Undersøkelsen viser at IT-enhetene
innen justissektoren mener det har vært manglende koordinering,
uklare signaler og mangelfull overordnet styring fra departementets
side.
Det synes som om fagavdelingene i departementet
i stor grad har vært opptatt av resultatene innen egen sektor,
og i mindre grad av samordning på tvers av sektorene. Dette
krever en sterkere koordinert tverrsektoriell styring i departementet.
Undersøkelsen viser at Politiets datatjeneste, som er den
største og mest betydningsfulle IT-enheten, ikke har sett
nytteverdien av samordning på tvers av straffesakskjeden.
Ansvaret for styring av IT-prosjekter, som på samme tid
involverer politi- og lensmannsetaten, domstolene og/eller
kriminalomsorgen, er i hovedsak overlatt til henholdsvis Justissektorens
samordningsenhet for IT (fram til 1. januar 1998), Plan- og administrasjonsavdelingen
og Styringsgruppen for sektorovergripende IT-prosjekter. Ifølge
Justisdepartementet har samordningsprosessen foreløpig
resultert i grunnlagsdokumentene "Retningslinjer for IT i justissektoren"
og "Informasjonsmodell for straffesaker".
Det er ikke utviklet en overordnet IT-strategi
for hele justissektoren. Dette kan medføre risiko for at
helheten ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt, samt en mangelfull
kobling mot de overordnede målsettinger.
Riksrevisjonens gjennomgåelse viser
at målet om kostnadseffektivitet og kvalitet heller ikke
er presisert og konkretisert i form av hensiktsmessige resultatkrav i
tildelingsbrevene.
Departementet fokuserer på gevinstrealisering
i forhold til IT-virksomheten innen justissektoren. Undersøkelsen
viser imidlertid at det i varierende grad er foretatt kost-nytte-vurderinger,
utarbeidet gevinstplaner, gjennomført evalueringer og/eller
rapportert om gevinster i forbindelse med de prosjekter Riksrevisjonen
har undersøkt.
Tre konkrete prosjekter er gjennomgått
for å vurdere den overordnede styringen, gjennomføringen,
resultatene og gevinstrealiseringen.
Prosjektene er valgt fordi det er forventet
at disse skal gi gevinster, prosjektene har pågått
lenge nok til at det vil være mulig å dokumentere
eventuelle gevinster, samt at arbeidet pågår i
og mellom ulike etater.
Formålet med KOMPIS/SSP-prosjektet
er å automatisere og forbedre informasjonsflyten mellom
fengselsvesenet og KRIPOS. Undersøkelsen viser at ressursbruken
og gevinsten forbundet med dette prosjektet er av begrenset omfang.
Med bakgrunn i fengselslovens § 56 er det etablert en praksis
med manuell overføring av meldinger om innsettelser, permisjoner
og løslatelser til KRIPOS. Etter Datatilsynets oppfatning
er det i strid med de nåværende konsesjonsbestemmelsene å utveksle
slik informasjon med bakgrunn i KOMPIS/SSP som register
betraktet.
Formålet med KOMPIS-Kif-prosjektet
har vært å innføre et edb-basert system
for klientadministrasjon innenfor Kriminalomsorg i frihet. Undersøkelsen
viser at det på forhånd ikke var utarbeidet et
system for gevinstrealisering.
Lokal IT har sin bakgrunn i en videreføring
av prosjektet for utvikling av politisystemene til OL-94 på Lillehammer
og har hatt som formål å utplassere disse systemene
i hele politi- og lensmannsetaten. Formålet har vært å foreta
en totalfornyelse av infrastrukturen og tilhørende systemer
i etaten og innføre BL-systemet (Basisløsninger)
som er et saksbehandlingssystem for avvikling av straffesaker. Undersøkelsen
viser at det er utarbeidet et system for gevinstplanlegging og gevinstrealisering
i forbindelse med gjennomføringen av Lokal IT i de enkelte
politidistriktene. Enkelte distrikter har konkludert med at målet
om en rasjonaliseringsgevinst på fire prosent er nådd,
etter at de nye systemene og løsningene har vært
i full drift mer enn ett år. Politidistriktene er imidlertid
noe usikre på den beregningsmodellen som er lagt til grunn
ved gevinstrapportering.
Framdriften i gjennomføringen av Lokal
IT er noe lavere enn først forutsatt. Det er for tidlig å vurdere hvorvidt
gevinster er synliggjort i forbindelse med Lokal IT som helhet.