Krav som følge av kontraktsrettslige mangler kan bortfalle
etter reklamasjonsregler i særlovgivningen eller kontrakt.
Videre er mangelskrav underlagt reglene i foreldelsesloven.
I dag gjelder regelsettene side om side, slik at selgeren eller
tjenesteyteren kan velge å påberope seg det regelsettet
som først fører til bortfall av kjøperens
eller tjenestemottakerens krav.
Krav som oppstår ved mislighold av en kontrakt, foreldes
"fra den dag da misligholdet inntrer". For mangelskrav innebærer
bestemmelsen at leveringstidspunktet normalt må legges
til grunn ved fastsetting av fristens utgangspunkt. Den alminnelige
foreldelsesfristen er tre år, men i en del tilfeller hjemler foreldelsesloven
tilleggsfrister.
I forskjellige kontraktslover er det også regler om reklamasjonsplikt,
det vil si en plikt til å komme med innsigelser ved motpartens
mislighold av de kontraktsrettslige forpliktelsene. Absolutte reklamasjonsfrister,
som kjøperen eller tjenestemottakeren må overholde
for at krav som følge av mangler skal være i behold,
finnes i kjøpsloven, avhendingslova, forbrukerkjøpsloven,
håndverkertjenesteloven og bustadoppføringslova.
Oversittelse av fristene fører som utgangspunkt til fullt
rettstap, slik som ved foreldelse. I tillegg til de absolutte reklamasjonsfristene gjelder
at kravet uansett må fremsettes innen rimelig tid.
I ordinære kjøp gjelder det en frist på to år.
Også i forbrukerkjøp er utgangspunktet en to-årsfrist,
men fristens lengde er fem år når tingen eller
deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre.
I Ot.prp. nr. 44 (2001-2002) Om lov om forbrukerkjøp
(forbrukerkjøpsloven) tok departementet opp spørsmålet
om forholdet mellom reklamasjon og foreldelse. Departementet viste
til at et mangelskrav etter gjeldende regler etter omstendighetene
kan foreldes før den absolutte reklamasjonsfristen er utløpt. De
nåværende reglene kan dermed virke som en felle for
kjøpere som tror det er tilstrekkelig for å avbryte alle
frister at det er reklamert formløst etter kjøpsloven.
Det kan komme som en ubehagelig overraskelse på kjøperen
om selgeren i en tvist som trekker ut, bare venter på at
foreldelseslovens frist utløper, for så å påberope
seg at kjøperens krav er foreldet. Departementet stiller
spørsmål om rimeligheten av dagens ordning. Den
kan i alle fall være vanskelig å forstå for
lekfolk. På denne bakgrunn opplyste departementet at det
tok sikte på å komme tilbake til spørsmålet om
forholdet mellom reklamasjonsreglene og foreldelsesloven.
Slik departementet ser det, knytter behovet for en lovendring
seg først og fremst til at forbrukeren ikke kjenner til
foreldelsesreglene, herunder at det kreves særlige skritt
etter foreldelsesloven for å avbryte foreldelsesfristen.
En mulighet for å styrke forbrukerens kunnskap om foreldelsesreglene
er å gjøre en tilføyelse i reklamasjonsbestemmelsene
i de enkelte kontraktslovene, slik at de opplyser om at foreldelsesreglene
gjelder ved siden av reklamasjonsreglene. Blant annet for å unngå at
lovverket svulmer opp bør man i utgangspunktet søke å unngå å ta
inn slike rene opplysningsbestemmelser i lovverket. På den
annen side kan man si at det i disse særlige tilfellene
er påvist et visst behov for en opplysende regel som nevnt.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å tilføye
følgende bestemmelse i de aktuelle reklamasjonsreglene
i forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven,
avhendingslova og bustadoppføringslova:
"Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan
også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det i forbrukerkontraktslovgivningen
generelt opereres med både reklamasjons- og foreldelsesregler. Flertallet har
merket seg at flere høringsinstanser reiser spørsmål
om forslaget i høringsnotatet - om at foreldelse for krav
som er underlagt en absolutt reklamasjonsfrist på fem år
ikke skal inntre så lenge reklamasjonsfristen løper
- er treffende for det man ønsker å oppnå. Flertallet vil
påpeke at problemet består i at forbrukeren ikke kjenner
til at det i tillegg til reklamasjonsreglene gjelder krav om avbrudd
av foreldelse etter foreldelsesloven.
Flertallet er glad for at det i proposisjonen foreslås
en opplysende bestemmelse i ulike forbrukerkontraktslover, og at
forbrukerens behov for informasjon om forholdet mellom reklamasjons-
og foreldelsesreglene dermed styrkes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg de sterke argumenter som har
fremkommet for å synkronisere reglene for reklamasjonsfrister
og foreldelse. Det synes som om de norske reglene med ulike frister
er et unntak fra hvordan slike regler er i andre land. Det kan også virke
som om de ulike fristene har vokst frem ikke fordi det er gjort
et bevisst valg, men fordi lovgiver tidligere ikke har sett de to
regelsett i sammenheng.
Disse medlemmer merker seg at enkelte høringsuttalelser
er negative til å samkjøre fristene. Det velger disse
medlemmer å ikke vektlegge da det må antas
at også næringsdrivende bør se seg tjent med
synkroniserte frister som det er langt enklere å forklare
kundene. Argumentet om at en samkjøring av fristene er
en begrensning i avtaleretten er lite holdbart. Riktignok kan det
hevdes at enkeltforbrukere kunne tenkes å selv velge å ha
to frister å holde seg til, men det er svært lite
trolig at flertallet av forbrukere ønsker mer enn én
frist å forholde seg til.
Disse medlemmer viser til at Forbrukerrådet
har dokumentert at forskjellen mellom de to fristene ikke bare er
en teoretisk problemstilling. I en rekke saker hvor forbrukere har
reklamert innen femårsfristen har de tapt saken pga foreldelse.
Det er viktig å være klar over at de sakene som
ender med domstolsbehandling eller vedtak i Forbrukertvistutvalget, utgjør
en brøkdel av de samlede forbrukertvister. Det er derfor
grunn til å tro at vi her bare ser "toppen av isfjellet"
når det gjelder dette problemet.
Disse medlemmer merker seg at de hensyn som foreldelsesreglene
skal ivareta, nemlig å sørge for at krav blir
gjort opp og hindre at noen må betale to ganger, er tilstrekkelig
ivaretatt gjennom reklamasjonsreglene. Det er ikke behov for et
tosporet system i disse sakene. Tvert om er det uheldig, fordi foreldelsesreglene
virker som en "felle", slik Barne- og likestillingsdepartementet
påpekte i sin høringsuttalelse.
Disse medlemmer mener at det skal innføres
en regel om at ved krav som er underlagt fem års reklamasjonsrett,
skjer ikke foreldelse så lenge reklamasjonsfristen løper.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"§ 30 nytt andre ledd skal lyde:
For misligholdskrav som er underlagt en lovbestemt absolutt reklamasjonsfrist
på fem år, inntrer ikke foreldelse etter loven
her så lenge reklamasjonsfristen løper."