Jeg viser til komiteens brev av 5. desember med nye spørsmål
på bakgrunn av Metock-dommen. Jeg vil svare i samme rekkefølge som
spørsmålene er stilt.
Rent teknisk er det mulig å fjerne reglene som kan gjelde familiemedlemmer
fra tredjeland. Det vil innebære ulike endringer i minst åtte av
kapitlets paragrafer – fra mindre språklige rettinger til fjerning av
hele paragrafer. Etter en foreløpig vurdering synes slike endringer
å gi en uoversiktlig og lite logisk lovtekst. Det viktigste er likevel
at loven, etter endringene, ikke ivaretar forpliktelser Norge allerede
har i dag.
Et viktig problem med så omfattende endringer vil være at de
også vil ramme familiemedlemmer fra tredjeland som har en helt ordinær
og uproblematisk bakgrunn for å komme inn i landet på den enklere måten
som direktivet foreskriver.
Jeg er opptatt av å hindre misbruk og omgåelser av regelverket.
Samtidig er det viktig å ikke hindre muligheter og rettigheter til
dem vi ønsker skal få nyte godt av de nye reglene, og som direktivet
i første rekke omhandler.
Jeg vil derfor som alternativ til bare å vedta deler av lovforslaget,
foreslå at forskriftshjemmelen i forslagets § 110 om hvem kapittelet
gjelder for, tydeliggjøres slik at det ikke er noen tvil om at den
kan brukes til å gi nærmere bestemmelser om hvem som omfattes av
annet ledd i samme paragraf, herunder familiemedlemmer fra tredjeland.
Konkret foreslår jeg at § 110 femte ledd først punktum skal lyde:
Kongen kan gi nærmere bestemmelse i forskrift, herunder
om hvem som omfattes av annet ledd, at også
andre familiemedlemmer enn utlendinger som nevnt i tredje ledd,
helt eller delvis skal omfattes av bestemmelsene i dette kapittelet
og om kravet til varig tilknytning og dokumentasjon som nevnt i
tredje legg bokstav b." (Endringen er understreket.)
Forskrifter må naturlig nok holdes innenfor rammen av både direktiv
2004/38/EF og forordning (EØF) 1612/68 som allerede gjelder for
Norge. Men etter min vurdering vil en forskriftshjemmel åpne for slike
bestemmelser som Danmark har innført, og også for eventuelle justeringer/restriksjoner
som kan følge etter Kommisjonens retningslinjer som etter planen
skal legges fram i juni.
Det foreligger en EØS-komitebeslutning som er tatt med forbehold
om konstitusjonelle prosedyrer (Stortingets samtykke). Beslutningen
inneholder ingen tilpasning mht. de bestemmelsene som ligger til grunn
for Metock-dommen. Dersom Norge etter en valgt gjennomføring meddeler
at de konstitusjonelle vilkårene er oppfylt, vil beslutningen tre
i kraft, og ESA og EFTA-domstolen vil være kompetent til å vurdere
hvorvidt den norske gjennomføringen er i samsvar med en riktig tolkning
av direktivet. Dersom man ikke kan meddele at de konstitusjonelle
vilkår er oppfylt, er vilkårene for suspensjon av berørte deler av
EØS-avtalen til stede. Må man legge til grunn at Stortinget ikke
er rede til å godta forpliktelsene etter direktivet slik det nå
foreligger, står man i prinsippet overfor en utøvelse av reservasjonsretten
mht. den sentrale rettsakten for fri bevegelighet for personer. Jeg
anser det som lite sannsynlig at Kommisjonen er villig til, eller
i stand til, å gi EØS/EFTA-landene et lavere forpliktelsesnivå enn
det som gjelder for EU-landene.
Blir dette betraktet som en utøvelse av reservasjonsretten på
området fri bevegelse av personer, er det alvorlig. Selv om Metock
dommen reiser spørsmål jeg er enig i bør følges nøye, kan jeg ikke
se at dommens eventuelle konsekvenser er av en dimensjon som kan
tolkes som at Norge er i mot fri bevegelighet av personer. Spesielt
i en situasjon hvor Norge har profitert kraftig på tilgangen av
arbeidskraft fra EØS området.
Som nevnt i mitt forrige brev til Komiteen, synes de bestemmelsene
som EF-domstolen bygger på i Metock-saken å ligge også i dagens
EØS-avtale. En innskjerping av lovutkastet vil derfor kunne berøre den
faktiske rettslige situasjonen i Norge på en måte som ESA og EFTA-domstolen
kan komme til er i strid dagens EØS-forpliktelser.
Det er det vanskelig å ha en entydig oppfatning av virkningen
av de danske reglene ennå fordi det ikke har vært noen dom med bakgrunn
i dem. Selv om regelendringene i Danmark er utarbeidet etter samråd
med Kommisjonen, er det ingen garanti for at domstolen i en enkelt
sak vil tolke dette på samme måte som danske myndigheter. Men reglene
kan gi et bedre utgangspunkt for tolkingen og derfor være hensiktsmessige.
Det er all grunn til å følge med på dette og å bidra i arbeidet
med å få retningslinjer slik at misbruk forhindres.
Vi har vært i kontakt med de danske utlendingsmyndighetene som
ikke kjente til at det er noen andre medlemsland som har gjennomført
tilsvarende regelendringer. Samme opplysning er mottatt fra EU delegasjonen
i Brussel.
Dersom det innarbeides en forskriftshjemmel for å gjennomføre
restriksjoner for eksempel etter Kommisjonens retningslinjer som
er planlagt å komme i juni, vil det kunne være på plass samtidig
med lovens ikrafttreden. Forskrifter vil også kunne utarbeides raskt
etter hvert som justeringsbehov oppstår og kan gjennomføres innenfor
våre EØS-forpliktelser. Er vi avhengig av lovendringer, vil det
ta lengre tid å endre regelverket.
Som nevnt, er Regjeringen opptatt av å hindre misbruk og å delta
i de aktivitetene i EU som Metock-dommen har utløst. Dersom Kommunal-
og forvaltningskomiteen i sluttbehandlingen av lovforslaget har
flere spørsmål eller merknader, deltar jeg gjerne i et møte om dette.