Forholdet mellom et foretaks kostnader til alderspensjonssparing
og arbeidstakers alderspensjon lar seg ikke beregne på forhånd,
idet dette forholdet både i innskudds- og ytelsesordninger
avhenger dels av generelle markedsmessige forhold, og dels av de
valg som foretas i og for den enkelte pensjonsordning.
Etter departementets vurdering gir likevel de beregninger Banklovkommisjonen
har fått utført, et hensiktsmessig grunnlag til å vurdere
pensjonsytelser og pensjonskostnader. Departementet har ikke utført egne
beregninger.
Etter departementets vurdering vil Banklovkommisjonens utkast
til regler om minstekrav til ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger
følge opp Stortingets vedtak av 26. mai 2005.
Departementet viser til at det vil være en nær
sammenheng mellom foretakenes kostnader i henholdsvis innskudds-
og ytelsesbaserte pensjonsordninger basert på minstekravene. Det
er, som også påpekt av Banklovkommisjonen, vesentlige
forskjeller mellom innskuddsordninger og ytelsesbaserte ordninger.
I ytelsesordninger skal det betales inn premie for å sikre
pensjonsopptjening med sikte på at en nærmere
definert ytelse skal utbetales til arbeidstaker fra pensjonsalder.
Premien skal fastsettes ut fra beregningsgrunnlaget for ordningen, og
være tilstrekkelig til å sikre den rett til pensjon som
medlemmet opptjener i løpet av året. I innskuddsordninger
fastsettes innskuddet enten som et fast beløp eller som
en fast pst. av lønn. Innskuddene vil ikke som i ytelsesordninger
sikre arbeidstakerne en nærmere definert ytelse ved pensjonsalder.
Departementet har tidligere drøftet sammenligning av pensjon
fra innskuddsbaserte og ytelsesbaserte pensjonsordninger. I Ot.prp.
nr. 78 (2000-2001) avsnitt 3.3 uttalte departementet blant annet:
"En kan tenke seg et sammenligningsgrunnlag basert på årlig
opptjening, som etter lov om innskuddspensjon og ordninger med engangsbetalt
alderspensjon etter lov om foretakspensjon, eller et sammenligningsgrunnlag
som er basert på sluttytelser. Uansett hva som velges,
ville det være vanskelig å ta utgangspunkt i de
størrelser som faktisk realiseres innenfor ordningene.
Tar en derimot utgangspunkt i beregnede størrelser, må en
bygge på visse forutsetninger som kan vise seg å føre
til at forholdsmessighet ikke oppfylles i alle tilfeller. Dette
skyldes at en må basere beregningene på forutsetninger
om medlemmets alder, antall opptjeningsår, avkastning, lønnsutvikling
med videre. Bare under valgte, sjablonmessige forutsetninger kan
en oppnå om lag forholdsmessighet innenfor et slikt sammenligningsgrunnlag.
Fordi en både i enkelttilfeller og på bredt grunnlag
uunngåelig vil erfare at slike valgte forutsetninger ikke
oppfylles i praksis, er det viktig at sammenligningsgrunnlaget er
robust, i den forstand at avvik fra forutsetningene ikke medfører
store avvik knyttet til relativ opptjening av pensjon mellom ulike
grupper av medlemmer i ordningen. Den foreslåtte adgangen
til å la innskuddene, eller innskuddspremiene, avvike fra
det som er fastsatt i regelverket, jamfør omtale i kapittel
2, bidrar til å gjøre det ytterligere vanskelig å sammenholde
framtidig opptjening i slike ordninger med opptjening i en ytelsesbasert ordning."
På bakgrunn av dette, og basert på de føringer som
Stortingets vedtak 26. mai 2005 legger opp til, representerer
det foreliggende forslaget fra Banklovkommisjonen etter departementets
vurdering en balansert og hensiktsmessig løsning. Departementet slutter
seg til Banklovkommisjonens utkast § 4 første ledd
første punktum, likevel slik at ordet "minst" tilføyes.
Dette vil klargjøre at det er tale om et minimumskrav,
jf. høringsmerknaden til Norske Pensjonskassers Forening.
Det vises til lovforslaget § 5 første
ledd første punktum. Bestemmelsen pålegger foretaket å ha
en pensjonsplan som sikrer alderspensjon i samsvar med minstekravene
som foreslås. Departementet er enig med Banklovkommisjonen
i at vurderingen av om minstekravet er oppfylt skal ta utgangspunkt
i hvordan "de aller fleste" av arbeidstakerne kommer ut i ytelsesordningen,
men foreslår at uttrykket erstattes med "en klart overveiende
del av arbeidstakerne" i lovteksten, jf. lovforslaget § 5
annet og tredje ledd. Ved å knytte minstekravet til "en klart
overveiende del av arbeidstakerne", skal det ses bort fra at enkelte
arbeidstakere i ytelsesordningen vil kunne få noe lavere
ytelse enn de ville fått under en innskuddsordning. Dette
innebærer at kravet om at ordningen skal være
minst like god som en innskuddsbasert ordning som oppfyller minstekravene
i § 4, ikke nødvendigvis må gjelde
alle arbeidstakerne i foretaket. Ordningen må således
ses under ett, og ikke i forhold til den enkelte arbeidstaker. Hvor
stort dette flertallet vil måtte være for å oppfylle
kravet i bestemmelsen her, må avgjøres konkret.
En plikt om at en må vurdere ytelsesnivået for
hver enkelt arbeidstaker i foretaket, ville imidlertid kunne innebære
at minstekravet til ytelsesordningen blir veldig høyt i
forhold til minstekrav til innskuddsordningen, og at ytelsesordningen
for foretaket vil kunne fremstå som et mindre aktuelt alternativ.
Etter forslaget vil plikten innenfor en obligatorisk tjenestepensjonsordning
være begrenset til å tilby alderspensjon, mens
uførepensjon og etterlattepensjon vil være frivillig.
Departementet slutter seg videre til at tilsvarende regler som gjelder
for premie som dekker innskuddsfritak ved uførhet, også skal gjelde
premie/kostnader for premiefritak ved uførhet i
foretakspensjonsordninger. Det vises til omtalen ovenfor, som også vil
gjelde i forhold til premiefritak ved uførhet i ytelsesbaserte
foretakspensjonsordninger. Det vises til lovforslaget § 5
første ledd annet punktum. Dette innebærer at
det i ytelsesordninger etter foretakspensjonsloven skal være
pliktig premiefritak ved uførhet for den del av opptjeningen
som omfattes av minimumskravene. I ytelsesordninger skal det imidlertid
være adgang til å benytte samme minstekrav til
uføregrad som for uførepensjon etter ordningen.
Dette følger av samme bestemmelse i lovforslaget.
FNH og Norske Pensjonskassers Forening mener at det må angis
hvordan minstekravet skal beregnes dersom ytelsen i foretakspensjonsordningen
er fastsatt på andre måter enn etter foretakspensjonsloven § 5-2
første ledd bokstav a som et beløp fastsatt ut
fra lønn og beregnet folketrygd. Etter departementets vurdering
kan også disse tilfeller vurderes ut fra foreslåtte
minstekrav, slik Banklovkommisjonens forslag innebærer.
Departementet viser til at nærmere bestemmelser om dette
kan fastsettes i forskrift om det skulle bli nødvendig.
Departementet slutter seg videre til den hovedregelen Banklovkommisjonen
har foreslått for pensjonsordninger med en utbetalingstid
på 10 år, jf. utkastet § 4 annet
ledd første punktum. Departementet mener at Banklovkommisjonens
forslag representerer en fornuftig løsning. Ved å følge
dette forslaget fra Banklovkommisjonen vil en gi veiledning til
hvilke ytelsesnivåer som skal anses for å tilfredsstille minstekravet,
samtidig som adgangen til å godkjenne ordninger med lavere
ytelsesnivåer gir den nødvendige smidighet, slik
LO har pekt på. Departementet antar imidlertid at det vil
kunne være hensiktsmessig å forenkle lovteksten
noe. Det vises til lovforslaget § 5 annet ledd.
Banklovkommisjonens utkast til bestemmelse om ordninger med utbetalingstid
i mer enn 10 år foreslås gjort tilsvarende forenklet.
Det vises til lovforslaget § 5 tredje ledd.
Når det gjelder Norske Pensjonskassers Forenings anførsel
om at også andre parametre enn alderspensjon (for eksempel
uføre- og etterlattepensjon mv.) bør inngå i
vurderingen av om ytelsesordningen oppfyller minstekravet, er departementet
enig i at dette vil være av verdi for arbeidstakerne. Departementet
viser til at disse ytelsene ikke omfattes av den foreslåtte
plikten, og departementet vil derfor ikke foreslå at slike
ytelser kan telle med i vurderingen av om minstekravet er oppfylt.
Departementet er enig med Banklovkommisjonen i at det vil være
praktisk med enkelte såkalte "sjablonmessige" regler for
sammenligning av foretakspensjonsordninger og innskuddspensjonsordninger. Det
vises til at Banklovkommisjonen har foreslått slike regler
i utkastet § 4 annet ledd annet og tredje punktum
og § 4 tredje ledd annet punktum. Departementet
har ikke innvendinger til innholdet i de nevnte bestemmelsene, men
finner det hensiktsmessig at slike mer detaljerte regler fastsettes
i forskrift. Departementet antar at utkastets bestemmelse om beregnet folketrygd,
jf. utkastet § 4 fjerde ledd, også egner
seg til å fastsettes i forskrift.
Departementet foreslår derfor en egen forskriftshjemmel,
jf. lovforslaget § 5 femte ledd. Regler som nevnt
ovenfor vil således kunne fastsettes med hjemmel i denne
bestemmelsen.
Departementet viser for øvrig til at adgangen til medlemstilskudd
til ordningen allerede fremgår av foretakspensjonsloven § 9-4.
Departementet vil derfor ikke foreslå regler om medlemstilskudd
i lovforslaget her.
I likhet med Banklovkommisjonen vil departementet ikke foreslå særlige
regler for foretakspensjonsordninger utover det som følger
av lovforslaget § 5. Ytelsesbaserte foretakspensjonsordninger
som opprettes i samsvar med kravene i lovforslaget her, vil derfor
på vanlig måte følge reglene i foretakspensjonsloven.
Dette vil således også gjelde foretakenes adgang
til å holde eldre arbeidstakere utenfor ordningen.
Som det fremgår ovenfor, foreslår departementet at
foretak som velger å benytte adgangen til å holde arbeidstakere
med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder, jf. foretakspensjonsloven § 3-9
annet ledd, utenfor pensjonsordningen, skal opprette en innskuddspensjonsordning
for disse arbeidstakerne. En slik innskuddspensjonsordning skal
oppfylle kravene i lovforslaget § 4 til innskuddsordninger.
Det vises til lovforslaget § 5 fjerde ledd.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslag til lov om obligatorisk
tjenestepensjon § 5.
Flertallet støtter departementet i at
foretak som benytter seg av adgangen til å holde arbeidstakere
med mindre enn 10 år igjen til pensjonsalder utenfor pensjonsordningen
skal opprette en egen innskuddsordning. Flertallet mener
det er viktig at alle som tilfredsstiller kravene, skal dekkes av
obligatorisk tjenestepensjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 1.2 og går imot Regjeringens
forslag.