Nasjonal trenings- og kompetansesenter for sivil luftfart
Samferdselskomiteen har i B.innst.S.nr.14 (1993-1994) tatt inn merknad vedkomande oppretting av eit trenings- og kompetansesenter for sivil luftfart.
Luftfartsverket har i brev av 14. januar 1994 gitt ein stautsrapport samt skissert planar for arbeidet med eit slikt trenings- og kompetansesenter framover.
Det er sett av midlar på Luftfartsverkets budsjett til vidareføring av prosjektet i 1994.
Samferdselsdepartementet er samd med Luftfartsverket i at det i første omgang bør opprettast eit mindre kompetansesenter i regi av Luftfartsverket og at dette om naudsynt blir bygd trinnvis ut i takt med det reelle behovet som måtte melde seg etter kvart.
Det er ein føresetnad at kompetansesenteret er sjølvfinansiert ved direkte brukarbetaling og driv si verksemd slik at det ikkje oppstår habilitetsproblem.
Departementet er òg samd i at Luftfartsverket arbeider vidare med spørsmålet om å etablere kompetansesenteret som ei verksemd på høgre nivå, der ein vurderer ulike former for tilknyting til høgskulesystemet.
Endeleg standpunkt i saka kan ikkje takast før Luftfartsverket si utgreiing ligg føre og er handsama. Dette gjeld òg spørsmålet om korleis eit trenings- og kompetansesenter skal finansierast.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Solveig Torsvik og Magnar Sætre fra Arbeiderpartiet, lederen, Johanne Gaup og Terje Sandkjær fra Senterpartiet, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Thorhild Widvey fra Høyre, Inge Myrvoll fra Sosialistisk Venstreparti og May-Helen Molvær Grimstad fra Kristelig Folkeparti, har merka seg at det er enighet om at et nasjonalt trenings- og kompetansesenter kan medvirke til å styrke kompetansenivået vedrørende flysikkerhet.
Komiteen slutter seg til departementets vurdering om at det i første omgang opprettes et mindre kompetansesenter i regi av Luftfartsverket og at senteret drives med inntekt fra brukerne.
Komiteen slutter seg videre til departementets vurdering om at det bør arbeides videre med spørsmålet om å etablere kompetansesenteret som ei bedrift på høgre nivå og tilknytning til høgskolesystemet i denne forbindelse.
Oslo lufthavn, Fornebu - Interimstiltak i tilknytning til Pir C/Satellitt C
Da Stortinget 25. november 1993 handsama løyvingar på statsbudsjettet 1994 for Samferdselsdepartementet, blei det gjort følgjande vedtak:
|
« Stortinget ber Regjeringen vurdere utbygging av satellitt C på Fornebu etter alternativ B (flyttealternativet). » |
Bygningen som går under namnet satellitt C, blei reist av SAS i 1984 for å betre ekspedisjonstilhøva for utanlandspassasjerane.
Tilhøva i satellitt C og heis- og trappesambandet til Pir C er ikkje tilfredsstillande. Luftfartsverket har utarbeidd to alternative løysingar for å betre tilhøva for passasjerane og dei tilsette.
| - |
Alternativ A (rehabiliteringsalternativet) stipulert til ca. 10 mill. kroner. |
| - |
Alternativ B (flyttealternativet) stipulert til ca. 24 mill. kroner. Dette alternativet går ut m.a. på å reise ein ny bygning på 1.100 m2 i ein etasje, plassert som ei forlenging av Pir C. |
SAS og AOC som er eit organ for dei utanlandske flyselskapa på Fornebu, går sterkt inn for alternativ B.
Braathens SAFE går inn for alternativ A.
Etter ei samla vurdering er Samferdselsdepartementet kome fram til at alternativ B bør gjennomførast innafor ei kostnadsramme på 24 mill. kroner.
Komiteens merknader
Komiteen slutter seg til forslaget.
Komiteen vil likevel undertreke at det bare skal gjennomføres helt nødvendige tiltak på Fornebu i interimsperioden fram til ny hovedflyplass for Oslo-området står ferdig på Gardermoen.