2.1 Sammendrag

2.1.1 Inntekter og utgifter

I Nasjonalbudsjettet 1999 ble det lagt opp til en reell vekst i kommunenes inntekter i 1999 på vel 1G pst., eller om lag 2,5 mrd. kroner. Stortingets budsjettvedtak medførte en reduksjon i kommunesektorens inntekter på om lag 450 mill. kroner sammenliknet med opplegget i nasjonalbudsjettet.

Etter at Nasjonalbudsjettet 1999 ble lagt fram, er inntektsnivået i 1998 oppjustert med om lag 1,6 mrd. kroner, hvorav om lag 1,4 mrd. kroner pga. økt skatteanslag.

I forhold til de forutsetningene som lå til grunn for vedtatt budsjett 1999, er anslaget for kommuneforvaltningens inntekter endret i revidert nasjonalbudsjett bl.a. som følge av:

• – endret anslag for prisutviklingen for kommunale utgifter

• – nedjustering av lønnsvekstanslaget

• – nedjustering av skatteanslaget

• – oppjustering av gebyranslaget

• – forslag til netto økning i overføringer fra staten

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett foreslås det økte bevilgninger til kommunesektoren på netto om lag 400 mill. kroner. Blant annet foreslås det økte bevilgninger til innsatsstyrt finansiering av sykehus (315 mill. kroner), investeringer i tilknytning til eldresatsingen (159 mill. kroner) og tusenårssteder i kommunene (87 mill. kroner).

I motsatt retning trekker forslaget om en reduksjon av hovedstadstilskuddet på 150 mill. kroner.

Forslagene til bevilgningsendringer er nærmere omtalt i St.prp. nr. 67 (1998-99) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1999. Sammen med endrete anslag på skattevekst, lønnsvekst, gebyrvekst og prisutvikling på kommunale varer og tjenester, fører disse endringene til at kommunesektorens realinntekter nå anslås om lag 1,4 mrd. kroner høyere enn det som fulgte av vedtatt budsjett. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 1998 til 1999 anslås nå til om lag 1 pst., tilsvarende om lag 2 mrd. kroner.

Kommunesektorens netto renteutgifter anslås å øke med om lag 700 mill. kroner fra 1998 til 1999. Endringen i netto renteutgifter vil ifølge anslagene langt på vei tilsvare endringen i brutto renteutgifter, siden nivået på brutto renteinntekter for kommunesektoren forventes å endre seg lite fra 1998 til 1999.

Det legges til grunn en vekst i sysselsetting og vareinnsats fra 1998 til 1999 på 1G pst. Videre legges det til grunn en reell videreføring av investeringsnivået. Med disse forutsetningene anslås kommuneforvaltningens underskudd før lånetransaksjoner for 1999 til om lag 3,6 mrd. kroner.

2.1.2 Skjønnstildelingen 1998 og 1999

Kommunal- og regionaldepartementet fikk fullmakt til å fordele 3 571 mill. kroner i skjønnstilskudd for 1999 ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 1999. Av dette var 2 300 mill. kroner ordinært skjønn og 1 271 mill. kroner ekstraordinært skjønn til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet. I statsbudsjettet for 1999 vedtok Stortinget å sette av 50 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler til kommuner som har ekstra stramme rammer og sliter med å opprettholde tjenestetilbudet. Disse midlene ble fordelt til kommuner med svak økonomi og nedleggingstruede grendeskoler. Samtidig ble det ekstraordinære skjønnstilskuddet korrigert til 1 281,9 mill. kroner. Ordinær skjønnsramme for 1999 utgjorde etter dette 2 339,1 mill. kroner, fordelt med 1 637,7 mill. kroner til kommunene og 701,4 mill. kroner til fylkeskommunene.

For 1998 ble det fordelt 3 204,4 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av dette utgjorde 815,6 mill. kroner ekstraordinært skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet, mens 2 388,8 mill. kroner var ordinært skjønnstilskudd.

I proposisjonen redegjøres det nærmere for den kompensasjon som er gitt til kommuner som følge av bortfall av selskapsskatt.

Departementet foreslo i St.prp. nr. 1 (1996-97) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner.

I proposisjonen er det gitt en tilbakemelding om denne bruken av skjønnsmidler.

I 1998 ble det fordelt i alt 6 283 000 kroner til særskilte prosjekt.

På budsjettet for 1999 er det avsatt inntil 20,0 mill. kroner på grunnlag av de samme retningslinjene for bruk av midler.

2.1.3 Budsjettsituasjonen for kommunene i 1999

De økonomiske rammebetingelser for kommunene endret seg fra 1997 til 1998. Foreløpige regnskapstall fra Statistisk sentralbyrå viser en reell inntektsvekst fra 1997 til 1998 på om lag H pst. Realinntektsveksten ble lavere enn lagt til grunn i vedtatt budsjett, noe som i første rekke kan tilskrives høyere kostnadsvekst enn tidligere lagt til grunn. Lønnsoppgjøret ga høye direkte lønnstillegg og som en følge av dette, økte pensjonspremier. Foreløpige regnskapstall viser at aktiviteten, målt som et veid gjennomsnitt av vekst i sysselsetting, vareinnsats og investeringer, økte med om lag 2 pst. fra 1997 til 1998, eller 1,5 prosentenheter mer enn den reelle veksten i inntektene.

De data departementet har hentet inn fra fylkesmennene viser at budsjettbalansen i kommunene er betydelig forverret fra 1998 til 1999. Mer enn 1 av 3 kommuner har i 1999 fastsatt et budsjett som viser et underskudd for 1999 isolert. I 1998 gjaldt dette 1 av 6 kommuner. Kommuner som budsjetterer med underskudd for 1999 er avhengig av å tære på oppsparte midler fra tidligere år. Blant kommuner som budsjetterer med et overskudd på driften har halvparten et overskudd tilsvarende 1 pst. av driftsinntektene eller lavere. Kun 15 pst. av kommunene budsjetterer med et driftsoverskudd på mer enn 3 pst.

Departementet presiserer i proposisjonen at kommunene har et kontinuerlig ansvar for å tilpasse tjenestetilbudet til befolkningens behov innenfor de fastsatte inntektsrammer. Som følge av blant annet demografiske endringer må ressurser omfordeles mellom de kommunale tjenesteområder. De undersøkelser departementet selv har foretatt, eller bygger på, viser at mange kommuner har nyttet kortsiktige tiltak for å saldere budsjettene for 1999. Å operere med underskudd på driften vil kun være mulig i en begrenset periode. Å reelt heve nivået på de kommunale avgiftene vil ha klar effekt på budsjettbalansen, men vil samtidig bidra til å tømme ut potensialet for en ytterligere inntektsvekst.

Handlingsplanene innenfor eldreomsorgen og helsesektoren er prioritert fra Regjeringen. Samtidig er det behov for å føre en stram finanspolitikk som også vil få virkning for kommunenes utgifter. Departementet vil understreke at nødvendig omstilling må fortsette i 1999 og 2000. En ser ikke bort fra at gjennomføringen av handlingsplanene vil kunne kreve redusert aktivitet på andre tjenesteområder.

2.1.4 Handlingsplaner for eldre og psykisk helse

2.1.4.1 Handlingsplanen for eldreomsorgen

I proposisjonen omtales oppfølgingen av handlingsplanen for eldreomsorgen. Av til sammen 1,89 mrd. kroner bevilget over kap. 670.61 (Sosial-og helsedepartementets budsjett) som generelt driftstilskudd til styrking av pleie- og omsorgstjenesten er pr. 4. mai 1999 1,67 mrd. kroner stilt til rådighet for kommunene. 347 kommuner er tildelt fullt tilskudd. 88 kommuner får foreløpig kun utbetalt avkortet driftstilskudd fordi kravene knyttet til tilskuddet ikke er innfridd.

Regjeringen vil fortsatt følge situasjonen nøye. Fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene i prosessen med å innfri kravene og har nå nær kontakt med kommunene. Det forventesat et stort antall kommuner i løpet av de nærmeste måneder vil innfri kravene knyttet til tilskuddene og få utbetalt midlene.

I 1999 vil om lag 120 kommuner få skjønnstilskudd fordi de foretok større investeringer før finansieringsordningene for sykehjem og omsorgsboliger ble endret.

I 1999 er vedtatt tilsagnsramme for kap. 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser (Kommunal- og regionaldepartementets budsjett) på 1 024 mill. kroner.

Dersom søknadsinngangen til Husbanken i første kvartal fortsetter ut året, vil den vedtatte tilsagnsrammen for 1999 bli for knapp. Erfaringsmessig øker dessuten søknadsinngangen mot slutten av året. Også de kommunale plantallene tyder på at søknadsinngangen vil bli svært høy. Regjeringen har i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 derfor foreslått å øke tilsagnsrammen for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra 3 700 til 5 800 enheter. Bevilgningen økes med 159 mill. kroner for 1999. Økningen vil pga. budsjetteringssystemet også få budsjettmessige konsekvenser for de neste 3 årene.

St.meld. nr. 50 (1996-97) la for perioden 1998-2001 opp til en utbygging av totalt 24 400 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, hvorav 5 800 enheter i 1998. Regjeringen legger opp til å følge opp denne totale rammen med økonomiske midler.

Et viktig fokus fremover vil være tilstrekkelig samsvar mellom drift og investeringer og utviklingen i antall eldre med behov for pleie- og omsorgstjenester. Handlingsplanen forutsetter at utbyggingen av om-sorgsboliger og sykehjemsplasser følges opp med tilsvarende styrking av tjenestetilbud og bemanning i pleie- og omsorgssektoren. For å sikre dette sendes alle søknader om investeringstilskudd fylkesmannen /fylkeslege til uttalelse før endelig behandling i Husbanken. Regjeringen vil følge denne utviklingen nøye for å sikre aktivitetsnivå, kvalitet og innhold i eldreomsorgen

2.1.4.2 Styrking av kommunale og fylkeskommunale tiltak til mennesker med psykiske lidelser

Kommunene har mottatt øremerkede tilskudd på dette området fra og med 1995. Omfanget av tiltak og tjenester i kommunene viser en meget positiv utvikling (bl.a. stillinger for særlig kvalifisert personell, antall personer henholdsvis i dagtilbud og med spesielle botilbud). Dette gjelder også personer i arbeidsmarkedstiltak. En økende andel kommuner har etablert spesielle botilbud og samarbeid med arbeidsmarkeds-etaten.

En stadig mindre andel av disponible midler over-føres til påfølgende år. Samtidig øker bevilgningene. Det ser ut til at det er færre kommuner som overfører midler, og at disse gjennomgående har konkrete planer for bruken.

Totalinntrykket er at kommunene i løpet av 1998 for alvor har tatt fatt i utfordringene, og aktiviteten skyter fart. Det er viktig at sentrale myndigheter kan støtte opp under denne utviklingen.

Tilskudd utbetales på grunnlag av planlagt aktivitet i 1999 i kommunene på dette området. Kommunene må ha levert tilfredsstillende resultatrapportering for 1998, og samtidig vist at den samlede aktiviteten i 1999 planlegges økt ift. 1998-nivået minst svarende til økningen i tilskuddet fra 1998 til 1999. Det vises her til Stortingets behandling av årets statsbudsjett. Innenfor et samlet kommuneopplegg som stiller krav til omstilling og effektivisering, medfører dette at en del kommuner i første omgang ikke får utbetalt fullt tilskudd.

Bevilgningen over Sosial- og helsedepartementets budsjett på kap. 743 post 62 er på 564 mill. kroner i 1999. Det er avsatt 522 mill. kroner til fordeling til kommunene i hovedsak etter inntektssystemets kostnadsnøkkel for den kommunale helse- og sosialtjenesten.

Regjeringen vil fortsatt følge situasjonen nøye. Fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene i prosessen med å innfri kravene og har nå nær kontakt med kommunene. Det forventesat et stort antall kommuner i løpet av de nærmeste måneder vil innfri kravene knyttet til tilskuddene og få utbetalt midlene. I lys av den finansielle situasjonen vil dette i enkelte kommuner kreve omprioriteringer og innsparinger i andre kommunale sektorer for å oppnå nødvendig budsjettbalanse. Dette er prosesser som tar tid både i forhold til beslutninger og gjennomføring. Derfor vil noen kommuner ha behov for lengre tid til å innfri kravene knyttet til tilskuddene.

Også fylkeskommunene har mottatt øremerkede tilskudd til utbygging av sine psykiatriske helsetjenester siden 1995. Det har vært en jevn økning i antall polikliniske konsultasjoner og antall utskrivninger etter døgn-opphold fra psykiatriske institusjoner og antall årsverk. Andelen årsverk utført av kvalifisert personell viser også en positiv utvikling. Omstruktureringen av psykisk helsevern for voksne er kommet godt i gang i de fleste fylker. Utbyggingen av behandlingskapasiteten i psykisk helsevern for barn og unge har også kommet godt i gang en rekke steder, dette gjelder særlig tilbudet til ungdom.

For inneværende år er det over kap. 743 post 63 bevilget 503 mill. kroner i tilskudd til økt drift av fylkeskommunalt psykisk helsevern, 38 mill. kroner over kap. 743 post 64 i tilskudd til omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern for voksne og 145 mill. kroner over kap. 743 post 65 til utbygging av psykisk helsevern for barn og ungdom. I tillegg er Kommunal- og regionaldepartementets rammetilskudd til fylkeskommunene økt med 165 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner er lagt inn for at fylkeskommunene skal være i stand til å dekke 40 pst. av kostnadene ved planlagte investeringer i henhold til opptrappingsplanen.

Fylkeskommunene ble i 1998 tildelt 418 mill. kroner i øremerkede driftstilskudd fra kap. 743 post 63. I tillegg overførte fylkeskommunene i alt ca. 85 mill. kroner fra 1997, slik at fylkeskommunene for 1998 disponerte rundt 503 mill. kroner i øremerkede drifts-tilskudd. Fylkeskommunene har i 1998 brukt ca. 400 mill. kroner av det disponible beløpet (foreløpige tall). Dette tilsvarer ca. 80 pst. i 1998 mot 70 pst. i 1997. Resten er overført til 1999, slik at disponibelt beløp i øremerket driftstilskudd for inneværende år er om lag 600 mill. kroner. Tilskudd til økt drift for 1999 vil bli utbetalt til fylkeskommunene på grunnlag av tilfredsstillende rapportering for bruk av midlene for 1998.

2.2 Komiteens merknader

2.2.1 Generelt om det økonomiske opplegget for 1999

Komiteen har merket seg at Regjeringen anslår den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter fra 1998 til 1999 til 1 pst. eller om lag 2 mrd. kroner. Dette er G pst. lavere enn det som ble anslått i Nasjonalbudsjettet for 1999. Mange kommuner er i en vanskelig økonomisk situasjon, men det er store variasjoner kommunene imellom. Endringene i sektorens inntekter kommer bl.a. som følge av endringer i anslaget for prisutviklingen, nedjustering av lønnsvekst-anslaget og dermed skatteanslaget, oppjustering av gebyranslaget og forslag til netto økning i overføringene.

Komiteen har merket seg at netto renteutgifter er anslått å øke med ca. 700 mill. kroner fra 1998 til 1999.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil i den forbindelse understreke betydningen av at det føres en stram finanspolitikk. Dette vil være et viktig bidrag til å få renten ytterligere ned og dermed bidra positivt til økonomien også i kommunesektoren.

Flertallet vil understreke at dette viser at det ikke bare er den nominelle veksten i rammeoverføringene og kommunenes inntekter som betyr noe for de økonomiske vilkårene, men at statsbudsjettet blir utformet slik at det gir rom for lave renter og lav prisstigning.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at nedjusteringen av lønnsvekstanslaget fører til at også anslaget for kommunesektorens skatteinntekter nedjusteres. For kommunene er skatten anslått til å øke nominelt med 1,4 pst., mens det for fylkeskommunene er anslått nominelt uendret skatteinngang. Det innebærer en reduksjon i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet for 1999 på henholdsvis 2 og 3 prosentenheter.

Dette flertallet har merket seg at det er foreslått en netto økning på 400 mill. kroner til kommunesektoren i forbindelse med revidering av Nasjonalbudsjettet for 1999.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at gebyrinntektene oppjusteres med om lag 400 mill. kroner. Denne økningen kommer hovedsakelig fra økte gebyrer knyttet til egen bolig og har sammenheng med økte kostnader knyttet til deponiavgiften.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den økonomiske situasjonen i mange kommuner er spesielt vanskelig i år. Flere kommuner har måttet redusere tjenestetilbudene til befolkningen og det er spesielt tilbudet til barn og unge som er blitt rammet. Disse medlemmer minner om at Arbeiderpartiet for 1999 foreslo om lag 1 mrd. kroner i styrking av kommuneøkonomien. Disse medlemmer vil påpeke at sentrumspartiene kunne fått til en styrking av kommuneøkonomien i samarbeid med Arbeiderpartiet, som ville gjort at kommunene ikke hadde måttet redusere tilbudet til barn og unge. Disse medlemmer vil på det sterkeste avvise den virkelighetsbeskrivelsen som framgår av merknaden fra Fremskrittspartiet og Høyre, og viser til tabellen nedenfor.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader under pkt. 1 og til Budsjett-innst. S. I (1998-99) og Budsjett-innst. S. I. Tillegg nr. 1 (1998-99).

Kommunesektorens inntekter, nøkkeltall

Kommunesektorens inntekter i millioner kroner. Tallene for 1998 er korrigert for nye oppgaver m.v.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener Arbeiderpartiets versjon av budsjettvirkningene for kommunene av de ulike statsbudsjettforslag for 1999 gir et fortegnet bilde av realitetene. Arbeiderpartiet foreslo ulike kutt som medfører at deres totale budsjett kun medfører økte overføringer til kommunene med 200 mill. kroner, ikke 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer registrerer at gebyrinntektene er oppjustert med 400 mill. kroner utover anslagene i Nasjonalbudsjettet, og at dette i proposisjonen delvis henføres til den statlige deponiavgiften. Disse medlemmer er bekymret over denne økningen, som topper en langvarig trend med gebyrøkninger utover den generelle prisstigningen. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om tiltak mot gebyrveksten i Dokument nr. 8:49 (1998-99), som er til behandling i kommunalkomiteen, men vil samtidig etterlyse tiltak fra Regjeringen for å bidra til at gebyrveksten på kommunale tjenester kan stanses. Ikke minst avgiftene knyttet til bolig har de siste årene steget langt mer enn ønskelig.

Disse medlemmer vil peke på at departementet i proposisjonen drøfter den økonomiske situasjonen i kommunene, og behovet for omstilling. I den forbindelse problematiserer departementet en heving av nivået på de kommunale avgiftene ut fra at det vil "bidra til å tømme ut potensialet for en ytterligere inntektsvekst". Disse medlemmer vil slå fast at det å beskytte innbyggerne og boligeierne mot avgifter har en egenverdi langt utover at disse kan være en kilde til fremtidig kommunal inntektsvekst.

Komiteen sine medlemer frå Fram-stegspartiet vil vise til at Framstegspartiet i høve handsaminga av revidert statsbudsjett gjer framlegg om å auke løyvinga til innsatsstyrt finansiering av sjukehusa med 315 mill. kroner. Desse medlemene viser til at Framstegspartiet støttar framlegget om å auke løyvingane til eldrereformen med 159 mill. kroner. Desse medlemene vil samstundes vise til at Framstegspartiet går imot framlegget om å redusere hovudstadstilskotet med 22 mill. kroner. Desse medlemene viser elles til handsaminga av St.prp. nr. 67 (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett og dermed til Framstegspartiet sine merknader og framlegg til vedtak i nemnde sak. Desse medlemene viser òg til sine merknader om kommuneøkonomien for 1999 i Innst. S. nr. 250 (1997-98).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader og forslag i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 67, som bl.a. medfører økte statstilskudd til barnehager og til den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene utover Regjeringens forslag, samt nei til reduksjon av hovedstadstilskuddet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag til budsjett for 1999 ville gitt kommunesektoren ca. 9 mrd. kroner utover flertallets opplegg. Dette ville gitt en framtidsrettet satsing på barn og unge og en god eldreomsorg og en omfordeling som hadde minsket forskjellene mellom folk og landsdeler. Sosialistisk Venstrepartis opplegg til Revidert nasjonalbudsjett for 1999 ville styrket kommunesektoren med ca. 2,4 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at opplegget for eldrereformen med aktivitetskrav knyttet til øremerkede midler, har ført til at budsjettposter som går til barn og unge har opplevd store kutt. Dette var kjent da budsjettet ble vedtatt, og dette medlem vil derfor hevde at dette er en villet politikk fra flertallet. Den offentlige enhetsskolen svekkes, samtidig som det åpnes for stadig flere private skoler. Skolen er den viktigste felles-arena for samfunnet og den viktigste investering i framtida. Istedenfor å satse på en god og framtidsrettet skole for alle, føres det en politikk som vil splitte opp, fjerne mangfoldet og ikke sikre kvaliteten i offentlig skole. Dette har gått ut over offentlig skole generelt. I statsbudsjettet for 1999 valgte Stortinget å sette av 50 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler til kommuner med svak økonomi og nedleggingstruede grendeskoler for å bøte på ett av problemene som oppstod. Sett i forhold til størrelsen på den totale skjønnsramma og sett i sammenheng med innretningen på eldrepakka slik flertallet vedtok den, er en slik bevilgning helt utilstrekkelig og lite målrettet. Dersom Stortinget skal hindre at kommunen må kutte i tiltak til barn og unge, må rammene være tilstrekkelige, innretningen på dem slik at kommunene ikke tvinges til kutt på prioriterte områder innafor ulike sektorer. Innafor en tilstrekkelig ramme må så kommunene sjøl bestemme skolestruktur, opprettelse og nedlegging av skoler. Å øremerke en skjønnspott til ett formål innenfor skolesektoren er ikke hensiktsmessig, fordi situasjonen er ulik i kommunene og behovene på andre områder innenfor skolesektoren kan være like påtrengende.

2.2.2 Kompensasjon for bortfall av selskapsskatt

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at kommuner som får vesentlig tap som følge av bortfall av selskapsskatten skal få kompensert om lag halvparten av tapet gjennom økt naturressursskatt for kraftkommunene, hovedstadstilskudd for Oslo eller økte skjønnsmidler for andre kommuner.

Flertallet viser til Innst. S. nr. 250 (1998-99) (sidene 23-24) hvor det står:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at dersom det skulle vise seg at nye beregninger eller endrede forutsetninger, f.eks. lavere inntektsskatt, skulle føre til at flere kommuner enn de som framgår av proposisjonen taper på å gjøre selskapsskatten statlig, vil flertallet be om at disse også blir kompensert på lik linje med andre tapskommuner."

Flertallet mener dette må følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker at Fremskrittspartiet og Høyre har stemt imot at kommunene skal miste selskapsskatten, og viser til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til brev av 4. juni 1999 fra Finansdepartementet til finanskomiteen hvor Regjeringen kommer med nye tall for oppgjør av skatterestanser overfor Norsk Hydro for årene 1966-1992. Finansdepartementet opplyser at pga. nye opplysninger i saken så må netto skyldig skatt til Oslo kommune reduseres fra om lag 128 mill. kroner til i underkant av 50 mill. kroner. Finansdepartementet opplyser også at det må foretas nye beregninger i Skattedirektoratet for å komme fram til de nøyaktige tallene for Oslo og for de øvrige berørte kommuner og fylkeskommuner.

Videre framgår det av Finansdepartementets brev at saken omhandler tvister om fordeling av inntekter og fradrag mellom ca. 50 kommuner og at departementet nå vil legge fram nye tall for et forenklet oppgjør der det går fram hvordan skatterestansene fordeler seg på den enkelte kommune og fylkeskommune.

Flertallet vil påpeke behovet for at Finansdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet sørger for å kvalitetssikre tall og beregninger før de legges fram for Stortinget. For øvrig viser flertallet til sine respektive fraksjoners merknader i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet imøteser de nye beregningene i denne saken. Disse medlemmer vil derfor ikke behandle denne saken nå, så lenge det er så stor usikkerhet beheftet med tallene, og går derfor imot kuttet på 128 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen ikke følger opp intensjonen i behandlingen av selskapsskatten når det gjelder Oslo kommune, idet hovedstadstilskuddet foreslås redusert med 150 mill. kroner.

Disse medlemmer finner det urimelig med forskjellsbehandling mellom kommuner som har parallelle uoppgjorte skattesaker og vil derfor gå imot kuttet i hovedstadstilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til disse partienes merknader i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 67 (1998-99) og St.meld. nr. 2 (1998-99) Revidert nasjonalbudsjett 1999 når det gjelder foreslått engangskutt på 150 mill. kroner i hovedstadstilskuddet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at hovedstadstilskuddet er finansiert ved trekk fra alle andre kommuner. Dette medlem finner at denne finansieringsmåten må gås igjennom, sammen med en vurdering av overgangsordningene som hører til Rattsø I og II.

2.2.3 Utviklingsprosjekter finansiert gjennom skjønnsmidler

Komiteen har merket seg at det er gitt støtte gjennom skjønnsmidler til utrednings- og utviklingsprosjekter i kommuner eller fylkeskommuner eller i samarbeid med disse. Komiteen har merket seg de retningslinjer som er grunnlag for tildelingen. Videre har komiteen merket seg at det for 1998 ble bevilget om lag 6,3 mill. kroner til særskilte prosjekter og at det for 1999 er satt av inntil 20 mill. kroner for tildeling etter de samme retningslinjene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter en videreføring av ordningen for år 2000 og vil understreke viktigheten av at prosjektene har utviklingskarakter og læringseffekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrekan ikke ut fra den redegjørelsen som gis i proposisjonen se at denne tildelingen av prosjektmidler har en naturlig plass innenfor rammen for skjønnsmidler, og mener at denne ordningen ikke bør videreføres i neste budsjettår.

Komiteen sine medlemer frå Fram-stegspartiet konstaterer at prosjekta det var løyvd pengar til i 1998 var små, og anten var unyttige eller burde vere ein naturleg del av kommunane sine oppgåver. Desse medlemene meiner at slike prosjekt må komme inn under den vanlege prioriteringa i samband med handsaminga av dei ordinære budsjetta i kommunane. Desse medlemene meiner at tildelinga av prosjektmidlar verkar byråkratisk og lite effektiv.

2.2.4 Budsjettsituasjonen for kommunene i 1999

Komiteen har merket seg at budsjettbalansen i kommunene er betydelig forverret fra 1998 til 1999 i den forstand at 1 av 3 kommuner i 1999 har fastsatt et budsjett som isolert sett viser underskudd. For 1998 gjaldt dette 1 av 6 kommuner. Komiteen vil understreke at kommunene for tiden er inne i en tung investeringsfase i forbindelse med handlingsplanene for eldreomsorgen og helse. Samtidig medførte lønnsoppgjøret for 1998, utvidet arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen, økte pensjonspremier og økte renteutgifter til betydelige merkostnader for kommune-sektoren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil understreke at kommunene har et kontinuerlig ansvar for å tilpasse tjenestetilbudet til befolkningens behov innenfor de fastsatte inntektsrammer. Dette medfører behov for prioritering av ressurser mellom de forskjellig tjenesteområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil understreke at kommunene må fortsette arbeidet med omstilling og effektivisering, ikke minst gjennom konkurranseutsetting, og viser i den forbindelse til sine generelle merknader.

Komiteen sine medlemer frå Fram-stegspartiet konstaterer at trass i at ein ved fleire høve har erfart at sal av kommunale eigedomar, som til dømes aksjar i kraftselskap, og konkurransestimulering, har betra den kommunale økonomien, er det mange kommunar som ikkje har prøvd dette - mest grunna politiske prinsipp. Desse medlemene vil hevde at dersom kommunane endrar haldninga til desse prinsippa, er innsparingspotensial særs stort. Desse medlemene vil derfor hevde at kommunane sjølve har ein del av skulda for sin eigen økonomiske situasjon. Desse medlemene er samd med dei som hevdar at Stortinget pålegg kommunane den eine reforma etter den andre og at pengar ikkje følgjer med. Desse medlemene vil vise til Framstegspartiet sine forslag om at Staten skal ha det økonomiske ansvaret for helse, omsorg og utdanning. Dette ville ha ført til at kommunane sin økonomi ville ha vorte vesentleg betre og kommunane kunne ha konsentrert seg om å verte gode servicekommunar for innbyggjarane sine. Desse medlemene viser til handsaminga av St.prp. nr. 67 (1998-99), der Framstegspartiet fremmar forslag om å gjere løyvingane til ISF om til overslagsløyvingar. Desse medlemene er skuffa over at Regjeringa ikkje i samband med Revidert nasjonalbudsjett har fremma ei sak om offentleg stønad til private barnehagar slik budsjettavtalen ga bod om. Desse medlemene viser elles til sine merknader i Innst. S. nr. 250 (1997-98).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser med bekymring på den manglende satsingen på barnehager fra denne Regjeringen. På grunn av prioriteringer i den økonomiske politikken har barnehageutbyggingen så å si stoppet helt opp, og målet om at alle som ønsker det skal ha et tilbud innen år 2000 kan dermed ikke nås. Disse medlemmer vil understreke at barnehagene er det beste og tryggeste omsorgstilbudet barn kan få når foreldrene er i arbeid.

Disse medlemmer ønsker å videreføre den høye satsingen på barnehageplasser som disse partiene har stått for. Derfor mener disse medlemmer at tallet for 1999 skulle vært 12 000 nye plasser, ikke 2 500 som Regjeringen legger opp til.

Disse medlemmer vil f.eks. vise til situasjonen i Oslo der hele 4 200 barn står i kø for å få barnehageplass. Samtidig vet vi at dette ikke bare gjelder Oslo, men mange kommuner, slik at det totale antallet er mye høyere.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Arbeiderpartiet i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legger inn en økning på 5 000 barnehageplasser, og vil i tillegg legge inn stimuleringstilskudd på 10 000 kroner pr. plass.

Disse medlemmer er klar over den vanskelige situasjonen i de private barnehagene, men vil allikevel ikke støtte Regjeringens forslag om å kutte 56 mill. kroner på driftstilskuddet til de kommunale barnehagene for å omdisponere til de private. Dette løser ingen problemer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i Revidert nasjonalbudsjett legger inn 900 mill. kroner til bygging av 10 000 flere barnehageplasser og et ekstra tilskudd på 5 000 kroner pr. utbygd plass som står ferdig innen 10. januar 2000.

Dette medlem vil også peke på at skal det bli mulig for kommunene å øke barnehageutbygging, må kommune også ha nok frie inntekter til sin egenandel, og til å holde foreldrebetalingen på et nivå som folk har råd til å betale.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at det i Revidert nasjonalbudsjett er foreslått en tilleggsbevilgning på i alt 40 mill. kroner for å styrke økonomien i de private barnehagene. Av beløpet går 37 mill. kroner direkte til private barnehager. Kommunene tilføres 3 mill. kroner som kompensasjon for økte administrative utgifter.

Disse medlemmer vil ut over dette vise til barnehagemeldingen som legges fram til høsten hvor situasjonen for de private barnehagene tas opp i sin helhet.

Disse medlemmer vil påpeke at den foreslåtte omdisponeringen kommer som følge av at det i budsjettet for 1999 ligger inne driftsmidler for et vesentlig høyere antall nye barnehageplasser enn det som ble bygget i 1998. Disse medlemmer mener en naturlig konsekvens av dette er å omdisponere deler av det ubrukte driftstilskuddet til private barnehager som har stort behov for disse midlene. På denne måten sikrer man drift av barnehageplasser som ellers ville vært i faresonen for nedleggelse. Men disse medlemmer registrerer altså at Arbeiderpartiet anser det som logisk å opprettholde driftsmidler til barnehageplasser som ikke eksisterer.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det i flere år har vært et misforhold mellom oppgaver kommunesektoren er satt til å løse og de midler som blir stilt til disposisjon. I tillegg har inntektene mellom kommuner og mellom fylkeskommuner fordelt seg skeivt. Det økonomiske opplegget for 1999 har forsterket disse problemene og Regjeringen har heller ikke i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 lagt opp til å bedre situasjonen. Som et eksempel på inkonsekvens og manglende kompensasjon kan nevnes at etterslep pga. at prisveksten i 1999 ble lavere enn det som var lagt til grunn i opplegget, blir trukket inn, mens Regjeringen unnlater å ta hensyn til at prisstigningen i 1998 ble 5,7 pst. noe som er vesentlig høyere enn det som lå til grunn i budsjettet (4,6 pst.). Isolert sett gir dette en inntektsnedgang på 2 mrd. kroner både i 1998 og 1999. Dette må hensyntas når en skal vurdere svekkelsen i budsjettene.

Dette medlem vil også minne om at manglende kompensasjon for befolkningsvekst i tillegg gir en innstramming på 1 pst. over to år.

Dette medlem vil vise til egne merknader i kommuneproposisjonen for 1999, Innst. S. nr. 250 (1997-98) og i Budsjett-innst. S. nr. 5 (1998-99) der det pekes på den manglende finansieringen av pålegg og reformer, manglende kompensasjon for lønnsoppgjør og utgifter til KLP og hvilke konsekvenser dette ville få. Dette har slått til. Beskrivelsen som Regjeringen sjøl gir viser at situasjonen nå er svært vanskelig i mange kommuner. Samtidig skyves ansvaret for kuttene og konsekvensene av dem, nedover til de lokale folkevalgte og de ansatte. Regjeringen og stortingsflertallet kan ikke fortsette å gi inntrykk av at kommunesektoren har nok ressurser og unnlate å ta ansvaret for hvilke tjenester som må svekkes eller legges ned når rammene ikke er tilstrekkelige. Presset på privatisering vil øke når mange kommuner ikke kan følge opp kvalitets- og kvantitetskrav fra befolkningen.

Dette medlem vil vise til at egenbetaling for barnehager og hjemmehjelp har økt med 6 pst. og for skolefritidsordningen er økningen hele 12 pst. Samtidig har konsumprisindeksen bare steget med 2,3 pst. Når en ser dette sammen med økningen i egenbetaling ved sykdom på ca. 700 mill. kroner som flertallet gjennomførte i budsjettforliket, betyr dette en stor betalingsprivatisering som først og fremst rammer de som har dårlig råd.

Dette medlem vil hevde at slike økninger er en uønsket utvikling. Når egenbetalingen av viktige fellesgoder øker, har det stor betydning for hvem som har råd til å bruke tjenestene. Sosialistisk Venstreparti ønsker å gjøre forskjellen mellom fattig og rik mindre. Da må egenbetalingen reduseres og skattefinansieringen øke. I sin tiltredelseserklæring la også Regjeringen vekt på dette, men har unnlatt å følge dette opp.

Dette medlem vil vise til at det er et økende antall kommunebudsjetter som ennå ikke er godkjent hos fylkesmennene. Dette er et viktig parameter på den vanskelige budsjettsituasjonen i mange kommuner.

Dette medlem oppfatter at dette er en utvikling flertallet ønsker i og med at de på tross av svært god norsk økonomi og ett stadig økende privat forbruk, unnlater å finansiere fellesgodene på en tilstrekkelig måte.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag i forbindelse med innstillingen om Revidert nasjonalbudsjett.

2.2.5 Handlingsplaner for eldreomsorgen

Komiteen har merket seg at 347 kommuner pr. 4. mai 1999 er tildelt fullt tilskudd til styrking av pleie- og omsorgstjenesten, mens 88 kommuner har fått avkorting i driftstilskuddet fordi kravene for å utløse tilskudd ikke er innfridd. Komiteen har merket seg at Regjeringen fortsatt vil følge situasjonen nøye og at fylkesmennene og fylkeslegene i nært samarbeid med kommunene vil bistå i prosessen med å innfri kravene. Komiteen har videre merket seg at om lag 120 kommuner vil få skjønnstilskudd i 1999 fordi de har foretatt større investeringer i sykehjem og omsorgsboliger før finansieringsordningene ble endret. Komiteen har også merket seg at aktivitetskravene som er knyttet til driftstilskuddet ikke gjelder for skjønnstilskudd som er tildelt på dette grunnlaget.

Komiteen merker seg at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett har foreslått at tilsagnsrammen for bygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser fra 3 700 til 5 800 enheter med tilhørende økning i bevilgningen på 159 mill. kroner for 1999. Komiteen er tilfreds med at kommunene har planlagt å ferdigstille 8 000 nye omsorgsboliger og institusjonsplasser i 1999 og 10 500 i 2000.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener dette ligger over de måltallene som ble forutsatt i handlingsplan for eldreomsorgen. Det er likevel grunn til å tro at planene strammes noe inn når de skal innarbeides i økonomiplan og de årlige budsjetter. Flertallet har festet seg ved at kommunene planlegger å styrke bemanningen i pleie- og omsorgstjenestene med mer enn 3 000 nye årsverk hvert år i planperioden.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet viser til at selv om det er lagt opp til at eldreomsorg skal gjennomføres på fire år, er det viktig å påpeke at de kommuner som har behov for en lenger periode for planlegging og iverksetting kan bruke ytterligere to år, fram til 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Stortinget våren 1997 etter forslag fra regjeringen Jagland vedtok en fireårig handlingsplan for eldreomsorgen for perioden 1998-2001. I denne planen ligger det en økning på 24 400 sykehjemsplasser/omsorgsboliger og 12 030 årsverk innen eldreomsorgen. Disse medlemmer vil også understreke betydningen av at rekrutteringsplanen holdes. Bl.a. kan mye gjøres ved desentralisert utdanning, samt at en øker innsatsen for rekruttering fra begge kjønn. Dissemedlemmer finner det positivt at Regjeringen nå legger opp til at eldreomsorgsplanen skal gjennomføres i tråd med tidligere vedtak. Dette viser at Arbeiderpartiet hele tiden har hatt rett når vi har lagt til rette for en gjennomføring på fire år. Disse medlemmer presiserer likevel igjen at eldrereformens opprinnelige vedtak i 1997 var at tidsperspektivet for handlingsplanen kan utvides hvis det viser seg at målsettingene ikke blir nådd innen fire år.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i statsbudsjettet for 1999 foreslo å bevilge ca. 150 mill. kroner mer til handlingsplanen for eldreomsorgen enn det budsjettforliket innebar. Med Arbeiderpartiets forslag ville gjennomføringen av handlingsplanen kunne gått som tidligere planlagt.

Komiteen sine medlemer frå Framstegspartiet har merka seg at Regjeringa gjennom St.prp. nr. 67 (1998-99), gjer framlegg om å auke løyvinga på kap. 586 med 159 mill. kroner for 1999 grunna at planane til kommunane vart ferdig tidlegare enn ein trudde ved utarbeidinga av statsbudsjettet. Framstegspartiet støttar denne auken. Desse medlemene meiner at denne løyvinga burde vere ei overslagsløyving og vil gjere framlegg om det i høve handsaminga av statsbudsjettet for år 2000.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har hatt økonomi i sine budsjettopplegg til å gjennomføre eldrereformen som opprinnelig vedtatt og har hele tiden gått inn for at de kommuner som ikke ville bli ferdig innen tidsfristen, skulle få anledning til å fullføre senere.

Spesielt om vedtak VII i forb. med Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, viser til vedtak VIII i forbindelse med Budsjett-innst. S. nr. 11 (1998-99) hvor Stortinget ber Regjeringen innskjerpe overfor kommunene at de øremerkede bevilgninger til eldresatsingen blir brukt til økt innsats for de eldre og ikke til andre kommunale formål. Flertallet er kjent med at en del kommuner etter denne innskjerpingen har problemer med å dokumentere aktivitetsvekst etter de kriterier som gjelder for utbetaling av Tilskudd til omsorgstjenester (dvs. eldreomsorg).

Flertallet har merket seg at enkelte kommuner kan dokumentere aktivitetsvekst f.eks i form av at flere eldre får omsorg, men at disse kommunene likevel ikke kvalifiserer til midler etter kriterier som f.eks økt antall stillinger innen eldreomsorgen. Flertallet er videre kjent med at en del kommuner allerede har kommet langt i utbyggingen av eldreomsorgen.

Flertallet viser til brev fra Kommunal- og regionalministeren av 11. mai 1999 hvor det framgår at det pr. 1. mai 1999 til sammen var holdt tilbake 218 mill. kroner av kap. 670-61 "Tilskudd til omsorgstjenester", og at dette dreide seg om 88 kommuner.

Flertallet viser til at fylkesmennene og fylkeslegene i samarbeid med de berørte kommunene går gjennom eldreplanene og kommer med innspill og forslag slik at kriteriene kan oppfylles, tilskuddene utbetales og eldreomsorgen styrkes. Flertallet vil understreke viktigheten av arbeidet mellom de berørte kommuner, fylkesmennene og fylkeslegene med henblikk på å finne fornuftige og rettferdige løsninger.

Komiteen mener Regjeringen bør legge til rette for at rommet for å nytte lokalt skjønn utvides. Dette for å unngå urimeligheter og for å unngå at bevilgninger til eldreomsorg blir stående ubenyttet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til de uheldige konsekvenser aktivitetskravet har ført med seg og vil motsette seg at innretningen på øremerkede midler legges inn med slike føringer.

Dette medlem vil vise til sine merknader under pkt. 6.2.

2.2.6 Styrking av kommunale og fylkeskommunale tiltak til mennesker med psykiske lidelser

Komiteen viser til at kommunene siden 1995 har mottatt øremerkede tilskudd til mennesker med psykiske lidelser. Komiteen har merket seg at omfanget av tjenestetilbudet på dette området viser en positiv utvikling. Komiteen merker seg spesielt at utbyggingen i kapasiteten for barn og unge har kommet godt i gang. Dette med bakgrunn i at kommunene har fått utdannet kvalifisert personell, og at kommunene bestreber seg for å nå de hovedmål og aktivitetskrav som er lagt fra Sosial- og helsedepartementet. Dette har gitt rom for økt aktivitet i kommunene i løpet av 1998. Komiteen vil imidlertid påpeke at mye arbeid gjenstår før en når ønsket mål om tilstrekkelig behandling, boligetablering og sysselsettingstilbud til denne gruppen. Likeså er komiteen kjent med at det for en del kommuner har vært vanskelig å finne økonomisk rom for nye stillingshjemler for kvalifisert personell. Komiteen vil derfor understreke at selv om vi nå ser en positiv utvikling er det fortsatt mye ugjort.

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet viser til handsaminga av St.prp. nr. 67 (1998-99), og partiet sine merknader og forslag i innstillinga om Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på behovet for kommunale midler til å følge opp dette arbeidet. Særlig blir dette viktig å minne om, når flertallet i tillegg har gått inn for bruk av tvang utenfor institusjon. Etter dette medlems mening er dette et alvorlig tilbakeskritt for psykisk helsevern.

2.2.7 Andre aktuelle saker for 1999

Komiteen sine medlemer frå Framstegs-partiet viser til handsaminga av St.prp. nr. 67 (1998-99), og partiet sine merknader og forslag i innstillinga om Revidert nasjonalbudsjett.

Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

Komiteen har merket seg at det i videregående skole har vært en nedgang på 10 000 elever siden skoleåret 1996-97. Det har vært en jevn reduksjon på grunnkurs, VK I og VK II, med unntak av allmennfaglig påbygningskurs som har hatt godt og vel 15 pst. flere elever i år enn i fjor.

Komiteen har merket seg at oppfølgingen av St.meld. nr. 23 (1997-98) Om opplæring for barn, unge og voksne med særskilte behov fører til at det overføres midler som tilsvarer 264 årsverk fra staten til PP-tjenesten i kommunene og fylkeskommunene. Komiteen støtter at midlene innarbeides i rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner om ca. fem år. Komiteen merker seg at dersom Programmet for Nord-Norge avvikles kan det bli aktuelt med ytterligere styrking av PP-tjenesten.

Komiteen viser til behandlingen av Ot.prp. nr. 82 (1998-99) Om lov om teknisk fagskole.

Komiteen vil, når det gjelder Teknisk fagskoles plass i skolesystemet, henvise til utvalget oppnevnt i statsråd 26. februar d.å. Utvalget skal vurdere opplæring som ikke går inn under opplæringsloven, universitets- og høyskoleloven eller privathøyskoleloven. Utvalget skal utrede behovet for ulike typer opplæringstilbud som i dag verken defineres som videregående opplæring eller høyere utdanning. Det skal foreslå plassering og lovtilknytning for de tilbud en ser behov for innenfor et helhetlig opplæringssystem.

Komiteen vil likevel peke på at det må gjennomføres tiltak for å sikre de tekniske fagskolene. Komiteen viser til merknadene fra sine respektive fraksjoner i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i forbindelse med behandlingen av lov om tekniske fagskoler høsten 1999.

Komiteen mener det er viktig også i framtida å sikre det gode faglige tilbudet til leirskolene. På denne bakgrunn er det positivt at det pedagogiske personalet ved leirskoler med fast pedagogisk bemanning skal være tilsatt i den kommunen hvor leirskolen ligger. Dette er med på å sikre både leirskolens kompetanse og rekruttering. En lovfesting av dette gir departementet hjemmel for utfyllende forskrifter på dette punkt, slik det er etter gjeldende grunnskoleforskrift § 1-5 nr. 6 første ledd. Komiteen vil videre peke på at læreplanen for grunnskolen slår fast at elevene skal ha et tilbud om leirskole eller annen opplæring i naturen. Komiteen ber departementet følge situasjonen nøye slik at elevene får tilbud om leirskoleopphold eller annen opplæring i naturen i grunnskolen.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under pkt. 13.2.

Dette medlem vil vise til sine merknader til kommuneøkonomien for 1999, Innst. S. nr. 250 (1997-98), der Sosialistisk Venstreparti ber om totalgjennomgang av finansieringen av videregående skole, slik at behovet for å gi voksne og lite mobile elever et bedre tilbud og slik at det blir mulig å holde oppe undervisningen på mindre utkantskoler med mange tomme plasser.

Sosial- og helsedepartementet

Komiteen har merket seg at forsøksordningen, som har foregått i åtte fylker i 1997 og 1998, og som gir anledning til å kjøpe medisinsk utredning og behandling for mennesker med lidelser som kan kureres gjennom enkle inngrep gjøres til en permanent og landsdekkende ordning fra 1999.

Kulturdepartementet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til Budsjett-innst. S. nr. 2 (1998-99), kap. 323 der en enstemmig familie-, kultur- og administrasjonskomité uttalte:

«Komiteen har merket seg at Rikskonsertene har fått en rekke forvaltningsoppgaver, og ber departementet vurdere Rikskonsertenes posisjon som produsent og forvaltningsorgan, med sikte på en avklaring av de ulike rollene Rikskonsertene skal spille.»

Flertallet viser til at det i dag er ulik organisering av skolekonsertordningen mellom den enkelte fylkeskommune og Rikskonsertene. Flertallet er opptatt av å sikre den enkelte fylkeskommune mulighet til å organisere dette samarbeidet ut fra de forutsetninger de innehar. Det legges også vekt på muligheten for å opprettholde de musikermiljøene som er bygd opp i den enkelte fylkeskommune og mener at dette samarbeidet må organiseres slik at dette er mulig. Flertallet viser til at et flertall av fylkeskommunene har gått imot den nye avtalen. Flertallet ber Regjeringen komme tilbake til saken i forbindelse med den gjennomgangen av Rikskonsertene som Stortinget tidligere har bedt om og går derfor imot forslaget om å omorganisere skolekonsertordningen på dette tidspunkt.

Det forutsettes at nåværende ordning fortsetter inntil Stortinget har behandlet saken.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til den prosess som har vært mellom fylkeskommunene, Kommunens Sentralforbund og Rikskonsertene. En arbeidsgruppe nedsatt av Kulturdepartementet og Kommunenes Sentralforbund, med representanter fra Kommunenes Sentralforbund og Rikskonsertene, kom i mars 1999 fram til et omforent forslag til ny avtale.

Disse medlemmer har merket seg at en del fylkeskommuner reserverer seg mot det framlagte avtaleforslaget som nå har vært ute på høring. Dersom fylkeskommunene og Kommunens Sentralforbund ikke ønsker denne avtalen, bør det forutsettes at nåværende ordning videreføres.