Innstilling fra utenrikskomiteen om samtykke til å godkjenne protokoller, undertegnet den 16. desember 1997, vedrørende Polen, Tsjekkia og Ungarns tiltredelse til Traktaten for det nordatlantiske område.

1. Sammendrag

     I proposisjonen ber Regjeringen om Stortingets samtykke til å godkjenne protokoller vedrørende Polen, Tsjekkia og Ungarns tiltredelse til Traktaten for det nordatlantiske område (Traktaten).

       Det vises i proposisjonen til at Polen, Tsjekkia og Ungarn ble invitert til drøftelser om tiltredelse til Traktaten på NATOs toppmøte i Madrid i juli 1997. Etter at drøftelsene var avsluttet i november 1997, bekreftet de tre lands regjeringer sitt ønske om å tiltre. Tiltredelsesprotokollene ble undertegnet på NATOs utenriksministermøte i Brussel den 16. desember 1997.

       Protokollenes engelske originaltekst, med oversettelse til norsk, følger som trykt vedlegg til proposisjonen.

       Det vises videre i proposisjonen bl.a. til at NATO-landene har lagt til grunn at utvidelsen skal inngå som en del av alliansens nyorientering. Samarbeidsforholdet til Russland og de øvrige partnerland må utvikles parallelt med utvidelsen.

       Det framholdes i proposisjonen at medlemskap for Polen, Tsjekkia og Ungarn vil styrke sikkerheten og stabiliteten i Europa, og befeste den positive politiske og økonomiske utvikling de tre landene har hatt. Opptak av disse tre land vil bidra til å styrke NATO politisk og militært.

       Det vises videre til at det på toppmøtet i Madrid var enighet om at NATO fortsatt ville være åpen for nye medlemmer, og at utvidelsesprosessen skal gjennomgås på neste toppmøte, som vil finne sted i 1999.

       Det opplyses i proposisjonen at kostnadene ved å ta opp Polen, Tsjekkia og Ungarn etter foreløpige beregninger vil kunne beløpe seg til om lag 1,5 mrd. dollar (11 mrd. kroner) til sammen over 10 år. De største kostnadene vil komme som en følge av nødvendig utbygging og oppgradering av militær infrastruktur i de nye medlemslandene.

       Regjeringen vil arbeide for at merkostnadene primært dekkes ved at rammene for fellesbudsjettene økes. Når det gjelder driftsbudsjettene vil en kunne gå ut fra at noe vil bli dekket ved omprioriteringer innenfor eksisterende budsjettrammer. En må trolig også legge til grunn at flere av dagens medlemsland vil ønske at deler av investeringene i de nye medlemslandene dekkes ved at omfanget av fellesfinansierte investeringer i nåværende medlemsland reduseres. Eventuelle økninger i Norges bidrag vil bli forelagt Stortinget i den regulære budsjettprosessen.

2. Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser til at NATO i prinsippet vedtok å innby Polen, Tsjekkia og Ungarn til medlemskap i NATO på toppmøtet i Madrid i juli 1997 og konstaterer at drøftelsene med disse landene om tiltredelse til Traktaten for det nordatlantiske området er gjennomført med et omforent resultat.

       Flertallet mener at en slik utvidelse av NATO er et svært viktig skritt i å bygge et nytt og stabilt Europa etter opphøret av den kalde krigen. NATO er et fellesskap av demokratiske nasjoner og mener Polen, Tsjekkia og Ungarn, ved tiltredelse av Traktaten, bekrefter og får bekreftet sin tilhørighet til det vestlige demokratiske fellesskap.

       Flertallet viser til at Stortinget en rekke ganger har drøftet spørsmålet om utvidelse av NATO og konstaterer at det foreligger en bred tilslutning til dette i Stortinget. Flertallet viser til at en utvidelse av NATO ikke vil innebære at det skapes nye skillelinjer i Europa, men at det vil motvirke tendensene til renasjonalisering av landenes forsvars- og sikkerhetspolitikk. Flertallet viser videre til at utvidelsen av NATO er en av mange prosesser i det nye Europa og går parallelt med utviklingen av et tett og nært forhold til andre land utenfor NATO-kretsen som Russland og Ukraina. Flertallet ser derfor den samlede utvikling som nye skritt i en meget positiv retning.

       Flertallet har merket seg beregningene av omkostningene ved en utvidelse og vil peke på at disse er av en slik art at de ikke bør forhindre utvidelsen. Flertallet vil særlig peke på at de nye medlemsland unngår de betydelige omkostningene ved alene å skulle dekke sitt sikkerhetsbehov, og at de vil bidra til NATOs samlede styrke både politisk og militært.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i forskjellige sammenhenger har advart mot den utvidelse av NATO som nå finner sted. Dette medlem vil særlig peke på de negative reaksjoner utvidelsen har skapt i Russland. Russiske myndigheter har i skarpe ordelag advart mot en utvidelse av NATO fram til landets grenser, og sett på utvidelsen som en fiendtlig handling fra NATOs side. Dette medlem kan forstå de russiske reaksjoner, og den kollektive sikkerhet som må bygges i Europa burde derfor i større grad funnet sted innenfor alleuropeiske organer som OSSE. Videre vil dette medlem påpeke at NATO, som en ren militær allianse, ikke konsentrerer seg nok om og møter andre, reelle sikkerhetstrusler i Europa som etniske motsetninger, miljøproblemer og de økende flyktningestrømmer både internt i Europa og fra andre kontinenter.

       Dette medlem mener at samarbeidsavtalen mellom Russland og NATO er svært positiv, og helt avgjørende for at samarbeidet over de tidligere blokkgrenser i dag gjør stadige framskritt. At Russland dras med inn i det sikkerhetspolitiske samarbeid i Europa som en likeverdig partner er viktig, og en må på alle måter bestrebe seg på å utvikle både den politiske dialog og det praktiske samarbeid med Russland. I dette perspektivet kan ikke fullt medlemskap for Russland i NATO avvises. Bare ved at Russland er med, enten som medlem eller med annen tilknytningsform, kan man omforme NATO til en reell alleuropeisk organisasjon som sikrer fred, samarbeid og stabilitet i hele Europa. Det er viktig at man på begge sider av det gamle jernteppet nå forlater den kalde krigs tenkning for godt og tar et skritt videre i samarbeid over tidligere blokkskiller. Dette medlem vil i denne forbindelse be Regjeringen følge opp de viktige initiativ som er tatt for å inkorporere Russland i det sikkerhetspolitiske samarbeid i Europa. Vi har foran oss et helt nytt Europa der Russland hører med som en likeverdig partner, og ikke som en potensiell fiende i framtiden.

       Dette medlem finner grunn til å påpeke at kostnadsoverslagene ved en eventuell utvielse av NATO varierer sterkt. Anslagene varierer fra det rent astronomiske, til lavere tall basert på at ingen styrker skal utplasseres i de nye medlemslandene. Dette medlem vil understreke betydningen av at NATOs utvidelse ikke drar ressurser fra annet viktig arbeid for å sikre fred og stabilitet i Europa. NATOs utvidelse må ikke føre til at ressursene til anskaffelse av nytt militært materiell går på bekostning av midler til å løse utfordringer som knytter seg til miljøproblemene, de sosiale skjevheter og etniske motsetninger som kan utløse voldshandlinger.

       Dette medlem viser til at befolkningen i de nye søkerlandene Ungarn, Polen og Tsjekkia synes å stille seg positiv til medlemskap i alliansen. Dette medlem vil i så måte vise til den nylig avholdt folkeavstemning i Ungarn. At en slik vilje til medlemskap er til stede i søkerlandene, samtidig som Russland har tiltrådt samarbeidsavtalen med NATO, er viktig. På det nåværende tidspunkt er det imidlertid usikkert hvordan en utvidelse av NATO vil påvirke de sikkerhetspolitiske mønstre i Europa, og derfor vil dette medlem stemme imot en utvidelse av NATO. Dette medlem vil imidlertid gjenta at det er helt avgjørende at Russland inkorporeres fullt ut i det europeiske sikkerhetssamarbeid. Får en ikke det til, vil en utvidelse av NATO kunne virke mot sin hensikt.

3. Komiteens tilråding

      Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       Stortinget gir Regjeringen samtykke til å godkjenne protokoller, undertegnet den 16. desember 1997, vedrørende Polen, Tsjekkia og Ungarns tiltredelse til Traktaten for det nordatlantiske område.

Oslo, i utenrikskomiteen, den 18. februar 1998.

Haakon Blankenborg, Jan Petersen, Einar Steensnæs,
leder. ordfører. sekretær.