Det vises til Stortingets vedtak fra 2005 og 2007 som det er
redegjort for tidligere i innstillingen.
Formålet med å innføre fleksibel alderspensjon i folketrygden
er å gi økte valgmuligheter for den enkelte, både når det gjelder
uttaksalder og grad av pensjonsuttak. Det er et viktig mål å skape
et pensjonssystem som fører til at eldre arbeidstakere står lenger i
arbeid, slik at finansieringsbyrden på de yrkesaktive ikke blir
for stor.
Det foreslås at pensjonsrettigheter i ny alderspensjon tjenes
opp ved at det bygges opp en pensjonsbeholdning. Årlig pensjon beregnes
ved å dividere pensjonsbeholdningen på et delingstall som i hovedsak reflekterer
forventet antall år som pensjonist. Stortingets vedtak innebærer
at personer uten eller med lave opptjente pensjonsrettigheter gis
en grunnsikring i form av garantipensjon som også skal kunne tas
ut fleksibelt.
Det foreslås at alderspensjonen kan graderes i 20, 40, 50, 60,
80 og 100 pst. Dette legger til rette for en gradvis overgang fra
arbeid til pensjon, og gir gode muligheter til å ta ut pensjon tilsvarende
en reduksjon i arbeidstid. Uttaksgrad foreslås å kunne endres én gang
pr. år, men pensjonsuttaket kan likevel alltid stanses eller økes
til 100 pst. Når uttaksgraden endres, må pensjonen omregnes. Eventuell
garantipensjon graderes likt med inntektspensjonen og omregnes tilsvarende.
Det foreslås at alle – som i dag – kan ta ut alderspensjon fra
67 år, men at det i tillegg åpnes for å ta ut alderspensjon fra
62 år så lenge alderspensjonen ved 67 år minst tilsvarer garantipensjonsnivået
(minstepensjonsnivået). Partene i privat sektor ble i forbindelse
med lønnsoppgjøret våren 2008 enige om å tilpasse ordningen med
avtalefestet pensjon (AFP) til en fleksibel alderspensjon i folketrygden.
Det foreslås at den livsvarige delen av ny AFP regnes som del av
samlet pensjon ved vurdering av om vilkår for uttak før 67 år er
oppfylt. Tilpasninger av tjenestepensjonsordninger med videre til
fleksibel alderspensjon er ikke avklart, og eventuell medregning
av ytelser fra slike ordninger vurderes derfor senere.
Pensjonsuttak skal ikke være til hinder for videre opptjening
av pensjonsrettigheter. Det foreslås at nye rettigheter ved helt
uttak omregnes til økt pensjon under utbetaling. Ved delvis (gradert)
uttak legges ny opptjening til pensjonsbeholdningen for å kunne
tas ut senere. Eventuell garantipensjon avkortes i samsvar med hovedreglene.
Størrelsen på eventuell garantipensjon avhenger av trygdetid.
Pensjonsuttak skal ikke være til hinder for medregning av økt trygdetid.
Det foreslås at garantipensjonen omregnes ved økt trygdetid på tilsvarende
måte som inntektspensjonen ved økt opptjening. Videre utmåles garantipensjonen
med to satser – ordinær og høy sats – noe som i hovedsak innebærer
en differensiering ut fra sivilstand. Sivilstanden kan endres etter
uttaket av alderspensjonen. Dette fører til omregning av pensjonen.
Det vises til proposisjonens kapittel 6.2 for nærmere redegjørelse
av fleksibelt uttak av alderspensjon.
Pensjonsforliket fra 2005 slår fast at det skal være en tidligpensjonsordning
for alle, også de med lav inntekt. Det vises i proposisjonen til
de forslag som ble fremmet i St.meld. nr. 5 (2007–2008) herunder
at en skulle kunne ta ut garantipensjon fleksibelt.
Alle som har tjent opp inntektspensjon, vil få en alderspensjon
ved uttak fra fylte 67 år som er høyere enn garantipensjonsnivået.
Dette bør tillate uttak av garantipensjon før fylte 67 år, så lenge
samlet pensjon ved fylte 67 år er høyere enn garantipensjonsnivået.
Fleksibelt uttak av garantipensjon før og etter 67 år er viktig
av hensyn til fordelingsprofilen i ny alderspensjon. Dette inkluderer
en bedre fordeling av mulighetene til å ta ut pensjon før 67 år,
til å øke sin årlige pensjon ved å fortsette i arbeid og til å kompensere
for levealdersjusteringen.
Regelverket for fleksibelt uttak av garantipensjon er komplekst,
slik det ble foreslått utformet i høringsnotatet. Det er ønskelig
å forenkle regelverket der dette er mulig uten å påvirke den enkeltes
rettigheter.
Inntektspensjon og garantipensjon skal justeres for uttakstidspunkt
etter mest mulig parallelle regelsett. For å oppnå dette foreslås
det at både inntektspensjon og garantipensjon utmåles ved å benytte
delingstall. Dette innebærer at garantipensjonen regnes om til en
beholdning. Beregning av garantipensjon ved hjelp av beholdning
og delingstall gir et enklere og mer enhetlig regelverk for ny alderspensjon.
På denne bakgrunn foreslås det at garantipensjonen skal kunne
tas ut fleksibelt både før og etter 67 år.
Den enkelte opparbeider årlig pensjonsrettigheter tilsvarende
18,1 pst. av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G. Pensjonsrettigheter
tjenes også opp ved ulønnet omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og
ved mottak av dagpenger. Rettighetene akkumuleres i en pensjonsbeholdning,
som til enhver tid reflekterer de samlede pensjonsrettighetene.
Pensjonsbeholdningen reguleres med den årlige lønnsveksten. Dette
sikrer at pensjonsrettigheter opptjent på ulike tidspunkt opprettholdes
i verdi i forhold til lønnsnivået, og at kompensasjonsnivået i pensjonssystemet
opprettholdes over tid for gitt levealder og uttakstidspunkt.
Den fleksible alderspensjonen utformes med sikte på at opptjente
pensjonsrettigheter skal gi om lag lik samlet alderspensjon over
perioden som pensjonist uavhengig av når den enkelte velger å ta
ut pensjonen. Den enkeltes årlige pensjon framkommer ved å dele
pensjonsbeholdningen på et delingstall som i hovedsak reflekterer
forventet gjenstående levetid på uttakstidspunktet. Delingstallene
for det enkelte årskull ivaretar dermed nøytraliteten i den fleksible
alderspensjonen. Hensynet til endringer i befolkningens levealder
ivaretas ved at delingstallene endres mellom årskullene. Dermed
uttrykkes levealdersjusteringen gjennom endringene i delingstallene
mellom årskull ved en gitt uttaksalder.
Forslaget til regler for uttak av alderspensjon er utformet med
sikte på at et gitt nivå på de opptjente rettighetene skal gi samme
samlede forventede pensjonsutbetaling uavhengig av når pensjonen
tas ut. Med alleårsregel for opptjening av pensjonsrettigheter og
mulighet for pensjonsuttak fra 62 år der pensjonen utmåles etter
antall forventede år som pensjonist, vil utsettelse av pensjonsuttaket
ha følgende effekter:
Årlig pensjon øker fordi det blir
færre år å fordele opptjente rettigheter på.
Fortsatt arbeid bidrar til høyere årlig pensjon, slik at
pensjonsnivået øker ytterligere.
Ved utsatt uttak av alderspensjon vil en normalt tjene opp ytterligere
pensjonsrettigheter gjennom arbeid. Denne opptjeningseffekten kommer
da i tillegg til uttaksaldereffekten, og bidrar også til å øke årlig pensjon.
Pensjonsbeholdningen bygges opp ved opptjening basert på pensjonsgivende
inntekt over livsløpet og ved annen pensjonsopptjening.
Det foreslås at beregningen av ny alderspensjon baseres på ferdigliknet
inntekt. Dette innebærer at opptjening som ikke er ferdigliknet
på tidspunktet for pensjonsuttak, medregnes i pensjonsytelsen senere. Delingstallsmekanismen
innebærer at den enkelte ikke vil tape på at denne inntekten først
tas hensyn til når likningen foreligger.
Formålet med en gradering av alderspensjonen er å legge bedre
til rette for at den enkelte skal kunne kombinere arbeid og pensjon.
Det foreslås at alderspensjonen kan tas ut i andeler på 20, 40,
50, 60, 80 eller 100 pst. Dette vil samsvare med reduksjon i arbeidstid
tilsvarende hele dager og til halv stilling.
Videre foreslås det at uttaksgraden kan endres eller oppdateres
én gang pr. år. Ut over dette gis det likevel til enhver tid mulighet
til å ta ut full pensjon og for å stanse uttaket. Deler av beholdningene
som ikke tas ut, reguleres på samme måte som pensjonsbeholdningen
før uttak, det vil si i samsvar med lønnsveksten.
Fleksibelt uttak innebærer blant annet at pensjonen skal kunne
tas ut helt eller gradert, og at den enkelte skal kunne endre pensjonsgraden
underveis i tiden som pensjonist.
Dersom pensjonsgraden endres, skal inntektspensjonen gjøres om
til pensjonsbeholdning ved å multiplisere den med delingstallet
på endringstidspunktet. Tilsvarende gjelder dersom en ønsker økt
utbetaling uten å endre pensjonsgrad (oppdatering av pensjonsgrad).
Ny pensjon beregnes deretter på vanlig måte etter reglene for uttak
av gradert pensjon i § 20-14. Ved stans i pensjon benyttes samme
framgangsmåte for beregning av ny pensjonsbeholdning.
Reglene for beregning og omregning av garantipensjon blir parallelle
med reglene for inntektspensjon. Dersom pensjonsgraden endres eller
oppdateres eller pensjonsutbetalingen stanses, skal garantipensjonen
gjøres om til beholdning ved å multiplisere den med delingstallet
på endringstidspunktet. Ved nytt uttak av pensjon eller ny gradering
av pensjonen, beregnes den på vanlig måte etter reglene for uttak
av gradert pensjon. Garantipensjonen graderes alltid med samme prosentsats
som inntektspensjonen.
Formålet med å knytte vilkår til pensjonsnivået ved uttak før
67 år er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.
Stortingets vedtak innebærer at alle – som i dag – kan ta ut
alderspensjon fra 67 år, men at det i tillegg åpnes for å ta ut
alderspensjon fra 62 år så lenge alderspensjonen ved 67 år minst
tilsvarer garantipensjonsnivået (minstepensjonsnivået).
Det foreslås at aldersgrensen på 67 år skal ligge fast, selv
ved økende levealder i befolkningen. Dette må ses i sammenheng med
at levealdersjusteringen av minsteytelsen ivaretas gjennom reglene
for regulering av garantipensjonssatsene.
For å ta ut alderspensjon før fylte 67 år foreslås det at summen
av inntektspensjon og garantipensjon når vedkommende fyller 67 år
minst må tilsvare garantipensjonsnivået med full trygdetid når vedkommende
fyller 67 år. Samlet pensjon og garantipensjonsnivået fremskrives
fra uttakstidspunktet til 67 år.
Det foreslås at personer i årskullene 1954–1962 får en forholdsmessig
del av pensjonen beregnet etter folketrygdloven kapittel 19 og 20.
Det foreslås at retten til uttak før 67 år for disse årskullene
skal vurderes ut fra samlet pensjon etter sammenvekting.
Ved gradert pensjon skal den delen av pensjonsbeholdningene som
ikke er tatt ut, forutsettes tatt ut ved 67 år og medregnes i samlet
pensjon ved 67 år ved vurderingen av om uttaksvilkåret er oppfylt.
Det foreslås at garantipensjonssatsen for enslige (høy sats)
benyttes for å beregne pensjon og garantipensjonsnivå ved 67 år
ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år, uavhengig av faktisk
sivilstand.
Stortinget forutsatte i forbindelse med behandling av St.meld.
nr. 5 (2006–2007) at man skulle vurdere å ta pensjon fra supplerende
pensjonsordninger med i vurderingen av om vilkåret for tidliguttak
er oppfylt. Våren 2008 ble inngått avtale om ny AFP i privat sektor
tilpasset fleksibel alderspensjon i folketrygden. Det tas sikte
på å følge opp avtalen ved å legge frem forslag til lov om statstilskott
til AFP i løpet av 2009.
Enkelte høringsinstanser har synspunkter på medregning også av
andre supplerende pensjonsordninger enn AFP. Det er ikke tatt stilling
til hvordan slike pensjonsordninger skal tilpasses fleksibel alderspensjon
i folketrygden.
Det vises til proposisjonens kapittel 6.5.3 for nærmere redegjørelse
av den nye AFP-ordningen som det ble inngått avtale om våren 2008.
Høringsinstansene er positive til å medregne AFP ved vurdering
av vilkår for uttak. Arbeids- og velferdsdirektoratet peker på at
det vil komplisere regelverket om AFP inkluderes i vurderingen av
retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år. Kompleksiteten i regelverket
må imidlertid vurderes opp mot hensynet bak en slik regel, og hvordan
regelverket skal administreres.
Stortingsvedtaket fra 2005 uttaler at det skal være en tidligpensjonsordning
også for personer med lav inntekt. Dersom AFP inkluderes i vurderingen
av retten til å ta ut pensjon før fylte 67 år, vil flere få muligheten
til tidligpensjon enn om man bare tar hensyn til opptjening i folketrygden.
Det foreslås at AFP må tas ut samtidig med folketrygdens alderspensjon
i de tilfeller AFP bidrar til at vilkåret for rett til tidliguttak
oppfylles.
I forbindelse med avtalen om den nye AFP-ordningen varslet Regjeringen
at den ville foreslå å innføre et livsvarig kompensasjonstillegg
(ca. 10 000 kroner) til personer som får tilpasset AFP og som får beregnet
alderspensjon fra folketrygden helt eller delvis etter dagens opptjeningsregler.
Spørsmålet om kompensasjonstillegget i den nye AFP-ordningen
skal medregnes. Tillegget holdes nominelt konstant etter uttak.
Effekten av at kompensasjonstillegget ikke reguleres, ville dermed
reverseres gjennom folketrygden for denne gruppen.
Medregning av kompensasjonstillegget i ny AFP ved vurdering av
uttak av alderspensjon før 67 år vil føre til at flere kan ta ut
alderspensjon før 67 år. Spørsmålet om slik medregning bør ses i
sammenheng med eventuell medregning av andre supplerende pensjonsytelser.
Det legges derfor opp til at spørsmålet om medregning vurderes etter
at tjenestepensjonsordningene i privat og offentlig sektor er tilpasset
fleksibelt uttak av alderspensjon fra folketrygden.
Det foreslås at det nå lovfestes at den delen av AFP som er livsvarig
og gjenstand for regulering, medregnes ved vurderingen av om vilkåret
for uttak av alderspensjon før 67 år er oppfylt.
I henhold til Stortingets vedtak skal arbeid og pensjon kunne
kombineres fritt uten at pensjonen avkortes. Mange vil ha mulighet
for å opparbeide seg ytterligere pensjonsrettigheter samtidig som
de mottar alderspensjon.
Det foreslås at personer som har tatt ut hel alderspensjon, får
ny opptjening tillagt pensjonen. Dette vil skje på samme tidspunkt
som ny pensjonsopptjening legges til pensjonsbeholdningen, det vil
si ved utgangen av det året likningen for det angjeldende inntektsåret
er kjent.
Det foreslås at ved uttak av hel alderspensjon skal pensjonsopptjening
etter uttaket omregnes til årlig pensjon ved hjelp av delingstallet
på virkningstidspunktet for omregningen og legges til inntektspensjon
under utbetaling. Eventuell garantipensjon avkortes med 80 pst.
av økningen i inntektspensjonen. Ved gradert uttak foreslås det
at pensjonsopptjeningen tilføres pensjonsbeholdningen og omregnes
til pensjon når uttaksgraden endres. Eventuell garantipensjonsbeholdning
avkortes med 80 pst. av økningen i pensjonsbeholdningen.
Omregning av pensjoner på grunnlag av ny pensjonsopptjening foretas
med virkning fra januar året etter at skattelikningen foreligger.
Det foreslås at en benytter delingstallet ved det tidspunktet den
nye opptjeningen får virkning for utbetalt pensjon. Det vil dermed
ikke være aktuelt med etterbetaling.
Det foreslås at det gis en hjemmel til å fastsette nærmere regler
i forskrift, herunder presisering av hvordan garantipensjon skal
avkortes mot ny opptjening ved gradert uttak dersom beholdningen
av garantipensjon avkortes til null og vedkommende har garantipensjon
under utbetaling. Det vil bli vurdert om det er behov for mindre
unntak fra regelen om fordeling av verdien av ny opptjening mellom
pensjon under utbetaling og garantipensjonsbeholdning ved gradert
uttak, for å sikre enklest mulig regelverk for omregning av garantipensjon
ved endring i sivilstand. Hjemmelen dekker også nærmere regler ved økt
trygdetid og endring i sivilstand.
Spørsmålet er fra hvilket tidspunkt og hvordan garantipensjonen
skal omregnes når trygdetiden øker etter pensjonsuttak. Ingen av
høringsinstansene har kommentert forslaget om at økt trygdetid behandles på
tilsvarende måte som ny pensjonsopptjening.
Det er tidligere i proposisjonen foreslått at nye pensjonsrettigheter
tilføres pensjonsbeholdningen ved gradert uttak og legges til pensjon
under utbetaling ved helt uttak. Tilsvarende behandling innebærer at
verdien av økt trygdetid tilføres garantipensjonsbeholdningen ved
gradert uttak og legges til garantipensjon under utbetaling ved
helt uttak.
Det foreslås at det gis en hjemmel til å fastsette nærmere regler
i forskrift. Det er særlig behov for å presisere hvordan det ved
økt trygdetid tas hensyn til pensjonsbeholdning som tidligere ikke
har ført til avkorting. Det vil også bli vurdert om det er behov
for mindre unntak fra regelen om fordeling av verdien av økt trygdetid
mellom pensjon under utbetaling og garantipensjonsbeholdning ved
gradert uttak, for å sikre enklest mulig regelverk for omregning
av garantipensjon ved endring i sivilstand. Hjemmelen dekker også
nærmere regler ved ny opptjening og endring i sivilstand.
Det er tidligere i proposisjonen foreslått at garantipensjonen
fastsettes med to satser, en ordinær og en høy sats, avhengig hovedsakelig
av sivilstand. Spørsmålet om hvordan garantipensjonen skal omregnes ved
endring av sivilstand ble ikke drøftet i departementets høringsnotat.
På grunn av reguleringen, mulighetene for gradert pensjon og
at pensjonene skal justeres for uttaksalder, må omregningen av
garantipensjonen foretas etter særskilte prinsipper. I proposisjonens
kapittel 6.7.2 er disse omregningen nærmere redegjort for.
Det påpekes at forslaget om at det utbetales et tillegg til pensjonen
når pensjonen faller under minsteytelsen, er en nødvendig forutsetning
for at det faste forholdet før avkorting opprettholdes og for dermed enkelt
å kunne omregne garantipensjonen.
Det foreslås at pensjon og eventuell restbeholdning omregnes
ved endring i sivilstand.
De konkrete reglene foreslås fastsatt i forskrift. Hjemmelen
dekker også nærmere regler ved ny opptjening og økt trygdetid.
Det foreslås at §§ 20-14 til 20-17 om fleksibelt uttak av ny
alderspensjon formelt gis virkning fra lovens ikrafttredelse 1. januar
2010. Det foreslås at ny alderspensjon fases gradvis inn fra 1954-kullet,
og at det første årskullet som fullt ut omfattes av ny alderspensjon,
blir 1963-kullet. Reglene om fleksibelt uttak av ny alderspensjon
vil derfor først komme til anvendelse fra 2016, når 1954-kullet
fyller 62 år.
Reglene om fleksibelt uttak av dagens alderspensjon foreslås
gitt virkning fra 1. januar 2011.
Det vises til lovforslaget II Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, viser til Pensjonsforlik 2007 der Stortinget
vedtok at det skal åpnes for fleksibelt uttak av alderspensjon i
folketrygden fra fylte 62 år, og at den fleksible alderspensjonen
skal utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet antall
år som pensjonist. Flertallet slutter seg til det foreslåtte
systemet for uttak av ny alderspensjon, og vil spesielt påpeke at
det i det nye systemet vil være mulig å gradere alderspensjonen
i 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 pst.
Flertallet viser videre til at partene i privat sektor
i forbindelse med lønnsoppgjøret i 2008 ble enige om å tilpasse
ordningen med Avtalefestet pensjon (AFP) til den nye fleksible alderspensjonen
i folketrygden. Flertallet slutter seg til forslaget
om at den livsvarige delen av AFP skal regnes som en del av samlet
pensjon ved vurdering av om vilkår for uttak før 67 år er oppfylt. Flertallet vil
dessuten understreke viktigheten av at det i den nye alderspensjonen
vil være mulig å kombinere pensjon og arbeid uten avkorting av pensjonen.
Flertallet viser til at etterlattepensjon i folketrygden
vil være avhengig av om alderspensjonen i fremtiden vil bli samordnet
mellom ektefeller/samboere/partnere eller ikke. Flertallet støtter
at dette bør utredes videre.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at innføring av fleksibilitet, i betydningen nær sagt "full frihet"
for den enkelte til å velge pensjonsalder mellom 62 og 70 år (i
den alternative modellen: fritt fra 62 år uten øvre grense) prinsipielt
er positivt. Dette var også en holdning partiet uttrykte under behandlingen
av pensjonsreformen.
Disse medlemmer mener at ved tidlig uttak av pensjon
skal ytelsen tilpasses innbetalingen. Pensjonsopptjeningen er etter disse
medlemmers mening pensjonisten/arbeidstakerens eiendom som kan
tas ut når det passer den enkelte.
Disse medlemmer vil imidlertid understreke at
det er den enkeltes eget ansvar/finansieringsansvar for å få dette
til. Prisen for å gå av tidligere vil være at man får lavere årlig
pensjon.
Disse medlemmer vil også understreke at tilslutningen
til full fleksibilitet med hensyn til avgangsalder betinger at arbeidsinntekt
pensjonister har, ikke skal føre til avkorting av pensjonsutbetalingene.
Disse medlemmer peker på viktigheten av at man
har gode ordninger for privat pensjonssparing. Dette vil stimulere
til at folk i større grad sparer og tar ansvar for egen alderdom.
Disse medlemmer viser til behandlingen av Representantforslag
nr. 8:52 (2006–2007) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson
og Ulf Leirstein om å innføre en ny modell for individuell pensjonssparing
med skattefradrag, samt gjeninnføre tidligere regler knyttet til
livrente, jf. Innst. S. nr. 256 (2006–2007).
Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader
i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 168 (2006–2007), og vil støtte at det innføres fleksibelt uttak
av alderspensjon fra 62 år, men at dette prinsippet bør innarbeides
i gjeldende pensjonssystem.
Disse medlemmer har merket seg at partene i arbeidslivet
i privat sektor i lønnsoppgjøret våren 2008 inngikk en avtale om
ny avtalefestet pensjon (AFP) som er tilpasset den nye alderspensjonen
i folketrygden.
Disse medlemmer vil påpeke at ny AFP er tenkt
utformet som et livsvarig påslag til folketrygden. AFP vil opptjenes
fram til 62 år. Ny AFP skal gis til alle som har avtale om AFP.
Pensjonen skal øke med senere uttak (fram til 70 år), gis livet
ut og kan fritt kombineres med arbeidsinntekt og pensjon fra folketrygden.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger
opp til at forslag til regler for ny AFP og for overgangen fra dagens
til ny ordning, blir presentert i en lovproposisjon i løpet av 2009.
Disse medlemmer vil minne om at da AFP- ordningen
ble etablert på slutten av 80-tallet, skulle det være en ordning
for slitne arbeidere som ikke orket å jobbe lenger, men ville unngå
uføretrygd. Ordningen skulle gi en mulighet for å gå ut av arbeidslivet
med verdighet, uten å tape økonomisk.
Disse medlemmer mener den nye fremforhandlede
AFP-ordningen bryter med de opprinnelige intensjoner, og mener videre
at det er dypt urettferdig at nærmere en million arbeidstakere ikke
får nyte godt av ordningen.
Disse medlemmer konstaterer at ny AFP handler
ikke lenger om "sliteren". De som orker å stå i stillingen i mange
år, kommer betydelig bedre ut.
Disse medlemmer vil påpeke at dersom det skulle
være flertall for å gjennomføre ny AFP, mener disse medlemmer at
ordningen bør innrettes slik at det statlige bidraget utvides til
også å omhandle dem som ikke er bundet av en tariffavtale. At noen skal
honoreres, fra statens side, med en tilleggsopptjeningsprosent,
vil virke svært urettferdig.
Disse medlemmer viser til at man har fått utført
beregninger fra KLP basert på følgende forutsetninger: En person
som er 36 år i dag, og som startet å jobbe da han var 24 år, enslig,
gjennomsnittlig inntekt tilsvarende 5 G (351 280 kroner), og rett
til AFP, det forutsettes at vedkommende ikke klarer å stå lenger
i arbeidslivet enn til fylte 62 år. Vedkommende vil med ny AFP-ordning
få utbetalt 148 074 kroner i årlig pensjon. Hadde man bevart dagens
AFP og dagens folketrygdmodell, ville vedkommende ha fått utbetalt
208 686 kroner i årlig pensjon fra 62 til 67 år.
Disse medlemmer registrerer at dette eksemplet
illustrerer på en utmerket måte at det er fremtidens slitere som
ikke makter å stå lenge i arbeidslivet,som må betale regningen,
og som under gitte forutsetninger vil tape om lag 60 600 kroner
i årlig pensjon på uttak ved 62 år.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
landsmøtevedtak fra 2008 om AFP, og til sine merknader, jf. Innst.
S. nr. 168 (2006–2007).
Disse medlemmer vil komme tilbake med konkrete
forslag i forbindelse med behandlingen av den varslede lovproposisjonen.