Justisdepartementet har det administrative samordningsansvaret
for redningstjenesten i sin helhet. Hvert enkelt fagdepartement
har et selvstendig ansvar for redningstjenesten innen sitt felt.
Den operative samordningsmyndigheten er delegert til hovedredningssentralene
og de lokale redningssentraler (politidistriktene).
Sea King-redningshelikoptrene som inngår
i Forsvarets skvadron 330 er en såkalt dedikert redningsressurs,
dvs. ressurser som har redning som primæroppgave og står
til eksklusiv rådighet for hoved-redningssentralene.
Sysselmannens helikoptre er ikke-dedikerte helikoptre, men søk-,
rednings- og ambulanseoppdrag prioriteres alltid. Det er opp til
Justisdepartementet å stille redningsfaglige krav til de
dedikerte redningshelikoptrene.
Luftforsvaret har driftsansvaret (operatør)
for redningshelikoptertjenesten. Skvadron 330 har i dag 12 Sea King-helikoptre
til eksklusiv bruk for redningshelikoptertjenesten. Forsvarets ansvar
omfatter administrativ ledelse av 330 skvadronen.
Engangsutgiftene ved etablering av redningshelikoptrene
fra og med 1972 er ført på Justisdepartementets budsjett,
mens driftsutgiftene bevilges over Forsvarsdepartementets budsjett.
Utvalget påpeker at ansvarsdelingen
mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet ikke har fungert
tilfredsstillende, og at samarbeidet ellers mellom berørte
departementer har unødig preg av tilfeldigheter når
det gjelder redningshelikoptertjenesten.
Forsvarsdepartementet har finansiert utgifter
både til nyanskaffelser, drift og modernisering av redningshelikoptrene
uten at Forsvarets budsjett har blitt øket tilsvarende.
Denne praksis har medført at redningshelikoptertjenesten
har kommet i konflikt med Forsvarets primærvirksomhet i
prioriteringen innen budsjettrammene.
Utvalget foreslår at Justisministeren
fortsatt skal ha det overordnede samordningsansvar innen redningshelikoptertjenesten,
mens Forsvaret bør fortsette som hovedoperatør.
Det foreslås en klarere beskrivelse av ansvar og myndighet
for tjenesten.
Videre foreslås det oppnevnt et felles
rådgivningsorgan sammensatt av representanter
fra Forsvarsdepartementet, Forsvarets overkommando, forsvarskommandoene,
Justisdepartementet, hoved-redningsentralene,
Sysselmannen på Svalbard og Sosial- og helsedepartementet,
som skal vurdere alle sider ved redningshelikoptertjenesten og formulere forslag
til løsninger. Utvalget tilrår dessuten at Justisdepartementet
vurderer å oppnevne en referansegruppe, med representanter
fra brukerne av redningshelikoptertjenesten, for gjensidig informasjons-
og erfaringsutveksling.
Det faglige tilsynet bør baseres på at
samtlige aktører som inngår i den offentlige redningshelikoptertjenesten
på en reviderbar måte må forholde seg
til de kravene som fastsettes. Operatøren bør
også selv utføre egenkontroll. Hvert år
bør Justisdepartementet utarbeide en årsmelding
over redningstjenestens samlede innsats.
Utvalget har vurdert tre alternativer til framtidig økonomisk
styring av redningshelikoptertjenesten:
1. Redningshelikoptertjenesten
budsjetteres over Justisdepartementets budsjett.
2. Redningshelikoptertjenesten i Luftforsvaret
budsjetteres over Forsvarsdepartementets budsjett, og Justisdepartementet
kan ved ytterligere behov leie inn helikoptre over eget budsjett.
3. Alle utgifter til redningshelikoptertjenesten
på fastlandet budsjetteres over Forsvarsdepartementets
budsjett, og Forsvarsdepartementet foretar innleie av eventuelle
sivile redningshelikoptre.
Utvalgets flertall anbefaler alternativ 1. Flertallet
ser for seg en ordning med brukerbetaling, hvor Justisdepartementet
stiller krav overfor Forsvarsdepartementet, og betaler det redningshelikoptertjenesten
faktisk koster. Andre statsetaters bruk av offentlige redningsressurser
til andre typer oppdrag betales etter brukerbetalingsprinsippet.
Ett mindretall (5 medlemmer), deler seg og går
henholdsvis inn for alternativ 2, subsidiært alternativ
3 og alternativ 3, subsidiært alternativ 2. Begge mindretallsforslagene
vil innebære at det fortsatt vil bli et delt redningsfaglig
og budsjettmessig ansvar mellom Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet.
Det forutsettes at samarbeidet mellom departementene formaliseres,
og at alle utgifter og inntekter til redningshelikoptertjenesten
holdes adskilt fra den militære ramme.
Det er bred enighet blant høringsinstansene
om at Justisdepartementet fortsatt bør ha det redningsfaglige ansvaret
for redningshelikoptertjenesten, i tillegg til budsjettansvaret
for skvadron 330 som opereres av Forsvaret.
I meldingen går man etter dette inn
for at Justisdepartementet fortsatt skal ha det overordnede administrative
ansvar for redningshelikoptertjenesten. Forsvarets operatøransvar
for Sea King-helikoptrene (skvadron 330) videreføres også til
det blir tatt en avgjørelse om fremtidig operatør
av redningshelikoptertjenesten. Justisdepartementet vil gå inn
på en driftskontrakt med skvadron 330 og inngå fremtidige
kontrakter med andre brukere. Justisdepartementet stiller krav gjennom
kontrakten og kontrollerer at kravene overholdes.
Det er i Fostervoll-utvalgets rapport foreslått
vurdert om det bør gis et overordnet styringsdokument,
om nødvendig en egen lov om redningstjenesten. Justisdepartementet
har kommet til at dette verken er ønskelig eller nødvendig.
Justisdepartementet ønsker å strukturere
samarbeidet mellom berørte fagdepartementer utenom et fast
etablert råd slik utvalget foreslo. Departementet ønsker imidlertid å følge
utvalgets forslag og opprette et "Brukerråd for redningshelikoptertjenesten".
Brukerrådet skal drøfte tjenestens utføring
av sine oppgaver, vurdere effektivitets- og kvalitetskrav og bistå Justisdepartementet
med råd og informasjon. Representanter i brukerrådet
skal være organisasjoner som ivaretar ulike gruppers interesser.
De som stiller de faglige krav til tjenesten
må også ha den økonomiske styringen.
På denne bakgrunn skal budsjettansvaret for skvadron 330
overtas av Justisdepartementet. Det skal vurderes om det bør
skje en overføring av midler til en eller flere stillinger
fra Forsvaret. Justisdepartementet skal ved overtagelse av budsjettet
for redningshelikoptertjenesten, kjøpe av Forsvaret den
tjeneste de skal utføre.
Komiteen er klar over
de økonomiske utfordringer som følger den kvalitative
oppgraderingen av redningstjenesten, men mener likevel at disse
må sees i sammenheng med muligheten for å bistå og
redde flere mennesker enn hva tilfellet er i dag.
Komiteen slutter seg til vurderingen
i meldingen om at Forsvarets skvadron 330 skal være hovedoperatøren
i den fremtidige redningshelikoptertjenesten.
Komiteen er opptatt av at Justisdepartementet
tilføres økonomiske og faglige ressurser slik
at oppgaven med å ha et overordnet ansvar kan ivaretas,
og ber Regjeringen ta hensyn til dette.
Komiteen forventer at Forsvarets
utgifter knyttet til de enkelte redningshelikopterbasene synliggjøres.
Komiteen slutter seg således
til vurderingen om at det samlede ansvar for redningstjenesten nå samles
i ett departement. Komiteen tror at det vil være
med på å bidra til at det gis et mer samlet fokus
på tjenesten og at en unngår uheldige interessekonflikter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, og Sosialistisk Venstreparti,
legger også i dette at Justisdepartementet må ha
mandat til å vurdere hvordan de skal iverksette de tiltak
som Stortinget gir anvisning på. Dette fordi det må være
samsvar mellom det overordnede ansvaret som pålegges og
det handlingsrom departementet får når det gjelder utførelsen
av oppgaven.
Flertallet vil be Regjeringen
gi det operative ansvaret til 330-skvadronen på følgende
baser: Bodø, Ørlandet, Sola og Rygge, samt Banak
inntil eventuelt ny base er etablert. Dette begrunnes med at Forsvaret
i dag har betydelig aktivitet på disse basene.
I tillegg ber flertallet Regjeringen
ta initiativ til at 330-skvadronen får et eksplisitt ansvar
for å utarbeide årlige treningsopplegg for egne
og sivile operatører, slik at kvaliteten på tjenesten
opprettholdes. Flertallet er klar over 330-skvadronens
faglige kompetanse og ønsker å videreføre
denne, samt la den være et mål for sivile operatører.
Flertallet mener at følgende
baser bør konkurranseutsettes etter redningsfaglige kriterier:
Svalbard, Florø og eventuelt den fremtidige basen i Hammerfest. Flertallet ber
Regjeringen fase inn sivile operatører så snart
det lar seg gjøre. Flertallet vil i den
anledning vise til meldingens side 52 hvor det blant annet heter
:
"… forsvaret bør ikke yte bistand
til det sivile samfunn der oppgavene kan løses like godt
av frivillige eller kommersielle aktører, eller der dette
kan fortrenge kommersielle interesser."
Opprettelse av et "brukerforum for redningshelikoptertjenesten"
støtter flertallet fullt opp om, og flertallet ber
Regjeringen vurdere om det vil kunne styrke forumet ytterligere
dersom en også tar med representanter fra andre lands redningstjenester.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener det er en primæroppgave
for det offentlige å drive redningstjeneste, og vil derfor
fraråde at man i utstrakt grad splitter opp operatøransvaret
for redningshelikoptertjenesten. Disse medlemmer viser
til at redningshelikoptermiljøet er lite, og mener at den
kontinuitet og høye kompetanse som er bygget opp i 330-skvadronen
er svært viktig å videreføre og opprettholde.
Skvadronen er viktig både i redningssammenheng og for Forsvaret. Disse
medlemmer mener at nettopp den flerbruk som er mulig ved
tilknytningen til Forsvaret gir en gjensidig nytteeffekt både
for redningstjenesten og Forsvaret som det ikke er noen grunn til å redusere,
tvert imot. En oppsplitting av operatøransvaret vil gi økt
risiko for driftsavbrudd og kreve mer ressurser til administrasjon
og kontroll/oppfølging av tjenesten. Disse
medlemmer mener dette vil være en feilprioritering
av ressursene som ikke vil gi noen kvalitetsheving av eksisterende
tjeneste. Man bør i stedet tilstrebe å bruke ressursene
der de trengs mest, nemlig i det operative leddet.
Disse medlemmer kan ikke se at
det bør være Forsvarets oppgave å drive
opplæring av sivile helikopteroperatører. Forutsetningen
for en slik tjeneste ville for øvrig være at Forsvaret
opprettholder sin ekspertise på området, noe disse
medlemmer vanskelig kan se vil være tilfelle dersom
man starter en nedbygging av tjenesten.
Disse medlemmer mener at Forsvaret
i utgangspunktet bør være operatør på alle
helikopterbasene, på sikt også på den
nye basen på Nordvestlandet. Disse medlemmer registerer
at Forsvaret i dag ikke har kapasitet til å påta
seg oppdraget, men forutsetter at slik kapasitet kan bygges opp
og at man derfor må sette dette ut på anbud i
en overgangsfase. Disse medlemmer mener at Forsvarets
330-skvadron på lik linje med private selskaper kan være
med og konkurrere om anbudet, der flertallet mener at operatøransvaret
skal konkurranseutsettes. Disse medlemmer peker på at
Forsvaret i dag leverer en svært god tjeneste som bør
videreføres og styrkes i stedet for å bygges ned.
Med utgangspunkt i fortsatt høy kvalitet på tjenesten,
legger disse medlemmer til grunn at Forsvaret vil
kunne drive redningshelikoptertjenesten på konkurransedyktige
vilkår.
Også disse medlemmer støtter
for øvrig opprettelsen av et brukerforum, og mener brukerforumet
bør være sammensatt av representanter fra brukerne,
operatørene og involverte departementer.