2.1 Utvikling av lavbeitene

Det å sikre en næring i balanse med naturgrunnlaget er helt avgjørende for en framtidig bærekraftig og livskraftig reindriftsnæring. Med den sterke reduksjonen som har vært i intakte lavbeiter gjennom de siste tredve årene, og med den betydelige delen utbeitede lavmatter i deler av Finnmark, står vi foran en langsiktig utfordring. For å sikre at næringen også i fremtiden kan opprettholde sine tradisjonelle driftsmønster og metoder, er det avgjørende at lavressursene i Finnmark gjenoppbygges. For å bygge opp lavmatter som er nedbeitet kreves det at reintallet holdes så lavt at beitingen er mindre enn tilveksten i lavmattene. I første omgang innebærer dette å nå målet om det høyeste fastsatte reintallet i Vest-Finnmark, seinere også for Øst-Finnmark. Reintallet i Vest-Finnmark er fastsatt på grunnlag av sommerbeitekapasiteten. Det haster således med å bringe reintallet ned på et økologisk bærekraftig nivå, og fastsette et reintall på grunnlag av vinterbeitekapasiteten, som i dag er knapphetsfaktoren i Finnmark.

Enhver utsettelse av reintallsreduksjonen vil vanskeliggjøre prosessen med å nå målet om en næring i balanse med beiteressursene, og derav å nå målet om en bærekraftig reindrift.

2.2 Reintallsutvikling

Reintallet i Finnmark er i mange områder i en alvorlig ubalanse med beitegrunnlaget. På grunn av svært gunstige klimatiske forhold de siste vintrene har vi unngått de store dyrevernmessige tragediene. Vanskelige og ugunstige beiteforhold, med for eksempel låsing av beiter, vil kunne få svært alvorlige konsekvenser om dette skulle oppstå påfølgende vinter. Man vil da kunne stå overfor en større dyrevernmessig katastrofe med utsultede og underernærte rein i store deler av Finnmark. Dette opplevde man vinteren 1997, da nærmere 20 000 rein gikk tapt, indirekte eller direkte, på grunn av sult.

De siste årenes sterke reinvekst har trolig sammenheng med svært gunstige klimatiske forhold beitesesongene 2001/2002, 2002/2003 og 2003/2004, og dermed økt overlevelse av kalv. I tillegg ble produksjonsøkning i 2001-2002 ikke tatt ut som følge av reduserte krav til slakting.

2.3 Reintallstilpasningen i Vest-Finnmark

Reintallstilpasningen i Vest-Finnmark er blitt vanskeligere enn man forutså. Dette skyldes blant annet svært gunstige klimatiske forhold som har gitt mulighet for oppbygging av reinflokkene. Videre har den vanskelige markedssituasjonen for reinkjøtt virket uheldig inn på reintallstilpasningen, og resultert i mindre slaktet rein enn ønskelig.

Både staten og næringen har en gjensidig forpliktelse til å sørge for at de tiltakene man blir enige om gjennomføres. Reintallsreduksjonen kan i begrenset grad skje ved en reduksjon i antall rein pr. driftsenhet, men må først og fremst skje ved en reduksjon i antall drifts­enheter.

Den første fase man nå er inne i vil bestå av å tilpasse reintallet til det som er fastsatt på bakgrunn av beitekapasiteten til sommerbeitedistriktene. Tilpasningen av reintallet til det fastsatte høyeste reintallet skal være gjennomført innen 1. april 2005. Videre vil fase 2 bestå i å få på plass siidagrensene (beitefellesskapsgrenser) for vår/høst/vinterbeitene (fellesbeitene). Når rammebetingelsene er på plass, vil man i fase 3, på bakgrunn av vurderinger av siidaenes økologiske bærekraft, kunne gjøre et endelig vedtak om et høyeste reintall på bakgrunn av vår/høst/vinterbeitene. Man vil da kunne stå overfor ytterligere reduksjoner av reintallet.

2.4 Reintallstilpasningen i Øst-Finnmark

Prosessen med å tilpasse reintallet til beitegrunnlaget er i gang også i Øst-Finnmark reinbeiteområde, men vil av forskjellige årsaker sluttføres seinere enn prosessen i Vest-Finnmark. Utfordringen her er å få på plass inndelingene mellom de ulike vinterbeitesonene i Karasjok og Polmak. Forslag til nye distriktsgrenser i Karasjok og Polmak har vært ute på høring, og er nå under forberedelse for vedtak i Reindriftsstyret i juni 2004.

I likhet med Vest-Finnmark har det også vært en betydelig økning i reintallet i Øst-Finnmark de siste sesongene. Flere distrikter i Øst-Finnmark forventes å måtte redusere reintallet gjennom den prosess som nå er i gang, selv om situasjonen her trolig ikke er like alvorlig som i Vest-Finnmark.

2.5 Markedsforhold

I løpet av siste år har det skjedd betydelige endringer i markedet for omsetning av reinkjøtt. Slakteriene fikk fra og med høsten 2003 problemer med å få omsatt sine produkter. Dette førte igjen til at reineierne fikk problemer med å levere rein til slakt.

Høsten 2003 tok Landbruksdepartementet og NRL i samarbeid initiativ til en kampanje for reinkjøtt. Denne ble gjentatt våren 2004. Arbeidet med å forbedre markedssituasjonen stod også sentralt i årets reindriftsforhandlinger. Under disse forhandlingene ble partene enige om å legge opp til en prosess der det skal arbeides med både kortsiktige og langsiktige tiltak. På kort sikt inngår markedsarbeid og tiltak for å styrke den uformelle dialogen mellom sentrale aktører innenfor produksjon, slakting og omsetning av reinkjøtt. Gjennom langsiktige tiltak vil det bli satt fokus på problemstillinger og løsninger som kan gi muligheter for at det også innenfor reindriftsnæringen kan bli etablert et effektivt system for omsetning av reinkjøtt på en mer permanent basis. For å få dette til er det imidlertid nødvendig at alle ledd i verdikjeden deltar i arbeidet.

2.6 Verdiskapingsprogrammet for rein

Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP-rein) ble iverksatt i 2001. Til sammen er det bevilget 22,4 mill. kroner til programmet de tre første driftsårene. Over reindriftsavtalen 2004/2005 er programmet foreslått videreført med en bevilgning på 7,7 mill. kroner. VSP-rein har definert fem satsningsområder: Nyskaping og bedriftsutvikling, kompetanse, nettverk og mobilisering, markedskanaler, samt andre tiltak. Nordlandsforskning har i samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norut-NIBR Finnmark foretatt en evaluering av første fase av VSP-rein, som omfatter de to første driftsårene fra 2001 til høsten 2003. Landbruksdepartementet vil på bakgrunn av den foreliggende evalueringen, fremlagt april 2004, vurdere behovet for eventuelle endringer og justeringer av programmet.