Det foreslås at departementet skal gis adgang til å bringe
et positivt vedtak fattet i UDI inn for ny vurdering i UNE.
Det vil kunne forekomme tilfeller der en adgang til å gi
generelle instrukser ikke vil være tilstrekkelig for departementets ønske
om styring og kontroll av UDIs praksis. Ved generelle instrukser
kan man ikke gi en uttømmende beskrivelse av alle tenkelige
forhold, og man har ingen sikkerhet for at retningslinjene alltid
vil bli oppfattet slik departementet ønsker. Det kan også fattes
uheldige enkeltvedtak på områder der departementet
ikke har gitt retningslinjer. Spørsmålet blir
om departementet skal ha muligheten til å iverksette kontroll
av enkeltvedtak i særskilte tilfeller. Det understrekes
at enkeltsaker kan få betydning for liknende saker.
I dag er det slik at når UDI har truffet et positivt vedtak,
er det ingen som har rett eller mulighet til å få en
overprøving av vedtaket. Dette fører til at direktoratets
positive vedtak aldri blir gjenstand for noen kontroll. Negative
vedtak kan påklages av søkeren, og dette gjøres
regelmessig. Departementet ønsker å innføre
en ordning der også positive vedtak kan vurderes på ny
av klageinstansen. Departementet kjenner ikke til tilsvarende ordninger
fra andre forvaltningsområder.
Beslutningen om at vedtaket skal vurderes på ny, treffes
av departementet. Av hensyn både til søkeren og
UNE som skal behandle saken, bør det kreves at beslutningen
inneholder en kortfattet begrunnelse. Det er ikke hensiktsmessig
at departementets beslutning om ny vurdering kan påklages.
Det vises til at ny prøving i Utlendingsnemnda bør
skje raskt, og til at beslutningen ikke vil være et enkeltvedtak.
Søkeren må få anledning til å kommentere
anførslene i departementets beslutning om at saken skal vurderes
på ny. Fordi departementet bør involveres minst
mulig i behandlingen av saken i UNE, bør eventuelle innsigelser
fra søkeren ikke vurderes av departementet, men av UNE.
Der departementet velger å bringe et positivt vedtak
inn for ny vurdering i UNE, mener departementet det er rimelig at
det gis rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
For å kunne beslutte at et positivt vedtak skal vurderes
i UNE, må departementet bli kjent med de vedtak det kan
være av interesse å få vurdert på ny.
Dette krever god informasjonsflyt mellom UDI og departementet, samt
at det gis mer systematisk informasjon enn i dag. Departementet
mener det er hensiktsmessig at UDI selv, ut fra gitte retningslinjer,
vurderer hvilke positive vedtak som bør forelegges departementet.
UDI må vurdere eventuell foreleggelse samtidig som direktoratet
treffer vedtak. Det understrekes at departementet etter eget initiativ
også kan peke ut saker det vil ha seg forelagt.
Adgangen til å bringe positive vedtak inn for ny vurdering
i UNE, er ment å brukes unntaksvis.
Departementet finner det naturlig at saker som departementet
bestemmer at UNE skal vurdere etter denne modellen, skal behandles
i stornemnd, jf. punkt 7 nedenfor om stornemnd.
Departementet foreslår at det tilføyes et nytt
fjerde ledd i utlendingsloven § 38.
Departementet foreslår også en bestemmelse
i utlendingsloven § 42 om at utlendingen i slike
saker skal ha rett til fri rettshjelp.
Når departementet bringer et positivt vedtak fattet
i UDI inn for overprøving i UNE, vil vedtaket like fullt
være rettskraftig, inntil det eventuelt blir kjent ugyldig.
I nemnda vil det bli avgitt prinsipputtalelser, og som beskrevet
i høringsbrevet vil disse være uten virkning for
den aktuelle saken, med mindre vedtaket settes til side som ugyldig.
I hvilken grad et vedtak kan settes til side som ugyldig av UNE,
beror på alminnelige forvaltningsrettslige regler. Departementet
antar at ugyldighet bare vil bli konstatert i rene unntakstilfeller.
En utlending som får sitt vedtak brakt inn for UNE etter
den foreslåtte ordningen, kan i prinsippet forutberegne
sin rettsstilling i samme grad som tidligere. Forskjellen er at
UNE får kompetanse til å konstatere ugyldighet,
noe nemnda ikke har i dag.
Departementet har merket seg at flere av høringsinstansene
mener det bør settes en frist for adgangen til å bringe
et positivt vedtak inn for overprøving i UNE. Departementet
er enig i dette og mener at en frist på fire måneder
representerer en rimelig avveining mellom hensynet til utlendingen
på den ene siden, og på den andre siden behovet
for å finne praktiske prosedyrer for adgangen til å bringe
UDIs positive vedtak inn for UNE.
Departementets forslag innebærer i seg selv ikke noen
endring eller innstramning i forvaltningspraksis. Der nemnda er
uenig i UDIs positive vedtak, vil den imidlertid avgi en prinsipputtalelse
som normalt vil lede til at UDIs praksis i eventuelle fremtidige
tilsvarende saker innskjerpes. Dette blir for øvrig på samme
måte som UNE i dag gjennom sin omgjøring av klagesaker
bevirker at UDI endrer sin praksis til fordel for utlendingen.
Et viktig formål med departementets forslag er å sikre
likebehandling i utlendingsforvaltningen, gjennom nemndas prinsipputtalelse
eller vedtak. Likebehandling er et viktig rettssikkerhetshensyn,
og rettssikkerheten vil etter departementets oppfatning derfor styrkes
ved forslaget. Departementets forslag om å kunne bringe
positive vedtak inn for UNE, der UNE bare kan sette vedtaket til
side dersom det viser seg å være ugyldig, er mindre
vidtrekkende enn det som følger av forvaltningsloven § 35.
Departementet har merket seg at UNE mener at dersom nemnda kommer
til at det positive vedtaket er ugyldig, bør det alltid
være UDI som treffer nytt vedtak. Departementet har vurdert
synspunktet og slutter seg til det. Departementet har i denne sammenheng
lagt avgjørende vekt på hensynet til søkeren,
som med UNEs forslag vil være sikret toinstansbehandling
dersom det nye vedtaket blir negativt.
Departementet er enig i at forslaget kan lede til større
press på politisk ledelse i departementet, og at det åpner
for større grad av politisk styring og kontroll enn dagens
ordning. Samtidig vil forslaget innebære en atskillig mindre
grad av politisk inngripen enn hva som følger av den alminnelige
forvaltningsrett og som gjelder på de fleste forvaltningsområder.
Departementet er kommet til at høringsbrevets formulering
om at nemnda "skal" avgi en uttalelse om sakens prinsipielle sier,
bør endres til at nemnda "kan" avgi en slik uttalelse.
En prinsipputtalelse skal i utgangspunktet gis, men unntak kan tenkes
f.eks. der nemnda ikke har noe å bemerke til førsteinstansens
vedtak, eller eventuelt slutter seg til departementets merknader
i overprøvingsbeslutningen.
Endelig foreslår departementet nå en endring
i lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp, slik at retten for
utlendingen til fritt rettsråd der departementet bringer
UDIs positive vedtak inn for UNE, fremgår av denne loven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
er kjent med at departementet ikke har adgang til å iverksette kontroll
av enkeltvedtak i særskilte tilfeller. Flertallet støtter
at departementet skal kunne bringe positive vedtak inn for overprøving
i UNE. Flertallet vil presisere at ny vurdering ikke
vil få tilbakevirkende kraft for gyldig vedtak, men vil
være retningsgivende for fremtidig praksis. Vedtak gjort
av UDI vil derfor være rettskraftig inntil det eventuelt blir
kjent ugyldig. Flertallet er enig i at et ugyldig vedtak
skal behandles om igjen av UDI. Søkeren vil da være
sikret en toinstansbehandling dersom det nye vedtaket blir negativt.
Av hensyn til både utlendingen og saksbehandlingen støtter flertallet at
det settes en frist på fire måneder for adgangen
til å bringe et positivt vedtak i UDI inn for overprøving
i UNE.
Flertallet er enig med høringsinstansene
i at forslaget kan lede til større press på politisk
nivå, og at det åpner for større grad
av politisk styring og kontroll enn dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener denne form for enkeltsaksstyring
ikke er heldig. Regelverket bør endres politisk gjennom
forskrifter, ikke gjennom en kontinuerlig anking av enkeltsaker. Det
vil utvilsomt komme til å bli et press på politisk handling
i enkeltsaker, noe som fremstår som svært urimelig
overfor den det gjelder. Man kan forestille seg hvordan det hadde
vært om det hadde vært mulig for justisministeren å gå inn
og anke en enkelt straffesak. Disse medlemmer viser
til at det kun er ved ugyldighet at saken vil bli omgjort for den
enkelte søker som har fått innvilget opphold. Disse medlemmer mener
det fremstår som uklart hva som skal til for at Utlendingsnemnda
skal kunne erklære et vedtak for ugyldig. Det vil under
alle omstendigheter fremstå som svært belastende
for den enkelte som har fått innvilget opphold, om vedkommende
deretter skulle miste slik tillatelse. Skulle det i noen sammenheng
fremkomme at et vedtak er ugyldig, har Utlendingsdirektoratet allerede
i dag muligheten til å trekke tilbake innvilgede tillatelser.
Disse medlemmer går med bakgrunn i dette imot
forslagene om å gi departementet myndighet til å bringe
positive vedtak i Utlendingsdirektoratet inn for Utlendingsnemnda.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet primært har alternative forslag
og løsninger, men vil subsidiært støtte
at departementet får mulighet til å bringe UDIs
positive vedtak inn for UNE. UDI behandler over 60 000
saker hvert år, og det er naivt å tro at feil
ikke forekommer. Dette vil etter disse medlemmers syn
også kunne føre til at UDI blir mer restriktiv
i forhold til godkjennelse av søknader som ligger på kanten
av regelverket.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, støtter forslaget om fri rettshjelp, slik
at utlendingen får rett til fritt rettsråd i de
saker der departementet bringer UDIs positive vedtak inn for UNE.