19.1 Kap. 1616 Andre utgifter til skatte- og avgiftsinnkrevjinga

Utgifter i samband med skattebetalingsordninga

Samandrag

       Betalingsformidlingsutgiftene m.v. vedrørende skattebetalingsordningen synes å bli noe mindre enn tidligere forutsatt. Det foreslås derfor å redusere kap. 1616 post 01 Driftsutgifter med 5,5 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til fremlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1616 post 01 med 5,5 mill. kroner.

Utgifter under skattefuten sitt innkrevjingsarbeid

Samandrag

       Utgiftene til innkreving av utestående fordringer ved skattefogdkontorene synes å bli om lag 60 mill. kroner i 1998. Dette er 20 mill. kroner lavere enn budsjettert. Mindreutgiften skyldes bedret betalingsevne hos skattebetalerne. Det foreslås at bevilgningen under kap. 1616 post 21 Spesielle driftsutgifter reduseres med 20 mill. kroner.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 1616 post 21 med 20 mill. kroner.

19.2 Kap. 1618 Skattedirektoratet - skatteetaten

       Under kap. 1618 Skattedirektoratet foreslås det bevilgningsendringer til flere tiltak:

Nytt system for meirverdiavgiftsforvaltinga (MVA3-prosjektet)

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 (1995-1996) er det redegjort for bakgrunn og planer for utviklingen av nytt edb-system for merverdiavgiftsforvaltningen (MVA3-prosjektet). Det er senere redegjort for utviklingen i prosjektet i St.prp. nr. 58 (1995-1996) og i forbindelse med fremleggelsen av de årlige statsbudsjettene.

       Dagens system for edb-støtte i MVA-forvaltningen (MVA2) er foreldet, og tilfredsstiller ikke kravene i økonomireglementet. Ny IT-løsning skal erstatte dagens system og bidra til å gi riktig avgiftsinngang til staten, effektivisere forvaltningen av merverdiavgift og gjøre det mulig å yte bedre publikumsservice. Pr. 31. desember 1997 var det påløpt utviklingskostnader på ca 14 mill. kroner i MVA3-prosjektet.

       Landsdekkende innføring av systemet ble angitt til 1999 i St.prp. nr. 58 (1995-1996). I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det pekt på at det er en viss usikkerhet om framdriften i dette prosjektet. I følge Skattedirektoratet har utviklingsarbeidet vist seg å være mer omfattende enn tidligere antatt. Dette gjelder særlig arbeidet med modulene for avgiftsmantall og regnskap. I tillegg er tilgangen på kompetent edb-personell knapp, og det har vært vanskelig å rekruttere datafaglige personer til prosjektet.

       Skattedirektoratet har derfor funnet det nødvendig å revidere framdriftsplanen i forhold til antatt tidspunkt i St.prp. nr. 58 (1995-1996). I den reviderte framdriftsplanen legges det opp til at edb-system for merverdiavgiftsforvaltningen skal være utviklet og tatt i bruk i løpet av år 2000. Dersom en skulle holde opprinnelig framdriftsplan, ville dette medført høyere utviklingskostnader. Ifølge Skattedirektoratet innebærer revidert framdrift også at prosjektet kan gjennomføres med større sikkerhet for tilfredsstillende kvalitet i løsningen.

       I avveiningen av hensynet til framdrift og kvalitet i utviklingsarbeidet har departementet lagt vekt på en forsvarlig kvalitetssikring av prosjektet. Det er videre lagt vekt på at prosjektet gjennomføres innenfor forsvarlige kostnadsrammer. Departementet slutter seg til Skattedirektoratets vurdering av behovet for å endre framdriften.

       MVA3-prosjektet vil i det videre arbeidet i stor grad måtte baseres på å engasjere eksterne konsulenter til å utføre utviklingsarbeidet. Utviklingen i konsulentmarkedet vil ha stor betydning for framdriften og kostnadsutviklingen i prosjektet.

       Revidert framdrift innebærer videre at utstyrsanskaffelsene kommer på et senere tidspunkt. Det foreslås derfor at 17,5 mill. kroner av tidligere bevilget beløp omdisponeres fra utstyrsanskaffelser til dekning av økte utviklingskostnader i 1998. En vil i samsvar med St.prp. nr. 58 (1995-1996) komme tilbake til bevilgningsbehov når en skal ta stilling til gjennomføringen på landsbasis av det nye systemet. Bevilgningsbehov for 1999 vil bli tatt opp i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

       Det foreslås på bakgrunn av ovenstående at det omdisponeres 17,5 mill. kroner fra kap. 1618 Skattedirektoratet post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, til kapittel 1618 Skattedirektoratet post 01 Driftsutgifter.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.

Etablering av internrevisjon i skatteetaten

Samandrag

       I St.prp. nr. 1 (1997-1998) er det opplyst at en i 1998 vil vurdere skatteetatens opplegg for intern økonomikontroll. Det foreslås å starte etableringen av intern revisjon i Skattedirektoratet i inneværende år. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1618 Skattedirektoratetpost 01 Driftsutgifter med 1,3 mill. kroner. Videre utbygging blir vurdert i St.prp. nr. 1 (1998-1999).

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.

År 2000-problematikken

Samandrag

       Skatteetatens datasystemer er omfattende, både i antall og i størrelse. For å sikre at programvare og maskiner i skatteetaten vil være i stand til å håndtere år 2000, skal det bl.a. anskaffes utstyr til et laboratorium til testing av systemene. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 1618 Skattedirektoratetpost 01 Driftsutgifter med 9,6 mill. kroner til dette formålet.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.

Vidareføring av Økonomitenesteprosjektet

Samandrag

       Skattefogdene er bl.a. regnskapsfører (herunder lønnsutbetaler) for mange små og mellomstore statlige virksomheter (kunder) i ulike deler av landet. Som følge av nytt økonomireglement for staten ble det i 1996 påbegynt et arbeid med å omstille skattefogdenes regnskap.sførerfunksjon. Arbeidet er i dag organisert som eget prosjekt i Skattedirektoratet (Økonomitjenesteprosjektet). Formålet med dette prosjektet er å utvikle skattefogdene fra å være en leverandør av tradisjonelle regnskap.stjenester til å bli en moderne regnskapssentral, dvs. en leverandør av økonomitjenester som tilfredsstiller det nye økonomiregelverket (reglementet med underliggende funksjonelle krav), herunder konsernkontoordningen.

       Prosjektet er tidligere omtalt for Stortinget, senest i St.prp. nr. 21 (1997-1998), der det ble uttalt at det kunne være aktuelt å komme tilbake til prosjektet i forbindelse med denne omprioriteringsproposisjonen.

       I den anledning gis det i proposisjonen en sammenfattet oversikt over prosjektet.

       Det nye økonomiregelverket for staten representerer en forvaltningspolitisk reform som sikter mot å gi bedre resultat- og ressursstyring. Spesielt vil innføring av konsernkontoordningen bety en bedre og sikrere økonomistyring i staten (nye systemer og rutiner for betalingsformidling, kontohold, likviditetsforvaltning og regnskapsrapportering). Økonomitjenesteprosjektet anses som et viktig tiltak for å styrke statens samlede økonomiforvaltning og et interessant tilbud til mange ulike brukergrupper. Det anses som rasjonelt å etablere felles løsning (regnskapssentral) fremfor at mange små og mellomstore virksomheter etablerer og drifter egne økonomisystemer.

Merknader frå komiteen

       Komiteen viser til merknader til løyvingsframlegga nedanfor og har elles ingen merknader.

Standpunkttabell, avsnitt 19.2 Løyvingar under kap. 1618 post 01 og post 45

- nedsettes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

+ forhøyes med (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

0 ingen endring (i forhold til tidligere vedtatt budsjett)

Kap. 1618 post 01

MVA3-prosjekt

       Komiteen slutter seg til forslagene til bevilgninger til MVA3-prosjektet og år 2000-problematikken.

Intern revisjon i skatteetaten, økonomitjenesteprosjektet og generell reduksjon

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til forslagene til bevilgninger til internrevisjon i skatteetaten og til økonomitjenesteprosjektet.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, foreslår en generell reduksjon under kap. 1618 post 01 med 15 mill. kroner, dvs. at bevilgningen forhøyes med 28,4 mill. kroner i forhold til tidligere bevilget beløp.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke bidra til å dekke opp merkostnader ved klønete budsjettering av økonomitjenesteprosjktet. Skattedirektoratets virksomhet er såvidt omfattende og ineffektiv at økonomitjenesteprosjektet må finne sin finansiering ved intern omprioritering av driftsutgiftene i etaten. Disse medlemmer er overbevist om at behovet for bedre intern økonomikontroll er tilstede i skattedirektoratet, og forutsetter at bevilgning til formålet finner sted ved intern omprioritering av ressursene i etaten.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til merknad under avsnitt 1.2.

Kap. 1618 post 45

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, går mot forslaget i proposisjonen om reduksjon av bevilgningen under kap. 1618 post 45 med 17,5 mill. kroner.

       Flertallet fremmer følgende forslag:

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti slutter seg til Regjeringens forslag under post 45.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

19.3 Kap. 1650 Innanlandsk statsgjeld, renter m.m.

Post 01 Driftsutgifter

Samandrag

       Behovet for markedsføringsmidler i forbindelse med salg av statspapirer er lavere enn tidligere antatt. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen under kap. 1650 Innenlandsk statsgjeld, renter m.m. post 01 Driftsutgifter med 2,0 mill. kroner. Det vises til forslag til vedtak.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere kap. 1650 post 01 med 2 mill. kroner.

19.4 Kap. 2310 Ekstraordinære sysselsettingstiltak

Post 70 Til disposisjon

Samandrag

       For 1998 har det vært lagt til grunn i alt 2.100,7 mill. kroner til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Av dette har om lag 955,3 mill. kroner vært tilført over kap. 1591 Arbeidsmarkedstiltak, mens 366,4 mill. kroner er blitt tilført over beredskapsbevilgningen (kap. 2310). I tillegg ble det lagt til grunn en overføring av ledige midler inn i 1998 på 779 mill. kroner under kap. 2310. Dette ga grunnlag for et gjennomsnittlig tiltaksnivå på i alt 17.500 plasser i 1998 med en fordeling på 20.000 plasser i 1. halvår og 15.000 plasser i 2. halvår 1998.

       Ajourførte opplysninger viser at overføringer av ledige midler til 1998 er 88 mill. kroner lavere enn tidligere lagt grunn. Dette har sammenheng med at tiltaksgjennomføringen tok seg opp mot slutten av 1997. Samtidig viser tiltaksgjennomføringen hittil i år at behovet for plasser under tiltakstilbudet til ledige som har passert sin andre 80-ukers dagpengeperiode og som står uten dagpengerettigheter er blitt vesentlig lavere enn hva som ble lagt til grunn i budsjettet for 1998. Dette har blant annet sammenheng med at flere i målgruppen enn regnet med er blitt formidlet til ordinært arbeid. Dette har gitt grunnlag for en billigere tiltaksportefølje.

       Bedringen i arbeidsmarkedet og det reduserte tiltaksbehovet under tiltakstilbudet for de som går ut av sin andre 80-ukersdagpengepeiode tilsier at tiltaksnivået i 2. halvår kan reduseres sammenlignet med nivået på 15.000 plasser som opprinnelig ble lagt til grunn. Det foreslås en reduksjon av antall ordinære tiltaksplasser til 10.000 plasser i 2. halvår 1998. Totalt sett gir dette grunnlag for en innsparing under kap. 2310 på i alt 258,5 mill. kroner i forhold til bevilgningen for 1998 på 366,4 mill. kroner. Inkl.udert reduserte overføringer fra 1997 med 88 mill. kroner, samt reduserte administrative utgifter under kap. 1590, vil det reduserte omfanget av arbeidsmarkedstiltakene utgjøre 350,3 mill. kroner.

       Bedringen på arbeidsmarkedet har slått særlig gunstig ut for ungdom i alderen 20-24 år. Siden omslaget på arbeidsmarkedet sommeren 1993 er arbeidsledigheten redusert sterkest for denne aldersgruppen. Ledigheten i denne aldersgruppen har siden andre halvår 1995 vært særlig prioritert ved tildeling av tiltaksplasser, noe som i mange tilfeller har bundet opp ungdom i tiltak fremfor formidling til ordinært arbeid. Regjeringen vil derfor avvikle den særlige tiltaksinnsatsen overfor ungdom i alderen 20-24 år. I stedet vil arbeidsledige i denne aldersgruppen bli prioritert på lik linje med andre langtidsledige. For å sikre et tilbud til ledige 20-24 åringer som har sammensatte problemer og behov for mer omfattende bistand, vil arbeidsmarkedsetaten fortsette samarbeidet med andre etater, spesielt sosialetaten.

Merknader frå komiteen

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at Regjeringen foreslår et betydelig kutt i arbeidsmarkedstiltakene i andre halvår. Det vil da ikke være mulig å opprettholde ungdomsgarantien for langtidsledig ungdom i aldersgruppen 20-24 år. Disse medlemmer kan ikke godta at de svakeste i arbeidsmarkedet skal betale for regjeringen Bondeviks utgiftsøkninger.

       Disse medlemmer viser til at disse medlemmer foreslår en styrking av arbeidsmarkedstiltakene på 100 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Disse partiers forslag innebærer at tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom kan opprettholdes.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Tiltaksgarantien for langtidsledig ungdom 20-24 år opprettholdes. »

       Medlemene i komiteen frå Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 2310 post 70 med 258,5 mill. kroner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til forslaget om å redusere løyvinga under kap. 2310 post 70. Desse medlemer føreset at intensjonen i ungdomsgarantien vert ført vidare innan den vedtekne løyvinga.

       Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til det bedrede arbeidsmarkedet generelt og det reduserte antallet langtidsledige. Det gjør det mulig å redusere antall tiltaksplasser til 5.000. Det vises i denne sammenheng også til disse medlemmers merknad om sysselsettingspolitikken i B.innst.S.nr.II (1997-1998).

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Det forutsettes at disse plassene blant annet skal medvirke til at eldre langtidsledige arbeidstakere og innvandrere over 55 år får tilbud om tiltaksordninger som kvalifiserer dem for arbeidsmarkedet.

       Komiteens medlem fra Tverrpolitisk Folkevalgte viser til forslag sammen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti foran, og vil i tillegg bemerke at det er en rekke ungdom mellom 20-24 år som var ferdig med sin 3-års teoretiske yrkesrettede utdannelse som ennå ikke har fått lærlingeplass. Som et ledd i finansieringen av dette mener dette medlem at sysselsettingsmidler og opplæringstilbudet såvel som lønnstilskudd må samordnes og koordineres for bruk i tilskuddssammenheng for å finansiere flere lærlingeplasser for ungdommer i denne aldersgruppen som er falt utenfor rettighetsordningen.

19.5 Kap. 4602 Kredittilsynet

Ompostering mellom post 01 Bidrag fra tilsynseiningane og post 02 Andre inntekter

Samandrag

       Antatt mindreinntekt fra refusjon av sykepenger fra folketrygden er på 0,8 mill. kroner i 1998. I henhold til kredittilsynsloves § 9, skal alle Kredittilsynets utgifter utlignes på enhetene under tilsyn. På denne bakgrunn må bidragene fra tilsynsenhetene økes tilsvarende.

       Det foreslås at kap. 4602 Kredittilsynet post 01 Bidrag fra tilsynsenhetene økes med 0,8 mill. kroner, og kap. 4602 Kredittilsynet post 02 Andre inntekter reduseres med 0,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4602 post 01 med 0,8 mill. kroner, og å redusere kap. 4602 post 02 med same beløp.

19.6 Kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet

Post 11 Gebyr ved kredittdeklarasjonar

Samandrag

       Antall tolldeklarasjoner har vært økende, og det er sannsynlig med en fortsatt økning i 1998. Anslag over gebyrinntektene i statsbudsjettet kan derfor justeres opp. Det foreslås derfor at kap. 4610 Toll- og avgiftsdirektoratet post 11 Gebyr ved kredittdeklarasjoner økes med 6,3 mill. kroner, jf. forslag til vedtak.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å auke løyvinga under kap. 4610 post 11 med 6,3 mill. kroner.

19.7 Kap. 5603 Renter av staten sin kapital i staten si forretningsdrift (jf. kap. 2445-2481)

Post 80 Renter av staten sin faste kapital

Samandrag

       Posten omfatter renteinntekter på statens kapital i Statsbygg, Luftfartsverket, Statens kartverk, Rikshospitalets apotek og Radiumhospitalets apotek. På grunnlag av oppdaterte beregninger foreslås bevilgningen redusert med 18.521.000 kroner. Dette innebærer at bevilgningen reduseres fra 198.175.000 kroner til 179.654.000 kroner. Reduksjonen skyldes først og fremst at Statsbyggs investeringer både i 1997 og 1998 er lavere enn opprinnelig lagt til grunn. Forslaget må også ses i sammenheng med at rentesatsen for statens kapital i den statlige forretningsdriften for 1998 nå er fastsatt til 5,3 %, mens det i St.prp. nr. 1 (1997-1998) foreløpig ble lagt til grunn en rentesats på 6,0 %.

Merknader frå komiteen

       Komiteen sluttar seg til framlegget i proposisjonen om å redusere løyvinga under kap. 5603 post 80 med 18,521 mill. kroner.

19.8 Kap. 5691 Avkastning på løyvd kapital i Statens Bankinvesteringsfond

Post 80 Avkastning

Samandrag

       Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet for å delta ved nytegninger av ansvarlig kapital i norske forretnings- og sparebanker, jf. Ot.prp. nr. 8 (1991-1992) Om lov om Statens Bankinvesteringsfond. Bankinvesteringsfondet er også tillagt forvaltningsoppgaver knyttet til Statens Banksikringsfonds eiendeler i norske banker. Statens Bankinvesteringsfond eier om lag 36 % av aksjene i Den norske Bank, og vel 50 % av aksjene i Kreditkassen. Statens Banksikringsfond eier om lag 16 % av aksjene i Den norske Bank. I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 1998 gikk finanskomiteens flertall (alle utenom Sosialistisk Venstreparti) inn for at Statens Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond selger aksjene i Den norske Bank og Kreditkassen slik at fondenes eierandel i de to bankene reduseres til 1/3, jf. B.innst.S.nr.6 (1997-1998) (s. 15). Det er forutsatt at aksjesalgene foretas i 1998, med mindre markedsforholdene skulle tilsi senere salg.

       I kap. 5350 post 50 Tilbakeføring av midler fra Statens Banksikringsfond ble det ved behandlingen av statsbudsjettet 1998 vedtatt anslag på inntekter knyttet til aksjesalgene av Statens Banksikringsfonds aksjer i Den norske Bank på 3.367 mill. kroner. Finansdepartementet tar sikte på at den regnskapsmessige gevinsten av salget av Bankinvesteringsfondets eierandeler i Den norske Bank og Kreditkassen i 1998 vil inngå i statsbudsjettet 1999. Det er knyttet usikkerhet til anslaget for salgsprovenyet på grunn av variasjonene i børskursene. Valget av salgstidspunkt, jf. ovenfor, vil også påvirke bokførte inntekter i statsregnskapet i 1998.

Merknader frå komiteen

       Komiteen tek dette til orientering.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1998 gikk mot salg av statlig eide aksjer i forretningsbankene, og viser til omtale i B.innst.S.nr.I (1997-1998), side 152, og i B.innst.S.nr.6 (1997-1998).