Departementet viser til at Banklovkommisjonens forslag til minstekrav
til innskudd er i samsvar med Stortingets vedtak 26. mai
2005. Departementet legger til grunn at et minstekrav til innskudd
fastsatt til 2 pst. av lønn over 1 G vil representere
en rimelig avveining av hensynet til henholdsvis arbeidstakere og arbeidsgivere.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at Banklovkommisjonens
forslag på dette punktet følges opp. Det vises
til lovforslaget § 4 første ledd første
og annet punktum.
Innskuddet skal etter lovforslaget beregnes av lønn
mellom 1 G og 12 G. Banklovkommisjonens forslag
innebærer at minstekravet til innskudd vil gjelde uavhengig
av hvordan lønnsgrunnlaget er fastsatt i den enkelte pensjonsordning.
Minstekrav vil således gjelde likt for alle arbeidstakere
som omfattes av obligatorisk tjenestepensjon. Etter departementets vurdering
er dette et viktig hensyn. På den annen side har flere
høringsinstanser påpekt at Banklovkommisjonens
forslag innebærer at det blir vanskeligere å kontrollere
om ordningen oppfyller minstekravet, dersom de velger å fortsette
med et av de alternative lønnsgrunnlagene i innskuddspensjonsloven § 5-5 annet
ledd som avviker fra det som foreslås i lov om obligatorisk
tjenestepensjon. En del høringsinstanser er derfor av den
oppfatning at bestemmelsene om lønnsgrunnlag bør
være den samme i en obligatorisk tjenestepensjon som i
innskuddspensjonsloven.
Departementet viser til at innskuddspensjonsloven § 5-5
annet ledd kan brukes til å redusere grunnlaget for beregning
av innskuddet, slik at sparing til alderspensjonen blir lavere sammenlignet
med det grunnlag som følger av § 5-5
første ledd. Bestemmelsen kan reise enkelte tolkningsspørsmål.
Arbeidsgivers muligheter til å minimere en pliktig pensjonsordning
blir redusert dersom det ikke er adgang til å justere lønnsgrunnlaget
ved bruk av § 5-5 annet ledd.
På den annen side vil det kunne oppstå uklarhet dersom
lønnsbegrepet for beregning av innskudd etter en lov om
obligatorisk tjenestepensjon kan avvike fra lønnsbegrepet
det er adgang til å benytte etter lov om innskuddpensjon.
I forhold til eksisterende innskuddspensjonsordninger etter innskuddspensjonsloven
vil det, for eksempel, ikke være mulig å konstatere
om ordningen oppfyller minimumskravet bare ved å se på innskuddsprosenten.
Man vil også måtte vurdere lønnsgrunnlaget,
og se om den aktuelle pst. av et lønnsgrunnlag redusert
i henhold til § 5-5 annet ledd er lik eller større
enn 2 pst. av et høyere lønnsgrunnlag etter § 5-5
første ledd.
Samme beregning av lønn som grunnlag for beregning av
innskudd i de to lovene kan oppnås på to måter,
enten ved å oppheve innskuddspensjonsloven § 5-5
annet ledd, eller ved å henvise til hele § 5-5
i lovforslaget § 4 første ledd. Opphevelse
av innskuddspensjonsloven § 5-5 annet ledd er
ikke utredet, og departementet legger derfor til grunn at det ikke
er aktuelt å foreslå en slik opphevelse i denne sammenheng.
Det er generelt lagt til grunn at en i så stor grad som
mulig skal bygge på de eksisterende pensjonslovene, og
det bør man etter departementets vurdering også gjøre
her.
Det foreslås på denne bakgrunn at det i lovforslaget § 4
første ledd annet punktum henvises til innskuddspensjonsloven § 5-5.
Departementet viser til at en del høringsinstanser har
påpekt at det bør fastsettes bestemmelser for
pensjonsordninger der innskuddet er fastsatt som et bestemt beløp
per arbeidstaker uavhengig av lønn. I tråd med
Stortingets vedtak og Banklovkommisjonens utkast foreslår
departementet, som det fremgår av lovforslaget § 4
første ledd, at minstekravet angis i pst. av lønn.
Innskuddspensjonsloven åpner imidlertid for at innskuddet
kan beregnes på andre måter, jf. innskuddspensjonsloven § 5-3.
Foretak som velger å benytte en av disse måtene å beregne
innskuddene på, må i tilfelle påse at
minstekravet etter lovforslaget her er oppfylt.
Høringsinstansene har i hovedsak vært positive til
Banklovkommisjonens forslag som, i tråd med stortingsvedtaket,
innebærer at minstekrav til innskudd skal beregnes av lønn
mellom 1 G og 12 G. Departementet finner ikke
tilstrekkelig grunn til å følge HSHs forslag om
at øvre grense for pensjonsgivende lønn i en minimumsordning
bør senkes fra 12 G til 6 G. Departementet
vil på denne bakgrunn foreslå at minstekrav til
innskudd i obligatorisk tjenestepensjon skal beregnes av lønn
mellom 1 G og 12 G, jf. lovforslaget § 4
første ledd. Dette er i samsvar med Banklovkommisjonens
forslag. Departementet vil i tråd med merknadene fra høringsinstansene,
endre innskuddspensjonsforskriften slik at også lønn
mellom 1 G og 2 G omfattes av innskuddspensjonsloven.
Forslaget om redusert "bunnfradrag" fra 2 G til 1 G
vil isolert sett føre til at innskuddsgrensene økes.
Departementet legger til grunn at eksisterende pensjonsordninger
også må endre sine innskuddsplaner slik at lønn
mellom 1 G og 2 G omfattes. Innskuddet for denne
delen av lønnen skal tilsvare minstekravet i lovforslaget § 4
første ledd. Foretaket vil imidlertid ha adgang til frivillig å fastsette
et innskudd som er høyere enn minstekravet. Etter departementets
vurdering vil det ikke være behov for særskilte
overgangsregler for eksisterende pensjonsordninger på dette
området. Innskuddsplanen må senest være
endret innen utløpet av 2006, med økonomisk virkning
senest fra 1. juli 2006, jf. lovforslaget § 9 annet
og tredje ledd.
Pensjonstrygd for sjømenn er en lovfestet pensjonsordning
med hjemmel i lov 3. desember 1948 nr. 7. Slik pensjonstrygd
utbetales i perioden 60 til 67 år, og det er rederiene
som betaler inn til ordningen. Departementet har fått opplyst
at rederiene også har opprettet en tilleggspensjonsordning,
som utbetales i samme periode som pensjonstrygden for sjømenn, dvs.
fra 60 til 67 år. Hvorvidt en slik tilleggspensjonsordning
vil oppfylle de foreslåtte kravene til en obligatorisk
tjenestepensjonsordning, vil blant annet avhenge av om ordningen
faller inn under foretakspensjonsloven eller innskuddspensjonsloven.
I så fall blir spørsmålet om ordningen
oppfyller minstekravene til enten innskudd eller ytelse, jf. lovforslaget § 4 og § 5.
Stortinget har som nevnt forutsatt at obligatorisk tjenestepensjon
skal bygge på gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven.
Gjeldende bestemmelser i innskuddspensjonsloven § 5-3
annet ledd om høyere innskudd for kvinner enn for menn
vil derfor komme til anvendelse dersom pensjonskapitalen etter innskuddspensjonsloven § 7-3
første ledd bokstav b skal konverteres til forsikring i
utbetalingsperioden. Departementet viser til at kravet om slike
høyere innskudd for kvinner kan reise spørsmål
i forhold til det foreslåtte minstekravet til innskudd
på 2 pst. Departementet foreslår at det tas inn
en forskriftshjemmel som åpner for at nærmere
bestemmelser om beregning av minstekrav til slike innskudd kan fastsettes
i forskrift. Det vises til lovforslaget § 4 første
ledd tredje punktum.
Banklovkommisjonen har foreslått lovfesting av enkelte
regler som allerede følger av pensjonslovene. Dette gjelder
blant annet regler om minstekrav til utbetalingsperiode på 10 år
og medlemstilskudd. Etter departementets vurdering er det ikke nødvendig å ta inn
slike regler i lovforslaget når reglene uansett vil følge
av innskuddspensjonsloven eller foretakspensjonsloven.
Både Banklovkommisjonen og flere av høringsinstansene
peker på at siden obligatorisk tjenestepensjon skal sikre
arbeidstakere alderspensjon er det viktig at opptjening av alderspensjon
sikres også ved eventuell uførhet. Banklovkommisjonen
har derfor foreslått at en obligatorisk tjenestepensjon
skal omfatte innskuddsfritak eller premiefritak ved uførhet. Innskudds-
eller premiefritak ved uførhet er, etter det departementet
er kjent med, vanlig i mange tjenestepensjonsordninger. Kostnadene
til et slikt element vil innebære at pensjonssparingen
blir noe lavere enn om hele tilskuddet ble brukt til alderspensjon.
Spørsmålet om i hvilken grad det skal være
krav om slik dekning har også sammenheng med mer generelle spørsmål
knyttet til økonomiske rettigheter ved uførhet
og incentivene til å være i arbeid. Incentivene
for arbeidstaker og arbeidsgiver vil påvirkes i forskjellig retning
og ha økonomiske virkning på ulikt tidspunkt.
Innføring av innskuddsfritak ved uførhet vil kunne
påvirke arbeidstakers tilskyndelse til å stå i
arbeid fordi det innebærer krav om en viss opptjening av
alderspensjon for personer som er uføre. På den annen
side kan innskuddsfritak tegnet som forsikring, styrke arbeidsgivers
incentiver til å forebygge uførhet, ettersom redusert
sannsynlighet for uførhet blant arbeidstakerne kan gi lavere
forsikringskostnader. Både kostnadene og de økonomiske
fordeler, for henholdsvis foretak og ansatte, ved innskudds- og premiefritak
er imidlertid anslått å være relativt
beskjedne, jf. omtale nedenfor. Departementet legger derfor til
grunn at de samlede incentivvirkningene av innskuddsfritaket for
arbeidstaker og arbeidsgiver vil være av begrenset betydning.
Departementet har lagt vekt på hensynet til å sikre
en viss opptjening av alderspensjon også ved uførhet,
og foreslår at det i en obligatorisk tjenestepensjon bør
stilles krav om at pensjonsordningen skal omfatte innskudds- eller
premiefritak ved uførhet. Departementet foreslår
en bestemmelse om at innskuddspensjonsordningen skal omfatte innskuddsfritak
i lovforslaget § 4 annet ledd. Premiefritak ved uførhet
i foretakspensjonsordninger behandles nedenfor. Plikt til å ha
innskuddsfritak ved uførhet vil gjelde både eksisterende
og nye pensjonsordninger. Plikten vil innebære å tegne
innskuddsfritak for innskudd lik minstekravet. Departementet legger
for øvrig til grunn at gjeldende regler om adgangen til å tilby
innskuddsfritak ved uførhet videreføres. Foretakene
kan frivillig tegne innskuddsfritak også for den delen
av innskuddet som eventuelt overstiger minstekravet. Departementet
slutter seg for øvrig også til Banklovkommisjonens
utkast til § 3 tredje ledd annet og tredje punktum,
jf. lovforslaget § 4 annet ledd annet og tredje
punktum.
Når det gjelder hvordan kostnaden (premien) ved å tegne
forsikring for innskuddsfritak, skal dekkes, viser departementet
til at Banklovkommisjonen har foreslått at foretaket skal
dekke kostnadene i tillegg til det foreslåtte minstekravet,
mens noen representanter fra arbeidsgiversiden mener kostnadene
må dekkes innenfor rammen av minstekrav til innskudd. Departementet
viser til at foretakets kostnader knyttet til en obligatorisk tjenestepensjon
vil bli høyere enn minstekravet knyttet til 2 pst. av lønn,
dersom kostnadene knyttet til et slikt fritak skal dekkes i tillegg
til dette minsteinnskuddet. På den annen side vil arbeidstakers
pensjonsopptjening i en pensjonsordning basert på minstekravene
bli redusert dersom også slike kostnader for å sikre
innskuddsfritak ved uførhet skulle være dekket
innenfor rammen av minstekravet. Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at dette hensyn taler for at kostnadene ved innskuddsfritaket
må dekkes i tillegg til minstekravet til innskudd, jf.
lovforslaget § 4 annet ledd fjerde punktum. Dette
kan også bidra til større oppmerksomhet, og dermed
mulig kostnadspress, for prisen (kostnaden) for en slik forsikring.
Departementet finner ikke å kunne imøtekomme forslaget
fra YS om unntak fra arbeidsgiveravgift for premie til innskudds-
eller premiefritak.
Når det gjelder personer som ikke er 100 pst. arbeidsdyktige
på tidspunktet plikten til å tegne innskuddsfritak
inntrer, viser departementet til at Aktuarforeningen, FNH og Kredittilsynet
har anført at det ikke bør være en plikt
til å tegne innskuddsfritak for disse arbeidstakere, blant
annet fordi dette vil øke kostnadene. Departementet viser
til at medlemskapsreglene i foretakspensjonsloven vil gjelde ved
opprettelse av innskuddsfritak ved uførhet. Dette følger av
innskuddspensjonsloven § 2-4 annet ledd og henvisningen
til foretakspensjonsloven § 6-7. Foretakspensjonslovens
medlemskapsbestemmelser stiller krav om at arbeidstakeren må være
arbeidsdyktig. Det vises til foretakspensjonsloven § 3-8.
Departementet vil ikke foreslå endringer i denne bestemmelsen.
Konkurransetilsynet har i sin høringsuttalelse vist
til at det er viktig at leverandører som ikke kan tilby
risikodekninger, ikke stenges ute av markedet for oppsparing av
pensjonsmidler. Både Konkurransetilsynet og Kredittilsynet
har vist til at det derfor vil være viktig at Kredittilsynets
forslag til endring i den såkalte produktpakkeforskriften
gjennomføres. Forslaget fra Kredittilsynet innebærer
at forskriftens virkeområde utvides, slik at den også gjelder
livsforsikringsselskapers adgang til å sette
vilkår for levering av uføre- og etterlattepensjon
i henhold til foretakspensjonsloven. Departementet sendte 4. juli
2005 Kredittilsynets forslag på høring. Departementet foreslår
i sitt høringsbrev at forskriften utvides ytterligere,
slik at den gjelder et livsforsikringsselskaps adgang til å sette
vilkår for levering av kollektive livsforsikringer, og
ikke bare uføre- og etterlattepensjon. Forslaget innebærer
blant annet at et livsforsikringsselskap som gir tilbud
om både alderspensjonsordning og uføre- og/eller
etterlatteforsikring (risikodekninger) ved henvendelser om slike
risikodekninger, ikke kan sette vilkår om at alderspensjon
skal tegnes hos bestemt leverandør. Forbudet gjelder tilsvarende
mot bruk av særlig gunstige vilkår. Høringen
ble avsluttet 4. oktober 2005. Forslaget er for tiden til
behandling i departementet.
Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag
om at de administrative kostnadene ved pensjonsordningen skal dekkes
av foretaket, og at disse, på samme måte som nevnt
ovenfor når det gjaldt premie for innskuddsfritak ved uførhet, kommer
i tillegg til minstekravet etter lovforslaget § 4
første ledd, og dermed skal dekkes utenfor rammen for minimumstilskudd.
Dette kan bidra til et høyere nivå på pensjonsopptjeningen
for arbeidstakerne enn om kostnadene skulle kunne dekkes innenfor
rammen. En slik løsning vil også kunne bidra til å styrke
foretakets og pensjonsinnretningens incentiver til å holde
kostnadene nede.
Departementet slutter seg også til Banklovkommisjonens
forslag om at kostnadene ved endring av investeringsportefølje
etter innskuddspensjonsloven § 3-3 første
ledd skal dekkes av kontohaveren. Det vises til lovforslaget § 4
tredje ledd annet punktum. Arbeidstaker som i slike tilfeller endrer
investeringsporteføljen bør selv bære
kostnadene.
Departementet foreslår ikke egne bestemmelser om forvaltning
av pensjonskapitalen, utover de som allerede følger av
innskuddspensjonsloven.
Departementet foreslår også, i samsvar med Banklovkommisjonens
utkast, at lovforslaget § 4 skal gjelde for engangsbetalt
alderspensjon etter foretakspensjonsloven, jf. lovforslaget § 4
fjerde ledd.
Det kan oppstå behov for å foreta nærmere
avgrensninger og å gi utfyllende bestemmelser i tilknytning
til bestemmelsen om minstekrav til pensjonsordninger med innskuddspensjon.
Dette gjelder blant annet belastningen av ulike kostnader knyttet
til pensjonsordningen. På denne bakgrunn foreslår
departementet i lovforslaget § 4 femte ledd en
forskriftshjemmel til å gi nærmere regler til
utfylling og avgrensning av bestemmelsene i paragrafen, herunder spørsmål
knyttet til forvaltningskostnader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 4.
Flertallet mener det er viktig å begrense
de administrative kostnadene ved obligatorisk tjenestepensjon.
Flertallet vil understreke at obligatorisk tjenestepensjon
også skal omfatte foretak som har ansatt sjømenn,
i den grad de faller innenfor avgrensingen i lovteksten.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
målsettingen med å innføre obligatorisk
tjenestepensjon i arbeidsforhold er å sikre en pensjonsytelse
utover folketrygden. Flertallet legger ut fra dette
til grunn at det prinsipielle utgangspunktet må være
at alle som omfattes av ordningen skal sikres obligatorisk tjenestepensjon
etter den ordinære pensjonsalder på 67 år.
Dette gjelder følgelig også bl.a. sjøfolk.
Flertallet viser til at avtalen om pensjonsreformen
ikke drøfter spørsmålet om obligatorisk
tjenestepensjon i privat sektor sett i forhold til særaldersgrenser. Flertallet ber
departementet vurdere hvordan dette skal behandles, herunder spørsmålet om
partene skal kunne avtale utbetaling fra tidligere tidspunkt og
spørsmålet om obligatorisk tjenestepensjon skal
kunne utbetales over en lenger periode for arbeidstakere som har
særaldersgrense. Flertallet ber Regjeringen
legge dette fram for Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett.
Flertallet mener det er viktig å sikre
at pensjonene får en rimelig avkastning. Flertallet ber
departementet følge nøye med på utviklingen
i administrasjonskostnadene og om dagens ordning i god nok grad
sikrer en rimelig avkastning. Om nødvendig bør departementet
komme med forslag til hvordan disse hensyn kan sikres bedre. Flertallet ber
Regjeringen legge til rette for ikke kommersielle tjenestepensjonsordninger
med best mulig tilbud til arbeidstakere og bedrifter.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at mange av høringsinstansene
har uttrykt bekymring spesielt i forhold til den lave minimumsgrensen
for å bli inkludert i ordningen.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen komme tilbake
til Stortinget med forslag for å begrense antallet fripoliser
og kapitalbevis dersom dette skulle vise seg å være
et problem.
Disse medlemmer viser til at lovens § 4
kan forstås slik at bedrifter som allerede har ordinære
innskuddspensjonsordninger skal forvalte pensjonskapitalen på to
måter. Den ene delen, knyttet til det obligatoriske innskuddet,
forvaltes slik at kontoinnehaver (arbeidstaker) ikke belastes kostnadene,
mens den delen som overstiger minimumsbestemmelsene forvaltes slik
at kontoinnehaver belastes kostnadene. Disse medlemmer ser
dette som en lite hensiktsmessig løsning, som kan bli upraktisk,
komplisert og fordyrende for virksomhetene.
Disse medlemmer ber derfor Regjeringen om at dette
nærmere presiseres, for eksempel i forskrift, slik at det
kan gis unntak fra kravet i § 4 tredje ledd når
det gjelder betaling av forvaltningshonorar.
Disse medlemmer viser til at svært mange av
de ansatte i enkelte virksomheter som omfattes av loven, ikke vil
bli omfattet av obligatorisk tjenestepensjon fordi de har kortere
ansettelsesforhold enn 12 måneder. Disse medlemmer understreker
at det bør finnes praktiske løsninger for disse
virksomhetene. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere
dette og spesielt om det kan åpnes for terminvise innbetalinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens
forslag.