Det vises til vårt brev av 26. mai,
ref S-1108/00 og den store oppmerksomhet spørsmålet
omkring internasjonal handel relatert til kugalskap har fått
i den senere tiden. Dyrehelsetilsynet finner det riktig å utdype
de vurderinger (risikohåndtering) vi tidligere har gitt uttrykk
for.
Det prinsipielle grunnlaget for Dyrehelsetilsynets synspunkter
er de risikovurderinger som i 2000 ble utført av Scientific
Steering Committee i EU og av Veterinærinstituttet. Begge
instanser har uttrykt at den geografiske risiko for at et dyr kan
ha kugalskapsmitte er vesentlig høyere i de fleste EU-1and
enn i Norge, og at det er en reell risiko for å få inn
slik smitte via import av levende dyr og fôr. Risikoen
for at animalske fôrvarer kan ha vært infisert
antas å være tilsvarende høyere i de
fleste EU-1and. Dyrehelsetilsynet legger også til grunn
at det fortsatt er mye vi ikke vet om prionsjukdommer generelt og
kugalskap spesielt, og at det derfor er nødvendig å bygge
inn et betydelig element av føre var holding i våre
anbefalinger om forvaltningsmessige tiltak. Dyrehelsetilsynet legger
også til grunn de politiske føringer som er gitt
om at vi skal ha et svært høyt beskyttelsesnivå.
Utfra disse betraktninger mener Dyrehelsetilsynet det
er viktig å unngå å belaste vår
matproduksjon med tilhørende rutiner og kontrollsystemer
med en større risiko for smitte enn den vi allerede måtte
ha i landet. Derfor mener vi det er nødvendig å ha
fokus på innførsel av risikomateriale som for
eksempel levende dyr. Dyrehelsetilsynet tar til etterretning den
politiske beslutningen om ikke å innføre et innførselsforbud.
Et dyr med opprinnelse fra et land med høyere
risiko for kugalskapsmitte enn Norge representerer etter dagens
kunnskap neppe noen belastning på fôr- og næringskjeden.
Viktig i denne sammenhengen er den rutinemessige testingen av alle
importerte dyr og at risikomateriale (SRM) tas ut ved slakting av
alt storfe. Det er vår oppfatning at den særlige
kontrollen som gjennomføres på importerte dyr
ved slakting fører til at kjøtt fra disse dyrene
har samme kvalitet med hensyn til kugalskapsmitte som kjøtt
fra norske dyr. Blant annet utfra hvilket stadium infeksjonen er
i hos det enkelte dyr (testens evne til å fange opp smitte
på et tidlig tidspunkt), utfra det faktum at rutiner kan
svikte og ikke minst fordi kunnskapen om prioner fortsatt er begrenset,
mener vi likevel at det ikke er mulig å gi garantier.
Dyrehelsetilsynet tror ikke at selv de beste
risikovurderinger inneholder alle sannheter og utelukker på ingen
måte at vi allerede kan ha kugalskapsmitte i landet. Til
orientering har vi i samarbeid med Landbrukstilsynet satt i gang
arbeid for å bringe størst mulig klarhet i tidligere
import av animalske fôrmidler og bruken av disse. I samarbeid
med de to andre tilsynene og Veterinærinstituttet har vi
startet arbeidet med en tiltaksplan som skal komme til anvendelse
dersom kugalskap skulle bli påvist i Norge. En slik plan
vil være et vesentlig grunnlag for en trygg kommunikasjon
i ulike situasjoner som vi forbereder oss på.
Dyrehelsetilsynet er til enhver tid tilgjengelig
for faglige råd om forvaltningsmessig håndtering
i denne for alle parter vanskelige saken. Vi har stor forståelse og
respekt for de vanskelige politiske avveininger departementet må foreta,
og vil etter beste evne gjøre og kommunisere våre
vurderinger utfra et forvaltningsmessig faglig ståsted
basert på de beste ekspertvurderinger som til enhver tid
foreligger.
Kopi er sendt:
Alle fylkesveterinærer
Veterinærinstituttet
Statens næringsmiddeltilsyn
Statens landbrukstilsyn