Kulturdepartementet legger til grunn at digitale fjernsynssendinger
er kringkasting i kringkastingslovens forstand og dermed vil reguleres
av loven på lik linje med analog kringkasting. Loven gir
hjemmel for de fleste av de nye bestemmelser som vil kunne være aktuelle.
Departementet vurderer behovet for lovendringer som følge
av utviklingen innen digitalt fjernsyn.
Det internasjonale samarbeid som Norge deltar
i legger dessuten rammer for norsk kringkastingslovgivning.
Her omtales kort enkelte områder der
departementet antar at det vil kunne være behov for nye
eller endrede regler. Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmålene
med konkrete lovforslag.
I likhet med de fleste andre europeiske land
har Norge en såkalt formidlingsplikt for visse fjernsynskanaler
i kabelnett.
Ved innføring av digitale sendinger
vil samme kanal blir formidlet både digitalt og analogt
i en overgangsperiode. Det vil bli nødvendig å fastsette
regler som avgjør om formidlingsplikten i kabel i denne
perioden skal gjelde for samme kanal i både analog og digital form.
Departementet antar at det vil være
aktuelt å innføre en formidlingsplikt i kabelnett
for samme kanal både i analogt og digitalt format. Formidlingsplikten
vil også kunne gjøres gjeldende for kanaler som
utelukkende formidles i digitalt format. En slik formidlingsplikt
vil måtte gjøres betinget av at kabelnettet er
klargjort for digitale sendinger. Det vil ikke være aktuelt å pålegge kabeleieren å oppgradere
nettet for digitale sendinger. Opphør av formidlingsplikten
for analoge sendinger i kabelnett vil måtte vurderes i
forhold til opphør av analoge sendinger i det jordbundne
nettet og utbredelsen av digitalt mottakerutstyr i kabelnettets
abonnentmasse.
Det eksisterer en etterspørsel etter
og dermed en kommersiell verdi i ledig overføringskapasitet
i nettet. Det er derfor nødvendig å vurdere på hvilken
måte adgangen til å disponere kapasiteten i nettet
skal reguleres eller konsesjoneres, eller om det bør legges
opp til at aktørene kommer fram til frivillige overenskomster seg
i mellom. I tillegg er det avgjørende, blant annet i et
konkurranseperspektiv, å vurdere regulering av multipleksoperatørens
eierforhold.
Departementet legger opp til at man i samråd
med aktørene og myndighetene på teleområdet
eventuelt fremmer forslag om hvordan rollen som multipleksoperatør
skal organiseres, blant annet konsesjonsvilkår for bruken
av en multiplekser. Departementet mener at det i utgangspunktet
bør legges opp til at de aktører som gis tillatelse
til å drive digitale sendinger i størst mulig
grad må samarbeide om fordelingen av overføringskapasiteten.
Det kan likevel bli aktuelt å kombinere en slik selvregulering
med nærmere krav til hvordan dette samarbeidet skal skje.
I Norge er det i dag trolig kun Norkring som
vil kunne fylle rollen som sendernettoperatør for riksdekkende
digitalt jordbundet fjernsyn. Dersom dette selskapet velges som
sendernettoperatør for digitalt jordbundet fjernsyn, vil
dessuten Telenor, som eier av Norkring, styrke sin stilling som
dominerende distributør av kringkastingssignaler i Norge.
Departementet vil i samråd med telemyndighetene vurdere
hvordan sendernettoperatøren for digitalt jordbundet fjernsyn
skal reguleres.
Når det gjelder elektroniske programguider
(EPG) tilsier både konkurransehensyn og hensynet til forbrukeren
at det kan være nødvendig med en nærmere regulering
av denne funksjonen. I utgangspunktet er det mulig å forutsette
at aktørene som deler en multiplekser selv kommer fram
til overenskomst om hvordan ESG-funksjonen (inngangssidefunksjonen)
skal se ut, hvordan denne skal finansieres og hvem som skal stå for
driften.
Et alternativ vil være at staten fastsetter
et regelverk som sikrer en nøytral nasjonal ESG som finansieres
på like vilkår av alle deltagende kringkastingsselskap
og tjenesteleverandører.
EØS-avtalens direktiv 95/47/EF,
om bruk av standarder for overføring av TV-signaler, krever
at operatører av adgangskontrollsystemer (Conditional Access – CA)
skal tilby kringkasteren tilgang på en rettferdig og ikke-diskriminerende
måte. Dette direktivet vil om kort tid bli gjennomført
i norsk rett, jf. Innst. O. nr. 87 (1998-1999) og Ot.prp. nr. 51
(1998-1999).
Lovendringen vil ikke sikre at ulike betalingsfjernsynssystemer
og distribusjonsformer kan benyttes med samme adgangskontrollsystem.
Det krever heller ikke TV-standard-direktivet. Det er imidlertid
ventet at spørsmålet om strengere krav om åpne
løsninger vil bli vurdert i arbeidet med revisjonen av
TV-standard-direktivet.
Departementet anser det viktig at adgangskontrollen i
det digitale jordbundne nettet blir et åpent system med
et felles adgangskort (smartkort). Departementet vil vurdere behovet
for å regulere hvordan adgangskontrollen i det digitale
bakkenettet skal administreres.