Stortinget har vedtatt at det skal være mulig å ta ut hel eller
delvis alderspensjon i folketrygden fra fylte 62 år, at fleksibel
alderspensjon skal utformes slik at årlig pensjon reflekterer forventet
antall år som pensjonist og at alderspensjon kan kombineres med arbeidsinntekter
uten at pensjonen avkortes. Det er forutsatt at dette også skal
gjelde for personer som helt eller delvis omfattes av dagens opptjeningsregler.
Det foreslås at fleksibel alderspensjon iverksettes fra 1. januar
2011 for personer født fra og med 1943. Det er først i 2016 (når
1954-kullet fyller 62 år) at deler av alderspensjonen til nye pensjonister
vil være beregnet etter nye opptjeningsregler. For å innføre fleksibelt
uttak og levealdersjustering av alderspensjon fra 2011 må gjeldende
regler om alderspensjon endres på en rekke punkter.
Ordningen med foreløpig poengtall foreslås ikke videreført. Personer
som ikke omfattes av levealdersjustering og fleksibel pensjon, det
vil si personer født i årene til og med 1942, vil ha fått pensjonen
beregnet med foreløpig poengtall før 2010. Det foreslås at gjeldende
ordning fortsatt skal omfatte disse pensjonistene, det vil si at
pensjonen omregnes ved 70 år med faktisk poengtall for det 66. året
og eventuell videre opptjening. Som følge av at disse pensjonistene vil
omfattes av nye reguleringsprinsipper, vil det likevel måtte benyttes
liknende prinsipper for omregningen ved 70 år. Tilsvarende vil gjelde
ved endring i sivilstand.
Det foreslås at alle fortsatt skal ha rett til alderspensjon
ved fylte 67 år, men at den på visse vilkår kan tas ut fra 62 år.
Pensjonen skal beregnes som i dag, men justeres for endringer i
befolkningens levealder og etter uttakstidspunkt ved hjelp av forholdstall.
Summen av alderspensjon som den enkelte mottar i perioden som pensjonist,
skal bli den samme uavhengig av uttakstidspunkt. Jo senere pensjonen tas
ut, desto høyere blir den årlige pensjonen.
Ved uttak av alderspensjon før 67 år, må alderspensjonen ved
67 år minst tilsvare minstepensjonsnivået. Dette skal gjelde både
dagens og ny alderspensjon.
Pensjonen kan tas ut helt eller delvis og kombineres med inntektsgivende
arbeid uten avkorting. Uttaksgrad foreslås å kunne endres én gang
pr. år, men at pensjonsuttaket likevel alltid kan stanses eller
økes til 100 pst. Som for foreslått for ny alderspensjon legges
det til grunn at det kan graderes i 20, 40, 50, 60, 80 eller 100
pst. også for dagens alderspensjon. Ved gradert uttak av alderspensjon
spares opptjeningen frem til neste gang det foretas en endring i
pensjonsgraden. Den andelen av pensjonen som ikke er tatt ut, utgjør
vedkommendes restpensjon.
Det foreslås at det fra 2010 kan opptjenes pensjonspoeng til
og med det kalenderåret vedkommende fyller 75 år. Endringen foreslås
å gjelde for dem som omfattes av fleksible uttaksregler, det vil
si personer født fra og med 1943. Videre foreslås det at år med
opptjening av pensjonspoeng til og med det 75. året skal regnes
som trygdetid.
Når det gjelder godskriving av pensjonspoeng ved omsorgsarbeid,
foreslås det at pensjonspoengtallet heves fra 3 til 3,5 og at perioden
reduseres med ett år til 6 år. Det foreslås at endringene trer i
kraft 1. januar 2010. Endringene innebærer blant annet at godskrivingsperioden
reduseres med ett år for barn født fra og med 2004.
Det foreslås at minstenivået på alderspensjonen får en ny utforming.
Minstepensjonsnivået foreslås fastsatt med et kronebeløp, på samme
måte som garantipensjonen skal fastsettes i ny alderspensjon. Det foreslås
tre ulike nivåer; lav (1,59 G), ordinær (1,85 G) og høy sats (2 G).
Disse nivåene vil være en videreføring av gjeldende minstepensjonsnivåer,
og vil fra 1. mai 2011 reguleres i tråd med de vedtatte reglene
for regulering av minstepensjonssatsene. Minstepensjonsnivået som
den enkelte har rett til, avkortes mot summen av grunnpensjon og
opptjent tilleggspensjon. Eventuell differanse utbetales som et pensjonstillegg,
som vil erstatte dagens særtillegg. Dette er en teknisk tilpasning
til nye regler om fleksibilitet og regulering, og får ikke betydning
for nivået på den enkeltes pensjon.
Det nye begrepet basispensjon vil benevne summen av grunnpensjon
og tilleggspensjon beregnet etter folketrygdloven kapittel 3. Dette
er kun gjort av tekniske årsaker for å forenkle begrepsbruken knyttet til
fleksibilitet og gradert uttak.
Ved uttak av alderspensjon skal basispensjonen divideres med
et forholdstall. Pensjonsbeløpet som da framkommer, vil være justert
for endringer i levealderen og for uttakstidspunkt. Basispensjonen
uttrykker opptjente rettigheter frem til første pensjonsuttak. Etter
første pensjonsuttak benyttes basispensjonen for å beregne ytterligere
opptjening av pensjonsrettigheter.
Når det gjelder trygdetid, foreslås det å videreføre gjeldende
regler om at trygdetiden må være minst tre år for å få rett til
et minstepensjonsnivå, og at nivået avkortes forholdsmessig dersom
trygdetiden er mellom tre og 40 år.
Gjeldende regler for flyktninger, som innebærer at en person
som er innvilget asyl får full minsteytelse uavhengig av trygdetid,
videreføres.
Det tas sikte på å videreføre gjeldende regler som sikrer pensjonistpar
det samme samlede pensjonsnivå som i dag.
Det foreslås at dersom vedkommende har rett til avtalefestet
pensjon med statstilskott, skal den delen som er livsvarig og gjenstand
for regulering, medregnes i beregningene av om vilkåret for uttak
av ny alderspensjon er oppfylt.
Når det gjelder spørsmålet om medregning av kompensasjonstillegget,
vil dette bli vurdert etter at tjenestepensjonsordningene i privat
og offentlig sektor er tilpasset ny alderspensjon i folketrygden.
Det foreslås at ved uttak av hel pensjon skal ny opptjening tillegges
pensjon under utbetaling ved utgangen av det året inntekten lignes.
Ved uttak av gradert pensjon tilføres den nye opptjeningen restpensjonen
til den enkelte.
Det vises til proposisjonens kapittel 7 for nærmere redegjørelse
av gjeldende regler, justeringer i regelen for opptjening, beregning
av dagens alderspensjon, utforming av ny minstepensjon samt fleksibelt uttak
av dagens alderspensjon. Det er i proposisjonen også redegjort for
ulike beregninger på bakgrunn av fleksibilitet og uttaksmodeller.
Det foreslås at hevingen av øvre aldersgrense for fastsetting
av pensjonsgivende inntekt trer i kraft 1. januar 2010 og gis virkning
for personer som er omfattet av fleksibel alderspensjon (personer
født fra og med 1943). Det samme gjelder endringen som gjelder øvre
aldersgrense for medregning av trygdetid.
Endringene i ordningen med godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid
foreslås å tre i kraft 1. januar 2010.
De øvrige endringene som omtales i dette kapitlet, foreslås gitt
virkning fra 1. januar 2011.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, slutter seg til at fleksibel alderspensjon iverksettes
fra 1. januar 2011 for personer født fra og med 1943 og at gjeldende regler
videreføres for de som er født til og med 1942. Flertallet har
ingen øvrige merknader og slutter seg til de foreslåtte justeringene
i dagens alderspensjon fra folketrygden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine generelle merknader i denne innstilling, samt til sine
merknader i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 5 (2006–2007), jf.
Innst. S. nr. 168 (2006–2007).