I dokumentet fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme for Stortinget forslag til mer fleksible overtidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven i tråd med det som fremgår av ovenstående. »
Forslagsstillerne mener at begrensningene i tillatt overtid bidrar til at norske bedrifters evne til å utføre løpende arbeidsoppdrag som medfører arbeidstopper er for lav. Hensynet til arbeidstakernes tarv tilsier heller ikke at det skal gjelde noe skille mellom organiserte og uorganiserte bedrifter, og heller ikke at det tillatte maksimum settes så lavt som gjeldende lovgivning innebærer.
Forslagsstillerne viser til at det ikke er grunnlag for å hevde at norske bedrifter spekulerer i utstrakt bruk av overtid. Videre påpekes det at norske bedrifter taper i konkurransen med utenlandske bedrifter da de på grunn av overtidsbestemmelsene avskjæres fra å ta på seg oppdrag. Hvor det ikke er slik internasjonal konkurranse vil oppdrag måtte utføres over et lengre tidsrom, hvilket innebærer ulempe og økonomisk tap for oppdragsgiveren.
I dokumentet vises det til at endringsforslaget vil legge grunnlag for bedre lønnsomhet i bedriftene og dermed bidra til å trygge sysselsettingen i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Bjørnar Olsen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at det ble fremmet et tilsvarende forslag i stortingsperioden 1995-96 i Dok.nr.8:02 (1995-1996), jf. Innst.S.nr.130 (1995-1996). Flertallet kan ikke se at forslaget som nå er fremsatt inneholder nye argumenter i forhold til forslaget fra 1995-96. Forslaget fikk den gang ikke tilslutning fra et flertall i Stortinget.
Flertallet vil i denne forbindelse vise til endringer i arbeidsmiljølovens regler om overtid som trådte i kraft 1. februar 1995. Revideringen videreførte lovens grunnrammer gjennom overtidsbestemmelser som innebærer at arbeidstakere i norske bedrifter kan arbeide inntil 200 timer overtid pr. år utover lovens normalarbeidstid. Etter avtale med tillitsvalgte i tariffregulerte virksomheter gis det videre adgang til inntil 300 timer overtid pr. år. Slike avtaler måtte tidligere inngås med arbeidsmiljøutvalget på bedriften. Revideringen tilgodeser således særlig de mindre bedrifter som ikke har arbeidsmiljøutvalg.
Flertallet vil videre vise til at for å imøtekomme behovet for fleksibilitet ble det ved endringen i 1995 også innført en ny bestemmelse som gir adgang til å bruke overtid når det oppstår særlig arbeidspress på grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse:
Flertallet vil peke på at for å imøtekomme behovet for ytterligere fleksibilitet kan partene sentralt gjennom avtale eller etter søknad til Arbeidstilsynet tilpasse bruken av overtid etter behov.
Flertallet vil på bakgrunn av dette foreslå at Dok.nr.8:11 (1997-1998) avvises.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm og fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, vil vise til at intensjonene med forslaget i Dok.nr.8:11 (1997-1998) og de tre øvrige forslag til endringer av arbeidsmiljøloven og sysselsettingsloven som disse medlemmer har fremmet er å skape et mer fleksibelt og bedre arbeidsliv. Disse medlemmer mener det er behov for flere endringer i dagens arbeidsmarkedspolitikk for å sikre at ikke foreldede arbeidslivsreguleringer bidrar til å øke presset i norsk økonomi. Disse medlemmer har en grunnleggende tiltro til at ansatte og ledelse ved den enkelte bedrift i Norge i samarbeid kan organisere arbeidsrutiner slik at det møter både de ansatte og arbeidsgivernes behov både for forutsigbarhet og fleksibilitet.
Etter flere år med arbeidsledighet er det norske arbeidsmarked i dag preget av underskudd på arbeidskraft i en rekke yrker. Samtidig øker forbudet mot midlertidige ansettelser og begrensningene på vikarbyråenes utleie av arbeidskraft presset på å løse arbeidstopper med økt overtid. Dette rammer spesielt de små og mellomstore bedriftene som har et behov for fleksibilitet i mange uforutsette situasjoner som kan oppstå. Mindre bedrifter er mer avhengig av den enkelte ansatte enn større bedrifter. Problemene med slike rigide bestemmelser er sterkest også der tilfanget av kvalifisert arbeidskraft er minst som f.eks. distrikts-Norge.
Disse medlemmer vil spesielt peke på at dagens strenge bestemmelser vedrørende overtid kan medføre at bedrifter må si fra seg arbeidsoppdrag. I enkelte konkurranseutsatte sektorer kan dette medføre at arbeidsoppdrag flyttes ut av Norge og svekker norsk konkurranseevne på sikt.
Disse medlemmer mener det er en misforståelse når enkelte argumenterer med at bedrifter spekulerer i overtid i stedet for faste ansettelser. Kostnadene med overtid er langt større enn bruk av ordinær arbeidskraft. Overtid brukes derfor først og fremst for å dekke behov i arbeidstopper som ikke kan planlegges, eller hvor arbeidet krever spesialkompetanse som ikke kan dekkes av andre uten særlig lang opplæring.
Disse medlemmer forstår at det oppleves som rimelig urettferdig at når det påvises utstrakt ulovlig overtid i offentlig forvaltning og tjenesteyting så straffeforfølges det ikke, mens mindre bedrifter anmeldes.
Disse medlemmer vil vise til Innst.S.nr.130 (1995-1996) hvor Kristelig Folkepartis medlem uttaler:
|
« Dette medlem er imidlertid i tvil om det er hensiktsmessig at virksomheter som ikke er bundet av en tariffavtale har lavere overtidsgrense enn virksomheter som er bundet av slik avtale. En kategori virksomheter som har særlige vansker i forhold til overtidsbestemmelsene er mikrobedrifter/virksomheter med en eller få ansatte. Dette medlem vil be Regjeringen spesielt vurdere disse forholdene. Dette medlem har forståelse for at enkelte virksomheter med ekstraordinær arbeidsmengde innenfor begrensede tidsrom eller for å dekke opp manglende spisskompetanse i en overgangsperiode gis anledning til å fravike bestemmelsene på bestemte vilkår. » |
Disse medlemmer konstaterer at Kristelig Folkeparti gir utrykk for et ønske om å myke opp overtidsbestemmelsene om enn ikke så langt som disse medlemmer har ønsket. Disse medlemmer forventer at Regjeringen Bondevik har en mer positiv holdning til små og mellomstore bedrifters problemer enn regjeringen Jagland hadde. Disse medlemmer forventer derfor en mer offensiv holdning til endringer i overtidsreguleringen enn det statsrådens brev til komiteen antyder. Disse medlemmer vil derfor i tillegg til å ta opp forslaget i Dok.nr.8:11 (1997-1998) foreslå følgende:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre overtidsreglene i tråd med Kristelig Folkepartis merknader i Innst.S.nr.130 (1995-1996). »
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til mer fleksible overtidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven i tråd med det som fremgår i Dok.nr.8:11 (1997-1998). »
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre overtidsreglene i tråd med Kristelig Folkepartis merknader i Innst.S.nr.130 (1995-1996).
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til mer fleksible overtidsbestemmelser i arbeidsmiljøloven i tråd med det som fremgår i Dok.nr.8:11 (1997-1998).
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:11 (1997-1998) om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Erna Solberg og Sverre J Hoddevik om å endre arbeidsmiljølovens bestemmelser om tillatt overtid for å øke bedrifters evne til å ta imot oppdrag som medfører arbeidstopper, og derigjennom å styrke grunnlaget for økt sysselsetting - avvises.
|
Oslo, i kommunalkomiteen, den 5. februar 1998.
|
| Sylvia Brustad, |
Olaf Gjedrem, |
Erna Solberg, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |