5.1 Statens rolle

Kulturdepartementet legger til grunn at det ikke skal være en statlig oppgave å stå for finansiering og utbygging av et digitalt jordbundet nett for fjernsyn. Det statlige engasjement vil etter dette være å:

• – legge til rette for en hensiktsmessig regulering av virksomheten i et slikt nett

• – forvalte tilgjengelige frekvenser i nettet

• – stå for tildeling av konsesjoner i nettet

• – sikre norske allmennkringkasterne tilstrekkelig gode rammevilkår til å utvikle og formidle programvirksomhet i nettet, bl.a. gjennom statens direkte eierskap i NRK.

5.1.1 Konsesjonsmyndighet

Departementet legger til grunn at Statens medieforvaltning vil være konsesjonsmyndighet for digitalt jordbundet fjernsyn.

Digitaliseringen av fjernsynet vil føre til at det vil være rom for flere kanaler og sikre publikum et bredere programtilbud. Det må være en klar forutsetning at NRK fortsatt skal drives etter prinsippene for allmennkringkasting. Dette kravet bør imidlertid ikke stilles til hver enkelt av NRKs fjernsynskanaler, men til institusjonens samlede programtilbud i fjernsyn.

Den utvidelsen av programtilbudet som digitaliseringen vil medføre skaper en ny situasjon også for de private aktørene. Det vil neppe være rimelig å kreve en allsidig programprofil som imøtekommer kravene til allmennkringkasting overfor hver enkelt kanal som gis konsesjon. Ved utlysingen av konsesjoner for digitalt jordbundet fjernsyn bør derfor målsettingen være at det samlede programtilbud blir så mangfoldig som mulig, og at hensynet til allmennkringkastingen blir ivaretatt på denne måten. Søkerne bør gis anledning til å drive sin fjernsynsvirksomhet med en særpreget profil og rettet mot spesielle målgrupper. Allmennkringkastingsrådet vil ha som oppgave å påse at virksomheten blir drevet i overensstemmelse med de programplanene som vil ligge til grunn for konsesjonene.

Eksisterende norske allmennkringkastere vil måtte forplikte seg til å opprettholde analoge sendinger inntil en tilfredsstillende andel av befolkningen kan motta digitale sendinger. Lokalfjernsynskonsesjonærene bør selv kunne bestemme hvorvidt de ønsker å distribuere analoge signaler parallelt med digitale signaler og når de analoge sendingene skal opphøre. Det vil være aktuelt å fastsette nærmere vilkår for en avvikling av analoge sendinger i sammenheng med tildelingen av konsesjoner.

For hvert sendernett vil det være en multipleksoperatør. På samme måte som for digital radio vil departementet i samråd med aktørene og telemyndighetene fastsette bruken av multiplekseren som en del av konsesjonen, og eventuelt legge frem forslag til lovhjemmel som fastsetter hvem som skal være multipleksoperatør. Samme prinsipp bør legges til grunn når det gjelder en overordnet nasjonal, elektronisk programguide.

Departementet legger til grunn at hovedandelen av kapasiteten i nettet skal brukes til kringkastingsformål. Det må likevel være rom for de tilleggstjenestene som konsesjonærene ønsker å tilby seerne. Innen visse rammer bør det også være mulig for konsesjonærene å videreselge eventuell ledig kapasitet.

5.1.2 Reguleringsmyndighet

Behovet for å endre eller oppheve gjeldende regulering på kringkastingsområdet må vurderes på nytt. Videre må det vurderes om innføringen av digitale jordbundne sendinger også skaper behov for ny lovgivning, eller eventuelt om forholdene kan løses ved selvregulering etablert etter overenskomst mellom aktørene. En kombinasjon av lovregulering og selvregulering vil dessuten kunne være aktuelt på visse områder.

Kulturdepartementet legger i utgangspunktet til grunn at digitalt fjernsyn vil reguleres av kringkastingsloven på lik linje med analog kringkasting, men vil vurdere behovet for nærmere regulering og eventuelle endringer som vil følge av utviklingen innen digitalt fjernsyn.

Ved digitalt jordbundet fjernsyn vil deler av distribusjonen falle inn under telelovgivningen. I tillegg vil distribusjon av tjenester som ikke anses som kringkasting, eksempelvis salg av overskuddskapasitet i nettene, falle inn under telereguleringen.

Departementet vil også vurdere framtidig regulering av virksomheten i lys av Konvergensutvalgets anbefalinger. Departementet vil vurdere disse spørsmålene nærmere og komme tilbake med konkrete lovforslag på et senere tidspunkt.

5.1.3 Frekvensforvalter

Post- og teletilsynet fører tilsyn med post- og telesektorene i Norge og ivaretar norske interesser og forpliktelser i internasjonale samarbeidsorgan. Blant tilsynets oppgaver er forvaltning av all bruk av radiofrekvenser i Norge og tilsyn med bruken av frekvensene.

Kulturdepartementet forutsetter at det i første omgang vil være aktuelt å bygge ut to nett for digitalt jordbundet fjernsyn. Ett av nettene skal kunne deles opp i regioner. Det forutsettes at det foreligger en tilfredsstillende nasjonal frekvensplan for utbygging av de to nettene. Det tredje nettet som Norge disponerer benyttes i dag bl.a. til analog distribusjon av NRK2. Departementet legger til grunn at dette nettet ikke kan tas i bruk til digitale sendinger før det digitale nettet har nådd en tilfredsstillende dekningsgrad og en vesentlig andel av befolkningen har gått over til digitale sendinger.

Post- og teletilsynet har hjemmel til å pålegge virksomhetene som opererer i frekvensområdet å skifte frekvens. Imidlertid vil en slik flytting medføre meget betydelige kostnader for de berørte virksomheter og forutsette at virksomhetene er gitt rimelig varslingstid.

5.2 Hensynet til allmennkringkasting/universell dekning

Det er avgjørende at allmennkringkastingen sikres gode rammevilkår uavhengig av på hvilken måte distribusjonen skjer. Et jordbundet digitalt nett er det eneste tilbudet som hovedsakelig vil være basert på norsk språk og norske tradisjoner for allmennkringkasting.

Ved digitalt jordbundet fjernsyn vil det være mulig å nå så godt som 100 pst. av befolkningen når nettet er ferdig utbygd. Et digitalt jordbundet fjernsynsnett er med utgangspunkt i dagens teknologi det eneste digitale alternativ som vil oppnå en slik dekningsgrad. Den multiplekser som NRK deltar i forutsettes på sikt å dekke hele befolkningen.

Man regner med at kombinasjonen satellitt og kabel i det analoge univers i dag dekker ca. 60-65 pst. av befolkningen. Denne infrastrukturen kan ikke bygges ut til full riksdekning uten relativt betydelige investeringer for en relativt stor andel av befolkningen.

Digital satellittbasert kringkasting tilbys norske seere allerede i dag. De norske allmennkringkasterne tilbys i de eksisterende programpakkene. Dersom et satellittbasert tilbud på sikt blir det enerådende digitale alternativet, vil norske allmennkringkastere møte en tiltakende konkurranse om oppmerksomheten. I en slik sammenheng er det en viss fare for at norske allmennkringkastere på sikt vil bli marginalisert. Jo sterkere fotfeste et satellittbasert alternativ har opparbeidet, desto vanskeligere vil det bli å etablere et jordbundet digitalt tilbud.

Kulturdepartementet forutsetter at en utbygging av et nett for digitalt jordbundet fjernsyn baseres på en etterspørsel blant kringkastingsselskap og andre interesserte innholdstilbydere. Allmennkringkastere som i dag sender i det analoge jordbundne nettet skal sikres plass som minst svarer til dagens analoge sendinger i et jordbundet digitalt nett. Fordeling av kapasitet som blir tilgjengelig utover dette vil bli avgjort bl.a. med utgangspunkt i konsesjonssøkernes planer for programvirksomhet. Sentrale kriterier vil være hvorvidt programvirksomheten vil bidra til mangfold og et balansert tilbud i nettet.

Departementet legger dessuten til grunn at det ved utbygging av et digitalt jordbundet nett vil kunne være aktuelt å stille krav om at avvikling av analoge sendinger først vil skje når det digitale nettet har nådd en tilfredsstillende dekningsgrad og en rimelig stor andel av befolkningen har anskaffet nødvendig utstyr for å kunne motta slike sendinger.

5.3 Beredskapsmessige hensyn

Kringkastingen spiller en viktig rolle som informasjonsformidler ved naturkatastrofer og i krigs- og krisesituasjoner og inngår som et viktig innslag i totalforsvaret.

Dersom digitalt fjernsyn tar over for analoge sendinger og blir den enerådende distribusjonsform, taler beredskapsmessige hensyn for digitalt jordbundet fjernsyn framfor andre distribusjonskanaler. Det er relativt enkelt å sette en kommunikasjonssatellitt ut av spill. Et digitalt jordbundet nett med et stort antall fastnettmatede bakkesendere vil derimot være svært vanskelig å sette ut av spill. Digitalt jordbundet fjernsyn er således langt mer robust enn digitalt satellittfjernsyn. Digitalt jordbundet fjernsyn vil dessuten på sikt ha en dekningsgrad som vil være overlegen både kabel og satellitt og vil således være det eneste digitale alternativ som vil dekke tilnærmet hele befolkningen.