Helsedepartementet legger med dette frem forslag om
endringer av bevilgningene under enkelte kapitler på statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 2002. Under programområde 10
Helsevern fremmes det forslag om økning av utgiftene med
netto 567,3 mill. kroner. Inntektene foreslås forhøyet
med netto 35,4 mill. kroner. Under programområde 30 Helsevern
- folketrygden fremmes det forslag om en netto økning på 375,4
mill. kroner.
Post 21 Spesielle driftsutgifter foreslås
redusert med 3,2 mill. kroner.
Post 61 Utdanningstiltak, turnustjeneste m.m.
foreslås økt med 5 mill. kroner.
Post 71 Tilskudd til kurs og stipendier til
personell innen helsevesenet m.m. foreslås redusert med
2 mill. kroner.
Post 01 Driftsutgifter Styrking av driften foreslås økt med
20,5 mill. kroner.
Post 02 Salgs- og leieinntekter foreslås økt
med 0,3 mill. kroner
Post 01 Driftsutgifter foreslås redusert
med 2,25 mill. kroner.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold foreslås økt med 4,7 mill. kroner.
Post 01 Driftsutgifter foreslås økt
med 0,6 mill. kroner.
Post 02 Gebyrinntekter foreslås redusert
med 0,3 mill. kroner.
Post 21 Tilskudd til helsefremmende og forebyggende
tiltak i helse- og sosialsektoren foreslås økt
med 0,5 mill. kroner.
Post 70 Innsatsstyrt finansiering av sykehus
foreslås økt med 30 mill. kroner.
Post 71 Refusjon poliklinisk virksomhet ved
sykehus m.v. foreslås økt med 318 mill. kroner.
Post 02 Tilbakebetaling fra fylkeskommuner -
ISF avregning (ny) foreslås bevilget med 29 mill. kroner.
Det foreslås at Helsedepartementet
gis fullmakt til å fordele en økt driftskredittramme
på inntil 1,6 mrd. kroner basert på søknader
fra de regionale helseforetakene.
Post 21 IT og elektronisk samhandling m.m. foreslås redusert
med 4 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd til helseforetakene foreslås økt
med 451,6 mill. kroner.
Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF
foreslås redusert med 2,5 mill. kroner.
Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF
foreslås redusert med 2,8 mill. kroner.
Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF foreslås
redusert med 1,9 mill. kroner.
Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF foreslås redusert
med 1,6 mill. kroner.
Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF foreslås
redusert med 1,2 mill. kroner.
Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren
foreslås økt med 12,6 mill. kroner. Bevilgningen
foreslås tilført stikkordet "kan overføres".
Post 75 Kreftbehandling m.m. foreslås
redusert med 83 mill. kroner.
Post 01 Driftsutgifter foreslås økt
med 1,8 mill. kroner.
Post 70 Tilskudd foreslås redusert
med 1,9 mill. kroner.
Post 72 Tilskudd til Modum bads nervesanatorium foreslås økt
med 2 mill. kroner.
Post 76 Omstrukturering og utbygging av psykisk helsevern
foreslås redusert med 158,6 mill. kroner.
Post 70 Fagenhet for tvungen omsorg foreslås
redusert med 15 mill. kroner.
Post 01 Driftsutgifter
Det foreslås en fullmakt til å overskride
bevilgning under kap 750 post 01 mot tilsvarende merinntekt under
kap 3750 post 02.
Post 03 Tilbakebetaling av lån foreslås økt
med 0,4 mill. kroner.
Post 70 Avgift foreslås redusert med
10 mill. kroner.
Post 70 Registreringsavgift foreslås økt
med 10 mill. kroner.
Post 71 Kontrollavgift foreslås økt
med 6 mill. kroner.
Post 70 Refusjon spesialisthjelp foreslås økt
med 35 mill. kroner.
Post 76 Private laboratorier og røntgeninstitutter foreslås økt
med 117 mill. kroner.
Post 71 Skyssvederlag for leger m.v. foreslås
redusert med 39 mill. kroner.
Post 72 Luftambulansetransport foreslås økt
med 10,2 mill. kroner.
Post 73 Kiropraktorbehandling foreslås økt
med 6 mill. kroner.
Post 77 Syketransport foreslås økt
med 112,2 mill. kroner.
Post 70 Legemidler foreslås redusert
med 101 mill. kroner.
Post 70 Refusjon av egenbetaling foreslås økt
med 255 mill. kroner.
Post 70 Refusjon allmennlegehjelp foreslås
redusert med 55 mill. kroner.
Post 71 Refusjon fysioterapi foreslås økt
med 35 mill. kroner.
Når det gjelder kapitler og poster
som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til de framlagte forslagene.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen
og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent
Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Fremskrittspartiet,
lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Sosialistisk Venstreparti,
Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola
D. Gløtvold, viser til proposisjonen og vil understreke
at det er positivt at en forsterker det tobakksskadeforebyggende
arbeidet, herunder kampanjer i media, med 10 mill. kroner. Satsingen
er en oppfølging av Nasjonal kreftplan. Spesielt vil komiteen understreke
viktigheten av å la kampanjene rette seg mot ungdom og
jenter. Røykevanene blant ungdom har ikke fulgt de samme
utviklingstrekkene som for resten av befolkningen. Etter en positiv
utvikling fra 1973 til slutten av 80-tallet har andelen røykere
blant ungdom vært konstant. Komiteen vil
støtte departementets arbeid på dette området.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, ser frem til en oppfølging
gjennom behandlingen av egen stortingsmelding om folkehelsen og
bebudede endringer i tobaksskadeloven.
Komiteen viser til
proposisjonen og konstaterer at utgiftene har vært høyere
enn forventet, og at Regjeringen varsler at aktiviteten er noe høyere
i 2002 enn lagt til grunn i budsjettforslaget 2003. Komiteen ber Regjeringen
om nødvendig komme tilbake til dette i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2003.
Komiteen viser til
den foreslåtte økningen i driftskredittrammen
fra 2 mrd. kroner til 3,6 mrd. kroner. Av dette er det anslått
at 100 mill. kroner kan brukes overfor private institusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet, viser til den vanskelige situasjonen
mange private institusjoner er i, og har merket seg at forslaget
på denne måten i større grad likestiller
private og offentlige institusjoner. I den grad dette beløpet
skulle vise seg ikke å være tilstrekkelig, må det
gis mulighet for at de regionale helseforetakene også kan
benytte opprinnelig tildelt driftskreditt til dette formålet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti,
viser til at Helsedepartementet har foretatt en gjennomgang av situasjonen
for private institusjoner i spesialisthelsetjenesten som er stilt
overfor økte krav av pensjonsinnbetalinger. Når
lånene skal betales tilbake, må det etableres
tilbakebetalingsordninger som i nødvendig grad tar hensyn
til situasjonen i den enkelte institusjon og til at dette blir en
integrert del i det generelle avtaleverket som etableres mellom helseforetaket
og den private institusjonen.
Komiteen vil understreke
betydningen av at de regionale helseforetakene tar ansvar for at
de private institusjonene som de har avtale med, får forutsigbare og
likeverdige arbeidsbetingelser. Komiteen ber departementet
følge dette nøye opp og gi klare styringssignaler
til foretakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er positive til at forslaget bidrar
til å gjøre omstillingsperioden lettere for de
regionale helseforetakene gjennom økt driftskredittramme og
en økning i bevilgningene på 210 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at å øke driftskreditten for sykehusene med 1,6
mrd. kroner ikke gir en varig løsning for helseforetakenes økonomiske
situasjon.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til sine respektive merknader i Budsjett-innst. S. I (2002-2003)
med forslag om økte bevilgninger til helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at for
knappe ressurser lett kan føre til reduksjoner som rammer
utsatte pasientgrupper.
Disse medlemmer understreker
at helsereformen forutsetter en mer effektiv drift av sykehusene, men
stilles kravene til effektivisering for høyt, kan det føre
til reduksjoner som rammer utsatte pasientgrupper. Disse
medlemmer vil peke på at sykehusene ikke kan klare å dekke økte
lønns- og pensjonsutgifter og i tillegg effektivisere for å kunne
behandle flere pasienter. Disse medlemmer understreker
at situasjonen fordrer en varig løsning.
Disse medlemmer antar at helseforetakene
vil få ekstraordinære pensjonsutgifter i 2002
på om lag 2,5 mrd. kroner, og forventer slike utgifter
også i 2003 på om lag 1,8 mrd. kroner. Disse
medlemmer ønsker derfor å etablere en
fonds- eller låneordning der helseforetakene og deres private
avtalepartnere betaler inn i forhold til gjennomsnittspremier. I år
med god avkastning på pensjonskassenes kapital, blir det
fondsoppbygging, og i år med lav avkastning, tæres
det på kapitalen. Over tid bør en slik ordning
ikke bli særlig økonomisk belastende for staten,
men den sikrer at helseforetakene og spesialisthelsetjenesten ikke
må redusere og øke behandlingsvolumet i takt med
pensjonsutgiftene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, ser det som vesentlig, for at helsereformen
skal lykkes, at helseforetakene får forutsigbare rammer
for oppbygging og effektivisering av tjenestene. Så høyspesialisert
virksomhet kan vanskelig svinge i takt med pensjonsutgiftene, men
må planlegges og gjennomføres over lengre tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at en likviditetslåneordning
kan bidra til å løse akutte problemer i 2002 og
fram til en låne- og fondsordning for pensjonskostnadene
er etablert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet understreker
at hensikten med å etablere en særskilt låne-
eller fondsordning, er at helseforetakene og deres private avtalepartnere
skal kunne trekke på ordningen når pensjonspremiene
er over gjennomsnittet, og betale inn i ordningen når pensjonspremiene
er under snittet. Disse medlemmer viser til forslaget i
Budsjett-innst. S. I (2002-2003) og forslag i Budsjett-innst. S.
nr. 11 (2002-2003), og legger til grunn at en slik ordning vil gi
en løsning for ekstraordinære pensjonsutgifter
i 2002 på om lag 2,5 mrd. kroner. Dette vil innebære
at svingningene i helseforetakenes pensjonsutgifter jevnes ut over
tid og ikke påvirker driftsutgiftene, slik de nå gjør.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti understreker at å bevilge
ytterligere driftskreditt på 1,6 mrd. kroner eller å tilleggsbevilge
2 mrd. kroner for 2002, ikke gir noen varig løsning. Så høyspesialisert
virksomhet som helseforetakenes kan vanskelig foreta gode omlegginger
av driften på så kort tid, slike må planlegges
og gjennomføres over lengre tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
komme tilbake på et senere tidspunkt med standpunktstagen
til fondsoppbygging for helseforetakene.
Disse medlemmer viser til at
en av forutsetningene for at Fremskrittspartiet inngikk et budsjettforlik for
2002-budsjettet var at bevilgningene som ble foreslått
av Regjeringen til helseforetakene, skulle gå til behandling
av pasienter. Redegjørelsen i denne proposisjon under kap.
732 generelt og under post 70 spesielt viser imidlertid at deler
av denne bevilgning vil gå til å dekke underskudd
i 2002 med en reduksjon i det forventede tilbud til pasientene som
resultat.
Disse medlemmer kan ikke se at
det er forsvarlig å foreta innskrenkninger i pasientbehandlingen, eller
at fortsatt behandling skal lånefinansieres med en senere
inndekning i form av redusert pasientbehandling.
Disse medlemmer viser til at
3. tertial viser en økning av pasientbehandlingen på ca.
3 pst. mens forutsetningen for foretakene i Revidert nasjonalbudsjett 2002
var en behandlingsøkning på 1,5 pst. Disse medlemmer ønsker
en videreføring av økningen i pasientbehandling.
Disse medlemmer mener derfor
at underskuddet for helseforetakene løses mye bedre ved
en tilleggsbevilgning på 2002-budsjettet som dekker underskuddene.
En slik tilleggsbevilgning vil selvsagt ikke virke inflasjonsdrivende
da pasientbehandlingen i 2002 allerede har vært gjennomført.
Det er nå uklart hvor stort underskuddet
for helseforetakene vil bli i 2002, og derfor må en tilleggsbevilgning
gjøres både som en overslagsbevilgning og gis stikkordet
"kan overføres".
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 79 (ny) | Dekning av underskudd i
helseforetakene, overslagsbevilgning,
kan overføres, bevilges med | 2
000 000 000" |
Komiteens medlem fra Senterpartiet er sterkt
bekymret for at helseforetakenes dårlige økonomi
vil skape en helt uakseptabel utvikling i vårt helsevesen
generelt og i spesialisthelsetjenesten spesielt. Dette medlem viser
til at de økonomiske rammene for helseforetakene nå er
så knappe at en står i fare for å få uønskede
strukturendringer og nedlegging av tilbud for befolkningen.
Dette medlem viser ellers til
sine merknader om regionale helseforetak under kap. 732 i Budsjett-innst. S.
nr. 11 (2002-2003)og til Senterpartiet budsjettforslag i forbindelse
med statsbudsjettet for 2003 om å øke bevilgningen
til helseforetakene med 600 mill. kroner.
Når budsjettsituasjonen for 2003 nå er
kjent gjennom Budsjett-innst. S. nr. 11 (2002-2003), ser dette
medlem det nødvendig å gjøre
en tilleggsbevilgning på 2002-budsjettet for bedre å kunne
dekke opp den økonomiske situasjonen i helseforetakene. Dette
medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 79 (ny) | Dekning av underskudd i
helseforetakene, kan overføres,
bevilges med | 2
000 000 000" |
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 79 (ny) | Dekning av underskudd i
helseforetakene, overslagsbevilgning,
kan overføres, bevilges med | 2
000 000 000" |
Forslag fra Senterpartiet:
Forslag 2
"I statsbudsjettet for 2002 gjøres
følgende endring:
Kap. | Post | Formål: | Kroner |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 79 (ny) | Dekning av underskudd i
helseforetakene, kan overføres,
bevilges med | 2 000 000 000" |
Komiteen viser til
proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre
følgende
vedtak:
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende
endringer:
I
Kap. | Post | Formål | Kroner |
| | Utgifter: | |
701 | | Forskning og forsøksvirksomhet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, reduseres med
| 3 200 000 |
| | fra kr 119 500 000 til
kr 116 300 000 | |
705 | | Kursvirksomhet og stipendier | |
| 61 | Utdanningstiltak, turnustjeneste
m.m., forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 112 300 000 til
kr 117 300 000 | |
| 71 | Tilskudd til kurs og stipendier
til personell innen helsevesenet m.m, nedsettes med | 2 000 000 |
| | fra kr 12 400 000 til kr
10 400 000 | |
706 | | Sosial- og helsedirektoratet | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 20 500 000 |
| | fra kr 323 710 000 til
kr 344 210 000 | |
707 | | Nasjonalt folkehelseinstitutt | |
| 1 | Driftsutgifter, reduseres med | 2 250 000 |
| | fra kr 260 560 000 til
kr 258 310 000 | |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres, | |
| | forhøyes med
| 4 700 000 |
| | fra kr 6 200 000 til kr
10 900 000 | |
708 | | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 600 000 |
| | fra kr 191 180 000 til
kr 191 780 000 | |
719 | | Helsefremmende og forebyggende
arbeid | |
| 21 | Tilskudd til helsefremmende
og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren, kan
overføres, forhøyes med
| 500 000 |
| | fra kr 37 550 000 til kr
38 050 000 | |
730 | | Statlig helsetjeneste | |
| 70 | Innsatsstyrt finansiering
av sykehus, overslagsbevilgning, | |
| | forhøyes med
| 30 000 000 |
| | fra kr 15
112 936 000 til kr 15 142 936 000 | |
| 71 | Refusjon poliklinisk virksomhet
ved sykehus mv. overslagsbevilgning,forhøyes med
| 318 000 000 |
| | fra kr 3 562 513 000 til
kr 3 880 513 000 | |
732 | | Regionale helseforetak | |
| 21 | IT og elektronisk samhandling
m.m. nedsettes med | 4 000 000 |
| | fra kr 106 000 000 til
kr 102 000 000 | |
| 70 | Tilskudd til helseforetakene forhøyes med | 451 600 000 |
| | fra kr 320 000 000 til
kr 771 600 000 | |
| 71 | Tilskudd til Helse Øst
RHF nedsettes med | 2 500 000 |
| | fra kr 10 712 229 000 til
kr 10 709 729 000 | |
| 72 | Tilskudd til Helse Sør
RHF nedsettes med | 2 800 000 |
| | fra kr 6 621 058 000 til
kr 6 618 258 000 | |
| 73 | Tilskudd til Helse Vest
RHF nedsettes med | 1 900 000 |
| | fra kr 4 800 668 000 til
kr 4 798 768 000 | |
| 74 | Tilskudd til Helse Midt-Norge
RHF nedsettes med | 1 600 000 |
| | fra kr 3 551 600 000 til
kr 3 550 000 000 | |
| 75 | Tilskudd til Helse Nord
RHF nedsettes med | 1 200 000 |
| | fra kr 3 283 546 000 til
kr 3 282 346 000 | |
739 | | Andre utgifter | |
| 21 | Forsøk og utvikling
i sykehussektoren, kan nyttes under post 75,
forhøyes med | 12 600 000 |
| | fra kr 203 900 000 til
kr 216 500 000 | |
| 75 | Kreftbehandling m.m., kan overføres, kan
nyttes under post 21,
reduseres med | 83 000 000 |
| | fra kr 347 200 000 til
kr 264 200 000 | |
742 | | Forpleining, kontroll og
tilsyn med psykiatriske pasienter | |
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med
| 1 800 000 |
| | fra kr 22 673 000 til kr
24 473 000 | |
| 70 | Tilskudd, nedsettes med
| 1 900 000 |
| | fra kr 3 900 000 til kr
2 000 000 | |
743 | | Statlige stimuleringstiltak
for psykisk helse | |
| 72 | Tilskudd til Modum bads
nervesanatorium, forhøyes med | 2 000 000 |
| | fra kr 71 900 000 til kr
73 900 000 | |
| 76 | Omstrukturering og utbygging
av psykisk helsevern, kan overføres, nedsettes med | 158 600 000 |
| | fra kr 158 600 000 til
kr 0 | |
744 | | Tvungen omsorg for psykisk
utviklingshemmede | |
| 70 | Fagenhet for tvungen omsorg, nedsettes med
| 15 000 000 |
| | fra kr 30 000 000 til kr
15 000 000 | |
| | Helsevern – folketrygden | |
2711 | | Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten | |
| 70 | Refusjon spesialisthjelp, forhøyes med
| 35 000 000 |
| | fra kr 1 015 000 000 til
kr 1 050 000 000 | |
| 76 | Private laboratorier og
røntgeninstitutt forhøyes med
| 117 000 000 |
| | fra kr 423 000 000 til
kr 540 000 000 | |
2750 | | Syketransport mv. | |
| 71 | Skyssvederlag for leger
mv., nedsettes med | 39 000 000 |
| | fra kr 379 000 000 til
kr 340 000 000 | |
| 72 | Luftambulansetransport forhøyes med
| 10 200 000 |
| | fra kr 12 000 000 til kr
22 200 000 | |
| 73 | Kiropraktorbehandling, forhøyes med
| 6 000 000 |
| | fra kr 14 000 000 til kr
20 000 000 | |
| 77 | Syketransport, forhøyes med
| 112 200 000 |
| | fra kr 1 467 800 000 til
kr 1 580 000 000 | |
2751 | | Medisiner mv. | |
| 70 | Legemidler, nedsettes med
| 101 000 000 |
| | fra kr 7 201
000 000 til kr 7 100 000 000 | |
2752 | | Refusjon av egenbetaling | |
| 70 | Refusjon av egenbetaling, forhøyes med
| 255 000 000 |
| | fra kr 1 815 000 000 til
kr 2 070 000 000 | |
2755 | | Helsetjeneste i kommunene | |
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp, nedsettes med
| 55 000 000 |
| | fra kr 2 505 000 000 til
kr 2 450 000 000 | |
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, | |
| | forhøyes med
| 35 000 000 |
| | fra kr 1 015 000 000 til
kr 1 050 000 000 | |
| | Inntekter: | |
3706 | | Sosial- og helsedirektoratet | |
| 2 | Salgs- og leieinntekter, forhøyes med
| 300 000 |
| | fra kr 11 400 000 til kr
11 700 000 | |
3708 | | Statens helsetilsyn og
fylkeslegene | |
| 2 | Gebyrinntekter, nedsettes med
| 300 000 |
| | fra kr 300 000 til kr 0 | |
3730 | | Statig helsetjeneste | |
| 2 | Tilbakebetaling fra fylkeskommuner,
ISF-avregning bevilges med | 29 000 000 |
3751 | | Apotekvesenet | |
| 3 | Tilbakebetaling av lån, forhøyes med
| 400 000 |
| | fra kr 200 000 til kr 600
000 | |
5577 | | Avgift til staten av apotekenes
omsetning | |
| 70 | Avgift, reduseres med
| 10 000 000 |
| | fra kr 131 300 000 til
kr 121 300 000 | |
5578 | | Avgift på farmasøytiske
spesialpreparater | |
| 70 | Registreringsavgift, forhøyes med
| 10 000 000 |
| | fra kr 56 600 000 til kr
66 600 000 | |
| 71 | Kontrollavgift, forhøyes med
| 6 000 000 |
| | fra kr 42 100 000 til kr
48 100 000 | |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helsedepartementet
i 2003 kan overskride bevilgningen under kap. 750 post 1 mot tilsvarende
merinntekter under kap. 3750 post 2.
Fullmakter til å pådra staten
forpliktelser utover gitte bevilgninger
III
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at de regionale helseforetakene
gis en samlet økt driftskredittramme på inntil
1 600 000 000 kroner fra 2 000 000 000 til 3 600 000 000 kroner.
Helsedepartementet gis fullmakt til å fordele driftskredittrammen
basert på søknader fra de regionale helseforetakene.
IV
Tilføyelse av
stikkordet "kan overføres"
Stortinget samtykker i at bevilgningen under
kap. 739 post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren påføres
stikkordet "kan overføres".
Oslo, i sosialkomiteen, den 6. desember 2002
John I. Alvheim
leder |
Bent Høie
ordfører |
Åse Gunhild Woie Duesund
sekretær |