Til Odelstinget
Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endring:
§ 9-10 første ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som
er innlagt eller har gjennomgått behandling i helseinstitusjon,
ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og
pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets foreldre
kan få pleiepenger dersom det er nødvendig av
hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når pleiebehovet
strekker seg over mer enn sju kalenderdager.
Det er et vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11.
Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis til begge foreldre
samtidig.
II
Denne lov trer i kraft straks."
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne til at formålet
med pleiepenger ved pleie av barn i hjemmet etter sykehusopphold
er at foreldre skal kunne ivareta pleiebehovet for barn under 12 år
når barnet under og etter behandling i helseinstitusjon trenger
kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene over lengre tid.
Folketrygdloven § 9-10 gir i dag rett til pleiepenger
når sykehusoppholdet har vart i syv dager,
Det framholdes at moderne medisinske behandlingsprinsipper innebærer
stadig kortere liggetid i sykehus og utstrakt bruk av poliklinisk
behandling, og at oppfølgingen fra foreldre og ofte også kommunehelsetjenesten
dermed blir mer krevende.
Det uttales at med stadig kortere liggetid ved sykehus faller
flere og flere utenfor nåværende ordning med pleiepenger.
Forslagsstillerne mener at det er den medisinske tilstanden og alvorlighetsgraden
som skal være de avgjørende kriterier for tildeling
av pleiepenger, og ikke antall liggedøgn.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne
Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn
Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie
og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, er kjent med at i henhold til folketrygdloven § 9–11
gis det pleiepenger til foreldre når barn har en livstruende
eller annen svært alvorlig sykdom eller skade. Pleiepenger
etter denne bestemmelsen kan gis både når barnet
er innlagt i helseinstitusjon og ved pleie i hjemmet. Når
det gjelder pleiepenger etter folketrygdloven § 9–10,
gis dette først når barnet har vært innlagt
i helseinstitusjon i syv dager regnet fra innleggelsen. Dersom barnet trenger
kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene etter utskrivingen,
kan pleiepenger også ytes i hjemmet.
Komiteen er videre kjent med at det gis omsorgspenger
etter reglene i folketrygdloven § 9–5,
jf. § 9–6, i tilfeller som ikke faller
inn under folketrygdloven §§ 9–10
og 9–11 der sykehusopphold ikke varer mer enn sju kalenderdager,
og hvor tilstanden ikke er livstruende eller svært alvorlig. Komiteen vil
vise til at dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet,
har foreldrene rett på til sammen 40 dager med omsorgspenger
(dvs. 8 arbeidsuker à 5 dager) som kan benyttes i forbindelse
med rehabiliteringen av barnet. I andre tilfeller har foreldrene
rett på til sammen 20 dager (eller 30 dager dersom de har mer
enn to barn).
Komiteen vil understreke betydningen av at foreldre
får korrekte opplysninger om sine rettigheter til ytelser
i forbindelse med barns alvorlige sykdom og får korrekt
ytelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at på tross av god lovgivning på dette området
er det noen som ikke får den økonomiske støtte
som ville vært rimelig ut fra det enkelte barns pleiebehov. Flertallet vil
peke på hvordan dette bl.a. er et resultat av endringer
i medisinske behandlingsprinsipper, noe som har ført til
kortere liggetid i sykehus og en mer krevende oppfølging
i hjemmet. Flertallet mener det er den medisinske
tilstanden og alvorlighetsgraden som skal være de avgjørende kriterier
for tildeling av pleiepenger, og ikke antall liggedøgn. Flertallet mener
derfor at pleiepenger skal kunne tilstås når pleiebehovet
strekker seg over mer enn syv kalenderdager selv om sykehusoppholdet
har vart mindre enn syv dager. Flertallet legger
til grunn at trygdekontoret etter erklæring fra helsepersonell
avgjør om vilkårene for pleiepenger er oppfylt,
slik at den faglige vurdering dermed sikres. Flertallet deler
således ikke statsrådens syn (brev av 25. oktober
2002 til komiteen) om at en slik regel må få en
liberal fortolkning, og at nær alle sykehusopphold ville
være kvalifisert til pleiepenger.
Flertallet viser til at kriteriene for tilståelse
av pleiepenger i liten grad er formulert i statsrådens brev,
og grunnlaget for statsrådens provenyberegning er derfor
upresist. På det grunnlag finner flertallet det
vanskelig å fastslå faktisk proveny for en slik
ordning. Flertallet finner det derfor riktig at departementet
i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 utarbeider kriterier
og proveny for en slik ordning slik at en lovendring kan tre i kraft
fra 1. juli 2003.
Flertallet er enig med forslagsstillerne i den utviklingen
som har skjedd når det gjelder kortere liggetid i sykehusene.
Dette vil etter flertallets mening også føre
til at barn med alvorlige diagnoser vil kunne oppleve kortere liggetid
i sykehus enn de 7 dager som i dag gir rett til pleiepenger etter § 9-10 selv
om det ikke er snakk om en livstruende eller kronisk lidelse som
gir rettigheter etter § 9-11. Flertallet mener
adgangen til å innvilge pleiepenger bør være
mer fleksibel og ikke knyttes spesifikt opp til et antall dager
i sykehus eller pleieinstitusjon, men mer basere seg på diagnose
eller barnets generelle tilstand og behovet for foreldres tilstedeværelse.
Slik flertallet ser det, bør barnets medisinske
tilstand være avgjørende for at foreldre kan motta
pleiepenger.
Flertallet ser imidlertid at vurderingen av slike
situasjoner ikke kan baseres på skjønn alene,
men at det bør utarbeides retningslinjer eller forskrifter som
klargjør bakgrunnen for vedtak i trygdeverket.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, og Senterpartiet er enige i forslagsstillernes
intensjoner når det gjelder å legge til rette
for at foreldre skal kunne ivareta pleiebehovet for barn under 12 år
når barnet under og etter behandling i helseinstitusjon
trenger kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene over lang
tid.
Disse medlemmer er kjent med at folketrygdlovens §§ 9-10,
9-11, 9-5 og 9-6 på ulike måter langt på vei
ivaretar disse behovene. Det vil likevel være situasjoner
der ingen av disse reglene fanger opp foreldrenes og familiens behov.
Disse medlemmer viser i denne sammenheng til brev
fra sosialministeren til komiteen datert 25. oktober 2002 der det
bl.a. heter:
"Dersom de generelle omsorgspengerettighetene etter § 9-5
er oppbrukt og foreldrene ikke kan få lønnet permisjon
fra arbeidsgiver, eventuelt ta ut noen fridager, vil foreldrene
kunne stå overfor en vanskelig økonomisk situasjon."
Disse medlemmer deler denne oppfatningen og mener
derfor at folketrygdens regler bør endres i tråd
med forslaget.
Det framstår etter disse medlemmers mening
som urimelig at liggetida på sykehus alene skal være
avgjørende for om foreldre skal ha mulighet til å motta
pleiepenger utover reglene i folketrygdloven § 9-5.
Selv om dagens regler gir gode løsninger i de fleste
tilfeller, mener disse medlemmer at det ikke er akseptabelt
at barns sykdom og pleiebehov skal gi urimelige belastninger på familiens økonomi i
de tilfellene som faller utafor dette regelverket.
Disse medlemmer kan se at en endring av regelverket
vil medføre økt bruk av skjønn i praktiseringen
av regelverket, men synes ikke dette er et tungtveiende argument
mot en regelendring.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
fremmer følgende forslag:
"I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endring:
§ 9-10 første ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år som
er innlagt eller har gjennomgått behandling i helseinstitusjon,
ytes det pleiepenger hvis barnet trenger
kontinuerlig tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre
enn barnets foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig
av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås
når pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. Det
er vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11.
Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre samtidig.
II
Denne lov trer i kraft 1. juli 2003."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti mener at de eksisterende reglene samlet gir gode
løsninger som fanger opp mange av de tilfellene hvor det
ikke gis pleiepenger etter §§ 9–10
eller 9–11.
Disse medlemmer viser til at forslaget vil ha
store budsjettmessige virkninger i 2003. Flertallets forslag forskyver
inndekningsproblemene til Revidert nasjonalbudsjett. Ut ifra merknadene
til forslaget er det åpenbart at flertallet ønsker
en løsning som ikke er så kostbar som det opprinnelige
forslaget, men flertallet er ikke selv i stand til å foreta
avgrensingen og ønsker å skyve det over til Regjeringen.
Disse medlemmer er overrasket over at det virker
som flertallet ønsker å foreta en lovendring uten å vite
premissene for endringen eller de økonomiske konsekvensene.
Det vil innebære at en velger å bruke mellom 110
og 240 mill. kroner uten å se dette i en prioriteringssammenheng. Disse
medlemmer deler de positive intensjonene bak forslaget, men
mener at lovendringen må ses i en prioriteringsmessig sammenheng.
Komiteen viser til dokumentet og det som står foran,
og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19
om folketrygd
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endring:
§ 9-10 første
ledd skal lyde:
Til et medlem som har omsorg for barn under 12 år
som er innlagt eller har gjennomgått behandling i helseinstitusjon,
ytes det pleiepenger hvis barnet trenger kontinuerlig
tilsyn og pleie fra en av foreldrene. Også andre enn barnets
foreldre kan få pleiepenger dersom det er nødvendig
av hensyn til barnet. Pleiepenger tilstås når
pleiebehovet strekker seg over mer enn sju kalenderdager. Det
er vilkår at det ikke ytes pleiepenger etter § 9-11.
Pleiepenger etter denne bestemmelsen kan ikke gis begge foreldre samtidig.
II
Denne lov trer i kraft 1. juli 2003.
Oslo, i sosialkomiteen, den 19. november 2002
John I. Alvheim |
Elisabeth Røbekk Nørve |
Åse Gunhild Woie Duesund |
leder |
ordfører |
sekretær |