Departementet legger til grunn at private høyere utdanningsinstitusjoner
skal kunne oppnå de samme faglige fullmakter som offentlige
institusjoner. Departementet mener samtidig at de private høyskolene selv
skal kunne fastsette sitt verdigrunnlag, så sant dette
ikke er i strid med allmenne prinsipper for høyere utdanning
og forskning, herunder den enkelte vitenskapelig ansattes akademiske
frihet. Departementet finner det imidlertid rimelig at det nå stilles
større krav til representativ sammensetning av styrene
ved de private institusjonene. Det foreslås derfor lovfestet
at studenter og ansatte alltid skal være representert i
styret. Siden de private høyskolene er så ulike,
foreslås en student og en ansatt som et minstekrav. I tillegg
kommer kravet om kjønnsmessig balanse i styret. Departementet
foreslår en egen lovbestemmelse om størst mulig åpenhet
om styrets arbeid.
De private institusjonene er ikke underlagt statlig eierskap
og er i varierende grad finansiert av staten. Departementet mener
det derfor ikke er naturlig å regulere disse institusjonenes
ledelsesstruktur nærmere i lov.
Departementet legger til grunn at det skal være påregnelighet
i finansieringen av private institusjoner, og foreslår å videreføre
dagens lovfestede vilkår for å kunne søke
statsstøtte. Departementet ser full økonomisk
likestilling mellom statlige og private institusjoner som lite realistisk
og trolig heller ikke ønskelig. Et nytt krav i lovforslaget
er at studietilbud må være akkreditert av NOKUT
for å kunne kjennes berettiget til statstilskudd. Som i
dagens lov er det ingen automatikk mellom akkreditering av institusjoner
eller studietilbud og tildeling av statstilskudd.
Når det gjelder selve metoden for å beregne
tilskudd til de private høyskolene, finner departementet det
lite hensiktsmessig å lovfeste denne. Tilskuddet til private
institusjoner er et rammetilskudd, men avgrenset til bruk inn mot
akkrediterte utdanninger og FoU-virksomhet. Finansieringssystemet
er relativt nytt og vil bli evaluert når en har fått
erfaringer med hvordan det virker.
Komiteen slutter seg til at det skal
være et minstekrav om fem medlemmer i styret ved de private
høyskolene, og at studenter og ansatte skal være
representert.
Komiteen mener at det bør knyttes større
krav til representasjon der institusjonene opererer med vesentlig
større styrer. Komiteen mener at dersom styret
har mer enn 10 medlemmer, skal studentene og de ansatte ha minst
2 representanter hver. Komiteen foreslår
endring av § 8-1 i tråd med dette.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at etter
offentlighetsloven § 1 skal private rettssubjekter
regnes som forvaltningsorgan og omfattes av loven i saker hvor de
treffer enkeltvedtak eller utferdiger forskrift. Videre viser flertallet til
at lovforslaget inneholder bestemmelser om at enkelte vedtak skal
behandles som enkeltvedtak etter forvaltningslovens regler. Videre
har flertallet merket seg at også målloven
og arkivloven har egne bestemmelser som angir i hvilken utstrekning
de gjelder for private institusjoner. Flertallet vil
peke på at å utvide offentlighetslovens anvendelsesområde
for private institusjoner vil være å innføre
offentlige regler på privatrettens område. På denne
bakgrunn mener flertallet at det skal være
størst mulig åpenhet om styrets arbeid, og at
lovforslaget ivaretar partenes og offentlighetens innsyn på en
rimelig måte.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti viser til at det er foreslått
en egen bestemmelse om at det skal være stor grad av åpenhet
om styrets arbeid i private høyskoler. Det er foreslått
en tilsvarende bestemmelse for de statlige institusjonene. For de
offentlige institusjonene er det offentlighetsloven og delvis forvaltningsloven
som regulerer offentlighetens og partenes innsyn. Disse medlemmer mener
at private institusjoner som mottar offentlig støtte, bør
omfattes av tilnærmet samme krav til saksbehandling og
til offentlig innsyn.
Komiteens flertall , alle unntatt medlemmet
fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen, er enig
med departementet i at anerkjennelse av de private institusjonene
som faglig likeverdige med de offentlige, ikke gir de private høyskolene
krav på lik finansiering. Flertallet slutter
seg til at private høyskoler kan søke om statstilskudd
under forutsetning av at institusjonen oppfyller lovens krav og
er akkreditert av NOKUT. Flertallet vil understreke
at slike høyskoler allikevel ikke har rettskrav på statstilskudd,
og at det ikke er noen automatikk mellom akkreditering av institusjonen
eller studietilbud og tildeling av statstilskudd, jf. merknadene
til kapittel 11.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og
representantene Evje og Simonsen understreker at staten
bør ha finansieringsansvar for høyere utdanning
i Norge, og at private institusjoner med offentlig godkjenning bør
ha en integrert plass i et samlet utdanningssystem med offentlig
finansiering. Private institusjoner innenfor høyere utdanning
vil sikre mangfold i tilbudet og institusjoner med forskjellig verdimessig
grunnlag. Disse medlemmer mener dette bidrar til å styrke
utdanningssystemet. Disse medlemmer mener det også bør
være et gjennomgående prinsipp på alle
nivåer i utdanningssystemet at det åpnes for etablering
og likebehandling av tilbud i offentlig og privat regi. Tilbud med
offentlig godkjenning bør også få offentlig
finansiering etter felles og like regler. Disse medlemmer viser
til at private institusjoner innenfor høyere utdanning
ligger betydelig etter de statlige når det gjelder offentlig
finansiering. Med basis i den offentlige finansieringsoppgaven,
innføring av felles godkjennings- og evalueringssystem samt
felles finansieringssystem for alle godkjente institusjoner bør
det, slik Fremskrittspartiet ser det, ligge vel til rette for en
mer likeverdig finansiering. Disse medlemmer mener
til at tilskudd til private institusjoner bør trappes betydelig
opp i løpet av en overgangstid som del av arbeidet for å gjennomføre lik
behandling også i finansieringen. Disse medlemmer peker
på at med utgangspunkt i likebehandling bør NOKUT
også foreta evaluering av kvalitetssikring for private
institusjoner. Disse medlemmer mener departementet
bør kunne gi særlige forskrifter om regnskapsmessige
forhold og revisjon for private institusjoner som mottar statstilskudd. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 8-3 skal lyde:
(1) Private universiteter og høyskoler som tilfredsstiller
de krav som oppstilles i denne lov, får statstilskudd til
dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av
NOKUT og etter samme retningslinjer og finansieringsmodell som tilsvarende
statlige institusjoner. Private institusjoner kan supplere egne
inntekter med egenbetaling fra studenter. Departementet kan gi forskrifter
om dette.
(2) Styret ved private universiteter og høyskoler skal
hvert år avlegge årsregnskap med redegjørelse for
resultatene av virksomheten og budsjett for kommende år.
(3) NOKUT evaluerer kvalitetssikringen ved private universiteter
og høyskoler som mottar statstilskudd. Departementet kan
gi nærmere bestemmelser om årsregnskap og revisjon
i forskrift."