Det vises til brev fra fungerende leder i utenrikskomiteen
Inge Lønning av 13. november 2002 til utenriksminister
Jan Petersen og statsrådene Hilde Frafjord Johnson og Børge
Brende, med oversendelse av spørsmål fra SVs fraksjon
i komiteen i forbindelse med utenriksministerens svarbrev av 1.
ds. vedrørende ovennevnte sak. Brevet besvares av utenriksministeren på vegne
av alle tre.
Det er særlig tre hensyn regjeringen ønsker å ivareta gjennom
de tiltakene som vurderes. Det ene er å hindre omsetning
av ulovlig hogd tømmer og fremme bærekraftig skogbruk.
Det andre er at tiltakene ikke utilsiktet rammer fattige land som
driver bærekraftig skogsdrift med tømmereksport
som en viktig inntektskilde. Det tredje er å sikre at tiltakene
ikke er i strid med våre øvrige internasjonale
forpliktelser. Ettersom spørsmålene i hovedsak
konsentreres om sistnevnte hensyn, vil svaret dreie seg om dette.
1. Forslaget i Dok.
8:144 innebærer et import- og omsetningsforbud for "alt
tømmer, trevirke og alle treprodukter som ikke beviselig
tilfredsstiller kravene om at det er basert på lovlig hogst
innenfor rammen av økologisk og sosialt forsvarlig skogsdrift".
Dette er ikke nødvendigvis i strid med artikkel XX i GATT.
Det er imidlertid regjeringens oppgave å sørge
for at eventuelle tiltak utformes slik at de sikrer at forutsetningene
om forutsigbarhet, ikke-diskriminering, nasjonal behandling mv. ivaretas
i praksis.
Slike tiltak forutsetter at det etableres sertifiseringsordninger
slik at norske myndigheter kan sikre at produkter som omsettes i
Norge faktisk er blitt vurdert i forhold til forutsigbare, ikke-diskriminerende
og andre etterprøvbare kriterier som norske myndigheter
kan stå inne for. Vi kan ikke risikere at lovlig hogd tømmer
fra et land med bærekraftig skogforvaltning stanses ved
grensen fordi det kommer fra skogarealer som i dag ikke omfattes
av eksisterende sertifiseringsordninger. Det er åpenbart
at slik vilkårlig og uberettiget diskriminering mellom
land hvor de samme forhold gjør seg gjeldende ikke bare
er i strid med forutsetningene for unntaksbestemmelsen i GATT art.
XX. Det kan også bidra til å undergrave formålet
med tiltaket, nemlig å stanse ulovlig hogst av tømmer.
Som der fremgår av ovennevnte brev
av 1. november finnes en rekke frivillige sertifiseringsordninger.
Norske myndigheter kan imidlertid ikke basere importforbud på vurderinger
foretatt av frivillige organisasjoner som ikke er representert i alle
relevante tømmerproduserende land og hvor norske myndigheter
ikke er med på å utforme de kriterier og dokumenteringsmetoder
som legges til grunn. WTO-regelverket har som målsetting å fremme
internasjonalt samarbeid fremfor ensidige tiltak. Et norsk omsetningsforbud
bør derfor være basert på et slikt samarbeid.
Vi vil arbeide internasjonalt sammen med andre lands regjeringer
for å finne bi- og multinasjonale løsninger som
sikrer lovlig og bærekraftig skogbruk globalt. Som redegjort
for i brev av 1. november gjør vi dette bilateralt overfor
tømmereksporterende land, i nært samarbeid med
EU gjennom EØS-avtalen og i relevante internasjonale fora.
I tillegg kan det nevnes at den internasjonale organisasjonen for
tropisk tømmer (ITTO) nå arbeider med mulighetene
for sertifisering av tropisk tømmer. På partsmøte
i konvensjonen for internasjonal handel med truede arter (CITES)
i Chile nylig ble treslaget mahogny tatt inn på konvensjonens
liste II. Norge støttet dette forslaget.
2. Tiltak for å hindre ulovlig
eller ikke-bærekraftig hogd tømmer ikke i strid
med WTO-regelverket dersom nevnte forutsetninger legges til grunn,
jfr. punkt 1 ovenfor. WTO-regelverket er ikke utformet på en
slik måte et det kan benyttes til å legitimere
ulovlige aktiviteter. Hovedutfordringen
er å sikre at de tiltak vi iverksetter i
praksis er i samsvar med våre forpliktelser.
3. Det er regjeringens syn at statlige
tiltak for omsetning av tømmer må ha grunnlag
i internasjonale, mellomstatlige ordninger innenfor multilaterale avtaler
eller konvensjoner. Dette er nødvendig nettopp for å sikre
at kriteriene er ikke-diskriminerende, forutsigbare og i samsvar
med våre øvrige forpliktelser. Erklæringen
fra Johannesburg dreiet seg om forholdet mellom WTO-regelverket
og multilaterale miljøavtaler (MEAs). Et forsøk
på å introdusere en ordning slik at WTO-regelverket
ble overordnet miljøavtalene, ble avvist på konferansen
med aktiv støtte av blant annet Norge. I erklæringen
legges det vekt på at de to regelverk skal være
likeverdige og gjensidig støttende.Som
i Johannesburg er Norges holdning i de pågående forhandlingene
i WTO at det ikke er eller skal være noe hierarki mellom
de to sett av internasjonale avtaler.
4. Som det fremgår av brev av
1. november og hva som er anført ovenfor arbeides det aktivt
fra regjeringens side for å sikre at statlige tiltak kan
gjennomføres i samsvar med våre øvrige
internasjonale forpliktelser og at disse bidrar effektivt til målsettingen
om å hindre ulovlig hogst og fremme bærekraftig
skogsdrift. I tillegg til det arbeid som gjøres i internasjonale
fora har regjeringen bl.a. tatt initiativ til prosjektet Grønn
stat, hvor grønne innkjøp er at av satsningsområdene.
Nærings- og handelsdepartementet (NHD) er i ferd med å utarbeide
en egen veileder om regelverket for grønne offentlige innkjøp.
Når det gjelder tropisk tømmer legges det vekt
på at innkjøper og byggherre sørger for bekreftelse
fra produsent/importør på at trevirket som
kjøpes inn ikke kommer fra truet regnskog. I tillegg er
samarbeidet med privat sektor på frivillig grunnlag viktig.
Miljøvernministeren har hatt møte med byggevarebransjen
som stilte seg positiv til samarbeide på dette området,
og han skriver i disse dager brev til arkitekter, interiørarkitekter
og entreprenører. Frivillige sertifiseringsordninger et
viktig virkemiddel i denne sammenheng. På denne måten
tar regjeringen i bruk ulike virkemidler for å hindre omsetning
av trevirke som ikke er bærekraftig eller lovlig hogd.