Departementet synes Riksrevisjonens rapport
gir et godt og nyttig innspill til arbeidet med å utvikle
sikrere og mer ensartet skjønnsutøvelse i trygdeetaten.
Lovbestemmelsen er utformet slik at det må foretas en
rekke skjønnsmessige avveininger når retten til
ytelsen blir vurdert. Samme diagnose kan gi seg utslag i svært
ulike pleie- og tilsynsbehov, også avhengig av hjelpetjenestetilbudet
lokalt. Utøvelse av skjønn tilsier konkret og
individuell behandling av hvert tilfelle, og muligheten for ulik
behandling av tilnærmet like tilfeller er da til stede.
Mer "firkantete" regler vil kunne føre til enda større
ulikheter i forhold til formålet med ytelsen.
Det er viktig å utvikle gode tiltak,
rutiner og hjelpemidler for å sikre mest mulig lik og betryggende behandling
av sakene.
Departementet opplyser at Rikstrygdeverket nå skal følge
opp problemstillinger som Riksrevisjonens rapport reiser gjennom
en supplerende undersøkelse.
Undersøkelsen skal munne ut i en handlingsplan
for hvordan trygdeetaten skal følge opp etatens behandling
av hjelpestønadssaker, med fokus på følgende områder:
– Korrekt
saksbehandling og likebehandling
– Definere kvalitetskrav
– Skissere oppfølgings-
og kvalitetssikringssystem på ulike nivå i etaten
– Etablere hensiktsmessig organisering
av saksbehandlingen
– Vurdere bruken av rådgivende
lege i forbindelse med hjelpestønadssaker
– Vurdere om det skal innføres
en sjekkliste på trygdekontornivå som sikrer at
alle relevante opplysninger er sjekket ut
Departementet vil i samråd med Rikstrygdeverket
ta stilling til handlingsplanen, slik at den nedfelles i etatens
virksomhetsplaner for 2001. Gjennomføringen vil bli fulgt
opp i den løpende etatsstyringen.
Det er pekt på at Rikstrygdeverket
bør vurdere om vesentlig færre kontorer bør
behandle denne typen saker, da relativt mange trygdekontorer behandler
få saker på hjelpestønadsområdet
i løpet av ett år.
Regionalisering vil kunne gi større
fagkompetanse og fagmiljø der hvor sakene behandles, og
kvalitetssikring av saksbehandlingen. Økt regionalisering
vil imidlertid kunne føre til at kunnskap om søkerens lokale
forhold ikke blir tatt med i vurderingene i tilstrekkelig grad.
Rikstrygdeverket vil vurdere regionalisering
av saksbehandlingen på dette området. Bl.a. vil
en rapport om regionalt samarbeid avgis til trygdedirektøren
i september i år. Viktige kriterier vil være brukerorientering
og behovet for nærhet til og kvalitet i møte med brukeren,
effektiv oppgaveløsning og oprettholdelse av trygdefaglig
kvalitet over tid.
Departementet vil be Rikstrygdeverket om å prioritere
dette tiltaket med sikte på at eventuelle endringer i saksbehandlingsrutinene
kan iverksettes i løpet av første halvår
2001.
Følgende tiltak skal prioriteres i
løpet av høsten 2000 og i 2001:
– Bruk av
statistikk og analyser
– Standardvedtak
– Opprettelse av referansegruppe
– Gjennomgang av rundskriv og
opplæringsmateriell
– Aktiv bruk av trygderettskjennelser
– Bedre kunnskap hos saksbehandler
– Bedre rettighetsinformasjon
Rikstrygdeverket vil utforme, og Sosial- og
helsedepartementet ta stilling til, en handlingsplan for
sikrere og mer ensartet skjønnsutøvelse ved årsskiftet 2000/2001.
Sosial- og helsedepartementet vil følge opp Rikstrygdeverkets
gjennomføring av de øvrige administrative tiltakene
og virkningen av tiltakene, ved rapportering og statusvurderinger
gjennom den løpende etatsstyringen, i første omgang
høsten 2000 og våren 2001.