Når ein skattytar pendlar mellom den eigentlege bustaden
og ein bustad ved arbeidsstaden, gjeld det nærare reglar
om frådrag for meirutgifter til kost, losji og reiser som
skattytaren dekkjer sjølv, og om skattefritak for ytingar
frå arbeidsgivaren i samband med pendlinga, til dømes
fritt losji og fri reise. Ved arbeidspendling frå utlandet
har reglane for arbeidsgivardekning blitt praktiserte meir liberalt
enn ved ordinær vekependling mv. innanlands. Departementet
foreslår å stramme inn dette, slik at skattereglane for
pendling frå utlandet blir meir lik dei tilsvarande reglane
for innanlands arbeidspendling.
Når arbeidsgivaren dekkjer meirutgifter til arbeidspendling,
er det rimeleg at dekninga blir skattefri for arbeidstakaren så langt
som frådragsretten gjeld. Av praktiske grunnar let ein
også bruttoskattane (medlemsavgift og toppskatt) av dekningsbeløpet gå inn
under skattefritaket, sjølv om frådragsretten ved
eigendekning berre gjeld nettoskattane. Dette kallast nettometoden.
Denne løysinga er for lengst etablert ved innanlands arbeidspendling,
til dømes ved vekependling mellom ein distriktskommune
og ein større by. Dei frådragssatsane som gjeld
for eigendekning, gjeld òg som skattefrie satsar ved kontant
godtgjersle frå arbeidsgivaren. Held arbeidsgivaren gratis
ytingar (fri kost, fritt losji mv.), blir det heller ikkje noko
inntektstillegg hos arbeidstakaren for desse naturalytingane, med
unnatak for kostsparing i heimen. Men dekning av utgifter som det
ikkje er frådragsrett for, skattleggjast som løn.
Det same gjeld dekning av dagleg arbeidsreise mellom bustaden ved arbeidsstaden
og sjølve arbeidsstaden. Denne løysinga ved innanlands
arbeidspendling vil departementet føre vidare.
Ved arbeidspendling frå utlandet har det utvikla seg
ein praksis om at arbeidsgivardekninga kan bli skattefri sjølv
om ho går lengre enn det frådragsretten rekk.
Bruken av nettometoden går òg lengre enn i dei typiske
innanlandske pendlerhøva. Vidare har mange utlendingar
med midlertidig arbeidsopphald her i riket eit standardfrådrag
som skal avskjere frådrag for pendlarutgifter. I praksis
får dei utanlandske arbeidstakarane likevel skattefritak
for dekning frå arbeidsgivaren for slike pendlarutgifter.
Departementet foreslår at dette blir stramma inn, til
føremon for meir likebehandling av innanlands og utanlands
arbeidspendling.
Av di (verdien av) standardfrådrag ved utanlands arbeidspendling
kan vere lågare enn dei faktiske pendlarutgiftene som arbeidsgivaren
dekkjer, foreslår departementet og at det skal bli mogleg å velje frådragsrett
for vanlege pendlarutgifter i staden for standardfrådraget.
Skattefritaket for dekning frå arbeidsgivaren av slike
pendlarutgifter vil då rekkje like langt som denne frådragsretten,
også ved arbeidspendling frå utlandet.
Forslaga til justeringar i reglane har vore på høyring.
Det er ikkje kome sterke innvendingar mot forslaga. Forslaga er
likevel noe endra på grunnlag av dei innspela som har kome.
Gjeldande rett, departementet sine vurderingar og forslag og økonomiske
og administrative konsekvenser er omtalt nærmere i kap.
9 i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til forslaget
til endring av skatteloven § 5-11 tredje ledd, § 5-12
fjerde ledd siste punktum og § 6-70 første
ledd bokstav b og ny bokstav c.