Av undersøkelsens formål følger det at bistandssamarbeidet med Mosambik som ikke er direkte knyttet til konkrete bistandstiltak, som for eksempel den bredere policydialogen og samarbeid om overordnede spørsmål på nasjonalt nivå, ikke har vært objekt for undersøkelsen. Dette skyldes flere forhold, blant annet behovet for å avgrense undersøkelsens omfang. Riks-revisjonen ser også rollemessige og metodemessige utfordringer med å foreta en forvaltningsrevisjon av en policydialog og av Norges opptreden og arbeid i mer overordnede samarbeidsfora. En slik tilnærming vil være mindre relevant ut fra Riksrevisjonens mandat.
Undersøkelsens formål og problemstillinger fremgår av revisjonskriteriene som ble forelagt Utenriksdepartementet tidlig i undersøkelsen. Disse ble også justert som et resultat av denne dialogen. Riksrevisjonen finner derfor grunn til å stille spørsmål ved at departementet etter avslutningen av undersøkelsen mener en tiltaksorientert tilnærming er for snever.
Riksrevisjonen konstaterer at departementet er uenig i flere av undersøkelsens observasjoner om resultatrapportering, vurdering av måloppnåelse og om det er foretatt forhåndsvurderinger av foreslåtte tiltak. Også i NORADs svar til departementet er det vist til en rekke eksempler hvor NORAD mener det foreligger dokumenterte vurderinger av fremdrift og måloppnåelse uten at dette er godskrevet i rapportutkastet. NORADs brev til departementet hadde et omfattende vedlegg med slik dokumentasjon. Riksrevisjonen har gjennomgått hele materialet som var vedlagt NORADs brev. En stor del av det er utarbeidet av andre enn NORAD og anses ikke som relevant dokumentasjon for NORADs egne vurderinger. Det materialet som NORAD eller departementet mener bør kunne anses som forhåndsvurderinger, er imidlertid vurdert. Mye av NORADs dokumentasjon og rapportering om framdrift og måloppnåelse er av mindre formell karakter (interne ambassadenotater, brev, arkivert e-post). Deler av materialet er produsert etter eller tett opp til sluttdato for dokumentinnsamlingen og kom derfor ikke med i den supplerende dokumentinnsamlingen i begynnelsen av 2003.
Riksrevisjonen har i den endelige rapporten tatt hensyn til den ettersendte dokumentasjonen uten at dette har endret rapportens vurderinger og konklusjoner i vesentlig grad.
Riksrevisjonen merker seg at departementet mener vurderinger
av hvorvidt norsk utviklingssamarbeid bidrar til fattigdomsbekjempelse
i et land, i stor grad må fokusere på samarbeidspartnernes
politikk, om denne er operasjonalisert i nasjonale plandokumenter, og
i hvilken grad en slik politikk er gjennomført. Departementet
mener at den tilnærmingen som er valgt i undersøkelsen,
og som fokuserer på hvordan norskstøttede tiltak
konkret er rettet inn mot fattigdomsorientering, er utilstrekkelig.
Riksrevisjonen vil understreke at undersøkelsen
har vært knyttet til bistandstiltak. Riksrevisjonen er
enig i at en vurdering av Norges bidrag til fattigdomsbekjempelse
på nasjonalt nivå i Mosambik krever en bredere anlagt
undersøkelse enn det den foreliggende undersøkelsen
har lagt opp til. Etter Riksrevisjonens vurdering er en tilnærming
med å undersøke effektivitet og fattigdomsorientering
knyttet til konkrete tiltak likevel prinsipielt relevant og gyldig,
tatt i betraktning at samarbeidet om bistandstiltak utgjør
en meget vesentlig del av utviklingssamarbeidet med Mosambik i den
perioden som er undersøkt.
Departementet har stilt spørsmål
ved at Riksrevisjonens undersøkelse har lagt til grunn
et kriterium om at alle tiltak skal komme prioriterte målgrupper
direkte til gode. Riksrevisjonen har tatt utgangspunkt i NORADs egne
retningslinjer om at målgruppe normalt skal angis. Det
er tatt hensyn til at målgruppeorienteringen i tiltak kan
anta direkte eller mer indirekte former. Riksrevisjonen vil fastholde
at når bare ca. 30 pst. av tiltakene i utvalget har angitt
en direkte eller indirekte målgruppe, er det en indikator
på at målgruppeorienteringen er svak.
Funnene viser at konkrete begrunnelser for hvordan tiltakene
skal virke fattigdomsreduserende, bare forekommer for to av 31 tiltak.
Funnene fra den mer detaljerte studien av de utvalgte enkelttiltak
viser også gjennomgående svak fattigdomsorientering
i form av å være direkte eller indirekte innrettet
mot å skape vekst som spesielt tilgodeser den fattige delen
av befolkningen. Riksrevisjonen mener derfor det er grunn til å hevde
at fattigdomsorienteringen i norskstøttede bistandstiltak
i Mosambik er svak.
Departementet stiller spørsmål
ved Riksrevisjonens vurdering av at kvalitetssikringen av konkrete
bistandstiltak ikke synes å ha blitt vesentlig bedre.
Undersøkelsen viser at bare få tiltak
oppfyller normen om at ambassaden skal utarbeide en årlig
oppsummering med vurdering av framdrift og måloppnåelse
i tiltaket. Riksrevisjonen har merket seg at departementet erkjenner
at det er påvist svakheter når det gjelder å dokumentere
vurderingene.
Riksrevisjonen er klar over at rollefordeling
og prinsippet om mottakeransvar er sentralt i bistandssamarbeidet.
Dette fritar imidlertid ikke NORAD og departementet fra ansvaret
med å kvalitetssikre tiltakenes utforming, relevans og
bærekraft i planfasen og ansvar for å følge
opp tiltakene i gjennomføringsfasen.
Riksrevisjonen merker seg at departementet er
enig i vurderingen av at tiltaket for landsbygdelektrifisering hittil
har hatt lav effektivitet.
Riksrevisjonen understreker at undersøkelsen
har vært rettet mot å kartlegge oppnådde
resultater, ikke framtidige resultater.
Riksrevisjonen konstaterer at kapasiteten som
er bygd opp omkring forvaltningen av rekefisket, vil kunne komme
andre fiskerier til gode i framtida.
Riksrevisjonen viser til departementets kommentar om
at programmet for gjenoppbygging av helsestasjoner utviklet seg
under gjennomføringen, og at målene og forventede
resultater ble justert underveis. Departementet erkjenner at endringene
i formuleringen av resultatmål ikke er tilstrekkelig dokumentert
på norsk side. Riksrevisjonen har i overensstemmelse med undersøkelsens
revisjonskriterier lagt målformuleringen i den
formelle plandokumentasjonen til grunn for vurderingen av hvert
tiltak, og har ikke kunnet vurdere tiltaket i forhold til endrede
mål som ikke framgår av slik dokumentasjon. Riksrevisjonen
fastholder derfor konklusjonen om lav måloppnåelse
i dette tiltaket. Riksrevisjonen ser samtidig at ansvaret for svak måloppnåelse
i et fellesfinansiert gjenoppbyggingsprogram som gjennomføres
av nasjonale myndigheter, må deles av flere givere og Mosambiks
myndigheter i fellesskap. Riksrevisjonen er enig i at det i dette
tilfellet må være det samlede programmets fattigdomsorientering
som må vurderes, ikke Norges bidrag til en enkeltkomponent
i programmet. Status for det samlede programmet våren 2003
var at det i hovedsak forelå plantegninger og anbudsdokumenter,
og at bare et mindre antall helsestasjoner var bygd. Riksrevisjonen
konstaterer derfor at den praktiske nytten av programmet for befolkningen
hittil har vært liten, men at dette kan endre seg i framtida.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet
ser svakheter ved flere trinn i risikovurderingen, og at departementet
vil se nærmere på dette i arbeidet med å utvikle
retningslinjer for budsjettstøtte.
Riksrevisjonen er innforstått med at
NORADs vurdering og oppfølging av den risikoen som er knyttet
til budsjettstøtten, må skje i samarbeid med andre
budsjettstøttegivere. Riksrevisjonen konstaterer at departementet
er enig i at NORADs egne vurderinger av det tilgjengelige materialet
burde ha kommet klarere fram i bevilgningsdokumentene.
Riksrevisjonen viser til departementets kommentar om
at det ligger i budsjettstøttens natur at giverne ikke kan
følge egne midler. Riksrevisjonen konstaterer at informasjonsgrunnlaget
er svakt for å vurdere fattigdomsorienteringen i bruken
av budsjettstøttemidler i Mosambik. Store deler av de offentlige
ressursene kommer ikke til syne i de offentlige finansforvaltningssystemene.
Fordelingsprofilen på de midlene som faktisk er reflektert
i budsjetter, rapporter og regnskaper, er i stor grad ukjent. Riksrevisjonen
har merket seg at departementet sier at giverne har ulike kilder
for informasjon som gir et bredere grunnlag for å vurdere budsjettets
fordelingsprofil, og at NORAD deltar i givergrupper som også kan
gi verdifull informasjon om prioriterte aktiviteter i utvalgte sektorer.
Riksrevisjonen vil bemerke at NORAD i 2001 viste til Verdensbankens
konklusjon om at svakhetene i finansforvaltningssystemene innebar
høy risiko, og at ambassaden selv har vist til at en analyse
av budsjettets fordelingsprofil ikke er mulig med dagens rapportering.
Riksrevisjonen finner derfor grunn til å stille spørsmål
ved om NORAD og departementet har hatt det nødvendige grunnlaget
for å vurdere om midlene blir brukt etter forutsetningene,
og for å kontrollere om midlene til budsjettstøtte
faktisk har gått til økt satsing på sosial
sektor og finansiering av fattigdomsreduserende tiltak.