser
i den anledning til Utlendingsdirektoratets uttalelse, som viser
til forvaltningslovens § 42, som gir en slik mulighet
i de tilfeller direktoratet mener det er rimelig.
Komiteen vil på denne bakgrunn slutte
seg til den foreslåtte endring.