Forslagsstillerne viser til at den norske vågehvalfangsten
bidrar til å skape lønnsomme arbeidsplasser for fangere, produsenter
og tilhørende næringer langs kysten, og er dermed med på å opprettholde
både bosetning i distriktene og skatteinntekter.
I 1982 vedtok Den internasjonale kvalfangstkommisjonen
(IWC) et kommersielt hvalfangstforbud som skulle gjelde fra 1986.
Norge mente det ikke var noe vitenskapelig grunnlag for et slikt
forbud og reserverte seg i forholdet til vedtaket. Norske myndigheter bestemte
videre at vågehvalfangsten skulle stilles i bero etter 1987 og inntil
sikrere bestandsvurderinger forelå. Ordinær fangst ble gjenopptatt
i 1993.
I 1993 fastsatte Fiskeridepartementet en forskrift som
krever lisens for eksport av hvalprodukter. Alle søknader om eksportlisens
har blitt avslått. Sammen med Island, Japan og Peru har Norge reservert
seg fra vedtaket av 1983 under Konvensjonen vedrørende internasjonal
handel med truede arter (CITES) om å liste vågehval som utrydningstruet
og det tilhørende forbudet mot internasjonal handel med vågehvalprodukter.
Det betyr ifølge forslagsstillerne at disse landene er fritatt fra
handelsforbudet og at dagens eksportforbud er selvpålagt.
Forslagsstillerne mener at en ved å oppheve
det selvpålagte eksportforbudet vil oppnå full utnyttelse av ressursene
og forbedret lønnsomhet i næringen.
Spørsmålet om bærekraftig hvalfangst og handel dreier
seg også om å praktisere de prinsipper som verdenssamfunnet har
nedfelt i Agenda 21, om å fremme internasjonalt samarbeid, om retten
til en bærekraftig høsting av fornybare ressurser, om økonomisk
utvikling, om arbeidsplasser og opprettholdelse av en levende kystkultur.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen omgående
oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av vågehvalprodukter."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Erling Brandsnes, Gunnar Breimo, Mimmi Bæivi, Karin Kjølmoen, Kjell
Opseth og Rita Tveiten, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm
og Jon Lilletun, fra Fremskrittspartiet, øystein Hedstrøm og Terje
Knudsen, fra Høyre, Ansgar Gabrielsen og Ivar Kristiansen, fra Senterpartiet,
lederen Morten Lund, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til forslaget om å oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av vågehvalprodukter. Komiteen viser
til at Den internasjonale kvalfangstkommisjonen (IWC)) i 1982 vedtok
et kommersielt hvalfangstforbud som skulle gjelde fra 1986, et vedtak
Norge reserverte seg mot. Norske myndigheter bestemte imidlertid
i 1987 at vågehvalfangsten skulle stilles i bero, inntil sikrere
bestandsvurderinger forelå. Etter at nye bestandsvurderinger viste
at bestanden var innenfor sikre biologiske rammer ble fangsten gjenopptatt
fra 1993. Vitenskapelige bestandsvurderinger som har vært foretatt
av vitenskapskomiteen i IWC slår fast at de sentral- og nordatlantiske
vågehvalbestandene som Norge beskatter på ingen måte kan betraktes
som utrydningstruede. Komiteen mener på denne bakgrunn
det er forsvarlig å fortsette uttak av vågehval. Det sikrer samtidig
en bedre økologisk balanse innenfor viktige oppvekstområder for
fisk.
Komiteen viser til at Norge reserverte
seg mot vedtaket av 1983 under Konvensjonen vedrørende internasjonal
handel med truede arter (CITES) om å liste vågehval som utrydningstruet.
I 1993 innførte Fiskeridepartementet likevel krav om lisens for
eksport av hvalprodukter. Samtlige søknader om eksportlisens er
senere blitt avslått.
Komiteen mener det er avgjørende
at Norge fastholder prinsippet om at fangst og annen økonomisk utnyttelse
av fornybare naturressurser innenfor sikre biologiske rammer er
en fullt ut legitim næringsvirksomhet. Dersom dette prinsippet fravikes
for hvalfangst, risikerer man at høstingen av de øvrige levende marine
ressursene settes i fare. Når solid faglig dokumentasjon bekrefter
at vågehvalbestanden er positiv og innenfor sikre biologiske rammer,
mener komiteen tiden er inne for å åpne for tillatelse
til eksport av norske hvalprodukter. Eksport av vågehvalprodukter
kan utgjøre en viktig del av fiskerinæringen i flere kystområder.
En forutsetning for verdiskaping er imidlertid at produktene kan
omsettes.
Komiteen har derfor med tilfredshet
registrert at Regjeringen 16. januar 2001 varslet at den ville åpne for
eksport av norske vågehvalprodukter. Komiteen har
videre merket seg at eksport bare tillates til land som gir importlisens,
og som kan foreta DNA-testing av importerte produkter gjennom et
lignende system som det vi har under etablering i Norge. For at
eksport av vågehvalprodukter snarest skal bli en realitet ber komiteen Regjeringen
sørge for at etableringen av et DNA-register for vågehval sluttføres
så snart som mulig. Erfaringene fra utviklingen av det norske registeret
bør samtidig gjøres tilgjengelig for land som ønsker å utvikle et
system til DNA-testing av importerte vågehvalprodukter.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"Dokument nr. 8:79 (1999-2000) -
forslag fra stortingsrepresentantene øystein Hedstrøm, Vidar Kleppe, Terje
Knudsen, Harald T. Nesvik, Lodve Solholm og Jørn L. Stang om å be
Regjeringen omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av
vågehvalprodukter - vedlegges protokollen."
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:79 (1999-2000) - forslag fra
stortingsrepresentantene øystein Hedstrøm, Vidar Kleppe, Terje Knudsen,
Harald T. Nesvik, Lodve Solholm og Jørn L. Stang om å be Regjeringen
omgående oppheve Norges selvpålagte eksportforbud av vågehvalprodukter
- vedlegges protokollen.
Oslo, næringskomiteen, den 8. februar 2001
Morten Lund
leder |
Ivar Kristiansen
ordfører |
Kjell Opseth
sekretær |