Trygdereglane i EØS-avtalen vil styrke retten til ordinære
trygdeytingar for personar frå dei nye EU-landa. Fleire
vil få alderspensjon frå folketrygda, og fleire
vil få ytingar frå heimlandet under opphald i Noreg.
Styrkinga av pensjonsrettane for dei nye EØS-borgarane
i Noreg vil vere mest markert når det gjeld uførepensjon,
der ein kan få saker som ikkje kvalifiserer for ytingar
i dag, men som kan få samla ytingar godt over minstenivået
når EØS-reglane slår inn. Dette vil sjølvsagt
etter kvart verke inn på ytingane som alderspensjonistar
i Noreg.
Styrkinga av den ordinære pensjonsretten for personar
frå dei nye EU-landa har til konsekvens at det gjennomsnittlege
behovet for sosialhjelp og/eller supplerande stønad
vert redusert for denne delen av innvandrarbefolkninga. Utan vesentlege
endringar i migrasjonen mellom Noreg og desse landa vil resultatet
av det utvida EØS-området bli at utgiftene til
sosialhjelp og til ei ny supplerande stønadsordning går ned.
Auka migrasjon vil i tilfelle redusere denne effekten.
Slik det ser ut i dag, med den overgangsordninga på arbeidsmarknaden
som Noreg har etablert, vil utvidinga av EØS-området
først og fremst auke utgiftene til dei ordinære
trygdeordningane. Den supplerande stønadsordninga vert
venteleg billegare å etablere. I denne samanhengen må ein òg
vere merksam på forslaget om at eldre personar med opphaldsløyve i
Noreg som forsørgde familiemedlemer, ikkje skal få tilgang
til den supplerande stønadsordninga før dei har
løyve til varig busetjing her. I dei første åra
ville det mest vere denne gruppa som ville kunne innebere eit auka
press mot den nye ordninga, som etter forslaget skal få ei
aldersgrense på 67 år.
Utgangspunktet er ein personkrins på om lag 4 900
personar i 2002, som det reknast med vil auke til om lag 5 900
personar i 2005 og 6 400 personar i 2006.
Den gjennomsnittlege butida i Noreg som gir rett til pensjon
vert rekna å auke frå 12,84 år i 2002
til 13,66 år i 2005 og 14,47 år i 2006. Årsaka
til auken er ei høgare gjennomsnittleg butid hos dei nye årskulla
som når pensjonsalderen i 2005/2006 enn gjennomsnittet
i 2002.
Det er lagt til grunn at 43,6 pst. av populasjonen ikkje vil
vere aktuelle for supplerande stønad på grunn
av full grunnpensjon og/eller tilleggspensjon utover særtillegget.
Utgiftene til supplerande stønad på årsbasis
vert rekna til 150 mill. kroner i 2006. Talet er usikkert. Dette
gjeld mellom anna i høve til korleis dei nærare vilkåra
for ytingar etter lovforslaget vil verke inn på utgiftene,
til dømes forslaga om at ein skal ta omsyn til sambuarskap
på same måten som ekteskap (sjå lovforslaget § 2
andre leddet) og at personar under lengre opphald i institusjon
ikkje skal få ytingar (sjå lovforslaget § 12).
Ein har ikkje data som gir grunnlag for å rekne på dette.
Tilsvarande er det usikkert kor mange stønadstakarar ein
får i ordninga. Talet dei næraste åra
vil venteleg utgjere ein stad mellom 1 700 og 2 500
personar.
Etableringa av ei supplerande stønadsordning vil innebere
reduserte utbetalingar frå sosialkontora. Totalutgiftene
til sosialhjelp i 2006 utan ei supplerande stønadsordning
og utan reduksjonar på grunn av EØS-utvidinga
frå 1. mai 2004 kan reknast til 164 mill. kroner.
Utgangspunktet er utgiftene i 2002 oppjusterte med ein årleg
auke i mottakarane av sosialhjelp på 5 pst. og ein auke
i utbetalingane per person på 2 pst. per år. Innsparinga
i sosialhjelp i 2006 på grunn av innføringa av
den supplerande stønadsordninga vert rekna å utgjere
i gjennomsnitt 70 000 kroner per sak, 135 mill. kroner i alt. Talet
vil bli revidert i samband med budsjettframlegget for 2006.
Ressursbehov i trygdeetaten vil dels gjelde utgifter til utvikling
av IT-støtte, dels ressursar til det kontinuerlege arbeidet
med sakene, inkludert kontrolltiltak.
Eingongskostnadene ved å innarbeide den foreslåtte
supplerande stønadsordninga i IT-opplegget for trygdeetaten
reknar Rikstrygdeverket til 6 mill. kroner, med ein utviklingsperiode
på 16 månader. I tillegg kjem opplæringskostnader
på om lag 0,5 mill. kroner.
Dersom ein legg til grunn at det kjem 2 500 søknader
i innføringsåret, vil arbeidet med handsaminga av
søknadene ifølge Rikstrygdeverket utgjere om lag 12 årsverk.
Ein kan leggje til 3-4 årsverk for kontrollarbeid i dette året.
Ressursbehovet tilsvarar i alt om lag 7 mill. kroner.
I åra etter innføringsåret vil kontrollarbeidet
vere den vesentlegaste delen av arbeidet. Talet personar med supplerande
stønad vil dei to første påfølgjande åra
venteleg liggje mellom 2 000 og 3 000, og arbeidet
med kontroll vil då i følgje Rikstrygdeverket
utgjere 12-15 årsverk, tillagt 2-3 årsverk for
handsaming av nye søknader (venteleg mellom 300 og 600 dei
første to åra), tilsvarande om lag 7,5 mill. kroner.
Innføringa av ei supplerande stønadsordning
vil innebere mindrearbeid for sosialkontora. Den administrative
innsparinga som det er mogleg å ta ut, vert rekna til 4
mill. kroner.
Utgiftene til utbetaling og administrasjon av ytingar etter den
nye stønadsordninga er tenkt inndekte ved ein reduksjon
i rammeoverføringa til kommunane tilsvarande innsparinga
i økonomisk sosialhjelp og administrativ innsparing på sosialkontora,
og ved andre omdisponeringar på budsjetta til Arbeids-
og sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. I åra
etter innføringsåret vil stønads- og administrasjonsutgiftene
gå over Arbeids- og sosialdepartementet sitt budsjett på vanleg
måte.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, registrerer
at Regjeringa legg opp til å finansiere ordninga ved å redusere
rammeløyvingane til kommunesektoren. Fleirtalet viser
til at departementet grunngjev dette med mindre behov for sosialhjelp. Fleirtalet er usamd
i ei slik vurdering. Fleirtalet vil understreke at
dette er ein kostnad som kommunane aldri burde hatt og som dei no
i fleire år har hatt grunn til å tru vart endra. Fleirtalet viser
til at noko av bakgrunnen for denne saka er å avlaste dei
kommunale sosialhjelpsbudsjetta med utgifter til varige stønadsmottakarar.
Då kan ein ikkje på same tid leggje til grunn at
ordninga skal finansierast gjennom reduserte inntekter til kommunane. Fleirtalet går
såleis imot at ordninga skal finansierast ved ein reduksjon
i rammeoverføringane til kommunane.
Fleirtalet fremjar følgjande forslag:
"Stortinget ber Regjeringa iverksetja lov om supplerande stønad
til personar med kort butid i Noreg utan å gjere uttrekk
i rammeoverføringane til kommunane."
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig
Folkeparti stiller seg bak departementets forslag om å kutte
i kommunerammene til finansiering av den nye ordningen. Disse
medlemmer vil fremheve hvor viktig denne ordningen er for
de det gjelder, og ønsker ikke å forsinke behandlingen
av saken.
Disse medlemmer vil fremheve at den foreslåtte
ordningen på sikt vil være lønnsom for
kommunesektoren. Begrunnelsen for dette er at utgiftene til supplerende
stønad ventes å stige sterkt i årene
etter 2010. Det samme vil gjelde utgiftene til sosialhjelp, dersom
den supplerende ordningen ikke gjennomføres. Disse
medlemmer vil presisere at kuttet i kommunerammene er begrenset
til de langt mer beskjedne virkningene i innføringsåret.
Det er ikke meningen at økningen i utgiftene til supplerende stønad
i kommende år skal føre til nye kutt i kommunerammene. Disse
medlemmer viser i så henseende til proposisjonens
punkt 11.5.