Det å sikre en næring i balanse
med naturgrunnlaget er helt avgjørende for en framtidig
bærekraftig og livskraftig reindriftsnæring. Med
den sterke reduksjonen som har vært i intakte lavbeiter
gjennom de siste tredve årene, og med den betydelige delen
utbeitede lavmatter i deler av Finnmark, står vi foran
en langsiktig utfordring. For å sikre at næringen
også i fremtiden kan opprettholde sine tradisjonelle driftsmønster
og metoder, er det avgjørende at lavressursene i Finnmark gjenoppbygges.
For å bygge opp lavmatter som er nedbeitet kreves det at
reintallet holdes så lavt at beitingen er mindre enn tilveksten
i lavmattene. I første omgang innebærer dette å nå målet
om det høyeste fastsatte reintallet i Vest-Finnmark, seinere
også for Øst-Finnmark. Reintallet i Vest-Finnmark
er fastsatt på grunnlag av sommerbeitekapasiteten. Det
haster således med å bringe reintallet ned på et økologisk bærekraftig
nivå, og fastsette et reintall på grunnlag av vinterbeitekapasiteten,
som i dag er knapphetsfaktoren i Finnmark.
Enhver utsettelse av reintallsreduksjonen vil
vanskeliggjøre prosessen med å nå målet
om en næring i balanse med beiteressursene, og derav å nå målet
om en bærekraftig reindrift.
Reintallet i Finnmark er i mange områder
i en alvorlig ubalanse med beitegrunnlaget. På grunn av
svært gunstige klimatiske forhold de siste vintrene har
vi unngått de store dyrevernmessige tragediene. Vanskelige
og ugunstige beiteforhold, med for eksempel låsing av beiter,
vil kunne få svært alvorlige konsekvenser om dette
skulle oppstå påfølgende vinter. Man
vil da kunne stå overfor en større dyrevernmessig
katastrofe med utsultede og underernærte rein i store deler
av Finnmark. Dette opplevde man vinteren 1997, da nærmere
20 000 rein gikk tapt, indirekte eller direkte, på grunn
av sult.
De siste årenes sterke reinvekst har
trolig sammenheng med svært gunstige klimatiske forhold beitesesongene
2001/2002, 2002/2003 og 2003/2004, og
dermed økt overlevelse av kalv. I tillegg ble produksjonsøkning
i 2001-2002 ikke tatt ut som følge av reduserte krav til
slakting.
Reintallstilpasningen i Vest-Finnmark er blitt
vanskeligere enn man forutså. Dette skyldes blant annet svært
gunstige klimatiske forhold som har gitt mulighet for oppbygging
av reinflokkene. Videre har den vanskelige markedssituasjonen for
reinkjøtt virket uheldig inn på reintallstilpasningen,
og resultert i mindre slaktet rein enn ønskelig.
Både staten og næringen har
en gjensidig forpliktelse til å sørge for at de
tiltakene man blir enige om gjennomføres. Reintallsreduksjonen
kan i begrenset grad skje ved en reduksjon i antall rein pr. driftsenhet,
men må først og fremst skje ved en reduksjon i
antall driftsenheter.
Den første fase man nå er
inne i vil bestå av å tilpasse reintallet til
det som er fastsatt på bakgrunn av beitekapasiteten til
sommerbeitedistriktene. Tilpasningen av reintallet til det fastsatte
høyeste reintallet skal være gjennomført
innen 1. april 2005. Videre vil fase 2 bestå i å få på plass
siidagrensene (beitefellesskapsgrenser) for vår/høst/vinterbeitene
(fellesbeitene). Når rammebetingelsene er på plass,
vil man i fase 3, på bakgrunn av vurderinger av siidaenes økologiske
bærekraft, kunne gjøre et endelig vedtak om et
høyeste reintall på bakgrunn av vår/høst/vinterbeitene.
Man vil da kunne stå overfor ytterligere reduksjoner av
reintallet.
Prosessen med å tilpasse reintallet
til beitegrunnlaget er i gang også i Øst-Finnmark
reinbeiteområde, men vil av forskjellige årsaker
sluttføres seinere enn prosessen i Vest-Finnmark. Utfordringen
her er å få på plass inndelingene mellom
de ulike vinterbeitesonene i Karasjok og Polmak. Forslag til nye
distriktsgrenser i Karasjok og Polmak har vært ute på høring,
og er nå under forberedelse for vedtak i Reindriftsstyret
i juni 2004.
I likhet med Vest-Finnmark har det også vært
en betydelig økning i reintallet i Øst-Finnmark
de siste sesongene. Flere distrikter i Øst-Finnmark forventes å måtte
redusere reintallet gjennom den prosess som nå er i gang,
selv om situasjonen her trolig ikke er like alvorlig som i Vest-Finnmark.
I løpet av siste år har det
skjedd betydelige endringer i markedet for omsetning av reinkjøtt.
Slakteriene fikk fra og med høsten 2003 problemer med å få omsatt
sine produkter. Dette førte igjen til at reineierne fikk
problemer med å levere rein til slakt.
Høsten 2003 tok Landbruksdepartementet
og NRL i samarbeid initiativ til en kampanje for reinkjøtt.
Denne ble gjentatt våren 2004. Arbeidet med å forbedre markedssituasjonen
stod også sentralt i årets reindriftsforhandlinger.
Under disse forhandlingene ble partene enige om å legge
opp til en prosess der det skal arbeides med både kortsiktige
og langsiktige tiltak. På kort sikt inngår markedsarbeid
og tiltak for å styrke den uformelle dialogen mellom sentrale
aktører innenfor produksjon, slakting og omsetning av reinkjøtt.
Gjennom langsiktige tiltak vil det bli satt fokus på problemstillinger
og løsninger som kan gi muligheter for at det også innenfor
reindriftsnæringen kan bli etablert et effektivt system
for omsetning av reinkjøtt på en mer permanent
basis. For å få dette til er det imidlertid nødvendig
at alle ledd i verdikjeden deltar i arbeidet.
Verdiskapingsprogrammet for reindrift (VSP-rein) ble
iverksatt i 2001. Til sammen er det bevilget 22,4 mill. kroner til
programmet de tre første driftsårene. Over reindriftsavtalen
2004/2005 er programmet foreslått videreført
med en bevilgning på 7,7 mill. kroner. VSP-rein har definert
fem satsningsområder: Nyskaping og bedriftsutvikling, kompetanse,
nettverk og mobilisering, markedskanaler, samt andre tiltak. Nordlandsforskning
har i samarbeid med Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF) og Norut-NIBR Finnmark foretatt en evaluering av
første fase av VSP-rein, som omfatter de to første
driftsårene fra 2001 til høsten 2003. Landbruksdepartementet
vil på bakgrunn av den foreliggende evalueringen, fremlagt april
2004, vurdere behovet for eventuelle endringer og justeringer av
programmet.