Jeg viser til komiteens brev av 21. dm.
Det er riktig at "Metock-dommen" setter grenser for hvilke nasjonale
innvandringsregler som er forenlige med EF-retten. EF-domstolen
tok stilling til om direktiv 2004/38/EF hindrer et medlemsland i
å kreve at en tredjelandsborger som er ektefelle til en unionsborger,
må ha lovlig opphold i et annet medlemsland før ankomst til vertslandet.
Utgangspunket var at tredjelandsborgerens ektefelle oppholdt seg
i medlemslandet uten å være statsborger der, men den irske domstolen
som forela spørsmålet presiserte at det ikke dreiet seg om pro forma
-ekteskap. Domsavgjørelsen fra 25. juli i år konkluderte med at
direktivet er til hinder for et slikt krav om lovlig opphold. Retten til
å ferdes fritt og kunne oppholde seg på ulike medlemslands territorium
ble ansett for å bli vesentlig svekket dersom borgerne ikke fikk
rett til å ha et normalt familieliv. Tredjelandsborgeren kan altså
dra fordel av direktivets bestemmelser uavhengig av hvor og når
ekteskapet er inngått dersom ektefellen tar opphold i et annet EU-land
enn vedkommende er statsborger av. Hvordan tredjelandsborgeren er
kommet til vertslandet, er heller ikke av betydning. Samtidig vil
medlemslandene selvsagt kunne anvende bestemmelsene som gir adgang
til å sette til side pro forma-ekteskap.
Domsavgjørelsen har skapt sterke reaksjoner i flere land, særlig
fordi man mener at man fratas et viktig virkemiddel i kampen mot
misbruk av regelverket for å oppnå oppholdstillatelse. Saken følges derfor
opp ved at EU-kommisjonen nå vil utarbeide retningslinjer for hvordan
direktivet skal tolkes. Medlemslandene utarbeider et omfattende
spørreskjema, og det er berammet to møter utover våren 2009 som
skal drøfte dette. Prosessen skal gi grunnlag for retningslinjene
som ventes å bli lagt fram i juni 2009. Departementet var representert
på et møte i Brussel mandag denne uka hvor saken ble drøftet.
Den rapporten som kommer i desember og som nevnes i komiteens
brev, er av mindre omfang. Den vil etter foreliggende opplysninger
være en oversikt over hvordan direktivet er gjennomført i medlemslandene.
Komiteen viser til Danmark. På samme møte opplyste representanter
fra Danmark at det nå ikke er grunnlag for å si at dommen har ført
til en vesentlig økning av saker om familiegjenforening. Det foreligger
ikke statistikk for det korte tidsrommet siden dommen forelå. Danmark
har derimot endret sine innvandringsregler etter samråd med Kommisjonen for
å unngå at kortvarige opphold i et annet EU-land skal føre til at
danske statsborgere returnerer til Danmark med ektefeller som ikke
ville fått adgang direkte til Danmark etter vanlige familieinnvandringsregler.
Danmark stiller nå krav om at statsborgere som gifter seg med tredjelandsborgere
mens de har opphold i et annet EU-land, må ha hatt en fast og reell etablering
i det andre landet for at de skal kunne ta med ektefeller tilbake.
Komiteens siste spørsmål dreier seg om behovet for å vedta lovendringene
nå. I Metock-dommen påpekte domstolen at den ved tolkningen av kravet
om lovlig opphold bygget på bestemmelser som også gjaldt før direktiv
2004/38/EF. Når det gjelder de øvrige svarene domstolen gir, synes
også begrunnelsen for disse å ligge i tidligere direktiver som nå
gjelder i EØS inntil direktiv 2004/38/EF avløser dem. Mitt utgangspunkt
er derfor at en utsettelse av norsk gjennomføring av direktivet
neppe har betydning for hvilke konsekvenser Metock-dommen kan få
for tolkningen av forpliktelsene i EØS-avtalen, og at iverksettingen
bør skje. Direktivet vil føre til mange fordeler for arbeidslivet
og for samkvemet med innbyggerne i andre EU- og EØS-land. Det er
særlig viktig både for forvaltningen og de enkelte borgerne å få
på plass de forenklingene som registrering i stedet for søknad om oppholdstillatelse
innebærer, og retten til varig opphold for dem som har hatt tillatelser
i fem år.
Når det gjelder behovet for å motvirke misbruk av EØS-avtalens
bestemmelser, bør vi nå legge vekt på samarbeid med de andre landene
om gode avklaringer i retningslinjene. Når Kommisjonens samlete retningslinjer
foreligger, er det naturlig å ta opp eventuelle behov for presiseringer
i vårt regelverk.