Vedlegg 3: Brev fra Statens dyrehelsetilsyn, Sentralforvaltningen, til Landbruksdepartementet, datert 18. januar 2001

Risiko for innførsel av kugalskapsmitte til Norge

Det vises til vårt brev av 26. mai, ref S-1108/00 og den store oppmerksomhet spørsmålet omkring internasjonal handel relatert til kugalskap har fått i den senere tiden. Dyrehelsetilsynet finner det riktig å utdype de vurderinger (risikohåndtering) vi tidligere har gitt uttrykk for.

Det prinsipielle grunnlaget for Dyrehelsetilsynets synspunkter er de risikovurderinger som i 2000 ble utført av Scientific Steering Committee i EU og av Veterinærinstituttet. Begge instanser har uttrykt at den geografiske risiko for at et dyr kan ha kugalskapsmitte er vesentlig høyere i de fleste EU-1and enn i Norge, og at det er en reell risiko for å få inn slik smitte via import av levende dyr og fôr. Risikoen for at animalske fôrvarer kan ha vært infisert antas å være tilsvarende høyere i de fleste EU-1and. Dyrehelsetilsynet legger også til grunn at det fortsatt er mye vi ikke vet om prionsjukdommer generelt og kugalskap spesielt, og at det derfor er nødvendig å bygge inn et betydelig element av føre var holding i våre anbefalinger om forvaltningsmessige tiltak. Dyrehelsetilsynet legger også til grunn de politiske føringer som er gitt om at vi skal ha et svært høyt beskyttelsesnivå.

Utfra disse betraktninger mener Dyrehelsetilsynet det er viktig å unngå å belaste vår matproduksjon med tilhørende rutiner og kontrollsystemer med en større risiko for smitte enn den vi allerede måtte ha i landet. Derfor mener vi det er nødvendig å ha fokus på innførsel av risikomateriale som for eksempel levende dyr. Dyrehelsetilsynet tar til etterretning den politiske beslutningen om ikke å innføre et innførselsforbud.

Et dyr med opprinnelse fra et land med høyere risiko for kugalskapsmitte enn Norge representerer etter dagens kunnskap neppe noen belastning på fôr- og næringskjeden. Viktig i denne sammenhengen er den rutinemessige testingen av alle importerte dyr og at risikomateriale (SRM) tas ut ved slakting av alt storfe. Det er vår oppfatning at den særlige kontrollen som gjennomføres på importerte dyr ved slakting fører til at kjøtt fra disse dyrene har samme kvalitet med hensyn til kugalskapsmitte som kjøtt fra norske dyr. Blant annet utfra hvilket stadium infeksjonen er i hos det enkelte dyr (testens evne til å fange opp smitte på et tidlig tidspunkt), utfra det faktum at rutiner kan svikte og ikke minst fordi kunnskapen om prioner fortsatt er begrenset, mener vi likevel at det ikke er mulig å gi garantier.

Dyrehelsetilsynet tror ikke at selv de beste risikovurderinger inneholder alle sannheter og utelukker på ingen måte at vi allerede kan ha kugalskapsmitte i landet. Til orientering har vi i samarbeid med Landbrukstilsynet satt i gang arbeid for å bringe størst mulig klarhet i tidligere import av animalske fôrmidler og bruken av disse. I samarbeid med de to andre tilsynene og Veterinærinstituttet har vi startet arbeidet med en tiltaksplan som skal komme til anvendelse dersom kugalskap skulle bli påvist i Norge. En slik plan vil være et vesentlig grunnlag for en trygg kommunikasjon i ulike situasjoner som vi forbereder oss på.

Dyrehelsetilsynet er til enhver tid tilgjengelig for faglige råd om forvaltningsmessig håndtering i denne for alle parter vanskelige saken. Vi har stor forståelse og respekt for de vanskelige politiske avveininger departementet må foreta, og vil etter beste evne gjøre og kommunisere våre vurderinger utfra et forvaltningsmessig faglig ståsted basert på de beste ekspertvurderinger som til enhver tid foreligger.

Kopi er sendt:

Alle fylkesveterinærer

Veterinærinstituttet

Statens næringsmiddeltilsyn

Statens landbrukstilsyn