Vedlegg 3: Brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité til justisminister Aud-Inger Aure, datert 17. november 1998.

Vedrørende Justisdepartementets praksis vedrørende arbeids- og oppholdstillatelse

Kontroll- og konstitusjonskomiteen viser til brev av 29. oktober 1998 samt departementets redegjørelse i brev av 11. november 1998.

Komiteen viser til at det i statsrådens redegjørelse fremgår at det ikke tidligere er innvilget tillatelser for den type arbeid som er aktuelt i saken med de to kvinnene fra Peru. Komiteen kan for sin del ikke se at statsråden tilstrekkelig har redegjort for et konkret hjemmelsgrunnlag for innvilgning av ovennevnte arbeids- og oppholdstillatelse. Komiteen kan videre heller ikke se at det ut fra tidligere praksis kan dokumenteres hjemmel for et slikt vedtak. Komiteen vil også understreke at omtalte arbeids- og oppholdstillatelse ikke kan hjemles med bakgrunn i stortingsbehandlingen der det ikke er fremkommet noen ønsker om en slik utvidelse av praksis for arbeid av denne type. Stortinget har derimot i gjennom behandlingen av Dok. 8:78 (1996-97) jf. Innst. S. nr 238 (1996-97), kategorisk avvist en slik utvidelse av praksis.

Komiteen har merket seg at statsråden i sitt svarbrev henviser til at det innenfor rammen av Utlendingslovens § 5 annet ledd er gitt Kongen myndighet til å gi nærmere detaljbestemmelser i forskrift innenfor rammen av de retningslinjer Stortinget har fastsatt i medhold av Utlendingsloven. Det vises videre til at det innenfor denne rammen er opp til Regjeringen å avgjøre hvilke grupper man ønsker å prioritere. Videre vises det til at Regjeringen nå har igangsatt et arbeid som tar konkret sikte på, i forskrifts form, å gi et nytt arbeidstillatelsesgrunnlag for arbeidsgruppen/barne-piker, bl.a. med sikte på sikre barn i tospråklige familier tverrkulturell og tospråklig oppdragelse. Komiteen vil i denne sammenheng understreke at denne hjemmel ikke synes å fremgå av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 46 (1986-87) jf. Innst. O. nr 92 (1987-88), om lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her. Den praksis som departementet legger opp til i denne saken synes derfor ikke å inneha rettsgrunnlag, verken i forarbeidene til loven eller med bakgrunn i Stortingets behandling av loven.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen er av den oppfatning at vesentlige endringer av innvandringspolitikken skal behandles av Stortinget på prinsipielt grunnlag, før denne type forskriftsendringer eventuelt foretas, jf. Ot.prp nr 46 (1986-87) og justiskomiteens merknader i Innst. O. nr 92 (1987-88), samt kommunalkomiteens merknader og mindretallsforslag i Dok. 8:78 (1996-97) jf. Innst. S. nr 238 (1996-97).

Komiteen vil på denne bakgrunn be om å få redegjort hvorvidt Regjeringen har vurdert å fremlegge spørsmålet for Stortinget til prinsipiell behandling. Videre vil komiteen be om å få redegjort om den praksis som er lagt til grunn i den aktuelle saken vil danne presedens for andre saker av samme kategori, før eventuell behandling av forskriftsendringer i Regjering og Storting.