Det siste året har det blitt avdekt
ei rekkje tilfelle der store føretak har manipulert rekneskapsinformasjon
og på annan måte villeidd kapitalmarknaden om
innteninga og den økonomiske stoda i føretaka.
Dei største og mest omtala sakene kjem frå USA,
der avsløringane i selskap som Enron, WorldCom, Tyco International
og Global Crossing omgåande førte til store fall
i kursen på aksjane i desse selskapa med ringverknader
til kapitalmarknader over heile verda. Ei alvorleg følgje
er at tilliten til den informasjonen som blir gitt om innteninga
og den økonomiske stoda, har blitt vesentleg svekt. Det
er rimeleg å tru at dette har hatt noko å seie for
fallet i aksjemarknadene, også utanfor USA, i tida etter
avsløringane. Tillit har mykje å seie for prisen
på den kapitalen føretak hentar inn gjennom aksjemarknaden.
Det er ikkje konkrete indikasjonar på at
rekneskapar til store norske selskap har vore manipulerte slik som
i USA. I eit innspel i samband med denne meldinga, jf. brev 26.
august 2002 til Finansdepartementet, legg Oslo Børs vekt
på at finansskandalane i USA hovudsakleg har
ramma føretak som driv ny type verksemd innanfor IT, telekommunikasjon,
energi og finans, medan den norske kapitalmarknaden er dominert
av føretak som driv tradisjonell industriverksemd og anna velkjend
verksemd. Oslo Børs gir uttrykk for at slik manipulering
av rekneskapar som vi har sett i USA, i mykje mindre omfang kan
gjerast i tradisjonelle industriføretak. Departementet
har merka seg denne vurderinga. Vi må likevel ikkje vere
naive og tru at dei økonomiske motiva som låg
bak finansskandalane i USA, ikkje kan gjere seg gjeldande hos oss.
Oslo Børs framhevar òg det.
For å sikre god og påliteleg
finansiell informasjon, særleg om dei børsnoterte
føretaka, er det viktig at det finst kontrollmekanismar
som fungerer godt. Det er òg viktig at føretaka
er bundne av rekneskapsstandardar som er eigna til å gi
eit korrekt bilete av innteninga og den økonomiske stoda
i føretaka. Utviklinga går i retning av at aksjemarknaden
og andre kapitalmarknader blir ei viktigare kjelde til finansiering
av næringsverksemd. Det talar for at kontrollmekanismar,
rekneskapsstandardar og andre relevante krav bør innrettast slik
at dei sikrar store og små investorar relevant informasjon
så dei kan vurdere investeringane sine.
Det er i avsnitt 3.2 i meldinga omtale av rekneskapsreglane.
Finansministeren varsla i brev 16. august 2002
til Sosialistisk Venstreparti si stortingsgruppe (svar på spørsmål
om tiltak for å gjenreise tiltrua til børsnoterte selskap)
at Finansdepartementet tek sikte på å fremje lovforslag
om gjennomføring av EU-forordninga om bruk av internasjonale
rekneskapsstandardar i løpet av hausten. Det har teke lengre
tid enn venta å ta forordninga inn i EØS-avtala.
Lovforslaget kan difor ikkje fremjast før årsskiftet.
I avsnitt 3.3 i meldinga er det omtale av revisjon
- sjølvstende og objektivitet.
Departementet legg vekt på at Kredittilsynet
prioriterer tilsyn med revisors sjølvstende. Departementet syner
til at Kredittilsynet er i gang med ei større undersøking
av rådgivingstenestene dei største revisjonsselskapa
gir til revisjonsklientane sine, og at Kredittilsynet ut frå resultata
av undersøkinga vil vurdere behovet for lovendringar. Ut
frå Kredittilsynet sitt arbeid og tilrådingar
vil departementet vurdere om det bør gjennomførast
tiltak.
Avsnitt 3.4 i meldinga gjeld kontroll og handheving av
rekneskapsreglar, medan avsnitt 3.5 tek for seg finansanalysar o.a.
I avsnitt 3.6 i meldinga er det omtale av kontrollmekanismar knytte
til føretaket sjølv.
Departementet meiner at finansskandalane i USA
har ført til at det no er ei klar felles forståing
av at det er naudsynt å ha rammer som i størst
mogleg grad kan sikre god og etterretteleg rekneskapsinformasjon.
Det trengst klare standardar, gode kontrollmekanismar og strenge
reaksjonar i tilfelle der rekneskapar blir manipulerte. Regjeringa
er fast bestemt på å medverke til dette, særleg
gjennom å leggje best mogleg til rette for at uetisk praksis
ikkje får utvikle seg slik vi har sett det i USA.
I dei nemnde EU-prosessane som går
føre seg, skal Noreg, mellom anna gjennom deltaking i komitear under
EU-kommisjonen og nordisk samarbeid, prøve å medverke
til EU-reglar som kan fylle dei behov som har synt seg gjennom erfaringane
frå finansskandalane i USA.
Komiteen tek det som
står i meldinga om lærdom av finansskandalar i
USA og oppfølging i Noreg til orientering.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, viser til at departementet mener det er naturlig
at Norge følger den internasjonale utviklingen og har et regelverk
tilpasset internasjonale forpliktelser, jf. meldingen pkt. 3.3 om
revisorer og pkt. 3.5 om finansanalyser mv. Flertallet legger
vekt på at formålet med de tiltak departementet
har redegjort for i meldingen, skal være å sikre
tilliten til finansiell informasjon og finansielle disposisjoner.
Det er viktig at den tilliten vi ønsker å bygge
opp, også får gjennomslag i utlandet. Flertallet mener
derfor at de tiltak som gjennomføres i Norge, i størst
mulig grad må være harmonisert med tiltak som
foretas i andre land.
Flertallet viser til at det er
avdekket en rekke tilfeller av manipulering av regnskapsinformasjon
og villedning av kapitalmarkedene i USA det siste året. Selv
om slik virksomhet trolig ikke har samme omfang i Norge, fremhever
Oslo Børs at de samme økonomiske motivene som
ligger bak finansskandalene i USA, også gjør seg
gjeldende i Norge. Finance Credit-saken viser at dette er problemstillinger
også vi må ta på alvor.
Flertallet vil understreke betydningen
av internasjonale regnskapsstandarder som bidrar til at det gis
et mest mulig korrekt bilde av økonomien i selskapene, og
viser til at IASB bl.a. har vedtatt at opsjoner og lignende skal
regnskapsføres til virkelig verdi og kostnadsføres
i resultatregnskapet. Flertallet mener at et annet
viktig element for å skape tillit i aksjemarkedet og motvirke økonomisk
kriminalitet er kravet om at revisor skal være selvstendig
og objektiv. Flertallet viser til at Kredittilsynet
skal vurdere om det er behov for mer konkrete regler og innstramminger
når det gjelder revisors adgang til å yte rådgivningstjenester.
Flertallet merker seg at Regjeringen
vil legge til rette for at uetisk praksis ikke får utvikle
seg slik vi har sett det i USA, og at dette bl.a. skal skje gjennom
deltaking i komiteer under EU-kommisjonen og nordisk samarbeid. Flertallet vil
understreke viktigheten av at det kontinuerlig arbeides med tiltak
for å motvirke økonomisk kriminalitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
fram en egen sak om egnede tiltak for å motvirke økonomisk
kriminalitet, i tilknytning til Kredittmeldingen 2002. Saken baseres
blant annet på omtalen i St.meld. nr. 8 (2002-2003) Kredittmeldingen
2001 og behandlingen av denne."
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepart,
Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det amerikanske
energikonsernet Enron, tidligere i år gikk konkurs. Dette
var et av verdens største energiselskaper som nesten helt
fram til konkursen var ansett for å være et bunnsolid
selskap. Sammenbruddet kom når kritiske journalister avslørte
at regnskapsinformasjonen ikke på noen måte ga
et riktig bilde av konsernets reelle økonomiske situasjon.
Dette skapte alvorlige tillitsproblemer for børsnoterte
selskaper verden over. Dette er en viktig del av forklaringen på den kraftige
nedgangen vi har sett på verdens børser i år. Siden
har vi sett en rekke eksempler på det samme i selskaper
som Tyco International, Global Crossing, WorldCom, etc.
Mye tyder på at vi i løpet
av høsten også har fått det første
norske eksempelet på denne typen skandale, gjennom Finance
Credit-saken. Ingrediensene synes å være mye av
det samme - manipulerte regnskaper, ikke-fungerende kontrollrutiner,
korrupsjonslignende forhold mellom flere av aktørene. Imidlertid
kan det virke som det i denne saken er eierne av selskapet som har
svindlet sine långivere, ikke som i Enron, at administrasjonen
har beriket seg på eieres, långivere og ansattes
bekostning. Disse medlemmer ser at det fremdeles
er for tidlig å trekke lærdommer av denne saken,
men påpeker at den viser at det er god grunn til å sette
fokus på denne typen spørsmål også i
Norge.
Disse medlemmer understreker
at det sentrale spørsmålet i tilknytning til disse
skandalene er hvordan selskapets verdi over lang tid kunne vurderes
så fullstendig galt, når loven stilte klare rapporteringskrav gjennom
regnskap og øvrig rapportering til markedet. Det er mistanke
om at selskapets ledelse og revisor har begått lovbrudd
som kan forklare deler av dette, men det er også blitt
avdekket at lovverket ikke i tilstrekkelig grad gir beskyttelse
mot grådige ledere som ønsker å presse
aksjekursen oppover. Dette handler i stor grad også om
at modeller for avlønning av toppledelsen med bonussystemer
der aksjeopsjoner er svært sentralt, gir motivasjon for
denne typen manipulering. Det springende punktet er hvordan man
skal sikre at toppledelsen i et selskap har samme interesser som
eierne.
Disse medlemmer vil sette fokus
på behovet for uavhengig kontroll av selskapets ledelse.
Det viktigste i denne sammenheng er styrets rolle. Styret skal på vegne
av eierne kontrollere at administrasjonen reelt ivaretar eiernes
interesser. Derfor må man sikre at styret oppnevnes uten
medvirkning av ledelsen, og at de i sitt virke faktisk oppfyller
denne funksjonen.
På samme måte skal ekstern
revisor være en garantist for at selskapets regnskap gir
et riktig bilde av selskapets økonomi. Da er det nødvendig å sikre
at revisor ikke har økonomiske interesser knytta til andre
oppdrag for selskapets ledelse. Historien har vist at på dette området
trenger vi klarere grenser. I svar på spørsmål fra
Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe datert 9. desember 2002,
viser finansministeren til at et enstemmig Storting i behandlingen
av Ot.prp. nr. 75 (1998-1999) ikke gikk inn for å lovfeste
en plikt til å rapportere mistenkelige forhold. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringens spesialrådgiver
i kampen mot økonomisk kriminalitet, Eva Joly, har foreslått å pålegge
revisorer slik rapporteringsplikt, samt at finansministeren orienterer
om at Regjeringen arbeider med tiltak mot hvitvasking av penger.
Også for aksjeanalytikere har det vist
seg at det er nødvendig å klargjøre roller.
Samme selskap skal ikke samtidig analysere et selskaps aksjeverdi
for investorer og tjene penger på rådgivning i
forbindelse med såkalte corporate-oppdrag (fusjoner, emisjoner,
oppkjøp, o.l.).
Disse medlemmer påpeker
at summen av uklarhet på disse områdene har gitt
ledelsen i selskapene mulighet til å utnytte sin maktposisjon
til å skaffe seg store verdier på bekostning av
eiere, kreditorer og ansatte. Dette er muligheter som i større
og mindre grad også finnes i Norge, og disse medlemmer understreker
at det er behov for tiltak på området.
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen i Kredittmeldinga varsler tiltak på flere områder
for å redusere omfanget av denne typen problemer i Norge. Tiltak
som krav om utgiftsføring av opsjonsforpliktelser, gjennomgang
av regnskapsreglementet, vurdering av en klarere avgrensing av revisors
mulighet til å drive rådgivning for selskapet
som revideres, mv. som beskrives i meldinga, har disse medlemmers støtte.
Imidlertid er det grunn til å tvile på om tiltakene som
beskrives er tilstrekkelige. Disse medlemmer stiller
seg også spørrende til at det tar så lang
tid å få disse endringene på plass.
Målet må etter disse
medlemmers oppfatning være å gjøre
det vanskeligere for toppledere å utnytte sin maktposisjon
til egen vinning. Tiltakene vil dreie seg om å sikre åpenhet
om viktig informasjon, uavhengighet for kontrollører, og
kanskje også større grad av offentlig kontroll
og økt straff for overtredelser. Dette kan dreie seg om:
– Endre
regnskapsloven for å sikre at regnskaper skal informere
om påløpte opsjonsforpliktelser og alle elementer
i avlønning av toppledelsen, inkludert bonusordninger og
sluttpakker. Andre innstramminger i regnskapsreglene bør
også vurderes. Det er også mye som taler for at
straffen for overtredelser i større grad bør være
i samsvar med hvilke verdier man kan tilrane seg på denne
måten.
– I forhold til rolleblanding
må man se på regler som sikrer at styret i et
selskap i større grad bør være uavhengig
av administrasjonen. Det bør sterkt vurderes å innføre
et helt klart forbud mot at ekstern revisor samtidig kan være
rådgiver i samme selskap. Dette er spesielt aktuelt for
børsnoterte selskaper.
– Det bør vurderes tiltak
som kan sikre at selgere av analysetjenester til investorer, ikke
har økonomiske interesser i selskapet som analyseres. Det kan
oppnås gjennom forbud mot å drive analyse og corporate-oppdrag
i samme selskap, men kan kanskje også oppnås på andre
måter.
– Revisorer bør pålegges å anmelde
mistenkelige forhold de oppdager i foretak de arbeider med, samt å snu
bevisbyrden slik at man må kunne dokumentere at verdier
man besitter er opptjent gjennom lovlig virksomhet. Dette er også forslag
som bør vurderes nærmere.
Disse medlemmer viser til forslag
foran.