5.1 Sammendrag

I en situasjon med stadig skjerping av konkurransen både innen person- og godstrafikk vil NSB legge stor vekt på kontinuerlige forbedringer i driftsapparatet for å kunne oppnå en kostnadsstruktur på linje med konkurrentene. NSB skal fokusere på kjernevirksomheten, dvs. person- og godstrafikken. Datterselskapene skal bidra markedsmessig og økonomisk til å bygge opp under styrets visjon for konsernet som helhet.

Samferdselsdepartementet mener det i første omgang vil være en utfordring for konsernet NSB å få på plass en organisasjon med en kjernevirksomhet som gir overskudd, gitt de statlige kjøp av persontransporttjenester.

NSB møter stadig sterkere konkurranse fra veg- og flytrafikken. I tillegg går utviklingen i retning av økt konkurranse innen jernbanesektoren, ikke minst gjelder dette innen godstransporten. For å møte denne konkurransen legger NSB opp til en fornying av materiellparken, både med sikte på økt kapasitet, punktlighet, regularitet og raskere transportløsninger.

Samferdselsdepartementet vil peke på betydningen av at NSB Gardermobanen AS, som eget datterselskap av NSB, får utvikle seg til å bli et mest mulig effektivt og kundeorientert selskap. Selskapet vil således kunne være et godt eksempel på en moderne jernbanevirksomhet som gir jernbanen et løft og som gir resten av NSB noe å "strekke seg etter" når NSB nå moderniseres gjennom den betydelige materiellfornyelsen som skjer i løpet av de nærmeste tre årene.

Det er etablert en kontaktgruppe mellom NSB, Jernbaneverket, Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som skal ta opp problemområder for funksjonshemmede knyttet til bruk av tog, herunder tilgjengeligheten til og på stasjonsområdene og komme med forslag til tiltak for transport av rullestolbrukere og andre funksjonshemmede i forbindelse med togreiser.

Samferdselsdepartementet ser positivt på det samarbeidet som nå er etablert med de funksjonshemmedes organisasjoner. Dersom funksjonshemmedes spesielle behov skal kunne ivaretas på en best mulig måte, er det viktig at brukerne kan komme tidlig inn i prosessen i forbindelse med planleggingen av nytt materiell.

NSB utarbeider egne planer for utvikling av eiendommene selskapet besitter.

Det vil bli lagt vekt på at NSBs rolle som eiendomsutvikler fortsatt skal være et bidrag til å nå Regjeringens mål for utviklingen av byer og tettsteder. Samferdselsdepartementet ser det i den forbindelse som en viktig oppgave å opptre som pådriver når det gjelder å få i stand en dialog mellom NSB og andre interessenter, herunder antikvariske og lokale myndigheter.

Investerings- og finansieringsplaner

NSBs mål om en framtidig kostnadseffektiv virksomhet vil kreve store investeringer i kommende planperiode, herunder de materiellinvesteringene som er lagt til grunn i avtalen med staten om kjøp av persontransporttjenester. Innenfor planrammen i NJP 1998-2007 til statlig kjøp av persontransporttjenester er det tatt høyde for dekning av kapitalkostnader knyttet til investeringer i 36 lokaltogsett til nærtrafikken i Oslo- og Stavanger-området som vil bli levert til NSB i løpet av perioden 2000-2002 og 11 krengende dieselmotorvogner til bruk på Røros-, Rauma- og Nordlandsbanen som vil bli levert i løpet av 2000. Videre er det tatt høyde for investeringer i 6-12 nye togsett til InterCitytrafikken. I tillegg vil NSB få levert 16 krengetogsett til fjerntogstrekningene Sørlands-, Dovre- og Bergensbanen i løpet av perioden 1999-2001. Det legges videre opp til utvikling av knutepunktrelasjoner både innen person- og godstrafikken, fornyelsestiltak innen vedlikeholdssektoren og videreutvikling av selskapets informasjonsteknologi.

Konsernet NSB, ekskl. NSB Gardermobanen AS, har til sammen planer om investeringer i størrelsesorden 7,6 mrd. kroner i løpet av perioden 1998-2002, dvs. 1,3 mrd. kroner utover morselskapets investeringsplaner. Dette er i hovedsak knyttet til investeringer i NSB Biltrafikk AS.

NSB har etablert en syndikert trekkrettighet på 2 000 mill. kroner med en gruppe norske og internasjonale banker. I tillegg har NSB tatt opp to obligasjonslån i det private obligasjonsmarkedet på til sammen 650 mill. kroner. Det planlegges nå ytterligere låneopptak for 1999. Dette, sammen med salg av driftsuavhengige eiendeler, vil i hovedsak dekke selskapets finansieringsbehov i 1998 og 1999. NSB arbeider aktivt med å legge planer for den langsiktige finansieringen, bl.a. som følge av at det statlige lånet på 2 135 mill. kroner skal tilbakebetales innen 2. desember 2001.

Økonomiske prognoser

Fra 1997 til 2002 er det forventet en reell inntektsøkning for morselskapet på til sammen 5 pst. Den reelle inntektsveksten er bl.a. knyttet til forventningene om økt persontransport som følge av krengetogsatsingen på fjerntogstrekningene og økt godstrafikk.

Etter Samferdselsdepartementets vurdering er den prognostiserte veksten i morselskapets driftsresultat nødvendig for å kunne dekke de framtidige finanskostnadene knyttet til den fornyelsen av materiellparken det er lagt opp til. Etter departementets vurdering vil NSBs prognostiserte resultatutvikling for årene 1999 og 2000 fortsatt i stor grad være avhengig av gevinster fra salg av eiendeler.

Ved utgangen av 1997 hadde morselskapet en egenkapitalandel på 41,7 pst. Det er ventet at egenkapitalandelen vil synke til om lag 36 pst. ved utgangen av 2000. Dersom NSB Gardermobanen AS holdes utenfor og det legges til grunn at det ikke tas ut utbytte fra selskapet i løpet av perioden 1998-2002, viser prognosene for morselskapet en egenkapitalandel i 2002 på om lag 40 pst.

5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at styret i NSB BA har som visjon for konsernet at det skal bli landets mest ressurseffektive og samfunnsnyttige transportbedrift. Flertallet støtter denne ambisiøse visjonen.

Flertallet mener det er viktig å sette NSB BA i stand til å møte den store konkurransen innen transportsektoren på en effektiv måte og ser i denne sammenhengen viktigheten av å få en ny materiellpark i selskapet. Flertallet viser til de store investeringene som er gjort i nytt materiell og at det er tatt høyde for å dekke kapitalkostnader forbundet med dette innenfor planrammen i Norsk jernbaneplan 1998-2007. Flertallet vil spesielt bemerke at det er viktig for NSB BA s økonomiske og finansielle situasjon at selskapet lykkes med krengetogsatsingen på Sørlandsbanen, Dovrebanen og Bergensbanen.

Flertallet har merket seg at det i NSB BA sine planer er lagt opp til at det etter åpningen av Romeriksporten vil bli mulig å øke frekvensen blant annet i lokal- og nærtrafikken i Oslo-området. Flertallet forutsetter at dette, kombinert med innsettingen av de 36 nye lokaltogsettene som er bestilt, vil bedre togtilbudet vesentlig for tusener av togpendlere.

Flertallet viser til at NSB Biltrafikk AS er en av de store busselskapene i landet og at selskapet har kjøpt opp flere busselskaper de siste årene. Flertallet vil videre vise til at NSB Biltrafikk AS på enkelte strekninger kjører buss parallelt med toget, noe som medfører at NSB konkurrerer med seg selv. Flertallet mener det vil være behov for å se på et tettere samarbeid mellom togdriften og bildriften i NSB BA på disse strekningene, eksempelvis i form av matebusser til togene.

Flertallet minner om behandlingen av årets statsbudsjett der det i Budsjett-innst. S. nr. 13 (1998-99) blant annet heter:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, har merket seg at NSB BA og SJ har utarbeidet en rapport om nytt togkonsept mellom de to hovedstedene, "Oslo-Stockholm 2000+", der det skisseres hvordan en med krengetog kan kjøre bedriftsøkonomisk lønnsomt på strekningen. Flertallet ber departementet medvirke positivt i arbeidet med å finne løsninger for å få iverksatt dette.»

Flertallet vil understreke viktigheten av dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke ønskeligheten av å gjøre NSB BA mer konkurransedyktig og at dette kan øke jernbanens markedsandeler.

Disse medlemmer har med bekymring merket seg at NSB BA i det siste har mistet kontrakter på godssiden. Det er NSB BA sin manglende konkurransevne som er årsak til dette. Tapet av kontrakter er beklagelig ut fra hensyn til miljø og trafikksikkerhet. Erfaringene fra andre land ved å slippe andre aktører til på jernbanesporet viser at jernbanens konkurranseevne øker når konkurranse etableres. Den negative holdning som flertallet på Stortinget har vist til å innføre full konkurranse for godstransport på jernbane, har redusert jernbanens konkurranseevne og forhindret økte miljøgevinster.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslaget under kap. 2.2 hvor en ber om en forskriftsendring med sikte på full konkurranse på godstransport på Jernbaneverkets linjer.

Disse medlemmer har merket seg at NSB Biltrafikk AS på enkelte strekninger kjører buss parallelt med toget.

Disse medlemmer regner med at slik busstransport skjer på forretningsmessige grunnlag og til forbrukernes beste.

Disse medlemmer kan derfor ikke se noen grunn til å legge vanskeligheter i vegen for slik miljøvennlig virksomhet.

Disse medlemmer ser generelt ekspressbussene som et fleksibelt og godt kollektivtilbud og ønsker en fri etableringsrett for disse.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til behandling av jernbaneplanen, jf. Innst. S. nr. 253 (1996-97), hvor komiteens flertall viser til regiontogenes distriktspolitiske betydning og hvor flertallet forutsetter "at også regiontogene blir vurdert som satsingsområde i persontrafikken".

Komiteen er kjent med at det er etablert en kontaktgruppe mellom NSB BA, Jernbaneverket, Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon som skal ta opp problemområder for funksjonshemmede knyttet til bruk av tog, herunder tilgjengeligheten til og på stasjonsområdene, og komme med forslag til tiltak for transport av rullestolbrukere og andre funksjonshemmede i forbindelse med togreiser.

Komiteen forutsetter at de nye krengetogene, lokaltogene og dieselkrengetogene som skal settes inn, er tilpasset rullestolbrukere og andre funksjonshemmede og at adkomsten for disse brukergruppene på stasjonsområdene blir ivaretatt.