Departementet foreslår at lova om supplerande stønad
får ein paragraf som gir heimel for å krevje attende
feilutbetalte ytingar dersom stønadstakaren forsto eller
burde ha forstått at utbetalinga grunna seg på ein
feil. Mønsteret er den tilsvarande regelen i bidragsinnkrevjingslova § 14
nr. 2 snarare enn dei meir kompliserte reglane i folketrygdlova § 22-15.
Forslaget inneber vidare at beløp som vert krevde attende
kan bli avrekna i framtidige terminar av supplerande stønad
eller andre ytingar til livsopphald, men slik at avrekninga er avgrensa
til 10 pst. av dei aktuelle terminbeløpa. Dette tilsvarar
ordninga etter folketrygdlova § 22-16 (sjå òg
den same lova § 22-15 tredje leddet).
Ein viser til § 13 i lovforslaget.
Det vert lagt til grunn at utgiftene til supplerande stønad
skulle dekkjast av det ordinære statsbudsjettet. Dette
er mellom anna vesentleg for å få unntak frå eksportkravet
i EØS-avtalen. Departementet foreslår at dette
vert slått fast i den nye lova § 14,
som er utforma etter mønster av barnetrygdlova §§ 20
og 21.
Ein viktig del av reglane for handsaming av saker om supplerande
stønad er omtalte i kapittelet om kontroll (kapittel 5
i innstillinga). Det er òg bruk for andre reglar, som i
store trekk kan byggje på dei tilsvarande reglane i folketrygda.
Departementet foreslår:
a) I § 15
i den nye lova vert det bestemt at reglane i forvaltningslova gjeld
for handsaminga av sakene, men med dei unntaka som framgår
av lova (tilsvarande er bestemt i folketrygdlova § 21-1).
b) I § 16 vert det bestemt at Rikstrygdeverket
avgjer saker etter lova, men slik at avgjerda kan bli delegert til
anna organ i trygdeetaten (tilsvarande er bestemt i folketrygdlova § 20-2).
Rikstrygdeverket vil vurdere nærare om desse sakene skal
avgjerast lokalt på trygdekontoret eller om handsaminga
skal leggjast til anna organ med sikte på å sikre
særleg kompetanse på dette området. Det einskilde
trygdekontoret vil ofte ha få slike saker.
c) I § 17 vert det bestemt at søknad
om supplerande stønad skal setjast fram for trygdekontoret
på bustaden, som har plikt til å hjelpe til med å fylle
ut det aktuelle skjemaet (tilsvarande er bestemt i folketrygdlova § 21-2,
sjå òg forvaltningslova). Det vert presisert at
søkjaren må møte personleg i samband
med søknaden.
d) I § 22 vert det bestemt at saker etter
lova kan ankast inn for Trygderetten. For saker etter folketrygdlova
framgår dette av same lova § 21-12, som
inneheld ei rekkje andre reglar om anke og klage. Etter forslaget
til § 22 i lova om supplerande stønad
skal desse reglane gjelde så langt dei høver.
Departementet har vurdert om ei anna ordning for anke eller klage
kunne vere aktuelt for saker om supplerande stønad, men
har ikkje funne grunnlag for dette.
e) I § 23 vert det vist til andre saksbehandlingsreglar
mv. i folketrygda, som skal gjelde for saker om supplerande stønad
så langt dei høver. Dette gjeld folketrygdlova §§ 20-8
(revisjon), 21-9 (teieplikt), 21-10 (behandlingstid og plikt til skriftleg
melding om vedtak), 21-11 (heimel for Rikstrygdeverket til å gjere
om vedtak i underordna organ), 22-1 (utbetaling til den som har
rett til ytinga), 22-6 (utbetaling til sosialkontoret eller andre
når stønadstakaren ikkje kan disponere ytinga
sjølv) og 22-18 (utbetalingsmåten for ytingar).
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og
Senterpartiet, støttar forslaga i proposisjonen.