Sammendrag

Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av representanten Edvard Grimstad innebærer at Stortinget kan åpnes annen eller tredje mandag i september.

Hensikten med forslaget er ifølge forslagsstilleren at Stortinget kan påbegynne sitt arbeid med statsbudsjettet tidligere og forutsetningsvis avslutte med salderingen senest siste dag i november. Da skulle det være mulig for kommuner, fylkeskommuner og alle andre som er avhengig av statsbudsjettet å få disse tallene på plass i sine respektive budsjetter i løpet av desember og før deres budsjettår påbegynnes.

Forslagsstilleren viser til budsjettkomiteen i Stortinget som på forslagstidspunktet arbeidet med spørsmål om statsbudsjettene. Det vises til at skulle denne komiteen foreslå andre og bedre løsninger ville det naturligvis få betydning for realiteten i dette forslag.

Forslagsstilleren fremmer flere alternativer:

• – Stortinget åpnes annen mandag i september alle fire årene i valgperioden.

• – Stortinget åpnes tredje mandag i september alle fire årene i valgperioden.

• – Stortinget åpnes annen eller tredje mandag i september, men at det i det året det er stortingsvalg foretas åpning som nå, første søgnedag i oktober. Hensynet her er at det tar relativt lang tid å kontrollere valget og fullmaktene og at det ikke er mulig å presse dette arbeidet ned på en eller to uker. Det antas videre at stortingsvalget fortsatt bør foregå i begynnelsen av september.

Forslagsstilleren viser til at skulle den siste modellen bli valgt, vil budsjettarbeidet i et år med stortingsvalg foregå i en svært presset arbeidssituasjon, under forutsetning av at budsjettarbeidet skal avsluttes i november.

Det vises for øvrig til at det naturligvis er en forutsetning for forslagene at statsbudsjettet forelegges Stortinget umiddelbart etter Stortingets åpning.

Grunnlovens § 68 bestemmer nå at Stortinget trer sammen første hverdag i oktober. Dette gjelder også i valgår. Forslagsstilleren viser til at et tidligere tidspunkt for sammentreden kan være f.eks. annen mandag i september eller tredje mandag i september. Annen mandag i september kan tidligst bli den 8. og senest den 14. Tredje mandag i september kan tidligst bli den 15. og senest den 21.

De år hvor det er stortingsvalg utgjør ifølge forslagsstilleren et spesielt problem. Grunnloven § 54 bestemmer at valget skal være «tilendebrakt» innen utgangen av september. Valglovens § 24 bestemmer at Kongen fastsetter valgdagen til en mandag i september. De siste fire stortingsvalgene inntil 1993 ble holdt annen mandag i september (henholdsvis den 9., 11., 13. og 14.). I 1997 var valgdagen fastsatt til tredje mandag i september (den 15.).

Forslagsstilleren viser til at ved valgene i 1985, 1989 og 1993 har den forberedende fullmaktskomité kommet sammen den 10. dagen etter valgdagen. Komiteen har brukt den tiden den har hatt til rådighet inntil den 30. (eventuelt 29.) september, da den må avgi sin foreløpige innstilling.

Forslagsstilleren viser til at i valgår må Stortingets høytidelige åpning foregå senere enn i andre år fordi den fullmaktskomité som det nye Stortinget velger, først må avgi sin innstilling, og denne må behandles i plenum. Statsbudsjettet skal legges fram innen fire dager etter åpningen (bevilgningsreglementet § 2). Forslagsstilleren reiser spørsmålet om budsjettproposisjonen bør kunne leveres til Stortinget før den høytidelige åpningen, eventuelt før det nye Stortinget samles. Forslagsstilleren viser til at etter vår tradisjon vil man nok ha prinsipielle motforestillinger mot dette.

Det vises til at dersom det blir regjeringsskifte som følge av valgresultatet, blir budsjettbehandlingen i valgåret ytterligere forsinket. Dersom Stortinget skal tre sammen annen mandag i september også i stortingsvalgår, må valgdagen legges til august måned.

Forslagsstilleren viser til at valgdagen for stortingsvalg kan fremskytes uten endring av Grunnloven (§ 54), men dersom valgdagen skal kunne legges til august krever det endring av valglovens § 24. Etter forslagsstillerens syn taler hensyn av forskjellig art mot fremskyting av valgdagen til august.

Forslagsstilleren viser også til at de siste kommunevalgene har vært holdt den annen mandag i september. Hvis dette fortsetter, og forslag A, alternativ 1 blir vedtatt, vil Stortinget tre sammen på kommunevalgdagen. Det kan neppe være noe i veien for dette. Derfor er det ikke utformet noe forslag om særregel for kommunevalgår.

Forslagsstilleren har nedenfor formulert tre forslag om endring av Grunnloven. Forslag A, alternativ 1 går ut på å endre nåværende § 68 slik at hovedregelen blir at Stortinget skal tre sammen den annen mandag i september måned. Alternativ 2 går ut på tredje mandag i september måned. For øvrig beholdes nåværende § 68. Forslag B går ut på at det i et nytt annet ledd i § 68 tas inn en unntaksregel om at nyvalgt Storting skal tre sammen den første hverdag i oktober måned. Denne regelen vil dermed gjelde i de år det er stortingsvalg. Hvis man vedtar et av alternativene under forslag A uten å vedta forslag B, blir følgen at det ikke blir noen særregel for stortingsvalgår.

Grunnlovens § 80 bestemmer at Stortinget innstiller forhandlingene når det har tilendebrakt sine forretninger. Forhandlingene kan gjenopptas, men de må opphøre senest siste hverdag i september. Sistnevnte frist henger nøye sammen med at nytt Storting skal tre sammen første hverdag i oktober. I forslag C foreslås derfor Grunnlovens § 80 annet ledd endret til at Stortingets forhandlinger må opphøre senest siste hverdag før nytt Storting trer sammen. Dersom et av alternativene under forslag A vedtas, må også forslag C vedtas.

Grunnlovsforslag

Forslag A

Alternativ 1

I Grunnlovens § 68 skal ordene «den første Søgnedag i October» erstattes med ordene «den anden Mandag i September».

Alternativ 2

I Grunnlovens § 68 skal ordene «den første Søgnedag i October» erstattes med ordene «den tredie Mandag i September».

Forslag B

Grunnlovens § 68 nytt annet ledd skal lyde:

Nyvalgt Storthing sammentræder den første Søgnedag i October Maaned.

Forslag C

Grunnlovens § 80 annet ledd skal lyde:

I Overensstemmelse med Regler i den af Storthinget vedtagne Orden, kan Forhandlingerne gjenoptages, men de ophører senest sidste Søgnedag før nyt Storthing sammentræder.»

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Kristelig Folkeparti, Oddbjørn Hanssen og Odd Holten, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at de fremsatte forslag til endringer av Grunnlovens §§ 68 og 80 ble fremsatt på bakgrunn av ønsket om bedre tid for Stortingets budsjettbehandling. Flertallet viser også til at dette grunnlovsforslaget ble fremsatt før Stortinget 19. juni 1997 vedtok en budsjettreform som prøveordning for perioden 1997-2001. Forslagsstilleren tar i denne sammenheng forbehold om at endrede budsjettrutiner i Stortinget i ettertid vil kunne få betydning for realiteten i det fremsatte forslag.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at erfaringene så langt mht. nye budsjettrutiner i Stortinget har vist betydelig forbedring når det gjelder tidsbruken i budsjettbehandlingen. Dette har etter dette flertallets mening bidratt til at de samfunnsaktører som er berørt av budsjettprosessen i Stortinget, herunder kommuner og fylkeskommuner, i dag får forelagt nødvendige tall fra statsbudsjettet tidligere enn før. Videre vil dette flertallet understreke at konsekvensen av å fremskynde Stortingets sammentreden til september vil innebære vanskeligheter i tilknytning til valgår, hvor valgdagen oftest er fastsatt til midten av september måned. Dette flertallet vil i denne sammenheng bl.a. vise til valglovens § 24 hvor kongen fastsetter valgdagen til en mandag i september. Videre vil dette flertallet understreke at Grunnlovens § 54 bestemmer at valget skal være «tilendebragt» innen utgangen av september. Dette forhold taler derfor sterkt for nødvendigheten av at dagens ordning opprettholdes, slik at også fullmaktskomiteen kan fremlegge sin foreløpige innstilling umiddelbart for det nyvalgte Storting som samles første virkedag i oktober.

Dette flertallet vil også peke på at en fremskyndelse av Stortingets sammentreden vil kunne føre til økt tidspress på regjeringens forberedelser til fremleggelse av statsbudsjettet, jf. bevilgningsreglementets § 2, som synes unødvendig etter de nye budsjettrutinene i Stortinget.

Når det gjelder endringer av Grunnlovens § 80 om Stortingets fratreden, vil dette flertallet vise til ovenstående og påpeke at det ikke synes å være behov for endringer av eksisterende grunnlovsbestemmelser, hverken når det gjelder sammentreden eller fratreden. Det er dette flertallets mening at dagens ordninger fungerer tilfredsstillende.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe,viser til at grunnlovsforslaget innebærer at Stortinget kan åpnes annen eller tredje mandag i september.

Disse medlemmer merker seg at forslagsstillerens hensikt med forslaget er at Stortinget kan påbegynne sitt arbeid med statsbudsjettet tidligere og forutsetningsvis avslutte med salderingen siste dag i november.

Disse medlemmer har også merket seg at forslagsstilleren tar hensyn til at kommuner, fylkeskommuner og alle andre er avhengig av statsbudsjettet for å få disse tallene på plass i sine respektive budsjetter i løpet av desember og før deres budsjettår påbegynnes.

Disse medlemmer viser til at Stortinget 19. juni 1997 vedtok en budsjettreform som prøveordning for perioden 1997-2001.

Disse medlemmer viser til at hovedpunktene i reformen er at salderingen i desember bortfaller, Stortinget gjør med bindende virkning et samlet rammevedtak for stats- og trygdebudsjettet som består av 23 netto utgiftsrammer og 2 inntektsrammer, og dermed er balansen i budsjettet fastlagt.

Disse medlemmer viser til at budsjettforhandlingene kan være noe hektiske og det er derfor grunn til å åpne adgang for at Stortinget kan påbegynne sitt arbeid noe tidligere.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti har i utgangspunktet stor forståelse og sympati for forslagsstillerens formål. Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kommuner, fylkeskommuner og alle andre som er avhengige av statsbudsjettet vet hva de får av tilskudd for kommende år før det nye året starter.

Disse medlemmer mener at det har vært høyst utilfredsstillende de ganger Stortinget først har ferdigbehandlet neste års statsbudsjett i slutten av desember.

Disse medlemmer viser imidlertid til at Stortinget nå er i gang med en ny form for budsjettbehandling, som medfører at budsjettet blir vedtatt på et tidligere tidspunkt enn det som var tilfellet før. Et av hovedpunktene i budsjettreformen er at salderingen faller bort.

Disse medlemmer viser til at forslagsstillerens formål i stor grad er ivaretatt gjennom den nye budsjettreformen, og vil derfor gå imot forslaget.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som positivt at Stortingets komiteer i større grad tar i bruk september måned til å arbeide med saker og til å arrangere befaringer. Dette medlem mener også at Stortinget og avdelingene i større grad burde kunne bruke september til ordinær møtevirksomhet, men selvsagt under hensyntaken til valgkamper. Dette medlem vil også bemerke at dersom det anses nødvendig å starte budsjettbehandlingen tidligere, vil det etter dette medlems syn være mer naturlig å vurdere å endre bevilgningsreglementet framfor Grunnloven, og å se på de tidsfrister som er satt for framlegging av regjeringens budsjettforslag.

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag nr. 5 i Dokument nr. 12 (1995-96) til endring av Grunnlovens § 68 forslag A alternativ 2 og § 80 forslag C - bifalles.

Komiteens tilråding

Komiteen viser til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Forslag nr. 5 i Dokument nr. 12 (1995-96) til endring av §§ 68 og 80 i Grunnloven - bifalles ikke.