2.1 Sammendrag

Postens kjernevirksomhet er og vil fortsatt være knyttet til formidling av landsdekkende brev- og pakkepostsendinger, distribusjon av blad og aviser i abonnement og til utførelse av grunntjenester for Postbanken. Posten utfordres i dag på alle disse områder.

Utviklingen er generelt preget av rask teknologiutvikling, endrede kundekrav, økende konkurranse og økt internasjonalisering.

Teknologiske nyvinninger er en viktig drivkraft bak utviklingen i markeds- og konkurranseforholdene.

Selv om også fysisk informasjonsformidling har økt i volum fram til nå, regner Posten i sine prognoser med at det rundt århundreskiftet vil skje en utflating og nedgang i volumene på grunn av overgang til bruk av substituerende elektroniske produkter.

Vel 40 pst. av det totale adresserte brevpostvolumet består av administrativ korrespondanse og er det området som i størst grad antas å bli erstattet av elektroniske produkter.

Posten har i dag enerett på formidling av brevpost innenfor bestemte vekt- og prisgrenser. Enerettsområdet bidro i 1997 med i underkant av 40 pst. av den totale omsetningen for selskapet.

Posten regner med at enerettsområdet vil utgjøre en relativt lavere andel av omsetningen i framtiden som følge av at områder som IT-tjenester og lettgods antas å ha en høyere vekst enn enerettsområdet.

Posten kjøpte i 1995 Statens Datasentral AS (nå Posten SDS) som et virkemiddel for å få et sterkere tilbud i markedet for elektroniske nettjenester. En forutsetning for å lykkes som en ledende norsk informasjonsformidler er en vesentlig økning i volum og omsetning.

Markedet for transport av pakker (lettgods inntil 30-40 kg) har vist en jevn vekst de senere årene. Utviklingen er generelt preget av økende konkurranse og skjerpede krav til hurtighet og kvalitet.

Det tradisjonelle ekspedisjonsnettet blir av stadig mindre betydning for Postens evne til å kunne tilby sine tjenester, herunder basistjenestene. Omfanget av manuelle bank- og betalingstjenester, som tradisjonelt har stått for hovedtyngden av trafikken ved postkontorene, har gått dramatisk ned de senere år som følge av økt bruk av brevgiro og elektroniske løsninger, herunder minibanker og betalingsterminaler. Utviklingen har i tillegg gått i retning av økt bruk av dør-til-dør-tjenester når det gjelder inn- og utlevering av post.

Posten har som følge av endringer i etterspørselen foretatt en vesentlig restrukturering av ekspedisjonsnettet.

De ulike lands postverk utsettes både nasjonalt og internasjonalt for økende konkurranse fra hverandre. Som følge av dette har det skjedd vesentlige strukturelle endringer mht. inngåelse av ulike typer allianser og oppkjøp de senere årene, både mellom ulike nasjonale postverk og mellom postverk og private aktører.

Regulering av markedet

Statens eierskap i Posten er regulert i postselskapsloven, jf. lov 22. november 1996. Den overordnede politiske styring av Postens virksomhet ivaretas for øvrig gjennom postloven og postforskriften, jf. lov 29. november 1996 og forskrift av 1. juli 1997 om formidling av landsdekkende postsendinger. Postloven og postforskriften har blant annet regler for enerettsområdets avgrensning, om innføring av konsesjonsplikt, om finansiering av merkostnader for samfunnspålagte tjenester og om fastsettelse av prinsipper for tilsyn med postmarkedet.

Posten har enerett til regelmessig å formidle mot vederlag lukket, adressert, innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, til å formidle i Norge tilsvarende sendinger fra utlandet og til å formidle tilsvarende sendinger fra Norge til utlandet. Eneretten omfatter brevpost med pris inntil 5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram). På områder som ikke omfattes av eneretten, er Posten underlagt samme reguleringsregime som andre postoperatører.

For tjenester som kommer inn under Postens enerett, ligger det fast at det skal være geografisk enhetsporto. Dette vil ikke være til hinder for at Posten på forretningsmessig basis fortsatt kan tilby rabatter og differensierte priser når dette er nødvendig av konkurransemessige årsaker, og det kan bidra positivt til Postens samlede resultat.

Det er i konsesjonen til Posten stilt krav om oppfyllelse av samfunnspålagte oppgaver som motytelse til eneretten. Konsesjonen er fastsatt av Samferdselsdepartementet den 1. oktober 1997 og gjelder til og med 30. september 2001. Finansiering av merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå ut over det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt skjer dels ved at deler av overskuddet fra enerettsområdet er øremerket for dette, dels ved statlige bevilgninger til kjøp av posttjenester. Ut over dette styres Postens virksomhet etter vanlige forretningsmessige prinsipper. Post- og teletilsynet er på postområdet departementets operative enhet for gjennomføring av tiltak som sikrer at postoperatører oppfyller og etterlever de krav som stilles i lov, forskrifter og konsesjonsvilkår.

I EU ble det 15. desember 1997 vedtatt et europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/EF om felles regler for utviklingen av et indre marked for posttjenester i Fellesskapet, og forbedringer av tjenestenes kvalitet (postdirektivet). Formålet med postdirektivet er å skape felles rammebetingelser for alle postoperatører i det indre marked.

EØS-komiteen har ved beslutning av 25. september 1998 vedtatt at postdirektivet skal inngå som en del av EØS-avtalen, jf. St.prp nr. 12 (1998-99) og Ot.prp. nr. 18 (1998-99).

Hovedutfordringer

Med utgangspunkt i dagens markeds- og konkurransesituasjon mener Postens styre at konsernet vil stå overfor følgende hovedutfordringer i de kommende år:

• – Forbedre service og kvalitet.

• – Møte økende konkurranse.

• – Møte nedgang i fysisk brevpost.

• – Rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft.

• – Tilpasse kostnadsnivået.

En av de viktigste utfordringene for Posten framover vil være å løse de samfunnspålagte kravene på en effektiv og god måte. Til tross for omfattende tiltak for å forbedre service og kvalitet, har Posten utfordringer på dette området.

Departementet vil følge utviklingen i markedet for konkurranseutsatte posttjenester innenfor det samfunnspålagte området for å sikre lovens formål om et landsdekkende formidlingstilbud til rimelig pris og til god kvalitet.

Situasjonen på arbeidsmarkedet har ført til et generelt problem med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft. Postens styre ser det derfor som en viktig utfordring å sikre tilgang på nødvendig arbeidskraft og kompetanse.

Departementet legger i denne sammenheng vekt på at Posten, så lenge samfunnspålagte servicekrav oppfylles, må ha stor frihet til å utvikle sitt tjenestetilbud og til å velge de betjeningsformer som er mest effektive og best egnet i de enkelte tilfeller, og til å inngå ulike typer allianser og samarbeidsavtaler.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen er kjent med at Posten i dag utfordres på en rekke områder og viser til teknologisk utvikling, endrede kundekrav, økende konkurranse og økt internasjonalisering.

Komiteen har merket seg at selv om den fysiske informasjonsformidlingen har økt, viser Postens prognoser at det ved århundreskiftet vil skje en utflating og nedgang.

Komiteen har videre registrert at Posten regner med at enerettsområdet i framtida vil utgjøre en mindre del av omsetningen fordi områder som IT-tjenester og lettgods antas å ha en høyere vekst enn enerettsområdet.

Komiteen har merket seg at det tradisjonelle ekspedisjonsnettet stadig blir av mindre betydning for at Posten kan tilby sine tjenester. Komiteen har merket seg at dette også gjelder basistjenester.

Komiteen har videre registrert at årsaken til dette er omfanget av manuelle bank- og betalingstjenester. Disse tjenestene har tidligere stått for hovedtyngden av trafikken ved postkontorene. Komiteen har merket seg at disse tjenestene har gått dramatisk ned de seinere år på grunn av økning i bruk av brevgiro og elektroniske løsninger.

Komiteen har også merket seg at inn- og utlevering av post har endret seg i retning av dør-til-dør-tjenester, og at dette vil øke i årene framover i tråd med at de elektroniske systemene utvikles og tas i bruk.

Komiteen har merket seg at Posten med bakgrunn av endringer i etterspørselen har foretatt en vesentlig restrukturering av ekspedisjonsnettet.

Komiteen registrerer også at de ulike lands postverk utsettes for nasjonal og internasjonal konkurranse og at det som følge av dette har skjedd strukturelle endringer som inngåelse av ulike typer allianser og oppkjøp de seinere årene.

Regulering av markedet

Komiteen vil understreke at reguleringer på postområdet angir viktige rammebetingelser for Postens virksomhet.

Komiteen vil videre understreke at kjernevirksomheten fortsatt vil være formidling av landsdekkende brev, pakkepost, distribusjon av blad og aviser i abonnement og utførelse av grunntjenester i Postbanken.

Komiteen vil understreke at for de tjenester som kommer inn under Postens enerett ligger det fast at det skal være geografisk enhetsporto.

Komiteen vil videre bemerke at dette ikke skal være til hinder for at Posten på forretningsmessig grunnlag fortsatt kan tilby rabatter og differensiere priser dersom dette er nødvendig av konkurransemessige grunner. Dette må skje på en slik måte at det legges opp til likeverdige priser uavhengig av geografisk beliggenhet.

Komiteen registrerer at dette kan bidra til å styrke Postens samlede resultat.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, viser til at det i konsesjonen til Posten er stilt krav om oppfyllelse av samfunnspålagte oppgaver som motytelse til eneretten.

Flertallet legger til grunn at finansieringen av merkostnadene ved å opprettholde et samfunnspålagt servicenivå, utover det som er bedriftsøkonomisk lønnsomt, fortsatt må skje dels ved at deler av overskuddet fra enerettsområdet er øremerket for dette, og dels ved statlige bevilgninger til kjøp av posttjenester.

Flertallet peker på at utover dette styres Postens virksomhet etter vanlig forretningsmessige prinsipper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg de metodiske problemene med å beregne kostnadene knyttet statens kjøp av ulønnsomme posttjenester. Dette problemet som kun lar seg løse ved å konkurranseutsette statens kjøp av ulønnsomme posttjenester.

Disse medlemmer vil understreke prinsippet om at staten skal kjøpe basis posttjenester i de områdene av landet der det ikke er kommersielt grunnlag for slike tjenester.

Disse medlemmer vil vise til Innst. O. nr. 4 (1996-97) der Høyres medlemmer i komiteen uttrykker:

«Disse medlemmer understreker videre at Postens markedstilpassing og forbrukerens krav til landsdekkende posttjenester til best mulig kvalitet til lavest mulig pris, tilsier at Postens monopoltjenester blir gjenstand for en sunn konkurranse. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til høringsuttalelse fra såvel Administrasjonsdepartementet som Konkurransetilsynet som mener at bl.a. slike hensyn tilsier at en bør tillate konkurranse på alle postale tjenester. Disse medlemmer er enig i dette.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for en avvikling av enerettsområdet for Posten, men samtidig innføre en konsesjonsordning som vil sikre forbrukerne i hele landet landsdekkende basistjenester."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at så lenge Posten Norge BA har monopol på riksdekkende formidling av lukkede adresserte brev inntil 350 gram, opprettholdes det enhetstakst for denne gruppe postsendinger.

Disse medlemmer mener at dersom monopolet opphører, må det være en forutsetning for den som får konsesjon, at systemet med enhetstakst opprettholdes innenfor landets grenser for formidling av lukkede adresserte brev inntil 350 gram.

Hovedutfordringer

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, er kjent med at Posten vil stå overfor store utfordringer i årene som kommer.

Flertallet har registrert at utfordringene vil komme i forholdet til bedre service og kvalitet, økende konkurranse, nedgang i fysisk brevpost, rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft og tilpasse kostnadsnivået.

Flertallet er kjent med at markedsutviklingen og mulighetene for ny teknologi har ført til nye krav fra kundene og at Postens framtidige posisjon i markedet i stor grad vil være avhengig av hvordan Posten klarer å møte disse kravene. Dette gjelder bl.a. endrede åpningstider og ta i bruk (tilby) nye tjenester.

Flertallet er enig med departementet i at en av de viktigste utfordringene for Posten vil være å løse de samfunnspålagte kravene på en effektiv og god måte.

Flertallet har merket seg at styret i § 10-planen understreker et særlig behov for å forbedre kvaliteten på framsendingstider.

Flertallet forutsetter at departementet vil følge utviklingen i markedet for konkurranseutsatte posttjenester innenfor de samfunnspålagte oppgavene.

Flertallet vil understreke at dette er for å sikre lovens formål om et landsdekkende formidlingstilbud til rimelig pris og god kvalitet.

Flertallet er videre enig med departementet at så lenge krava om samfunnspålagte oppgaver og servicekrav oppfylles, må Posten ha stor frihet til å utvikle sitt tjenestetilbud og til å velge de mest effektive betjeningsformer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke viktigheten av at Posten settes i stand til å møte de store utfordringene selskapet står overfor i årene som kommer. Det forventes at konkurransen fra utenlandske aktører vil øke og at integreringen av markedet for posttjenester internasjonalt vil fortsette. Samtidig svekkes grensene for postprodukter i forhold til andre produkter. Det er grunn til å anta at det vil finne sted en utvikling innen postsektoren som er parallell med den som har funnet sted innen telesektoren.

Disse medlemmer er enig i Samferdselsdepartementets vektlegging av å redusere kostnadsnivået. Det er en forutsetning for å møte den tøffe konkurransen fra store utenlandske aktører og for å kunne oppnå kvalitetsmålene som er satt for selskapet. Klarer ikke Posten å konkurrere på kvalitet i sentrale strøk av landet og generere overskudd fra dette markedet, vil det få konsekvenser for Postens muligheter til å tilby gode tjenester i distriktene. Utfordringen består ikke i å tilby posttjenester i sentrale strøk, der er det et kommersielt grunnlag for denne type tjeneste. Utfordringen er å tilby tjenester der det ikke er et kommersielt grunnlag.

For å mestre disse utfordringene er det viktig at Posten er organisert slik at styret og administrasjon har et størst mulig handlingsrom. Disse medlemmer vil vise til følgende merknader fra Høyres medlemmer i Innst. S. nr. 285 (1995-96):

«Disse medlemmer mener videre at dette også må ses i sammenheng med de utfordringer og muligheter som ny teknologi skaper for Postverket. Disse medlemmer mener de nevnte forhold gir Postverket utfordringer som vil kreve en annen beslutningsstruktur enn den Postverket har i dag. Denne strukturen må være utformet slik at bedriftens ledelse raskt kan fange opp og sette i verk de tiltak som er nødvendig for kontinuerlig å bevare bedriftens konkurransekraft. Disse medlemmer mener dette nødvendiggjør en omgjøring av Postverket fra forvaltningsbedrift til A/S.»

Disse medlemmer vil videre vise til vedlegg 1, Plan for Postens virksomhet i St.meld. nr. 16 (1998-99) der Posten Norge BA på side 46 uttrykker:

«Det knytter seg likevel ulemper til den valgte selskapsformen basert på særlov. Det er enkelte forventninger om at det fortsatt skal utøves styring som om Posten var en del av staten, selv om selskapet rent styringsmessig er helt på linje med et aksjeselskap.

Posten har erfart at selskapet ikke konsekvent regnes som et selskap som er likestilt med aksjeselskap, og dermed kommer inn under selskapsskatteloven § 1-1. Konsekvensen er at et av formålene med selskapsetableringen, som er å gi Posten driftsbetingelser på linje med det som gjelder for private selskaper, ikke oppfylles. Statens postselskap settes da i en skattemessig særstilling i forhold til konkurrerende private virksomheter. Dersom Posten ikke anses å falle inn under selskapsskatteloven § 1-1, vil dette ha konsekvenser både for formuesbeskatningen av selskapet og den skattemessige behandlingen av gitt og mottatt konsernbidrag. Posten vil ta initiativ til en avklaring. Dersom utfallet innebærer at Posten forskjellsbehandles, så vil det være et viktig ankepunkt mot selskapsformen.

Den største forskjellen mellom Postens selskapsform og et aksjeselskap knytter seg til personalsiden og særlig Postens binding til det statlige avtaleverket. Posten er en svært personalintensiv bedrift hvor ca. 65% av kostnadene er personalkostnader. Posten Norge er bundet til hovedtariffavtalen i staten, og dennes utforming og innretning gir betydelige konsekvenser for selskapets økonomiske resultat og soliditet.»

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

«Posten Norge BA omdannes til aksjeselskap fra 1. januar 2000.»