Kap. 2650 Sykepenger

Komiteen viser til at i forhold til saldert budsjett for 2000 anslås sykefraværet å øke til 13 pst. for arbeidstakere. Komiteen har merket seg at psykiske lidelser er den diagnosegruppen som bidrar mest til veksten i fraværet i 2000. Komiteen ser med bekymring på denne utviklingen og viser for øvrig til sosialkomiteens budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2000-2001)) der sykefraværet og ulike tiltak som settes i gang for å flere til å bli i arbeidslivet, omtales. Komiteen er enig i at den samlede bevilgning for 2000 økes med 874 mill. kroner til 19 700 mill. kroner.

Kap. 2660 Uførhet

Komiteen viser til at antall uførepensjonister har økt mindre enn ventet i 2000. Dette skyldes at trygdeetatens avslagsprosent har økt, at attføring blir forsøkt i større grad enn tidligere, og at flere går lenger på rehabiliteringspenger. Komiteen har merket seg at når det gjelder grunnpensjonen, har gjennomsnittlig trygdetid gått ned, og regelendring har ført til at stadig større andel gifte og samboende får sin pensjon redusert med 75 pst. av grunnbeløpet. Grunnstønaden har økt fordi endring i reglene gir ekstrastønad til kosthold for personer med særskilt kosthold. Tilleggspensjonen har en noe sterkere vekst, mens særtillegget noe lavere vekst enn forutsatt.

Komiteen er enig i at den samlede bevilgningen for 2000 reduseres med 200 mill. kroner til 33 144 000 mill. kroner.

Kap. 2663 Medisinsk rehabilitering m.v.

Komiteen viser til en økning i antall stønadsmottakere som får rehabiliteringspenger, på 15 pst. fra 1999 til 2000. Dette skyldes at en høy andel av de langtidssykmeldte som går ut fra sykepengeperioden, fyller vilkårene for rehabiliteringspenger. Komiteen har merket seg at skjerpingen av attføringskravet ved behandling av søknad om uførepensjon også fører til økning av varigheten på rehabiliteringspenger.

Komiteen vil peke på at tilskudd til biler har økt på grunn av kostnadene pr. bil er høyere enn anslått, og at kostnadene til spesialutstyr øker sterkere enn regnet med. Komiteen har også merket seg at stønaden til høreapparater har økt som følge av at de nå stort sett er digitale høreapparater.

Komiteen er enig i at den samlede bevilgningen for 2000 under kap. 2663 økes med 319 mill. kroner til 7 873 mill kroner.

Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.

Komiteen har merket seg at refusjonsutgiftene til legespesialister pr. 30. september 2000 var 17,0 pst. høyere enn tilsvarende tidspunkt i 1999. Komiteen vil peke på at takstene for enkelte kirurgiske inngrep har økt betydelig, f.eks. grå stær-operasjoner. For psykologhjelp var refusjonsutgiftene 10,1 pst. og for tannlegehjelp 4 pst. høyere. For sykestønadsutgifter i utlandet var de nominelle refusjonsutgiftene 65,3 pst. høyere.

Komiteen har merket seg at det er forventet et mindreforbruk på om lag 23 mill. kroner til opptreningsinstitusjonene enn forutsatt i budsjettet. Komiteen viser til at CatoSenteret er etablert uten godkjenning som opptreningsinstitusjon eller spesiell helseinstitusjon. Komiteen har merket seg at Sosial- og helsedepartementet vil utbetale 3,1 mill. kroner som ekstraordinært tilskudd til CatoSenteret i 2000 fra kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner. Videre har komiteen merket seg at departementet varsler at det vil vurdere kjøp av tjenester ved CatoSenteret i 2001 tilsvarende 30 plasser. I denne sammenheng vurderes det bruk av midler som bevilges under kap. 2600 Trygdeetaten til kjøp av helsetjenester for sykmeldte, samt at det også skal vurderes om det er rom for å dekke deler av utgiftene under kap. 2711 post 75 Opptreningsinstitusjoner. Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteen er enig i at den samlede bevilgning for 2000 under kap. 2711 økes med 179, 5 mill. kroner til 2 462,3 mill. kroner.

Kap. 2750 Syketransport

Komiteen viser til et høyere aktivitetsnivå og også til at økningen inkluderer bortfall av honorar fra fylkeskommunene for tilbakeføringsoppdrag. Etter sykehusloven har staten ansvar for planlegging, utbygging og drift av luftambulansetjenesten. Etter dagens regelverk skal staten ikke betale for tilbakeføringsoppdrag. Fordi Nord-Norge har størst omfang av tilbakeføringsoppdrag, har ikke denne blitt satt ut i livet samtidig som det i budsjettet for 2000 ble lagt inn en innsparing på 5 mill. kroner. Komiteen viser til at fra 1. januar 2001 vil det etter felles europeisk regelverk ikke bli mulig for bårepasienter å bli fraktet med rutefly uten store merkostnader for flyselskapene som staten må refundere.

Komiteen har merket seg at av økonomiske grunner kan saken best løses ved å overføre bårepasienter fra rutefly til ambulanseflyene. Komiteen er enig i at det ikke lenger er hensiktsmessig at fylkeskommunene skal finansiere tilbakeføringstransportene, og at det er naturlig at staten overtar det økonomiske totalansvar for alle pasienter som transporteres i ambulansefly.

Komiteen er enig i at post 72 luftambulanse­transport økes med 30 mill. kroner hvor 5 mill. kroner gjelder fylkeskommunenes tilbakeføringsoppdrag. Komiteen er også enig i at den samlede bevilgningen for 2000 under kap. 2750 økes med 141,4 mill. kroner til 1 816,5 mill. kroner.