2.1 Endringer som følge av nye regler for kontroll med foretakssammenslutninger i EØS-avtalen og ODA

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at EUs ministerråd 20. januar 2004 vedtok en forordning (EF) nr. 139/2004 om kontroll med foretakssammenslutninger. Forordningen erstatter den gjeldende forordningen for fusjonskontroll. Hensikten med de nye reglene er å gjøre fusjonsordningen til et mer smidig og hensiktsmessig instrument for kontroll av foretakssammenslutninger i EU/EØS. Forordningen innebærer forholdsvis begrensede endringer i forhold til gjeldende regelverk.

Flertallet viser til at fusjonsordningen er, med nødvendig EØS-tilpasninger, innlemmet i EØS-avtalen. Man har også endret protokoll 4 til avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av overvåkningsorgan og en domstol (ODA). Endring av EØS-avtalen og ODA medfører en forpliktelse for Norge til å gjennomføre det nye regelverket i norsk rett.

Flertallet har ingen merknader til hovedprinsippene som legges til grunn for justeringen av reglene når det gjelder foretakssammenslutninger. Dette gjelder også norske domstolers prøvelsesrett av ESAs beslutning om bevissikring.

Komiteen merker seg imidlertid at man i proposisjonens avsnitt 3.2 drøfter de engelske uttrykkene "books" og "records" som i den norske lovteksten er oversatt med "bøker" og "forretningsdokumenter". Komiteen legger den forståelse til grunn at disse begrepene skal omfatte opplysninger som er lagret på papir og lagret elektronisk eller på annen papirløs måte.

Når det gjelder overføring av saker om foretakssammenslutninger til overvåkningsorganet som omtalt i proposisjonens avsnitt 3.3, vil komiteen vise til at man i behandling av konkurranseloven i Innst. O. nr. 50 (2003-2004) var opptatt av å ha klare frister, og å stramme til fristene for Konkurransetilsynets saksbehandling i fusjonssaker. Det vil være komiteens syn at det fortsatt må være en sentral oppgave for myndigheter og rettsinstanser at saksbehandlingen i forbindelse med denne type saker skal ha klare frister når det gjelder den del av rettsområdet som Norge selv styrer over.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget om å fastsette i lovs form at saker om foretakssammenslutning kan overføres til Kommisjonen. Disse medlemmer mener dette er å lovfeste en overføring av næringspolitikken fra nasjonale myndigheter til EU-kommisjonen.

Disse medlemmer viser videre til at det i fusjonsforordningens mekanisme ligger en forutsetning om inngripen knyttet til dominerende stilling, og ikke misbruk av dominerende stilling. Dette er en endring fra lovverket slik Stortinget forrige gang vedtok konkurranseloven, og en innskjerping som betyr at størrelse i seg selv er ulovlig. Disse medlemmer kan ikke se at denne problemstillingen er tilstrekkelig belyst.

Disse medlemmer viser til at konkurranselovverket er basert på en teori om at konkurranse og bare konkurranse fører til økonomisk utvikling. Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. O. nr. 50 (2003-2004) hvor det påpekes at

"konkurranse kun er ett av flere virkemiddel for å oppnå effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det understrekes at langsiktig, offentlig eierskap, satsing på forskning og utvikling, innovasjon, læring og kompetanseutvikling samt stordriftsfordeler også er reelle og i mange tilfeller bedre alternativ til konkurranse som utviklingskraft".

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at i bunnen for forståelsen av konkurransemyndighetenes inngripen, enten det er på norsk eller europeisk nivå, ligger en innforståelse av at enkeltaktører ikke skal dominere et marked. Disse medlemmer peker på at begrepet "marked" synes å være bevisst ikke definert, verken med tanke på produkt eller geografisk nedslagsområde. Disse medlemmer viser i den anledning til den konkrete problemstillingen som kom opp i forbindelse med Konkurransetilsynets behandling av Statkraft, hvor selskapet ble vurdert etter størrelse på det norske markedet, samtidig som det er et nordisk marked for strøm.

Terskelverdier

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til disse partiers merknader og forslag da konkurranseloven ble vedtatt februar 2004.

Disse medlemmer viser videre til Sosialistisk Venstrepartis forslag og som disse partier stemte for:

"Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen tillater."

Disse medlemmer viser til at siden da har Asplan Vika levert Regjeringen en rapport som viser at økt konkurranse på offentlige innkjøp ikke har ført til prisreduksjoner, i tillegg til at de administrative kostnadene for innkjøpere og leverandører har økt (Aftenposten 3. juli 2004). Statsråden uttalte at han i den forbindelse og av disse årsakene vurderte nettopp å heve terskelverdiene. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringa vurdere å heve terskelen for anbudsinnkjøp til det maksimale av hva EØS-avtalen tillater."

2.2 Øvrige endringer i konkurranseloven og EØS-konkurranseloven

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at i proposisjonens kap. 4 behandles endringer i EØS-konkurranseloven og konkurranseloven som ikke følger av EUs nye fusjonsregelverk. Endringene er etter flertallets mening nødvendige for å rydde opp i begrepsbruken og for å rette opp enkelte skrivefeil. Flertallet merker seg at departementet også har foreslått noen justeringer i reglene om innholdet av den alminnelige meldeplikten ved foretakssammenslutninger, samt at det er foreslått en presisering i forbindelse med gjennomføringsforbud. Flertallet viser her til sine merknader under behandlingen av Innst. O. nr. 50 (2003-2004).

Komiteen sier seg enig med Finansnæringens Hovedorganisasjon og Advokatforeningen i at endringen i § 18 som medfører at melderen må opplyse om at foretakssammenslutningens art, er hensiktsmessig. Komiteen var i behandlingen av Innst. O. nr. 50 (2003-2004) opptatt av at det materialet som foretakene måtte frembringe i forbindelse med meldeplikten, skulle være av en slik art at det var opplysninger som foretakene uansett ville ha gitt og som det ville være en relativt enkel sak å skrive inn i meldingen. Det samme gjelder de øvrige opplysningene man har funnet grunn til å be om. Komiteen merker seg at forslagene på dette området er møtt med positivitet av høringsinstansene, og man merker seg også at departementet sier seg enig med Advokatforeningen i at Konkurransetilsynet bør få hjemmel til å lempe på kravene til alminnelig melding, og at man foreslår en egen bestemmelse om dette som nytt 6. ledd i § 18. Komiteen ser positivt på dette.

I proposisjonens avsnitt 4.2 drøftes gjennomføringsforbud også for minoritetserverv. I høringen er det kun Advokatforeningen som har kommet med innvendinger mot forslaget om å endre § 19 slik at gjennomføringsforbudet også skal gjelde for minoritetserverv.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at i tillegg til oppkjøpets art bør det også stå oppkjøpets intensjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slår fast sin intensjon om at minoritetserverv er omfattet av gjennomføringsforbudet. Imidlertid støtter flertallet departementet som sier seg enig med Advokatforeningen i at behovet for et automatisk gjennomføringsforbud er mindre ved minoritetserverv enn ved en foretakssammenslutning. Siden et slikt forbud også vil kunne ha skadevirkninger for dem det gjelder, taler dette for at et gjennomføringsforbud ved minoritetserverv bare bør gjennomføres etter konkret vurdering av Konkurransetilsynet. Flertallet er tilfreds med at departementet har lagt dette til grunn i sitt forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser for øvrig til disse partiers merknader i Innst. O. nr. 50 (2003-2004).

Komiteen har ingen merknader til proposisjonens 4.3 som omtaler overtredelsesgebyrer til sammenslutninger av foretak.

Proposisjonens avsnitt 4.4 omtaler språklige endringer mv. Komiteen merker seg at ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger mot disse endringsforslagene og slutter seg til gjennomføringen av disse språklige endringene i loven. Endringene er i tråd med forslagene i høringsnotatet.

Komiteen har merket seg at lovforslaget ikke vil ha administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning og slutter seg med dette til forslag til lovendringer.

Merknader til § 18:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet mener primært at et system med generell meldeplikt for bedriftservervelse er byråkratisk for både bedrifter og tilsyn. Disse medlemmer foreslo derfor et system med meldeplikt for større foretakssammenslutninger og frivillig meldeplikt for resten. Disse medlemmer konstaterer at flertallet ønsker generell meldeplikt. Ved innføring av slik meldeplikt bør Konkurransetilsynet ha mulighet til å lempe på kravene til alminnelig melding.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til partiets merknader i Innst. O. nr. 50 (2003-2004).

Merknader til § 19:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er enig i Advokatforeningens vurdering av at det i forarbeidene til loven ikke går klart fram at minoritetserverv er omfattet av gjennomføringsforbudet. Disse medlemmer støtter imidlertid det fremlagte forslaget til endring av § 19.