18.1 Kap. 11 Slottet, Bygdø kongsgård og Oscarshall
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
Ferdigstillelsen av rehabiliteringen av Slottet er forskjøvet i forhold til opprinnelige planer. Dette tilsier at prosjektstaben/konsulentbistand for Inventarprosjektet på Slottet hvis framdrift avhenger av rehabiliteringsarbeidene, vil bli beholdt i hele 1998. Bevilgningen foreslås økt med 1,5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 11 post 21 med 1,5 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrsanskaffingar og vedlikehald
Samandrag
Det er avdekket et snarlig behov for å få utført mindre vedlikeholdstiltak på deler av Slottsforvaltningens bygningsmasse, samt behov for å anskaffe et dataprogram som skal bistå med oppfølging av drift og vedlikehold av de mange tekniske anlegg på Slottet. Sistnevnte henger sammen med de pågående rehabiliteringsarbeidene og ønsket om høy teknisk sikkerhet på Slottet. Bevilgningen foreslås økt med 2,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 11 post 45 med 2,3 mill. kroner.
18.2 Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
Konkurransetilsynet har de tre siste år hatt betydelige problemer med inneklima i hovedkontorets lokaler, som har vært til stor belastning for etaten og de ansatte. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i denne forbindelse måtte omdisponere midler innenfor departementsområdets rammer for å styrke Konkurransetilsynets budsjett som kompensasjon for de økte utgifter inneklimaproblemene har påført Konkurransetilsynet. Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet post 21 reduseres med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1550 Konkurransetilsynet, jf. omtale under kap. 1550 Konkurransetilsynet.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1500 post 21 med 1 mill. kroner, og å auke kap. 1550 post 01 med same beløp.
18.3 Kap. 4500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet
Post 01 Sal av publikasjonar og tenester
Samandrag
Departementet hadde tidligere inntekter under post 01 i forbindelse med salg av publikasjoner knyttet til STILO. Denne enheten er overført til Statskonsult. Ved en inkurie er det budsjettert inntekter under post 01 i 1998. Bevilgningen under posten foreslås satt ned til kr 0.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å sette inntekter under kap. 4500 post 01 til kr 0.
18.4 Kap. 1503 Tilskot til tenestemannsorganisasjonane sine opplysnings- og utviklingsfond
Post 70 Tilskudd
Samandrag
| |
Gj.sn. reg.lønn |
Gj.sn. reg.lønn |
Utførte årsverk |
Reg.lønnsmasse |
| |
pr 1.10.97 |
pr avtaleår |
|
1 |
| |
heltidsansatte |
| SST |
19.184 |
230.208 |
152.979 |
35.216.989.632 |
| STS/H |
19.765 |
237.180 |
1.061 |
251.647.980 |
| STS/U |
20.185 |
242.220 |
83.680 |
20.268.969.600 |
| Diverse |
19.184 |
230.208 |
3.392 |
780.865.536 |
| SUM |
|
|
241.112 |
56.518.472.748 |
| 1 |
Regulativ lønnsmasse pr. 1.10.97.
|
Det er foretatt nytt overslag av det tariffestede tilskuddet med utgangspunkt i regulativlønnsmassen pr. 1. oktober 1997, jf. tabellen ovenfor. Tallet på årsverk har økt med 5.410 fra 1. oktober 1996 til 1. oktober 1997. Bevilgningen skal etter gjeldende tariffavtale være 0,24 % av lønnsmassen. Dette utgjør nå 135,644 mill. kroner.
Det foreslås iht. dette en tilleggsbevilgning på kroner 9,665 mill. kroner slik at bevilgningen under kap. 1503 post 70 økes fra kroner 125,979 mill. kroner til 135,644 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1503 post 70 med 9,665 mill. kroner.
18.5 Kap. 1510 Fylkesmannsembeta
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
I St.prp. nr. 25 (1997-1998) ble det redegjort for engangsutgifter og varig økte driftsutgifter for fylkesmannsembetet i Vest-Agder som følge av en større flytteoperasjon blant statsetater i Kristiansand. De økte driftsutgiftene foreslås også kompensert for 1998. Ved inkurie ble bundne husleieutgifter knyttet til embetene i Oppland og Finnmark betalt for sent til å komme med i statsregnskapet for 1997. Embetene foreslås kompensert for at denne betalingen belaster budsjettet for 1998.
Bevilgningen foreslås økt med samlet 4,8 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1510 post 01 med 4,8 mill. kroner.
18.6 Kap. 1521 Statens informasjonsteneste
Post 01 Driftsutgifter og Post 21 Spesielle driftsutgifter
Samandrag
13. juli 1994 nedsatte Arbeids- og administrasjonsdepartementet en arbeidsgruppe som skulle se på statens organisering og håndtering av fredstidskriser. Gruppen avla sin rapport i desember 1995. En av konklusjonene var at det burde opprettes en kompetanseenhet for Kriseinformasjon i Statens informasjonstjeneste. Enheten foreslås opprettet ved en omdisponering innenfor B.innst.S.nr.I sin budsjettramme. I tillegg til dette har B.innst.S.nr.I foretatt en omstilling av virksomheten slik at de i dag har flere oppdrag enn de kan klare, og det foreslås derfor at Statens informasjonstjeneste får anledning til å omdisponere midler for i alt fire stillinger. Det dreier seg totalt om et beløp på 1,9 mill. kroner, som foreslås overført fra post 21 til post 01.
Det foreslås en omdisponering på i alt 1,9 mill. kroner fra kap. 1521 post 21 til post 01 under samme kapittel.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1521 post 21 med 1,9 mill. kroner, og å auke kap. 1521 post 01 med same beløp.
18.7 Kap. 1522 Statens forvaltingsteneste
Post 01 Driftsutgifter
Flytting av Fiskeridepartementet
Samandrag
I St.prp. nr. 63 (1996-1997) ble det orientert om den permanente flyttingen av Fiskeridepartementet (FID) fra R4 til Grubbegt. 1, jf. også omtale under kap. 2445 Statsbygg både i St.prp. nr. 63 (1996-1997) og i denne proposisjonen. Kostnadene ved flytteoperasjonen ble i St.prp. nr. 63 (1996-1997) grovt anslått til 10,5 mill. kroner, hvorav 8 mill. kroner i engangsutgifter. Det er i ettertid konstatert at forannevnte ikke er tilstrekkelig til å dekke Statens forvaltningstjenestes (Fts) utgifter ved flyttingen av FID. Ekstrautgiftene er i hovedsak knyttet til tidligere flytting enn opprinnelig planlagt, sikkerhetsutstyr og ytterligere utstyring av FIDs nye kontorlokaler. Bevilgningen foreslås økt med 5,2 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1522 post 01 med 5,2 mill. kroner.
18.8 Kap. 1541 Pensjoner av statskassa
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Ved en inkurie var bevilgningsforslaget i St.prp. nr. 1 (1997-1998) basert på en uriktig fordeling mellom kap. 1541 og kap. 1542. Dette anbefales korrigert ved at bevilgningen under kap. 1541 post 01 settes ned med 30,6 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1541 post 01 med 30,635 mill. kroner.
18.9 Kap. 1542 Tilskot til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordninga for apoteketaten
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Statens Pensjonskasse (SPK) har oppdatert bevilgningsanslagene på de ulike postene under kap. 1542, bl.a. med utgangspunkt i regnskapet for 1997. Bevilgningen på post 01 foreslås på denne bakgrunn satt ned med 115,3 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1542 post 01 med 115,3 mill. kroner.
Post 70 For andre medlemer av Statens Pensjonskasse
Samandrag
Jamfør forklaring under post 01. Bevilgningen foreslås satt ned med 12,9 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1542 post 70 med 12,9 mill. kroner.
Post 72 For lærarar i grunnskolen
Samandrag
Jamfør forklaring under post 01. Bevilgningen foreslås satt ned med 35,9 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1542 post 72 med 35,9 mill. kroner.
18.10 Kap. 4546 Yrkesskadeforsikring
Post 01 Premie yrkesskadeforsikring
Samandrag
Endelig fastsetting av premie for 1998 tilsier lavere inntekter enn opprinnelig budsjettert. Bevilgningen foreslås satt ned med 7,5 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 4546 post 01 med 7,5 mill. kroner.
18.11 Kap. 1550 Konkurransetilsynet
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Konkurransetilsynet har de tre siste år hatt betydelige problemer med inneklima i hovedkontorets lokaler, som har vært til stor belastning for etaten og de ansatte. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil i denne forbindelse måtte omdisponere midler innenfor departementsområdets rammer for å styrke Konkurransetilsynets budsjett som kompensasjon for de økte utgiftene inneklimaproblemene har påført Konkurransetilsynet. Kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet post 21, reduseres med 1 mill. kroner mot tilsvarende økning av kap. 1550 Konkurransetilsynet post 01, jf. omtale under kap. 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 18.2.
18.12 Kap. 1580 Bygg utanfor husleigeordninga
Post 30 Igangsetting av byggeprosjekt
Utbedringar ved Bygdø kongsgård
Samandrag
Det er konstatert et snarlig behov for utbedringer av vann- og kloakksystemet ved Bygdø kongsgård. Kostnadene ved utbedringene er anslått til 4,5 mill. kroner, og bevilgningen foreslås økt med dette beløp.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 1580 post 30 med 4,5 mill. kroner.
Post 31 Vidareføring av byggeprosjekt
a) Ambassaden i Berlin, felles nordisk anlegg
Samandrag
I forbindelse med at den tyske statsadministrasjonen flytter fra Bonn, bygges det et felles nordisk ambassadeanlegg i Berlin. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er prosjektet oppført med godkjent kostnadsramme pr. 1. juli 1998 på 56,7 mill. kroner eksklusive tomt. I tillegg kommer tomtekostnaden på 28 mill. kroner. Grunnet økning i prosjektets felleskostnader som deles forholdsmessig mellom de nordiske land, er det behov for å utvide kostnadsrammen med 6,3 mill. kroner. Kostnadsrammen inkl. tomt foreslås etter dette utvidet til 91 mill. kroner pr. 1. juli 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen tar dette til orientering.
b) Havforskingsinstituttet i Bergen, Trafikkovervakingssentral på Kvitsøy
Samandrag
Ved en inkurie er byggeprosjektene ved henholdsvis Havforskningsinstituttet i Bergen og Trafikkovervåkningssentralen på Kvitsøy ført opp under feil kapittel i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Førstnevnte prosjekt inngår i husleieordningen og bevilgningen skulle vært oppført under kap. 2445 i stedet for kap. 1580, mens Kvitsøysentralen ikke inngår i husleieordningen og bevilgningen skulle vært oppført under kap. 1580 i stedet for kap. 2445. Foreslått bevilgning i 1998 til de to prosjektene er tilnærmet lik, og ytterligere bevilgningsendringer pga. ombyttingen anses derfor som unødvendig.
Merknader frå komiteen
Komiteen tar dette til orientering.
18.13 Kap. 2445 Statsbygg
18.13.1 Post 24 Driftsresultat
Innlemmelse av nye eiendommer i husleieordningen m.m.
Samandrag
Driftsbudsjettet må revideres på grunn av økte husleieinntekter fra nye eiendommer i husleieordningen. Dette gjelder Politihøgskolens utdanningssenter i Nord-Odal under Justisdepartementet (JD) som er tatt inn i ordningen fra 1. januar 1998, og Kunsthøgskolen i Bergen under Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) som skal tas inn i ordningen fra 1. juli 1998. I tillegg må det foretas justeringer på driftsbudsjettet grunnet renteendringer og endringer i investeringsnivået i forhold til opprinnelig budsjett. Endringene på driftsbudsjettet kan oppsummeres til:
| |
|
|
(i 1.000 kr) |
| |
|
Vedtatt |
|
Revidert |
| |
|
budsjett 1998 |
Endring |
budsjett 1998 |
| 24.1 |
Driftsinntekter |
-1.977.654 |
-4.449 |
-1.982.133 |
| 24.4 |
Renter av statens kapital |
146.365 |
-17.767 |
128.598 |
| 24.5 |
Til investeringsformål |
970.722 |
4.449 |
975.171 |
| 24.6 |
Til reguleringsfond |
58.005 |
17.767 |
75.772 |
| Post 24 |
|
-10.000 |
0 |
-10.000 |
Endringene på driftsbudsjettet innebærer samtidig at bevilgningen på kap. 5445 post 39 må økes med 4,5 mill. kroner, bevilgningen på JDs kap. 442 post 01 må økes med 0,9 mill. kroner og KUFs kap. 273 post 01 må økes med 3,6 mill. kroner, jf. omtale under disse kapitlene.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til dei framlagde endringane innanfor post 24.
Komiteen har elles ingen merknader.
18.13.2 Post 31 Vidareføring av byggeprosjekt
a) Faseforskyvingar
Statsbygg har foretatt en revisjon av forventet forbruk til igangsatte byggeprosjekter som sorterer under kap. 2445, og det er konstatert forsinket framdrift for flere prosjekter som tilsier at bevilgningen kan settes ned. Faseforskyvningene kan bl.a. forklares med endrede planforutsetninger og kapasitetsproblemer grunnet den meget store aktiviteten i bygge- og anleggsbransjen. Dette medfører et redusert bevilgningsbehov på 150 mill. kroner.
b) Lager/deponi for lågt og middels radioaktivt avfall i Himdalen
I St.prp. nr. 1 Tl.03 (1997-1998) ble kostnadsrammen for prosjektet foreslått utvidet til 61,6 mill. kroner pr. 1. juli 1998, men uten at bevilgningen samtidig ble oppjustert i samsvar med utvidet kostnadsramme og forsert framdrift. Dette medfører en økning med 8 mill. kroner.
c) Asylmottak ved Gardermoen
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det oppgitt en kostnadsramme for prosjektet på 102,3 mill. kroner eksklusive tomt pr. 1. juli 1998. Statsbygg har nå sluttført forhandlingene om kjøp av Onsrud leir, en tidligere militærforlegning i Ullensaker kommune. Forannevnte innebærer at det foreligger behov for bevilgning til tomtekjøp i inneværende termin. Bevilgningen til prosjektet foreslås økt med 12,5 mill. kroner.
d) Rehabilitering av Grubbegt. 1 - flytting av Fiskeridepartementet
I St.prp. nr. 63 (1996-1997) ble det orientert om den permanente flyttingen av Fiskeridepartementet (FID) fra R4 til Grubbegt. 1, jf. også omtale i St.prp. nr. 63 (1996-1997) og i denne proposisjonen under kap. 1522 Statens forvaltningstjeneste. Kostnadsrammen for rehabiliteringen av Grubbegt. 1 ble i St.prp. nr. 63 (1996-1997) foreslått oppjustert til 41 mill. kroner. I ettertid har man kommet til at det er hensiktsmessig med en mer omfattende rehabilitering av bygget enn tidligere lagt til grunn. Bl.a. er det ønskelig at 3. etasje blir rehabilitert til samme standard som de øvrige etasjer i bygget. I tillegg er det nødvendig å installere et reserveaggregat. De deler av bygget som ikke fylles opp av FID, vil etter hvert bli tatt i bruk av andre departementer i Regjeringskvartalet med plassmangel. Totalt foreslås kostnadsrammen for rehabiliteringen av Grubbegt. 1 utvidet med 15 mill. kroner, til 56 mill. kroner pr. 1. juli 1998. Bevilgningen til prosjektet foreslås økt med 15 mill. kroner.
e) Vannbåren oppvarming i tinghus på Lillehammer og Hamar
På vegne av Justisdepartementet (JD) er det under oppføring nye tinghus i henholdsvis Lillehammer og Hamar. Byggene ble igangsatt etter en prosess der Statsbygg i sin tid konkurrerte mot private om oppdragene. Statsbygg vant anbudskonkurranse med en løsning som innebar elektrisk oppvarming i de to byggene. Regjering ønsker imidlertid å legge til rette for at nybygg som oppføres for utleie til statlige leietakere, heretter skal planlegges med vannbåren oppvarming. Dette både av miljøhensyn og fordi dette gir en fleksibel form for oppvarming. Statsbygg har anslått ekstrakostnadene ved å installere vannbåren oppvarming i de to byggene nå til 7,5 mill. kroner. Regjeringen foreslår å øke samlet bevilgning til de to prosjektene med 6,5 mill. kroner. I tillegg forutsettes 1 mill. kroner stilt til disposisjon over Olje- og energidepartementets budsjett.
Bevilgningen på post 31 foreslås netto satt ned med 108 mill. kroner, jf. punktene a)-e) ovenfor.
Merknader frå komiteen
Standpunkttabell, avsnitt 18.13.2, kap. 2445 post 31
| Kap. |
Post |
Betegnelse |
Regj. |
AP |
KrF, |
FrP |
H |
SV |
TF |
| |
|
|
for- |
|
Sp, V |
| |
|
|
slag |
| |
|
|
mill |
| |
|
|
kr |
| 2445 |
31 |
|
| |
1 |
Fase |
| |
|
forskyvninger |
-150,0 |
+150,0 |
-150,0 |
-150,0 |
-150,0 |
-150,0 |
-150,0 |
| |
2 |
Himdalen |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
+8,0 |
| |
3 |
Asylmottak |
| |
|
Gardermoen |
+12,5 |
+12,5 |
+12,5 |
0 |
+12,5 |
+12,5 |
+12,0 |
| |
4 |
Fiskeridep, |
| |
|
Grubbegt. 1 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
+15,0 |
+ 15,0 |
| |
5 |
Tinghus, |
| |
|
Lillehammer og |
| |
|
Hamar, vannbåren |
| |
|
oppvarming |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
+6,5 |
| |
6 |
Ytterligere |
| |
|
reduksjon |
0 |
-81,5 |
-81,5 |
-81,5 |
-81,5 |
0 |
0 |
| |
|
Sum post 31 |
-108,0 |
-189,5 |
-189,5 |
-202,0 |
-189,5 |
-108,0 |
-108,0 |
- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte, fremmer følgende forslag:
| Kap. 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
189.500.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 697.240.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2445 post 31 med 108 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande framlegg:
| Kap. 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
108.000.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 778.740.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at reduksjonen av bevilgningen er reell og finner derfor, som komiteens flertall, rom for et ytterligere kutt. Disse medlemmer forutsetter således at igangsatte prosjekter avhendes i den utstrekning det er nødvendig for å unngå utsettelser. Disse medlemmer avviser tilleggsbevilgning på 12,5 mill. kroner til asylmottak på Gardermoen.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
| Kap. 2445 |
|
Statsbygg (jf. kap. 5445) |
| |
31 |
Videreføring av byggeprosjekter, |
| |
|
kan overføres, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
202.000.000 |
| |
|
fra kr 886.740.000 til kr 684.740.000 |
|
|
Samlokalisering av Riksinstitusjonane
Samandrag
Stortinget har tidligere vedtatt samlokalisering av Riksinstitusjonene på Nedre Foss ved Akerselva i Oslo. I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er prosjektet oppført med en godkjent kostnadsramme pr. 1. juli 1998 på 248,7 mill. kroner. Ved beregning av kostnadsrammen var det forutsatt at eksisterende bærekonstruksjoner og fundamentering var tilstrekkelig i den bygningsmassen som skal rehabiliteres. Forutsetningene viser seg imidlertid ikke å holde, og det må bygges nye tak på bygningene. Kostnadsrammen for prosjektet foreslås på denne bakgrunn utvidet med 18,8 mill. kroner, til 267,5 mill. kroner pr. 1. juli 1998.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Havforskingsinstituttet i Bergen, Trafikkovervåkningssentral på Kvitsøy
Samandrag
Jf. omtale av ombytting av prosjekter under kap. 1580.
Merknader frå komiteen
Komiteen viser til merknader under avsnitt 18.12.
Byggestartbevilgning, Breivika VI
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1998 gjorde slikt vedtak (jf. B.innst.S.nr.2 (1997-1998)):
|
« Stortinget ber Regjeringen forsere arbeidet med godkjenning av areal- og kostnadsramme for teorifagbygg ved UiTø og legge dette frem for Stortinget til behandling i St.prp. nr. 1 (1998-1999). » |
Disse medlemmer viser til at det er bevilget i alt 12 mill. kroner i årene 1995-98 til prosjektering av bygget. Dette medlem viser til notat fra Statsbygg datert 11. mars 1998 med framdriftsplan for « Breivika VI - østre fløy », der det forutsettes vedtak om byggestart våren 1998, for å gjøre det mulig med byggestart 3. kvartal 1998, og innflytting i « østre fløy » 3. kvartal 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
« Prosjekteringsbevilgning for Breivika VI for 1998 omgjøres til byggestartbevilgning, slik at bygging av østre fløy kan starte 3. kvartal 1998. »
18.13.3 Post 45 Større utstyrsskaffing og vedlikehald
Rehabiliteringa av Slottet
Samandrag
Rehabilitering av Det Kongelige Slott er et omfattende og teknisk komplisert byggeprosjekt. Dette har gitt økte kostnader utover det forutsatte på grunn av råteskader, prisstigning, utvidelser av prosjektets omfang og kompliserte bygningstekniske arbeider. Det er i prosjektet tatt høyde for en sluttkvalitet som ivaretar oppgraderingen av Slottet til en moderne og funksjonell bygning. Samtidig er viktige arkitektoniske og antikvariske kvaliteter tilbakeført til opprinnelig nivå, og arbeidene inneholder elementer av nødvendige tekniske utbedringer som følge av bygningens høye alder og manglende vedlikehold tidligere. Kostnadsrammen for prosjektet er i St.prp. nr. 1 (1997-1998) oppgitt til 272,3 mill. kroner. For de delprosjektene som er under gjennomføring, og som avsluttes i 1998, er det på grunn av forannevnte forhold konstatert behov for en tilleggsbevilgning på 40 mill. kroner. Kostnadsrammen for prosjektet foreslås på denne bakgrunn utvidet til 312,3 mill. kroner. Økningen foreslås i sin helhet dekket innenfor Statsbyggs budsjett. Departementet vil i St.prp. nr. 1 (1998-1999) fremme forslag om restbevilgning for rehabiliteringen av Slottet som sikrer fullføring av alle forutsatte arbeider i prosjektet, dvs. arvefølgeleilighetene, politiets lokaler og lysekroner i store festsal. Restarbeidene vil bli gjennomført som et eget prosjekt i løpet av 1999.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Eigedommen Landeskogen i Bygland kommune
Samandrag
Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (1996-1997) samtykket Stortinget i at det daværende Administrasjonsdepartementet kunne overdra eiendommen Landeskogen i Bygland kommune vederlagsfritt til kommunen, jf. romertallsvedtak VIII, pkt. 9 i proposisjonen. Pga. uklarhet omkring bruken av eiendommen ble overdragelsen imidlertid ikke gjennomført i 1997, og fullmakten ble ikke videreført i St.prp. nr. 1 (1997-1998). Statsbygg har nå forhandlet fram en avtale med Bygland kommune om overdragelse av eiendommen for 0,5 mill. kroner. Eiendommen er i mars 1998 taksert til 3,3 mill. kroner inkl. to bolighus. Med bakgrunn i at det har vist seg svært vanskelig å selge eiendommen i det ordinære markedet, anses det formålstjenlig at kommunen overtar eiendommen i henhold til den avtale som nå er forhandlet fram. Stortinget inviteres til å gjøre særskilt romertallsvedtak om saken.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg XIV.
Ny Sentrum politistasjon i Oslo
I St.prp. nr. 1 (1997-1998) ble det orientert om at prosjektet ny Sentrum politistasjon i Oslo i Stortingsgt. 6 var stanset grunnet problemer med å forene antikvariske hensyn med politiets plassbehov, og at man derfor arbeidet med alternative lokaliseringsmuligheter. Det ble orientert om at både private og statlige prosjekter og bygninger ville bli vurdert. Statsbygg Invest AS har nå inngått avtale med Samvirke Livsforsikring AS og Samvirke Skadeforsikring AS om etablering av ny Sentrum politistasjon i bygg A3 som skal oppføres i Tukthuskvartalet ved Youngstorget. Justisdepartementet (JD) har akseptert leiebetingelsene, og Statsbygg Invest AS vil på denne bakgrunn finansiere prosjektet i privatmarkedet. Plasseringen av ny Sentrum politistasjon nær Youngstorget vurderes som meget gunstig med tanke på en generell oppgradering av strøket. Ny Sentrum politistasjon er foreløpig planlagt ferdigstilt i første halvår 2000.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Tomt til studentbustader på Gaustad
Samandrag
Situasjonen på boligmarkedet har i senere år vært vanskelig for studenter i Oslo. Regjeringen ønsker å bidra til å avhjelpe boligproblemet ved at staten ved Statsbygg fester bort en nærmere spesifisert tomt i Gaustadbekkdalen til Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) for en symbolsk pris. Det foreligger planer om 255 studentboliger i byggetrinn en, og ytterligere 100 studentboliger i byggetrinn to på den aktuelle tomten. Forslaget om å avvike instruksen om at statlig eiendom skal avhendes til markedspris, begrunnes med at markedspris i dette tilfellet vil gjøre det vanskelig for SiO å få realisert nye studentboliger innenfor akseptable kostnadsrammer. Markedsprisen for tomten er anslått til ca 10 mill. kroner. Stortinget inviteres til å gjøre særskilt romertallsvedtak om saken.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen, jf. framlegg XV.
18.14 Etterbruk av Fornebu
18.14.1 Samandrag
Situasjonsbeskrivelse
Det vises til at det i proposisjonen er lagt fram en situasjonsbeskrivelse.
Rettsleg disponering over statens område
I statsbudsjettet for 1998 har Arbeids- og administrasjonsdepartementet fått fullmakt til bortfeste og/eller salg/makeskifter innen en ramme på 500 mill. kroner for 1998. Bortfeste kan være fordelaktig, fordi staten da - iallfall for næringsarealene - kan bli delaktig i en fremtidig verdistigning på disse attraktive arealene. Selv om noe vedtak ikke treffes før en har bedre avklaring, er det viktig å klarlegge muligheter og tilbud nå. Etter en avklaring av hvor stor del av de statseide eiendommer som eventuelt skal øremerkes til IT-virksomhet/-undervisning, vil Regjeringen avgjøre om arealene fortrinnsvis skal bys ut samlet, til én kjøper/fester, med sikte på en samlet utbygging og utnytting, eller legges ut i åpen anbudskonkurranse. Etter EØS-reglene må det holdes takst, jf. Telenor-avtalen, hvis en fraviker anbudsordningen. Det må påregnes at evt IT-krav, og formålsbestemte føringer, i forbindelse med salg/bortfeste kan redusere markedsprisen.
Forhandlinger
Det foreligger allerede en avtale mellom SAS og Statsbygg om at en skal by ut Koksa-området på markedet. Departementet og Statsbygg har mottatt henvendelser fra investorgrupper, som ønsker å etablere seg på Fornebu. AAD har bedt Statsbygg innlede sonderinger med minst to konkurrerende investorgrupper for å få klarlagt nærmere hvilke planer og behovsanalyser for planlagte aktiviteter disse selskapene har for de aktuelle områdene. I den videre prosessen vil det bli vurdert nøye om det er « bit for bit » eller samlet salg/bortfeste som på lengre sikt er mest lønnsomt for staten.
18.14.2 Merknader frå komiteen
Komiteen tek det som står i proposisjonen om etterbruk av Fornebu til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet peker på at statens langsiktige interesser med Fornebu-området og planene om et kunnskapssenter må ivaretas enten løsningen som velges blir salg av statens eiendom, felles eierskap med private interesser eller statlig eierskap til deler av eiendommen.
Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp stortingsflertallet om å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu etter stortingsflertallets retningslinjer.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet har merket seg at Regjeringen sår tvil om dens holdning til etableringen av et IT-kompetansesenter på Fornebu. Disse medlemmer finner derfor grunn til å minne om stortingsflertallets merknader i innstillingen om statsbudsjettet for 1998. Flertallet besto bl.a. av de to regjeringspartiene Kristelig Folkeparti og Senterpartiet. Disse medlemmer forutsetter at Regjeringen arbeider videre med IT-Fornebu på de premisser som stortingsflertallet allerede har lagt.
Disse medlemmer viser også til Innst.S.nr.232 (1997-1998) og St.meld. nr. 38 (1997-1998) IT-kompetanse i et regionalt perspektiv. Her støtter en enstemmig næringskomite at det etableres kunnskapsintensiv næringsvirksomhet på Fornebu. Videre støtter næringskomiteen enstemmig at deler av framtidig vekst i utdanningskapasiteten og forskningen innen IT bør lokaliseres til Fornebu for å integreres i og tilknyttes relevant næringsvirksomhet. Et IT-senter på Fornebu skal samarbeide og vekselvirke med tilsvarende miljøer i andre deler av landet. Flertallet i næringskomiteen, alle unntatt medlemmene fra Høyre, peker på at statens langsiktige interesser med Fornebu-området og planene om et kunnskapssenter må ivaretas enten løsningen som velges blir salg av statens eiendom, felles eierskap med private interesser eller statlig eierskap til deler av eiendommen.
Disse medlemmer forventer at Regjeringen følger opp stortingsflertallet om å etablere et IT- og kunnskapssenter på Fornebu etter stortingsflertallets retningslinjer.
Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre syner til at Regjeringa har fremma ei stortingsmelding om IT-kompetanse i eit regionalt perspektiv, St.meld. nr. 38 (1997-1998), der etterbruk av Fornebu er omhandla. Desse medlemer syner også til merknader til saka i Innst.S.nr.232 (1997-1998) frå næringskomiteen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å få til en snarlig realisering av et internasjonalt konkurransedyktig IT-senter på Fornebu. Disse medlemmer anser at Norge har behov for et kraftfullt senter innen utdanning i og praktisk anvendelse av IT. Disse medlemmer vil bemerke at IT Fornebu AS er alene om å ha lagt frem en plan for hvordan et IT- og kunnskapssenter kan utvikles. Fremskrittspartiet mener at IT-Fornebu er egnet til å ha en « lokomotivfunksjon » i dette arbeidet.
Disse medlemmer vil hevde at det haster med å treffe de nødvendige beslutninger for disponering av eiendommene, slik at en rask fremdrift i prosjektet sikres. Disse medlemmer ser det som hensiktsmessig at hele sentralområdet - 420 mål omfattende koksa, Terminalbygningen og tomten frem til Telenor, skal benyttes for utvikling av kunnskapssenter IT-Fornebu. Overtakelse bør kunne skje i løpet av sommeren 1998. IT-Fornebu Eiendom bør overta grunnen til markedstakst på lik linje med Telenor. Avhending kan skje i form av salg, langsiktig leieavtale eller felles selskapsdannelse med private aktører.
Disse medlemmer vil også gi sin støtte til IT-Fornebus planer om innholdet i kunnskapssenteret. Dette er skissert å være økt IT-utdanning omfattende flere studieplasser, flere kvalifiserte lærere og praksisplasser med forankring i eksisterende utdanningsinstitusjoner. I første fase vil det bli lagt særlig vekt på videre- og etterutdanning, økt nyskapning gjennom samspill forskning, utdanning og næringsvirksomhet kombinert med tilgang på kompetent privat kapital samt styrking og utvikling av IT-miljøet i regionen gjennom nettverkssamarbeid.
Disse medlemmer viser til at det ikke foreligger noen fullstendige prognoser for behovet for IT-kompetanse. Likevel er det bred enighet om at behovet er akutt og at problemet ikke lar seg løse raskt nok over offentlige budsjetter i overskuelig fremtid. Disse medlemmer stiller seg derfor positive til private/næringslivets bistand til utdanningsinstitusjonene for å løse et akutt og ekstraordinært problem. Hvis de nødvendige beslutninger fattes raskt, mener disse medlemmer det vil være teknisk mulig å innføre målet om å komme i gang med økt IT-utdanning i Terminalbygningen på Fornebu allerede i januar 1999.
Disse medlemmer mener Regjeringen må legge til rette for prosjekt IT-Fornebu på følgende måte:
| - |
Staten stiller sine eiendommer og bygninger på Sentralområdet (Koksa, Terminalbygningen og tomten frem til Telenor) til rådighet for et kunnskapssenter med sikte på at deler av virksomheten kan starte opp i januar 1999. |
| - |
Staten går snarest inn i forhandlinger med kjøper. Kjøper må legge frem en plan for hvordan Stortingets forutsetninger best kan gjennomføres. |
| - |
En overdragelse må skje til markedspris/takst. |
| - |
Staten går inn med eiendom og bygninger i et felles eierselskap med private aktører. |
| - |
Staten bidrar sammen med utbygger til at det opprettes en utdanningsstiftelse som institusjonell ramme for den utdanningsvirksomhet og næringsutvikling som etableres i Terminalbygningen. |
| - |
Terminalbygningen stilles til dispensasjon for Stiftelsen under forutsetning av at Stiftelsens leieinntekter går til finansiering av utdanningstilbudene.
|
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at departementets redegjørelse om etterbruk av Fornebu inneholder flere unøyaktigheter og på flere punkter ikke er oppdatert. I den forbindelse vises det bl.a. til følgende:
|
« God boligtetthet på Fornebu vil bidra til å avdempe det generelle presset på boligtomter i Oslo-regionen. » |
Disse medlemmer vil bemerke at det årlige behov for nye boenheter i Oslo-regionen er minst 4.000 enheter. Økt boligtetthet på Fornebu vil derfor i beskjeden grad avdempe presset i regionen.
|
« En utbygging med 20.000 arbeidsplasser representerer videre en moderat utnyttelse av de arealplaner som foreløpig foreligger for næringsvirksomhet. » |
Disse medlemmer vil bemerke at departementet har anslått at det totale salgbare areal for næringsformål på Fornebu er ca 600 da. Telenors planlagte kontorbygg for 8.000 arbeidsplasser på 215 da vil være Nordens største. 20.000 arbeidsplasser kan derfor ikke betraktes som en moderat utnyttelse.
|
« Det vil være et riktig prinsipp å fordele utviklingskostnader til transport, eventuelt bane og annen infrastruktur på flere parter; grunneiere, utbyggere og Bærum kommune, som vertskommune for Fornebu-utbyggingen. » |
Disse medlemmer forutsetter at denne fordelingen følger de samme prinsipper som i tilsvarende prosjekter.
|
« Staten kan også iht. plan- og bygningsloven § 18 når som helst gripe inn med statlig plan, dersom en ut fra samfunnsmessig hensyn finner at den kommunale planlegging gjør dette nødvendig. » |
Disse medlemmer vil advare mot bruk og trussel om bruk av statlig reguleringsplan.
Disse medlemmer viser til det ovenstående og vil be Regjeringen legge frem en oppdatert og kvalitetssikret redegjørelse i forbindelse med St.prp. nr. 1 (1997-1998) høsten 1998. Det bes om at det i den forbindelse også gis en samlet oversikt over påløpte og påregnelige statlige inntekter og utgifter knyttet til etterbruk av Fornebu.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti som eneste parti gikk imot planene om etablering av et såkalt kunnskapssenter på Fornebu i Innst.S.nr.2 (1997-1998). Dette medlem vil understreke at de opplysninger som senere har kommet fram bekrefter at dette er en etablering det norske IT-miljø ikke trenger, og at farene ved en eventuell slik etablering fortsatt er sterke.
I Innst.S.nr.2 (1997-1998) uttalte komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti:
|
« ... mener det er av stor viktighet å tenke distriktshensyn i forbindelse med videre IT-utvikling. I denne teknologien ligger uante muligheter til å motvirke sentralisering av både arbeidsplasser og kompetanse. Etableringen av et IT-senter på Fornebu kan medvirke til at det motsatte skjer. Både at arbeidsplasser og kunnskap flyttes til Fornebu. Særlig er det bekymringsfullt hvis de teknologiske kompetansemiljøene ved de ulike høgskolene og Universitetene tappes for fagfolk og studenter til fordel for det som nå er under planlegging... » |
Dette medlem konstaterer at planene er endret flere ganger for å skape et inntrykk av at dette er noe kompetansemiljøene i Norge trenger. Dette medlem konstaterer videre at de planer som nå foreligger er betydelig modifisert i forhold til det som var den opprinnelige planen.
Dette medlem viser til omtalen av etterbruk av område og støtter departementets vurdering av at en større del av arealet bør brukes til boliger, for å avdempe presset på boligmarkedet i Oslo-området. Dette medlem gir videre sin tilslutning til at Statsbygg innleder sonderinger med andre enn den investorgruppa som så langt har gitt uttrykk for at de ønsker å etablere et såkalt kunnskapssenter på tomta.
18.15 Kap. 5445 Statsbygg
Post 39 Avsetjing til investeringsformål
Samandrag
Bevilgningen foreslås økt med 4,5 mill. kroner ifm. at nye eiendommer tas inn i husleieordningen, jf. omtalen under kap. 2445 post 24.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke kap. 5445 post 39 med 4,5 mill. kroner.
18.16 Kap. 1590 Arbeidsmarknadsetaten
Post 01 Driftsutgifter
Samandrag
Det vises til omtalen under kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak.
Merknader frå komiteen
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene i forhold til Regjeringens forslag. Arbeiderpartiets forslag innebærer at tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom kan opprettholdes.
På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en styrking av Arbeidsmarkedsetatens driftsutgifter på 1 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:
| Kap. 1590 |
|
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
2.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.533.382.000 |
|
|
Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1590 post 01 med 3,8 mill. kroner.
Desse medlemene gjer følgjande framlegg:
| Kap. 1590 |
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
3.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.532.382.000 |
|
|
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 4.7.2 i B.innst.S.nr.II (1997-1998), der det pekes på behovet for at Arbeidsmarkedsetatens størrelse justeres i tråd med fallet i ledigheten.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
| Kap. 1590 |
Arbeidsmarkedsetaten (jf. kap. 4590) |
| |
01 |
Driftsutgifter, |
| |
|
nedsettes med |
kr |
43.800.000 |
| |
|
fra kr 1.536.182.000 til kr 1.492.382.000 |
|
|
18.17 Kap. 1592 Spesielle arbeidsmarknadstiltak for yrkeshemma
Samandrag
For 1998 er det bevilget 1.896,7 mill. kroner til kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede. I tillegg ble det under budsjettbehandlingen lagt til grunn en overføring av ledige midler inn i 1998 på 406 mill. kroner. Dette ga grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på i alt 19.750 plasser i 1998.
Ny informasjon viser at omfanget av ledige midler overført fra 1997 til 1998 er 29 mill. kroner lavere enn tidligere lagt til grunn. Dette vil trolig føre til et noe lavere tiltaksnivå gjennom året under kap. 1592 Spesielle arbeidsmarkedstiltak for yrkeshemmede.
Merknader frå komiteen
Komiteen tek dette til orientering.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at vi etter fem år med sterk vekst i sysselsettingen nå har stor mangel på enkelte typer arbeidskraft og at det er mange ledige jobber. Å sikre en tilstrekkelig tilgang på arbeidskraft for å fylle de ledige stillingene er derfor en viktig utfordring i sysselsettings- og arbeidsmarkedspolitikken. Denne utfordringen blir langt større når sysselsettingen i årene som kommer forventes å vokse langt svakere enn de siste årene og mer på linje med den demografiske veksten i arbeidsstyrken.
Disse medlemmer vil understreke at den gunstige utviklingen i arbeidsmarkedet ikke må ta oppmerksomheten bort fra de langtidsledige som fortsatt sliter med å få jobb. Her har både arbeidslivet og arbeidsmarkedsetaten et stort ansvar.
Disse medlemmer mener arbeidskontorene må prioritere å få arbeidsledige og nye i arbeidsmarkedet inn i de ledige jobbene. De ordinære arbeidsmarkedstiltakene må nå i stor grad brukes til å bedre de arbeidslediges kvalifikasjoner slik at de kan gå inn i de ledige jobbene.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår et betydelig kutt i arbeidsmarkedstiltakene i andre halvår. Det vil da ikke være mulig å opprettholde ungdomsgarantien for langtidsledig ungdom i aldersgruppen 20-24 år. Disse medlemmer kan ikke godta at de svakeste i arbeidsmarkedet skal betale for Regjeringen Bondeviks utgiftsøkninger.
Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene i forhold til Regjeringens forslag. Arbeiderpartiets forslag innebærer at tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom kan opprettholdes.
Disse medlemmer viser til at Regjeringen legger til grunn et tiltaksnivået for yrkeshemmede blir noe lavere enn opprinnelig planlagt grunnet mindre overføringer fra 1997. Disse medlemmer tar dette til etterretning, men legger til grunn at attføringsinnsatsen i Arbeidsmarkedsbedriftene ikke rammes av det noe lavere tiltaksnivået for yrkeshemmede i år.
Disse medlemmer viser for øvrig til de alternative forslag til Revidert budsjett, jf. fraksjonsmerknader i avsnitt 8 nedenfor . Disse medlemmer viser også til omprioriteringsproposisjonen og komiteens innstilling til denne, bl.a. vedrørende et forslag om at « tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom i alderen 20-24 år opprettholdes ».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti deler Regjeringens oppfatning av at det norske arbeidsmarkedet er fleksibelt. Det kan likevel gjøres mer for å hindre at oppgangskonjunkturer skaper mangel på arbeidskraft i enkelte bransjer. For det første bør ikke Regjeringen legge opp til å stimulere voksne arbeidstagere til å være hjemme. For det andre må innsatsen for å omskolere og etterutdanne styrkes betydelig. For det tredje må Regjeringen sammen med partene i arbeidslivet gjøre mer for å bryte ned misforståelser og fordommer som gjør at arbeidslivet ikke fullt ut nyttiggjør seg den kompetansen som minoritetsgruppene i Norge har.
Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag om å avvikle ungdomsgarantien for ungdom i alderen 20-24 år. Erfaringene både fra Norge og andre land viser entydig at denne gruppen har større problemer med å komme i jobb enn gjennomsnittet. At ledigheten har blitt sterkest redusert i denne gruppen siden 1993 er ikke et argument for å avskaffe ordningen, men et argument for at den fungerer.
18.18 Kap. 4590 Arbeidsmarknadsetaten
Post 80 Innfordra misbruk av dagpengar
Samandrag
For kap. 4590 post 80 Innfordret misbruk av dagpenger er bevilgingen for 1998 på 20,7 mill. kroner. På bakgrunn av utviklingen i regnskapstallene i 1997 foreslås bevilgningen under kap. 4590 post 80 Innfordret misbruk av dagpenger økt med 9,3 mill. kroner til totalt 30 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4590 post 80 med 9,3 mill. kroner.
18.19 Kap. 2541 Dagpengar
Post 70 Dagpengar
Dagpengebevilgningen for 1998 er på 7.000 mill. kroner. Dette anslaget baserer seg på en registrert ledighet på 66.000 som et gjennomsnitt for 1998. På bakgrunn av en forventet lavere ledighet enn tidligere lagt til grunn, samt at andelen som mottar dagpenger av de helt ledige har gått ned, er det grunnlag for å redusere bevilgningen for dagpenger for 1998.
På denne bakgrunn foreslås det at dagpengebevilgningen for 1998 settes ned med 1.400 mill. kroner til 5.600 mill. kroner.
Merknader frå komiteen
Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2541 post 70 med 1.400 mill. kroner.