Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet
av representanten Carl I. Hagen, innebærer at både avkastning
av Folketrygdfondet og Petroleumsfondets midler og midlene selv
skal øremerkes folketrygdens pensjonsutbetalinger.
Forslagsstilleren viser til at i den offentlige
debatt er det ofte hevdet at både Folketrygdfondet og Statens Petroleumsfond
må ansees som en sikkerhet for de fremtidige pensjonsforpliktelser
som er nedfelt i folketrygden. Det henvises til at pensjonsutbetalingene i årene
fremover vil stige som følge av medlemmenes opptjente rettigheter.
Det bør ifølge forslagsstilleren være
slik at disse opptjente rettigheter blant annet til tilleggspensjon
er rettigheter som er grunnlovsbeskyttet og som sådan ikke
mulig å redusere gjennom endringer i lov- eller regelverk.
Forslagsstilleren viser videre til at det imidlertid
er en betydelig svakhet at hverken Folketrygdfondet eller Petroleumsfondet
gjennom lovgivning og regelverk på noen måte er
knyttet til pensjonsforpliktelsene. Det er således ingen
dekning i dag for å hevde at disse fondene på noen
måte kan ansees for å sikre statens evne til å dekke
de fremtidige pensjonsforpliktelser.
Det vises til at dette forslag til ny grunnlovsbestemmelse
har som formål å endre på dette forholdet
slik at både avkastning av fondenes midler og midlene selv skal øremerkes
folketrygdens pensjonsutbetalinger. En slik øremerking
eller tilknytning kan også gjennomføres
ved vanlige lovendringer, men da er det også mulig for
et tilfeldig stortingsflertall å endre lovene slik at øremerkingen
oppheves. Skal fondenes langsiktige sikring av pensjonsforpliktelsene
ha en vedvarende troverdighet slik et pensjonsfond har i private
forsikringsselskapers fondsordninger, må det ifølge
forslagsstilleren en grunnlovfesting til. Da vil de som eventuelt ønsker å bruke
av fondene til andre og mer vanlige populære statsutgifter
gå veien om grunnlovsendringer som velgerne vil være
kjent med ved et stortingsvalg.
Forslagsstilleren viser til at Folketrygdfondet
administreres av et eget styre i henhold til et regelverk vedtatt i
Stortinget i samsvar med tidligere folketrygdlovs § 16-7,
nå § 23-11, mens Petroleumsfondet forvaltes og styres
av en egen lov. Grunnlovsforslaget forutsetter at lov om Statens
Petroleumsfond utformes slik at alle ordinære inntekter
som skatter og avgifter i utgangspunktet tilfaller statskassen med
mindre de er øremerket gjennom lovverket til spesielle
formål og at det fattes konkrete vedtak om overføring
av midler til Petroleumsfondet eller Folketrygdfondet. Når
slike vedtak er fattet og overføring er gjennomført,
vil midlene være låst i henhold til grunnlovsforslaget.
Det vises i denne sammenheng til at Fremskrittspartiet ønsker å overføre
deler av SDØE og aksjer som staten i dag eier i ulike selskaper
til Folketrygdfondet slik at dette fondet bygges opp til et mer
ordinært fond for sikring av pensjonsforpliktelsene. På lang
sikt kan det etter forslagsstillerens syn muligens være
fornuftig å slå sammen Folketrygdfondet med Petroleumsfondet. Det
anføres at grunnlovsforslaget i denne omgang tar sikte
på å hindre at midler tas ut av fondene til andre formål
enn pensjonsutbetalinger. Det forutsettes at dersom det en gang
i fremtiden blir et så stort fondsopplegg at avkastningen
alene vil sikre alle pensjonsutbetalinger, så bør
tilgangen av nye fondsmidler til fondene avskjæres. I selve
fondsforvaltningen skal det være mulig å kjøpe
og selge eiendeler som aksjer, andel i oljefelt, obligasjoner, lån,
eiendommer, samt plassere midler i utenlandsk valuta og kontantbeholdning.
Det forutsettes videre at det i lovs form utarbeides bestemmelser
om bruk av avkastning til å dekke pensjonsutbetalinger
og i hvilke situasjoner også fondets midler kan benyttes
til dette formål. Forslagsstilleren viser til at slike
bestemmelser kan ta utgangspunkt i de bestemmelser som ligger til
grunn for private pensjonsforsikringer der slike er sammenlignbare
med et fondsbasert statlig pensjonssystem. Dette grunnlovsforslag
vil heller ikke, ifølge forslagsstilleren, være
til hinder for et mer individuelt forvaltet fondsbasert pensjonssystem.
Siktemålet er begrenset til å sikre at avkastning
og fondsmidler benyttes til nødvendig pensjonssikring før andre
formål. Det blir påpekt at det som følge
av en offentlig debatt om disse forslag er fullt mulig med en kombinasjon
av utbetaling av pensjoner fra fondene over statsbudsjettet eller
folketrygdbudsjettet inntil eventuelt fondene er tilstrekkelig store.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
"Ny § 110 d skal lyde:
Alternativ 1
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets
og Petroleumsfondets Midler er begrænset til dekning af
Folketrygdens Pensionsforpligtelser.
Alternativ 2
Afkastning og Brug af Petroleumsfondets
Midler er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser.
Alternativ 3
Afkastning og Brug af Folketrygdfondets
Midler er begrænset til dekning af Folketrygdens Pensionsforpligtelser."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo,
fra Høyre, André Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet,
Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti,
Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig
Folkeparti, Modulf Aukan, vil understreke viktigheten av
at det finnes en trygg og langsiktig finansiering av fremtidige
trygdeytelser. Tilliten til folketrygdsystemet må ikke
svekkes og det må heller ikke kunne reises tvil om hvorvidt
folketrygdsystemet er å stole på.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti,
stiller seg i prinsippet positiv til tanken om å omdanne
Folketrygdfondet og Petroleumsfondet til et pensjonsfond, og viser
til at spørsmålet vil bli vurdert i forbindelse
med behandlingen av Pensjonskommisjonens utredning. En slik omdannelse
bør imidlertid skje uavhengig av bestemmelser i Grunnloven.
Flertallet er videre av den oppfatning
at det ikke er hensiktsmessig å regulere øremerking
av midler til spesielle formål i Grunnloven. Flertallet finner
derfor ikke å kunne støtte det fremlagte forslaget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til forslaget og den begrunnelse som er gitt der. Disse medlemmer er
av den oppfatning at det pålegger staten et spesielt ansvar å sikre utbetaling
av fremtidige pensjoner til borgerne, slik at den usikkerhet som
i dag råder kan fjernes. Borgerne må få trygghet
for at opparbeidede trygde- og pensjonsrettigheter er sikret. Da
må det fra Stortingets side gjøres enkelte endringer
som hittil ikke er foretatt. Å innta bestemmelser i Grunnloven
om dette vil være et viktig ledd i å sikre disse.
Disse medlemmer vil derfor anbefale at forslaget
bifalles.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at spørsmålet om å omdanne Folketrygdfondet
og Petroleumsfondet til et pensjonsfond vil bli vurdert i forbindelse
med behandlingen av Pensjonskommisjonens utredning. En eventuell
slik omdannelse bør imidlertid skje uavhengig av bestemmelser
i Grunnloven. Disse medlemmer slutter seg også til
den oppfatning at det ikke er hensiktsmessig å regulere øremerking
av midler til spesielle formål i Grunnloven.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Dokument nr. 12:20 (1999-2000) - forslag fra Carl I. Hagen om ny § 110 d i Grunnloven - bifalles.
Komiteen viser til
dokumentet og det som står foran, og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 12:20 (1999-2000) - forslag fra
Carl I. Hagen om ny § 110 d i Grunnloven. (Avkastningen
av Folketrygdfondet og Petroleumsfondet og bruk av fondets midler)
- bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 27. mai 2004
Ågot Valle
leder |
Berit Brørby
ordfører |